Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor importere ørekupert hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har omgått min del dobermann og aldri hørt om plager med halene. Mynder har jo enda tynnere og lengere haler og der er det ikke vanlig å kupere. Det er jo spoileren deres :P Haleknekk på greyhonds er ganske vanlig, noen få amputerer halen i valpetiden på de som har knekk, andre ikke. Grunnen for at det er en del av dette er at det ikke tas hensyn til i avelen. Jeg liker ikke tanken på å gjøre ting i tilfelle det skjer. Det er jo ingen problem å amputere halen hvis hunden får plager, men la hunden ha sin hale hvis den ikke har plager.

Ørene på dobermann ble kupert siden de ikke klarte å avle inn ståører naturlig, og de ville ha et skarpere utseende på rasen pga bruksområdet. Da ble det enklere å lage dem selv. Rasen var jo nesten "ihjelblandet" fra før av. De fleste hunder med ståører er spisshunder og polarhunder, men de har jo sin del med pels. Så forstår at det kanskje ikke er så lett å få en glattpelset hund med de blandet. Terriere ble jo brukt, samt schæfer. Og har man dårlig tid, så blir det vel lett sånn :P hehe

Nja...om man nå levde på 18 og 1900 tallet som de jo gjorde de som laget rasen dobermann, så var det jo ikke akkurat fordi de ikke klarte å få til ståører...;-) Øre basen var bredere,og mye mer av øret ble klippet, så det var ikke så mye som lignet det vi ser idag, med laaaange oppstående ører. De ble kupert nesten helt ned til å begynne med. Ikke er det dagens schæfer som ble innblandet heller, men en nå avdød tysk herdehund, hvilket jo er et ganske vidt begrep. Manchester terrier og greyhound ble blandet inn på 1930 tallet ja, men Goeller og de senere oppdretterene har man jo styr på. De tok hvertfall notater :D

At de ikke ville ha underpels syns jeg er meget intressant, da det jo var vinter i Apolda på lik linje med våres vintre..men svar på det får jeg jo aldri.

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min rase ble ørekupert - men jeg har aldri funnet noen som helst begrunnelse for hvorfor dette ble gjort. Det bare var sånn. Heldigvis har det i flere og flere land blitt forbud mot ørekupering, og vi

Det som et påfallende er hvor kraftig folk tar avstand fra ørekupering gjort av estetiske årsaker. Mens avl gjort av estetiske årsaker (der hundene gjerne lider hele livet grunnet sitt utseende) er fu

Nei, det er vel akkurat det man mener man ikke skal få lov til. Det er jo egentlig ikke så rart at man stiller spørsmålstegn ved å drive plastisk kirurgi på individer som ikke kan gi sitt samtykke. E

Skrevet

Ut av nysgjerrighet har jeg nå snoket inne på en bekjent sine bilder, for å se på dobermannhaler. Ja, det er varierende grad av krøll, men jeg synes ikke de ser så tynne og skjøre ut. Det er sikkert varierende grader av hvor kraftige halene er og hvordan de ser ut, det er det jo på min rase også som på alle andre tidligere kuperingsraser.

Skrevet

Jeg har hatt et par dobermann i hus over lengre perioder i påvente av at de skulle få nye hjem. De hadde alle lang hale. Den smalt borti det meste når bikkjene var glade, veldig ofte mine bein - og det var vondt! Men, det ble ikke sår på halene. Jeg fikk dog sår på ene greyhounden jeg hadde boende en periode, men det var fordi den slo halen konstant i gulvet; dunk dunk dunk dunk osv. Selv om den lå i seng, på teppe osv, så skulle den smelle halen i gulvet. Det var ikke store såret da, ikke i den grad at kupering hadde vært noe god løsning.

Min erfaring, er at halene ikke er så skjøre som noen kanskje skal ha det til.
De tåler en trøkk og litt til, det har de gjort, alle de som før var kuperingsraser gjort, som jeg har hatt i heimen i kortere eller lengre perioder.

Jeg må si at jeg synes en helkupert dobermann er drit lekkert. Og jeg hadde nå vært ærlig nok til å innrømme at det var derfor jeg importere en slik fremfor å si at det var pga hale f.eks. Om jeg nå hadde importert en slik da.

Men, dette er nå min erfaring med tidligere kuperingsraser: at de ikke har slitt nevneverdig med halene sine, slik det ble "spådd" da forbudet mot halekupering kom.

Skrevet

Krøllete haler er jo dritstygt på dobis :P Men det er jo ikke den typen haler som lettest skades. Vorsteher feks. har lange, rette haler som de vifter rundt med stor kraft. Der kan det fort bli noe skader, pga terrenget hundene går i, og halens kraft. Men at en ringlet hale skal skade seg på flatmark???? Næææ, der tror jeg nok utseende veier tyngst :P

Red.. av mine dobiser hadde en rett og pen hale, og en lett ringlet. Ingen skader, selv om han med rett hale var et råskinn i terrenget. Ene KV'n min, derimot, sprayet ofte blod rundt seg når han logret...

  • Like 1
Skrevet

Nja...om man nå levde på 18 og 1900 tallet som de jo gjorde de som laget rasen dobermann, så var det jo ikke akkurat fordi de ikke klarte å få til ståører...;-) Øre basen var bredere,og mye mer av øret ble klippet, så det var ikke så mye som lignet det vi ser idag, med laaaange oppstående ører. De ble kupert nesten helt ned til å begynne med. Ikke er det dagens schæfer som ble innblandet heller, men en nå avdød tysk herdehund, hvilket jo er et ganske vidt begrep. Manchester terrier og greyhound ble blandet inn på 1930 tallet ja, men Goeller og de senere oppdretterene har man jo styr på. De tok hvertfall notater :D

At de ikke ville ha underpels syns jeg er meget intressant, da det jo var vinter i Apolda på lik linje med våres vintre..men svar på det får jeg jo aldri.

Ja, det har nok lite å gjøre med at de ikke klarte å avle ståører.

Dvergpinschere har ståører (som oftest, men begge deler tillatt), og det er kuperingsrase likevel.

Skrevet

Calina skriver selv av de fleste dobermann ikke får problemer med halen sin.

Jeg tipper 99% av valpekupering skjer av estetiske årsaker.

Det fortelles fjaseri om at pit bullen/amstaffen (i USA og sørover i Europa) kuperes fordi de historisk sett ikke skulle få motstanderen sittende fast i øret i piten. Mens sannheten er at om det var et øre som fikk dengen så var det virkelig ikke det verste, og til og med folka som avlet og testet hunder i kamp fra gammelt av var ærlige om at om det ble kupert så ble det gjort pga utseende.

Jeg sjekket nettopp på de 10-15 mest kjente og innflytelsesrike pit bullene jeg kunne komme på i farta og ikke en eneste var kupert.

Den gamle myten bruker folk mest for å rettferdiggjøre et utseende man liker, enten man trenger å rettferdiggjøre seg selv eller andre.

  • Like 8
Skrevet

Godt at dem sjekker dobber for kreft men det går ann å ha to tanker i hodet på en gang. JA noen vorsteh har hatt problemer med sår på halen når dem har vært ute i terrenget men det er ytterst få av dem etter det jeg har fått med meg.

Og jeg er såpass gammel at ejg fikk med meg diskusjonen når forbudet kom og den var helt lik det @Calina kommer med nå. Veldig intressant i grunnen.

Jeg har hatt tre vorsteh og der var det en som fikk sår på halen som jeg sleit litt med å få til å gro en gang. Dem jeg kjenenr til som har vorsteh ja komemr ikke på noen men det er sikkert noen som har hatt sår på halen. Tror jeg husker en som måtte ta noen ledd.

Og av dem som skader halen sin så det beste for hunden vil være å amputere så er det grei. Men å fjerne et friskt del av kroppen nei

I mitt hode så trodde jeg at dobbermann halen og vorstehalen er omtrent like men dog kan jeg ta feil.

Skal jeg bare se på så ser jo en dobbermann som er kupert staselig ut men en som er bare seg selv mer lik alle andre korthårete hunder

Skrevet

Man kan ha fantomsmerter i et bein eller en arm man er FØDT UTEN, ergo så er det bare tull.

Det er jo en del raser som er født stumphaler (eks Breton, Aussie etc) så om hundene ofte var plaget med fantomsmerter burde vel dette vært et større tema? Jeg har aldri hørt snakk om det på min rase.

  • Like 2
Skrevet

Ok jeg skal være brutal ærlig.

Jeg ser ikke poenget med å velge en rase om man bare liker rasen dersom man må ta unødvendige operasjoner for å gjøre hunden slik du vil ha den. Dobermannen har ikke ører som står, det er ikke det som er naturlig for den. Den blir heller ikke født med stumphale som aussien er.

Det er en ting å fjerne halen dersom den er brukket og hunden er plaget pga dette, eller at det finnes et sår som ikke gror som gir smerte. Altså medisinske årsaker til å fjerne halen-

Dersom man har nødt å fjerne friske kroppsdeler for at man skal like rasen , kanskje skal man finne en rase som har det allerede ?. Det finnes såpass mange raser der ute så en burde jo absolutt kunne finne en rase som oppfyller alle kravene.

Nå er det ikke mange som har naturlig stumphale det er en sak.

Men jeg skjønner bare ikke hvorfor vi absolutt skal la hundene gå igjennom unødvendige operasjoner bare for å gjør eieren fornøyd.

  • Like 3
Skrevet

Ok jeg skal være brutalt ærlig.

Jeg ser ikke poenget med å velge en rase om man bare liker rasen dersom man må ta unødvendige operasjoner for å gjøre hunden slik du vil ha den. Dobermannen har ikke ører som står, det er ikke det som er naturlig for den. Den blir heller ikke født med stumphale som aussien er.

Det er en ting å fjerne halen dersom den er brukket og hunden er plaget pga dette, eller at det finnes et sår som ikke gror som gir smerte. Altså medisinske årsaker til å fjerne halen-

Dersom man har nødt å fjerne friske kroppsdeler for at man skal like rasen , kanskje skal man finne en rase som har det allerede ?. Det finnes såpass mange raser der ute så en burde jo absolutt kunne finne en rase som oppfyller alle kravene.

Nå er det ikke mange som har naturlig stumphale det er en sak.

Men jeg skjønner bare ikke hvorfor vi absolutt skal la hundene gå igjennom unødvendige operasjoner bare for å gjør eieren fornøyd.

Nei, dobermann har ikke ører som står. Den har heller ikke ører som henger. Lar man dobermann ører være i fred, vil de stå rett ut - jeg refererer til FCI rasestandard igjen, hvor ørene skal ligge tett inntil kinnet på hunden. For å få til dette må man i ca 90-95% ratio teipe ørene.

Det er over 400 raser å velge mellom, det skal nok la seg gjøre å finne en man liker ja. For meg personlig er det to raser som bor i mitt hjerte pga dens egenskaper først og fremst. Det er ingen annen rase som dobermann. Det er ingen annen som er laget på samme måte, med det samme sinn og skrudd sammen med diverse egenskaper helt slik som den. En god dobermann er en fantastisk hund, helt enkelt.

Debatten om kupering setter sinn i kok - har alltid gjort og vil alltid gjøre. Snakk som fantomsmerter og dårlig språk i den ene leiren, og haleknekk og skader i den andre enden.

Jeg foretrekker min komplette dobermann kupert. Ingeting noen sier eller kaller meg vil forandre på det. Men jeg er ikke mindre glad i mine øre og hale hunder av den grunn, for mentaliteten sitter ikke i ørene eller halen. Heldigvis.

  • Like 2
Skrevet

Hadde klart med fint uten høyrehanden. Men nå er det ikke mine kroppsdeler som diskuteres. Og du tolket nok mitt innlegg NOE for bokstavelig - jeg beklager på det sterkeste at du tok min ytring så ille opp. :blink: Men ja, uten en skikkelig rasestandard er halen å betrakte som lite relevant i forhold til andre mer akutte problemer i eksakt dobermann. Som nevn - b.l.a kreft og DCM.

Og så tror jeg kanskje du selv bør puste litt? Hvorfor er alle som har kupert dobermann i behov for en penisforlenger, eller har et ønske om å være gatens skrekk, som du så fint putter det? Snakk om diskriminering.. :no:

Og igjen - hva angår mentalitet, så er ikke dobermann så ille fatt at jeg skal måtte være varsom i en uttalelse på en undersøkelse som omfattet 431 hunder hvor man intet vet om alder, kjønn, livserfaring, møtesituasjon, førere o.l.

:)

Kroppsdeler er nå en gang kroppsdeler, enten det er snakk om dine eller hunden din sine. Halen er aldri irrelevant når det gjelder hunder, det blir det helt tåpelig å si. Jeg bryr meg fint lite om hva en standard sier eller ikke sier, jeg bryr meg om hundenes ve og vel og ikke minst at de er funksjonsfriske og livskraftige.

Du nevnte tidligere i tråden at du hadde sansenfor et litt røffere utseende, derav sammenligningen.

Hva angår andre sykdommer så kan jeg også si at det er en vesentlig forskjell på sykdommer som skyldes innavl og liten genpopulasjon og/eller avl på recessive egenskaper kontra sykdommer og plager (i dette tilfellet kommunikativt og unødige smerter/ubehag) som skyldes avl eller inngrep gjort for å få et bestemt eksteriør. Det førstnevnte sliter stort sett alle hunderaser med, noen mye mer enn andre, det andre er forbeholdt enkelte raser og det er veldig enkelt å gjøre noe med.

Skrevet

Det er jo litt påtagelig at andre tidligere kuperingsraser har klart å få til både pene ører og pene haler, men at det ikke går an på dober..

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Dobis er ikke alene om å ha varierende haler og ører. Snuserene har da ikke noe penere haler enn D. Og feks. Canarioene har mildt sagt varierende ører... Ikke at noen av delene er viktig... Det ER en kosmetisk greie ;)

Skrevet

Det er jo litt påtagelig at andre tidligere kuperingsraser har klart å få til både pene ører og pene haler, men at det ikke går an på dober..

Er det noen som sier at det ikke går an? Jeg har ikke sett det.

Jeg har sett at det ikke prioriteres å flisespikke på små eksteriøre detaljer som pene ører og pen hale tross alt er, når rasen har større og langt mer alvorlige utfordringer som faktisk tar livet av dem. Om halen blir et problem så kan den faktisk amputeres, har hjertet blitt for stort er det ingenting som krymper det igjen.

Jeg synes det er en helt riktig prioritering, og vi kommer ikke unna at det faktisk er en prioritering da vi ikke kan selektere for alt, men jeg synes ikke at den prioriteringen er et argument for kupering.

  • Like 4
Skrevet

@Mari

Mennesker flest klarer faktisk å ha to tanker i hodet på samme tid, gjerne flere også. At rasen sliter med div sykdommer er ingen formildende faktor som godskriver praksisen med kupering.

Hvis rasen er så sykdomsbefengt som det her nevnes med tilhørende anatomiske svakheter bør da både raseklubber og aktive oppdrettere gjøre noe drastisk, og det åpenbare ville da være å øke genpopulasjonen og få inn friske, nye linjer.

Skrevet

Vel, det er en sannhet med modifikasjoner. Dobis er ikke alene om å ha varierende haler og ører. Snuserene har da ikke noe penere haler enn D. Og feks. Canarioene har mildt sagt varierende ører... Ikke at noen av delene er viktig... Det ER en kosmetisk greie ;)

Av snuserrasene er det stort sett bare dvergene som bærer halen sin over ryggen (noe de skal, dvergene altså), det er noe krøllhaler på dverg, men sjelden på de større rasene. Ørene kan være litt lette på noen, men stort sett er det bare oppdrettere på dverg som driter i ørene som får stygge ståører. De aller, aller fleste har ca slik hale og ører:

581776_526855764026780_128907288_n.jpg?o

@Mari - jeg er ikke uenig med deg at det er flisespikkeri og at rasen ikke har mer alvorlige problemer å ta tak i først. Jeg bare stiller spørsmål ved at det skal være så himla mye vanskeligere på dober enn på andre raser.

Skrevet

@Mari

Mennesker flest klarer faktisk å ha to tanker i hodet på samme tid, gjerne flere også. At rasen sliter med div sykdommer er ingen formildende faktor som godskriver praksisen med kupering.

Du leste ikke siste setningen min? Nei, denne prioriteringen er, som jeg tydelig skrev, ikke et argument for å kupere.

Men det forklarer hvorfor dobermann ikke har pene ører og/eller pene haler (og who frikkin cares, pen hale og ører er en lukus og en detalj i det store bildet), da avl handler om prioriteringer og mens rasen har mer alvorlige problemer å prioritere så tar de ikke hensyn til ører og hale. Er ikke det bare positivt? At de fokuserer på det som faktisk teller mest?

Hvis rasen er så sykdomsbefengt som det her nevnes med tilhørende anatomiske svakheter bør da både raseklubber og aktive oppdrettere gjøre noe drastisk, og det åpenbare ville da være å øke genpopulasjonen og få inn friske, nye linjer.

Det er fullt mulig, jeg aner ingenting om dobermann annet enn at jeg ikke ønsker å eie en hverken med eller uten ører. Men jeg synes ikke dét har så mye i en tråd om kupering å gjøre.

  • Like 1
Skrevet

@Mari - jeg er ikke uenig med deg at det er flisespikkeri og at rasen ikke har mer alvorlige problemer å ta tak i først. Jeg bare stiller spørsmål ved at det skal være så himla mye vanskeligere på dober enn på andre raser.

Da må jeg ha gått glipp av noe, for jeg har ikke sett at det er så himla mye vanskeligere, bare at det ikke blir prioritert.

Rasestandard sier ikke noe om naturlig hale engang. Så det finnes ingen pen dobermann-hale annet enn en kupert en. Helt enig med Calina at det må endres.

Skrevet

Da må jeg ha gått glipp av noe, for jeg har ikke sett at det er så himla mye vanskeligere, bare at det ikke blir prioritert.

Rasestandard sier ikke noe om naturlig hale engang. Så det finnes ingen pen dobermann-hale annet enn en kupert en. Helt enig med Calina at det må endres.

Nå er det jo nevnt at om ikke doberører tapes så vil 90-95% av dem stå rett ut til siden, og halene knekker jo ser det ut som. Om de ikke har grisehale da, og det kan man jo heller ikke være bekjent av.

På DS var det heller ingen standard på selve halen tidligere, og fremdeles så er det kun halefestet som skal bedømmes (kun der det ligger føringer for feil).

Skrevet

Nå er det jo nevnt at om ikke doberører tapes så vil 90-95% av dem stå rett ut til siden, og halene knekker jo ser det ut som. Om de ikke har grisehale da, og det kan man jo heller ikke være bekjent av.

Nei, Calina sa jo selv at de fleste intakte dobermann haler ikke får problemer ganske tidlig i tråden?

Angående teiping så ligger nok ikke amstaffen langt unna i prosent. Og hva med collie kort og lang. Sheltie, mops? Sikkert en drøss andre raser også. Teiping og liming av ører er veldig utbredt. Det gjør man av estetiske årsaker. Slik kupering også gjøres fordi det er pent.

  • Like 2
Skrevet

Det vet jeg, men jeg synes likevel ikke at taping / liming av ører under tannfellingen (som vel er det mest utbredte, og også mest hensiktsmessige med tanke på resultat) er like ille som å klippe de av.

Skrevet
:) Nøkkelordet er vel her : KAN HA.
Nettop! Hvis hunden KAN HA smerte, hvorfor risikere det bare fordi man vil ha en hund som ser annerledes ut? Når det er snakk om at noen KAN få smerte, så er det jo nettopp der fokuset bør ligge og tenke " dersom jeg skjærer av ørene til hunden min, KAN den få smerter, den KAN få infeksjon i såret, den KAN til og med dø under narkosen, ergo jeg velger det beste for HUNDEN min, og lar den beholde ørene sin slik den er skapt. Jeg ønsker ikke å risikere at hunden min KAN HA smerte, bare fordi jeg vil at den skal se annerledes ut enn slik den er skapt" .
  • Like 5
Skrevet

Det vet jeg, men jeg synes likevel ikke at taping / liming av ører under tannfellingen (som vel er det mest utbredte, og også mest hensiktsmessige med tanke på resultat) er like ille som å klippe de av.

Det tror jeg ingen gjør. :)
Skrevet

Nei, Calina sa jo selv at de fleste intakte dobermann haler ikke får problemer ganske tidlig i tråden?

Angående teiping så ligger nok ikke amstaffen langt unna i prosent. Og hva med collie kort og lang. Sheltie, mops? Sikkert en drøss andre raser også. Teiping og liming av ører er veldig utbredt. Det gjør man av estetiske årsaker. Slik kupering også gjøres fordi det er pent.

Stemmer. Det er en meget liten prosent som får problemer med sin ukuperte hale av dobermann.

Skrevet

Nettop! Hvis hunden KAN HA smerte, hvorfor risikere det bare fordi man vil ha en hund som ser annerledes ut? Når det er snakk om at noen KAN få smerte, så er det jo nettopp der fokuset bør ligge og tenke " dersom jeg skjærer av ørene til hunden min, KAN den få smerter, den KAN få infeksjon i såret, den KAN til og med dø under narkosen, ergo jeg velger det beste for HUNDEN min, og lar den beholde ørene sin slik den er skapt. Jeg ønsker ikke å risikere at hunden min KAN HA smerte, bare fordi jeg vil at den skal se annerledes ut enn slik den er skapt" .

Dette kan kveruleres på til det uendelige. Jeg setter større pris på dokumentert fakta. På f.eks hvor mange som dør under sedering, hvor mange som får infeksjon i sår og hvor mange som får dårligere språk som et dierekte resultat av kuperingen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...