Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Anbefaler slipemaskin for klør, men bruk litt tid på å venne hunden til klosliperen og ikke slip for lenge på hver klo, da det oppstår friksjonsvarme. Slip heller korte intervaller flere ganger :)

Hvilken slipemaskin har du? :)

Skrevet

Mente ikke nødvendigvis at hun skulle gjøre det selv da ;)

Det er fint om du siterer eller @ de du svarer, ellers er det lett at det går en hus forbi. :) Jeg trur litt av problemet var at TS ikke har noen til å hjelpe seg med klørne, og om hun får hjelp, så er det jo bare å klippe i vei, alternativt slipe dersom den som bistår har en sånn. :)
Skrevet

Jeg jobber på dyreklinikk og der hvor jeg jobbet tidligere for noen år siden hadde vi så brenner til å brenne klør. Men det var svært sjelden vi brukte den. Hunden fikk full narkose og injeksjon med smertestillende og antibiotika men kan tenke meg at det er ubehagelig i etterkant når nervene blir klippt rett av.

Vet ikke om det er så mange veterinærer som gjør dette lengre...men tror det er bedre å få noen til å hjelpe seg å kanskje klippe/file hver uke slik at nerven gradvis trekker seg tilbake :)

Skrevet

Jeg har hørt om hunder som har fått store problemer på grunn av klobrenning. Det gjør vondt etter behandlingen, så hunden trenger smertestillende i noen dager. Om de ikke får det, og i utgangspunktet er sensitive i forhold til klørne sine kan det skape kjempeproblemer med videre håndtering.

Skrevet

Men ville h.... hvor lange er de klørne da? Og hvorfor har den så lange klør?

Klørne er nok ikke farlig lange, men jeg synes de er for lange. De var lange allerede når jeg fikk ham...

Skrevet

Anbefaler slipemaskin for klør, men bruk litt tid på å venne hunden til klosliperen og ikke slip for lenge på hver klo, da det oppstår friksjonsvarme. Slip heller korte intervaller flere ganger :)

Jeg har forsøkt å file manuelt, men dette er jo et evighetsarbeid :)

Har du en god slipemaskin å anbefale?

Skrevet

Mente ikke nødvendigvis at hun skulle gjøre det selv da ;) Tror det er mer behagelig for hunden å få slipt klørne kortere enn å klippe de når nerven er så lang. Selv synes jeg klosliper er supert, men folk får bruke den metoden de liker best :)

Jeg har en assistent som kan hjelpe til med klofilemaskin... Hun føler seg ikke komfortabel med å klippe, men kanskje litt tryggere for henne å slipe...?
Guest Michellus
Skrevet

Jeg har en assistent som kan hjelpe til med klofilemaskin... Hun føler seg ikke komfortabel med å klippe, men kanskje litt tryggere for henne å slipe...?

Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men jeg er pissredd for å klippe klør. Det jeg er redd for er å klippe for langt inn, noe som smitter over på hundene. Det hjelper heller ikke at jeg har klippet for langt inn et par ganger og at hundene mine har klør svartere enn ******* akkurat. Vi kjøpte klosliper, og herre Jesus så mye bedre det er. Jeg sliper ned til jeg ser en liten bloddråpe, da vet jeg at jeg har tatt så langt inn som jeg kan den dagen. Sliper kanskje en gang i uka (noen ganger litt mer sjeldent noe jeg ikke liker da jeg har en som gror klør som om han skulle fått betalt for det) og klarer fint å slappe av med å gjøre det kontra klipping :)

Skrevet

Jeg har forsøkt å file manuelt, men dette er jo et evighetsarbeid :)

Har du en god slipemaskin å anbefale?

Kan tenke meg at manuell sliping tar mye tid :)

Jeg har bare en billig en som jeg kjøpte på clas ohlson, og synes den er helt ok. Var litt redd min sære shiba skulle nekte å godta den, men det gikk veldig fint. Mulig det tar litt lengre tid å slipe klørne på en labrador, da de har kraftigere klør. Bare husk å ikke slip for lenge for da oppstår det friksjonsvarme og det er ubehagelig for hunden. Tror jeg sliper maks 3 sekunder på hver klo, men går over flere ganger.

Brukte lang tid (ca. en uke) på å tilvende hundene med slipemaskinen. Delte opp godbiter i bittesmå biter og begynte med å gi godbit hver gang jeg tok den på sånn at de assosierer lyden med godbit. Da hunden var komfortabel med lyden tok jeg den borti henne for at hun skulle bli kjent med vibrasjonene, men ikke på klørne. Brukte for eksempel håndtaket til å klø henne på ryggen og så fikk hun godbit når hun godtok det. Og så prøver jeg å ha en superhappy tilnærming når vi sliper klør, sånn at hunden tenker at dette er jo skikkelig gøy. Etter noen dager brukte jeg slipemaskinen på klørne 1 sekund - godbit og skryt, 1 sekund - godbit og skryt. Så gjentok vi det mange ganger. Nå er klosliping blitt en lek og de kommer frivillig når de ser at jeg finner frem "godbitmaskinen" :P

Tilvenningen til slipemaskinen kan du jo sikkert gjøre selv, før du får hjelp av assistenten til å slipe.

Hun eldste hunden min hatet kloklipping. Noen andre hadde henne i 2 år uten å klippe klørne hennes, og da hadde hun lange klør med lang nerve og de begynte å blø bare jeg klipte 2 mm. Etter det ble hunden sur bare hun så kloklipperen. Så synes det er veldig kjekt og behagelig at det er en positiv greie nå :)

Håper det kan være til hjelp. Lykke til :)

  • Like 2
Skrevet

Vi svidde klørne to ganger på ene vår. De hadde nok ikke blitt klipt på noen år før vi fikk den, beinstillinga var blitt litt feil, og vi måtte rett og slett bare prøve. Ikke særlig effektivt, dyrt og vondt var konklusjonen vi dro ut av det.

Skrevet

Takk for innspill alle sammen! Jeg har nå fått kloslipemaskin og skal begynne med "positiv tilvending" som Kurohime beskriver... Forsøker det før evt. klipping, og sier takk til alle som har tilbudt seg å klippe ;)

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...