Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg sånn at mens jeg henter min sheltievalp i februar, skal faren min etterhvert ha seg elghund, og sånn det er tenkt nå så blir den hentet i april. Det er jo snakk om to ganske ulike raser som etterhvert vil utvikle ganske forskjellige behov, men jeg flytter jo ut på sensommeren så tror akkurat den biten skal gå greit nok. Men jeg lurer altså på hvordan det er å ha to valper samtidig, er det noen her som har erfaring med det?

Når valpen min kommer har vi forhåpentligvis flyttet inn og har et helt nytt hus som vi har bodd i for en måned eller så. Altså har jeg en svært bekymret mamma som engster seg spesielt mye for gnaging på lister, møbler osv denne gangen - og to valper på toppen av det hele blir nok ekstra skummelt :P Samtidig sier hun at hun heller vil ha en mer hektisk valpetid og bli ferdig med det, enn å få èn valp og når den endelig er over de verste valpefaktene så kommer en ny også er vi i gang igjen..

Er det noen av dere soniser som har hatt to valper samtidig? Hva var fordelene? Ulempene?

Skrevet

Hatt to AK valper samtidig to ganger, aldri mer. Selv om vi var to personer den ene gangen. De klarer aktivisere hverandre ja, men alt som ikke skal gjøres skjer dobbelt så fort og blir dobbelt så ødelagt, to valper løper gjerne motsatt vei og danner sin egen lille flokk osv osv... :P

Skrevet

Det er jo i utgangspunktet en del mer da, eller det er jo ikke mer jobb, men det blir jo dobbeltopp fordi man har to som krever den samme jobben samtidig. Men, nå er dere jo også to hundeeiere, så da blir det jo forsåvidt ikke dobbelt opp på en av dere, da får dere jo hver enkelt ta med en og en valp ut så de får være ute på egenhånd, får alene tid osv, og dere må nok ha litt fokus på å ikke la de stresse og herje for mye (hjelp til å roe ned). Det blir jo ikke helt det samme om en person har to valper samtidig som dere, som blir mer to valper, to eiere, men som deler bolig. Og de kommer nok til å ha mye glede av hverandre også :)

Skrevet

Har ikke hatt to gjevngamle valper, men har hatt en som var 5 mnd gammel når jeg hentet en 2 mnd gammel valp. Det var sykt heftig, til tross for at første valpen var mer eller mindre stueren på det tidspunktet.

Det jeg la merke til med valp nr 2 var at det virket som om at det tok den lengre tid å lære seg menneskespråk, det tok lengre tid med bitehemming (for den andre valpen tillot jo selvfølgelig mye mer enn hva mennesker tåler), og sammen var de gull på det å ødelegge. Valp nr 1 var egentlig ganske grei på det tidspunktet vi fikk den neste, men hvis valp nr 2 gnagde på noe, så skulle jo valp nr 1 også smake. Så vi måtte ta noen gigantsteg tilbake i treningen på valp nr 1.

To valper er ikke dobbet opp med arbeid, det er mye mer. Så lenge alle er klar over hvor heftig det blir (noen må ha øyne på valpene hver minutt, for de ødelegger ting i ekstremfart) så går det greit, men det er utrolig slitsomt.

Skrevet

Har hatt både jevnaldrene og med noen mnd. i mellom flere ganger. Også av ulike raser. Synes det fungerer veldig fint. De har enorm glede av å leke med hverandre, og gjør sånn sett mye mindre ut av seg enn en valp alene. Nå har jo jeg i utganspunktet selvstendige raser, og opplever aldri at de blir avhengige av hverandre. Ut over det at de som vokser opp sammen gjerne får et ekstra godt forhold til hverandre.

Akkurat nå har vi to par med valper/unghunder. Dachs og støver født i fjor med 2 mnd i mellom, og Dachs og støver i år med 3 mnd i mellom. Disse parene koser seg virkelig sammen. Litt fantasifullt kan det selvsagt bli innimellom, men det er neimen ikke mye de har ødelagt :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...