Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det seg sånn at mens jeg henter min sheltievalp i februar, skal faren min etterhvert ha seg elghund, og sånn det er tenkt nå så blir den hentet i april. Det er jo snakk om to ganske ulike raser som etterhvert vil utvikle ganske forskjellige behov, men jeg flytter jo ut på sensommeren så tror akkurat den biten skal gå greit nok. Men jeg lurer altså på hvordan det er å ha to valper samtidig, er det noen her som har erfaring med det?

Når valpen min kommer har vi forhåpentligvis flyttet inn og har et helt nytt hus som vi har bodd i for en måned eller så. Altså har jeg en svært bekymret mamma som engster seg spesielt mye for gnaging på lister, møbler osv denne gangen - og to valper på toppen av det hele blir nok ekstra skummelt :P Samtidig sier hun at hun heller vil ha en mer hektisk valpetid og bli ferdig med det, enn å få èn valp og når den endelig er over de verste valpefaktene så kommer en ny også er vi i gang igjen..

Er det noen av dere soniser som har hatt to valper samtidig? Hva var fordelene? Ulempene?

Skrevet

Hatt to AK valper samtidig to ganger, aldri mer. Selv om vi var to personer den ene gangen. De klarer aktivisere hverandre ja, men alt som ikke skal gjøres skjer dobbelt så fort og blir dobbelt så ødelagt, to valper løper gjerne motsatt vei og danner sin egen lille flokk osv osv... :P

Skrevet

Det er jo i utgangspunktet en del mer da, eller det er jo ikke mer jobb, men det blir jo dobbeltopp fordi man har to som krever den samme jobben samtidig. Men, nå er dere jo også to hundeeiere, så da blir det jo forsåvidt ikke dobbelt opp på en av dere, da får dere jo hver enkelt ta med en og en valp ut så de får være ute på egenhånd, får alene tid osv, og dere må nok ha litt fokus på å ikke la de stresse og herje for mye (hjelp til å roe ned). Det blir jo ikke helt det samme om en person har to valper samtidig som dere, som blir mer to valper, to eiere, men som deler bolig. Og de kommer nok til å ha mye glede av hverandre også :)

Skrevet

Har ikke hatt to gjevngamle valper, men har hatt en som var 5 mnd gammel når jeg hentet en 2 mnd gammel valp. Det var sykt heftig, til tross for at første valpen var mer eller mindre stueren på det tidspunktet.

Det jeg la merke til med valp nr 2 var at det virket som om at det tok den lengre tid å lære seg menneskespråk, det tok lengre tid med bitehemming (for den andre valpen tillot jo selvfølgelig mye mer enn hva mennesker tåler), og sammen var de gull på det å ødelegge. Valp nr 1 var egentlig ganske grei på det tidspunktet vi fikk den neste, men hvis valp nr 2 gnagde på noe, så skulle jo valp nr 1 også smake. Så vi måtte ta noen gigantsteg tilbake i treningen på valp nr 1.

To valper er ikke dobbet opp med arbeid, det er mye mer. Så lenge alle er klar over hvor heftig det blir (noen må ha øyne på valpene hver minutt, for de ødelegger ting i ekstremfart) så går det greit, men det er utrolig slitsomt.

Skrevet

Har hatt både jevnaldrene og med noen mnd. i mellom flere ganger. Også av ulike raser. Synes det fungerer veldig fint. De har enorm glede av å leke med hverandre, og gjør sånn sett mye mindre ut av seg enn en valp alene. Nå har jo jeg i utganspunktet selvstendige raser, og opplever aldri at de blir avhengige av hverandre. Ut over det at de som vokser opp sammen gjerne får et ekstra godt forhold til hverandre.

Akkurat nå har vi to par med valper/unghunder. Dachs og støver født i fjor med 2 mnd i mellom, og Dachs og støver i år med 3 mnd i mellom. Disse parene koser seg virkelig sammen. Litt fantasifullt kan det selvsagt bli innimellom, men det er neimen ikke mye de har ødelagt :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...