Jump to content
Hundesonen.no

To valper samtidig?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Nå har det seg sånn at mens jeg henter min sheltievalp i februar, skal faren min etterhvert ha seg elghund, og sånn det er tenkt nå så blir den hentet i april. Det er jo snakk om to ganske ulike raser som etterhvert vil utvikle ganske forskjellige behov, men jeg flytter jo ut på sensommeren så tror akkurat den biten skal gå greit nok. Men jeg lurer altså på hvordan det er å ha to valper samtidig, er det noen her som har erfaring med det?

Når valpen min kommer har vi forhåpentligvis flyttet inn og har et helt nytt hus som vi har bodd i for en måned eller så. Altså har jeg en svært bekymret mamma som engster seg spesielt mye for gnaging på lister, møbler osv denne gangen - og to valper på toppen av det hele blir nok ekstra skummelt :P Samtidig sier hun at hun heller vil ha en mer hektisk valpetid og bli ferdig med det, enn å få èn valp og når den endelig er over de verste valpefaktene så kommer en ny også er vi i gang igjen..

Er det noen av dere soniser som har hatt to valper samtidig? Hva var fordelene? Ulempene?

Link to comment
Share on other sites

Hatt to AK valper samtidig to ganger, aldri mer. Selv om vi var to personer den ene gangen. De klarer aktivisere hverandre ja, men alt som ikke skal gjøres skjer dobbelt så fort og blir dobbelt så ødelagt, to valper løper gjerne motsatt vei og danner sin egen lille flokk osv osv... :P

Link to comment
Share on other sites

Det er jo i utgangspunktet en del mer da, eller det er jo ikke mer jobb, men det blir jo dobbeltopp fordi man har to som krever den samme jobben samtidig. Men, nå er dere jo også to hundeeiere, så da blir det jo forsåvidt ikke dobbelt opp på en av dere, da får dere jo hver enkelt ta med en og en valp ut så de får være ute på egenhånd, får alene tid osv, og dere må nok ha litt fokus på å ikke la de stresse og herje for mye (hjelp til å roe ned). Det blir jo ikke helt det samme om en person har to valper samtidig som dere, som blir mer to valper, to eiere, men som deler bolig. Og de kommer nok til å ha mye glede av hverandre også :)

Link to comment
Share on other sites

Har ikke hatt to gjevngamle valper, men har hatt en som var 5 mnd gammel når jeg hentet en 2 mnd gammel valp. Det var sykt heftig, til tross for at første valpen var mer eller mindre stueren på det tidspunktet.

Det jeg la merke til med valp nr 2 var at det virket som om at det tok den lengre tid å lære seg menneskespråk, det tok lengre tid med bitehemming (for den andre valpen tillot jo selvfølgelig mye mer enn hva mennesker tåler), og sammen var de gull på det å ødelegge. Valp nr 1 var egentlig ganske grei på det tidspunktet vi fikk den neste, men hvis valp nr 2 gnagde på noe, så skulle jo valp nr 1 også smake. Så vi måtte ta noen gigantsteg tilbake i treningen på valp nr 1.

To valper er ikke dobbet opp med arbeid, det er mye mer. Så lenge alle er klar over hvor heftig det blir (noen må ha øyne på valpene hver minutt, for de ødelegger ting i ekstremfart) så går det greit, men det er utrolig slitsomt.

Link to comment
Share on other sites

Har hatt både jevnaldrene og med noen mnd. i mellom flere ganger. Også av ulike raser. Synes det fungerer veldig fint. De har enorm glede av å leke med hverandre, og gjør sånn sett mye mindre ut av seg enn en valp alene. Nå har jo jeg i utganspunktet selvstendige raser, og opplever aldri at de blir avhengige av hverandre. Ut over det at de som vokser opp sammen gjerne får et ekstra godt forhold til hverandre.

Akkurat nå har vi to par med valper/unghunder. Dachs og støver født i fjor med 2 mnd i mellom, og Dachs og støver i år med 3 mnd i mellom. Disse parene koser seg virkelig sammen. Litt fantasifullt kan det selvsagt bli innimellom, men det er neimen ikke mye de har ødelagt :P

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteplanen etc langs gjerdet sånn at den inn graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
    • Har ikke kjøkkenvekt så hadde håpet på at noen kanskje hadde samme för og kunne måle opp for meg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...