Gå til innhold
Hundesonen.no

Dalmatiner


tmp
 Share

Recommended Posts

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Artige, glimt i øyet, kosete, rampete, glad i familien sin

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

En helt fin familiehund. Men den er relativt stor, og veldig sterk, så det er jo ikke en hund man lar ungene gå med alene da. Kan og være litt "hensynsløs", altså bumper borti og eier ikke alltid bremser, så det er jo litt uheldig med små barn da :P Men alle jeg kjenner er fine med barn og regulerer seg, inkludert min. De fleste har en fin avknapp, rolige inne, full fart ute. Tåler helt fint rolige dager, men viktig at de får løpt fra seg noen ganger i uken (+ vanlige turer). Glad i å være med menneskene sine.

Krever den mye mental trening?

Det varierer, har nok mye med individet å gjøre, og litt hva man gjør det til selv. Min trives veldig godt med mental trening (jeg burde bruke ham mer), men krever det absolutt ikke. Han er mer fysisk av seg, den biten slipper jeg ikke unna.

Hva trives den typisk med av aktivitet?

De er glade i å løpe, har stor utholdenhet. Fjelltur er ypperlig :) Kickbike, jogging, trekking på ski osv. Agility faller og i smak. Det holder ikke å rusle 45 min i bånd på fortauet hver dag.

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Ganske førerorienterte, men er jo ingen border collie akkurat :) Er litt sånn "jeg hører du roper, men skal bare gjøre meg ferdig her, så kommer jeg" :P Ønsker å vite hvor menneskene sine er, så radiusen er ikke voldsomt stor.

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Er vel ikke en typisk "enmannshund" nei. Men er vel alltid noen mennesker som settes høyere :)

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Stort sett ja :-) Ikke alltid glad i hunder av samme kjønn, veldig individuelt.

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Alle seriøse oppdrettere røntger og avler på frie hofter, grei statistikk der. Det er vel allergi man bør være litt obs på. Er og disponert for urinstein, så man bær være litt obs på hva man gir dem.

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Nja, vet ikke jeg egentlig. Er jo mye, og irriterende hår som borrer seg inn i ting, men går fint an å leve med det. Er vel ikke nødvendigvis at det er så mye mer røyting enn mange raser, er mer typen hår, man legger så godt merke til det. Jeg går ikke med svarte klær hjemme, for å si det slik. Iallefall fleece og syntetiske stoffer :P

Min uthevning :)

Er andre her som har dalmatiner som sikkert kan svare og :) Ellers kan du søke litt på forumet, jeg har skrevet om rasen mange steder.

Skrev ikke så utfyllende nå, men du får bare spørre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en dalmatiner på 11 mnd, så kan nok ikke svare på alle spørsmålene, men kanskje noen :P Så dette blir bare mine personlige erfaringer med en dalmatinervalp, kan ikke svare for de voksne ;)

- Hun er aktiv, men etter en times gåtur kan hun sove fire timer på sofaen. Hjemme alene mens jeg er på jobb går helt fint, men da er hun "turbo" når jeg kommer hjem, og MÅ gå en times tur. -men vil tro det gjelder de fleste hunder? :P Stort sett rolig og grei innendørs, men blir ofte litt hyper på besøk hos andre pga nye omgivelser. Dette er jo typisk valp, men det er jo der vi er akkurat nå ;) hun er litt høyt og lavt nå, men det roer seg nok med alderen.

-Vil ikke si hun trenger mye mental trening, det er like greit med en gåtur. Men hun synes likevel mental trening er gøy, og blir like sliten av det som fysisk trening.

-Min dalmatiner er tur-kamerat, hun elsker å løpe i skogen og på fjellet. Men det er mulig vi begynner lydighet eller agility eller noe når hun blir eldre, men det kjekkeste for henne vil nok alltid være å løpe fritt på tur :) Hun har begynt å få bli med på joggeturer i det siste, og det går veldig bra! Hun liker bedre det tempoet enn gå-tempo :P

-Hun er førerorientert så lenge hun vet hun kan få en godbit... Veldig lett å motivere med mat! Litt stahet er typisk dalmatiner.

-Hun knytter seg til alle, er veldig sosial! Elsker kos! Følger etter meg overalt i huset :)

-Veldig omgjengelig med andre hunder. Elsker å løpe i hundeparken med andre. Har veldig lyst å være sammen med katten i huset, men katten holder seg unna... Tror det hadde gått bedre om katten hadde kommet i hus som kattunge etter hunden, men katten var allerde gammel og sær når hunden flyttet inn.

-Min hund har hatt øyefolikler, men det er bra nå. Var i følge veterinæren vanlig på store korthårede hunder i valpealder.

-Hun røyter mye! ;) Men det er bare å støvsuge ofte ;)

Er veldig fornøyd, kunne ikke valgt en annen rase. Ja det er travelt med valp, og jeg gleder meg litt til puberteten roer seg litt, men hun er så utrolig skjønn og gir så mye glede!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Jeg har en dalmatinergutt på 2 år og bare litt kjennskap ellers, svar ut i fra det.

- Det beste i verden er å få løpe fritt eller tumle løs i skogen. I perioder hvor det ikke passer å være løs går det helt fint å gå turer i bånd. Min klarer seg noen dager med ingen tur i det hele tatt eller bare 30 minutter langs veien, men drøyer jeg for lenge med å gå mer blir han døv og lar det gå utover hagen eller "omplasserer" ting inne i huset, i tillegg blir han veldig veldig skuffet over det dumme mennesket sitt . :P

Vanligvis går vi mellom 1 - 4 timer i løpet av en dag. Jeg prøver å variere litt på både lengde og sted. Han sier ikke nei takk til enda en lang tur på kvelden når vi har vært ute 2 timer på formiddagen, men han MÅ ikke ha det.

Min klarer fint å være alene, men når jeg først er hjemme har jeg værsegod å være sammen med han. Han skal være med på ALT, og det er noe jeg tror går igjen i rasen. Det er ikke en type hund du lett overser, og å få være "en av gjengen" er vel det de krever mest. Skal du ha hundegårdshund bør du velge en annen.

De går fint sammen med barn, men som sagt så kan de være litt voldsomme og "glemmer" litt at man må ta hensyn til andre.

-Min synes det er gøy med mental trening, men ikke like gøy som å gå tur eller klatre i skogen.

Jeg var flinkere til å aktivisere han med oppgaver før enn jeg er nå og jeg merker ingen forskjell.

-Enig i at de har liten radius, men ikke stol på at de ikke plutselig blir borte. Jeg har trent mye på innkalling med min fra han var liten, men jeg må allikevel holde et øye med han. Noen av dem er veldig nysgjerrige og skal ”bare sjekke noe” på egenhånd.

-Så voldsomt førerorienterte vil jeg ikke si at de er, men det burde ikke vanskelig å lære en dalmatiner nok lydighet til hverdagsbruk. Når det er sagt, så har jeg hørt at de aller helst vil bestemme selv hvordan og når ting skal gjøres...(aka "hvorfor skal jeg sitte der når jeg allerede sitter her?" :D. De er kjent for å være sta og flinke til å finne "smutthull" hvor de får igjennom viljen sin.

-Han er glad i alle som er glad i mamma’n hans :ahappy: . Han hører mest på meg, og er mest avhengig av meg, men hører på og koser gjerne med andre i familien også (les- sitter på fanget og kooooser).

-Min synes andre dyr er superkule. Særlig hester (surprise!), gakk gakker er snåle men morsomme, rådyr er fine å bare se på (rar hest?), han ville gjerne bli kompis med den musen han fant i hagen her forleden og han ønsker seg sin helt egne pusekosekatt, mens harer og kaniner hadde fort endt opp som middag. Noen dalmatinere har mye jaktinnstinkt mens andre har lite.

Min går som regel veldig bra med andre hunder, med unntak av noen fremmede hanner. Han har vokst opp med 2 andre hunder av hvert kjønn og det har aldri vært noe bråk.

-Dalmatinere kan få problemer med urinstein. Dette får de av puriner som finnes i grisekjøtt, oksekjøtt, innmat, gjær og en del andre ting, så man må ha oversikt over innholdet i maten deres.

Jeg tror de aller fleste dalmatinere aldri får urinstein, men det er greit å ha i bakhodet at de får det lettere enn andre hunder.

-Personlig synes jeg ikke røytinga er så forferdelig, men ifølge andre jeg kjenner er den visst det. Det kan være vanskelig å få vekk all den hvite pelsen fra stoff/tøy, så det lønner seg å ta på den lille sorte rett foran utgangsdøra :D

Redigert: Nå får jeg det til å høres ut som om dalmatineren er en vanskelig hund, det er ikke meningen. Det er kanskje ingen collie eller retriever, men du behøver ikke Master i hundepsykologi eller være topp-atlet for å få de til.

Endret av isbister
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen med erfaring fra rasen som vil fortelle litt om disse fine prikkedyrene? Er nysgjerrig på rasen :-) Hva er en typisk dalmis?

Har forståelse av at det er aktive hunder, men krever de over gjennomsnittet (hvanådeter/mye) trening/tur? Vil dere anbefale rasen som "vanlig" familiehund? Med det tenker jeg på et liv der den vil få sine turer og være en del av familien, uten at man nødvendigvis har masse eksklusiv hundetid, dra på treninger etc? Og kunne tåle roligere dager innimellom..

Krever den mye mental trening?

Hva trives den typisk med av aktivitet?

Hva med førerorientert/ selvstendig/ innkalling? Hva kan man forvente? Sånn generelt ..

Knytter den seg typisk til en person eller hele familien?

Omgjengelig med andre hunder/ dyr?

Har den noen spesielle helseproblemer og være ops på?

Dette er hva jeg kom på i farta, men vil vite alt ;-)

Eller også, er røytingen så ille som ryktet sier? :-p

Du må forvente deg noen blåmerker med dalmis i hus. De er noe voldsomme når de bestemmer seg for å kose :P De er gode sporhunder, så om du har tid til å legge blodspor en gang i mellom får du en veldig lykkelig hund. Ellers vil det holde med godbitsøk på plenen f eks.

Min frøken er strålende fornøyd med en halvtimes tur om dagen, men er som regel med på lengre turer da gronnisen min krever lengre turer for å være fornøyd. Ellers gjør eg ikke så mye med henne.

Innkallingen på min virker bare når hun vet eg har godis i lommene, og kan finne på å løpe til fremmede mennesker/hunder. Dermed får hun ikke gå så mye løs. Det gjelder også førerorientering, er det ikke godis i umiddelbar nærhet gjør hun akkurat som hun selv vil. Men, dette er en omplasseringshund som kom til meg som femåring. Dermed er det hverdagslydigheten som har blitt prioritert, og ellers lite utover det.

Min hund er veldig mat-orientert, og vil holde seg til den som forer henne. Enkeltpersoner betyr ikke så mye for henne i hverdagen, men dersom hun har vert passet av andre vil hun være noe mer opptatt av meg den første halvtimen eller så.

Min frøken bor sammen med en katt, og hadde aldri gjort det før hun kom til meg. Ingen problemer å ta henne inn her. Katten er da vokst opp med hunder hele livet, og vet hvordan man setter seg i respekt.

Røytingen er ille. Eg foretrekker røytingen til langhårshunder, de hårene dotter seg sammen og legger seg pent i hjørnene. Dalmishårene legger seg overalt. Chili er kastrert, så det kan nok ha påvirket pelskvaliteten i negativ retning.

Første og siste dalmis i hus her, hovedsaklig pga røytingen. Utover det er det morsomme hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at dere deler erfaringer :-) Høres herlige ut, hundene deres! Er ganske sikker på at jeg hadde trivdes med en glad vimsete energiprikk!

Er dog litt usikker på den røytinga.. da spesielt ifht sambo som ønsker røytefritt ;-)

Du får dra ham med på valpebesøk, så blir han nok sjarmert i senk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det travleste med røytinga er det som legger seg i sofaen, er litt jobb å få støvsugd alt bort. Tenker jeg skal ha skinnsofa neste gang jeg skal ha ny ;) Eventuelt kan du ha hunden på gulvet, men det er så og si umulig med en så kosete og sosial hund som dalmatineren ;)

Hår på gulvet plager meg ikke særlig, er bare å støvsuge kjapt over eller ta moppen... Trenger heller ikke å bruke klesrulle hver gang jeg skal ut av huset, setter seg liksom ikke så fast i klær, sitter mest fast der hun ligger.

Men så er det stor forskjell på hvor mye de røyter, tror det har litt med fôr å gjøre også. Kjenner en som ikke røyter i det hele tatt, men han hører nok til unntakene ;)

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Sikker på han er renraset :lol:

Skinnsoffa er supert, det skal jeg og ha :-) mye enklere.

Ja han er hvit med sorte prikker ;)

Hun som eier han har to stk, den ene røyter MYE, den andre (nesten) ingenting! De får samme type fôr, men har forskjellige foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo kanskje hende det er slik :)

Men når det er sagt, så har min gått på royal canin, proplan, hills og vom og hundemat, og jeg har ikke merket forskjell når det kommer til røyting...

Det er jo ikke slik at sofaen blir hvit av hår hele året altså, ja, de slipper jevnt og trutt året rundt, men har jo perioder som alle andre raser, der det er ekstra ille. Nå f.eks røyter Casper nesten ikke, men i slutten av sommerferien var det helt ekstremt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår er nok litt som beskrevet. Jeg vil si det er en ganske stor hund for den aktive familie. Han trenger mye mosjon, men det blir jo et litt gjensidig behov også da - er jo fint å komme seg ut med løpeklær eller lignende.

Det er mye bikkje, og når han var rundt året var det veldig frustrende. Han trakk og trakk og frådet over tisseflekker og vi kjefta og styra - generelt dårlig stemning, spesielt på tur. Når han kom over det verste er vi blitt et mer harmonisk hjem, så forvent at det blir litt slit.

Vi trener lydighet og litt forskjellig med han ihvertfall to kvelder i uka og han er blitt ganske gira på det. I tillegg trener vi litt triks og forskjellig på kveldene inne så vår trenger absolutt en del mentalt.

Han er en stor og elskelig klovn så dersom du liker den type hunder (og ikke er så redd for å få en skitten pote på den nye hvite skjorta) så er dalmatineren perfekt.

Tips til å klare røytinga:

- IKKE ha rødlig/mørk parkett. Har kirsebærtre på hybelen og absolutt alle hår vises hele tiden - helt ******. Hjemme har vi gulv i heltre lys gran - vises nesten ikke.

- Ha enten skinnsofa, eller kjøp sofa i lysgrå ull (typ bolia). Da vises ikke hårene selv om hele sofaen er dekket i de (dersom man ser nærme etter).

- Klesbørste - ha alltid klesbøste tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...