Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

La oss si at du kommer i kontakt med en person som grunnet familieforøkelse omplasserer en hannhund(stor, 3 år), og setter bort en tispe(mellomstor, 5 år) frem til h*n finner sted å bo der det er tillatt med hund. Du velger å ta til deg begge hundene, da du bor alene og ønsker selskapet. Begge hundene draaar i båndet på tur, lystrer ingen kommandoer, utagerer mot andre hunder, og kan ikke engang sitt. Du leser alt du kommer over av treningsmetoder osv, står på og trener de mange timer hver dag. Minimum tre timers tur hver dag, rotrening inne og ute, triksetrening, sosialisering, båndtrening osv osv. Etter fire måneder er tispen veloppdragen som få, kun litt treg i bevegelsene når hun får beskjed om å ligge/sette seg. Går over ens med 99% av alle hunder hun møter, kan masse triks og drar bare av og til i båndet. Utagering forekommer aldri.

Hannhunden har lært "legg deg" og "sitt", og drar litt mindre. Knurrer og bjeffer på både folk og andre hunder. Har begynt å markere inne, så du går tilbake til valpestadiet hva den treningen angår.

Når du har hatt de i 8 måneder begynner hannhunden å flekke tenner mot deg, bite og gjøre fra seg inne så fort han får sjansen. Han prøver å bite en valp som leker med en leke hannhunden aldri har rørt. Du har utelukkende brukt positive metoder på begge hundene. Ikke noe straff. Ved bitt o.l. har du plassert hannhunden på f.eks. soverommet og sluppet ham ut igjen etter en liten stund. All utageringen skjer i forbindelse med f.eks. at du skal hekte av kobbelet etter en luftetur, at du går forbi når han ligger på gulvet o.l. vanlige ting.

Tispen har blitt bedre og bedre, men har begynt å bli nervøs rundt hannhunden. Senker hodet og tar halen mellom bena om han går mot henne, og går omveier både innendørs og utendørs.

Begge hundene har blitt tilvendt en annen ung hannhund, men også denne unngår hannhunden du tok til deg.

Hannhunden knurrer, flekker tenner og prøver å bite deg daglig. Du kjefter aldri, bare trener videre og håper det er en fase. Men det blir verre for hver dag. Du kjøper en munnkurv bare for å være sikker, venner ham til den med godbiter og ros. Første gang hunden prøver å bite med den på, revner den helt fordi han "åpner kjeven så hardt". Han har også bitt og gått knurrende mot en annen person ved flere anledninger. En dag du kommer hjem fra en kjapp tur på butikken har han gjort fra seg i sofaen og tisset oppe i sengen din. De siste nettene har han gjort fra seg inne på nattestid. Hannhunden er ved to anledninger de siste to månedene sjekket nøye av veterinær for å se om det skyldes smerte eller sykdom, men er fysisk sett frisk som en fisk. Han har vært hos hundetrenere som sendte ham hjem igjen fordi han ble for mye.

Hva ville du gjort?

Skrevet

Ville nok sagt i fra til opprinnelige eier at om ikke de tok tilbake hunden måtte jeg desverre avilve den.

Hunden ble omplassert pga familieforøkelse? tror ikke jeg ville sendt hunden i retur... Heller ta ansvaret med å avlive da slike hunder sjeldent har godt av å bli kasteballer hit og dit :/

Skrevet

What she said! 

Kan ikke avlive en annens hund. Overså visst den i farta. 

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.
Skrevet

Jeg synes dette høres ut som en farlig hund og at det hadde vært best for alle parter at den ble avlivet. Jeg håper eieren forstår at det kanskje ikke er noen god ide å ha hunden i hus med små barn.

Skrevet

Konkret beskjed til eier av hunden. Denne hunden har ikke hatt godt av omveltningene som har skjedd og blir avlivet den og den datoen. Kan også legge til hva som ahr blitt gjort for å få hunden velfungerende

Skrevet

Hannhunden er kjøpt. Det er tispen som er opprinnelige eier sin. Hannhunden var egentlig eid av samboer til eieren til tispa, men nektet å ta den med ut av forholdet, så det ble opp til eier av tispa å finne nytt hjem.

ville fortsatt gått i dialog med eier av tispa angående avlivning, men det er absolutt det jeg mener burde skje.

  • Like 1
Skrevet

Sånn forutenom at det faktisk er ok å ikke ønske slik adferd (hverken truende, eller urenslig osv) ihvertfall når man har lagt ned mye trening og tid, så høres det heller ikke ut som en hund som har det spesielt hyggelig. Dette høres ut som en hund med problemer, problemer for seg selv, ikke bare at han påfører sin eier eller andre stress. Er den fysisk frisk så er det antagelig noe mentalt.

Man kan selvsagt forsøke, å jeg kan jo ta helt feil i min oppfatning, jeg har jo tross alt bare lest et relativt kort innlegg her men det høres ut som dette både er utrivelig, stressende og potensielt et uhell som venter på å skje.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...