Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg sånn at mens jeg henter min sheltievalp i februar, skal faren min etterhvert ha seg elghund, og sånn det er tenkt nå så blir den hentet i april. Det er jo snakk om to ganske ulike raser som etterhvert vil utvikle ganske forskjellige behov, men jeg flytter jo ut på sensommeren så tror akkurat den biten skal gå greit nok. Men jeg lurer altså på hvordan det er å ha to valper samtidig, er det noen her som har erfaring med det?

Når valpen min kommer har vi forhåpentligvis flyttet inn og har et helt nytt hus som vi har bodd i for en måned eller så. Altså har jeg en svært bekymret mamma som engster seg spesielt mye for gnaging på lister, møbler osv denne gangen - og to valper på toppen av det hele blir nok ekstra skummelt :P Samtidig sier hun at hun heller vil ha en mer hektisk valpetid og bli ferdig med det, enn å få èn valp og når den endelig er over de verste valpefaktene så kommer en ny også er vi i gang igjen..

Er det noen av dere soniser som har hatt to valper samtidig? Hva var fordelene? Ulempene?

Skrevet

Hatt to AK valper samtidig to ganger, aldri mer. Selv om vi var to personer den ene gangen. De klarer aktivisere hverandre ja, men alt som ikke skal gjøres skjer dobbelt så fort og blir dobbelt så ødelagt, to valper løper gjerne motsatt vei og danner sin egen lille flokk osv osv... :P

Skrevet

Det er jo i utgangspunktet en del mer da, eller det er jo ikke mer jobb, men det blir jo dobbeltopp fordi man har to som krever den samme jobben samtidig. Men, nå er dere jo også to hundeeiere, så da blir det jo forsåvidt ikke dobbelt opp på en av dere, da får dere jo hver enkelt ta med en og en valp ut så de får være ute på egenhånd, får alene tid osv, og dere må nok ha litt fokus på å ikke la de stresse og herje for mye (hjelp til å roe ned). Det blir jo ikke helt det samme om en person har to valper samtidig som dere, som blir mer to valper, to eiere, men som deler bolig. Og de kommer nok til å ha mye glede av hverandre også :)

Skrevet

Har ikke hatt to gjevngamle valper, men har hatt en som var 5 mnd gammel når jeg hentet en 2 mnd gammel valp. Det var sykt heftig, til tross for at første valpen var mer eller mindre stueren på det tidspunktet.

Det jeg la merke til med valp nr 2 var at det virket som om at det tok den lengre tid å lære seg menneskespråk, det tok lengre tid med bitehemming (for den andre valpen tillot jo selvfølgelig mye mer enn hva mennesker tåler), og sammen var de gull på det å ødelegge. Valp nr 1 var egentlig ganske grei på det tidspunktet vi fikk den neste, men hvis valp nr 2 gnagde på noe, så skulle jo valp nr 1 også smake. Så vi måtte ta noen gigantsteg tilbake i treningen på valp nr 1.

To valper er ikke dobbet opp med arbeid, det er mye mer. Så lenge alle er klar over hvor heftig det blir (noen må ha øyne på valpene hver minutt, for de ødelegger ting i ekstremfart) så går det greit, men det er utrolig slitsomt.

Skrevet

Har hatt både jevnaldrene og med noen mnd. i mellom flere ganger. Også av ulike raser. Synes det fungerer veldig fint. De har enorm glede av å leke med hverandre, og gjør sånn sett mye mindre ut av seg enn en valp alene. Nå har jo jeg i utganspunktet selvstendige raser, og opplever aldri at de blir avhengige av hverandre. Ut over det at de som vokser opp sammen gjerne får et ekstra godt forhold til hverandre.

Akkurat nå har vi to par med valper/unghunder. Dachs og støver født i fjor med 2 mnd i mellom, og Dachs og støver i år med 3 mnd i mellom. Disse parene koser seg virkelig sammen. Litt fantasifullt kan det selvsagt bli innimellom, men det er neimen ikke mye de har ødelagt :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...