Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan ville du ha drevet gård?


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Så spennende å høre om planene/drømmene deres! :)

Så gøy! :D Det med å spinne og farge garn har jeg også tenkt på. Også spørs det om jeg ikke kunne ha fått ho mor til å strikka noe med det, kanskje. Hvor stor er gården din da? "Min" ligger heller ikke noe greit til egentlig, faktisk svært usentralt. Det er veldig kjedelig i og med at det kanskje begrenser mulighetene mine noe..

25 mål meiner eg å hugse at den er, men den kan ha krympa noko sidan den er ein smule nedlagt og gjengrodd.

Dere som klager over usentrale gårder sjekk kartet for hvor Fjellbryggeriet og Telespinn ligger. Det er jo rimelig usentralt men begge klarer seg godt med usentrale produter. Det samme Aketunfisk,

"Min" gård er på sett og vis ikkje usentral nok, og samtidig ikkje sentral nok. Me har veg, ligg i ei bygd, har for så vidt grei vegforbindelse til byar på vestlandet (ca 2 timar), men det er litt for langt for at byfolk gidd ta småturar, og ikkje langt nok vekk/usentralt nok til å vere eksotisk. Det er absolutt ingen verdas ting elles i bygda som kan dra folk, er berre ein liten gjeng med nedlagde gardar.

Eg diggar garden vår på alle vis, har støl og strand med naust, digert hus som har vore i familien lenge, svær låve, hytte, og ligg avsides i bygda så me slepp alle dei plagsomme naboane. :P Men eg ser ikkje for meg at det er noko framtid der, med mindre me finn ei anna hovudinntekt eller vinn i lotto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@plutte kanskje turisme som i omvisinig mat og overnatting. <gjerne knytta opp til turselskaper så dere tar i mot turistbusser. Det bryggeriet ligger noen mil fra kommunesenteret og så må en kjøre langsmed en krokete bakekte veg som det er oljegrus på men der kjørte en forbi veien inn til grenda som bryggeriet ligger i. tror det er fire hus alt i alt. Så etter hva jeg har sett så er det kreativiteten vår som stopper mye før og hememr oss i å drive videre mange ganger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man ønsker å drive gårdsturisme av et eller annet slag (enten opplevelser i tilknytning til gården, gårdsmat osv), bør man undersøke markedet litt og finne ut hva det kan være behov for. Litt innsikt i bedriftsøkonomi er også lurt. Kanskje finnes det andre aktører i området som man kan samarbeide med på et vis, så man utfyller hverandre framfor å bli konkurrenter med hverandre. I så fall kan man sammen skape et bedre og mer attraktivt produkt/reisemål. Et eksempel på dette er Route 26 i Stjørdal: http://www.route26.no/

Hanen er en næringsorganisasjon for bygdeturisme, gårdsmat osv, og hos dem finnes det en del ressurser for hvordan man kan skape et godt gårdsprodukt. Å være med i Hanen er dessuten en god ressurs for gårdseieren ettersom man da får en del markedsføring og har en slags sertifisering å vise til (eller, det er jo ikke en sertifiseringsordning, men det er jo en anerkjent organisasjon innenfor det området). http://www.hanen.no/

Norsk senter for bygdeforskning har forsket en del på gårdsturisme, gårdsmat osv. (Faren min jobber der, så jeg har fått høre om noen av prosjektene de har holdt på med. :) ) Det kan være lurt å lese seg opp på noen av publikasjonene deres for å få mer innsikt om muligheter, begrensninger, trender, forutsetninger osv. Noen eksempler:

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/bygdeturisme-og-gaardsmat-i-norge-en-nasjonal-kartlegging

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/god-markedsfoering-av-gaardsmat-vurdering-av-konvensjonelle-metoder-og-nettverk

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/naturbasert-gaardsturisme-utfordringer-og-muligheter

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/fra-melkefjoes-til-gaardsturisme-fleksible-boender-paa-en-ny-arena

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/rurale-idyller-gaardsturismens-hjemmesider

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/hvem-er-aktoerene-i-gaardsturismen

http://www.bygdeforskning.no/publikasjoner/endringer-i-nordmenns-bruk-av-gaardsturisme

Er du interessert i å utvikle et gårdsturismeprodukt, ville jeg tatt dette emnet (eller tilsvarende emner andre steder, om det fins) http://www.nmbu.no/emne/REIS200 for å få litt innsikt i hva som kreves for at et reiselivsprodukt skal være attraktivt, bærekraftig og levedyktig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg vet ikke om jeg hadde drevet gård som en bonde med jorder som dyrkes og alt det der, men hadde jeg hatt en låve ekstra hadde jeg bygd den om til en innendørs (oppvarmet) treningsbane med alt av utstyr, og ute hadde jeg lagd en utendørs treningsbane med alt av utstyr.

Av dyr vil jeg veldig gjerne ha høner (frittgående!), et par kuer (hvor de kan selv bestemme om de vil være inne etter ute hele året. Når jeg sier "ute", så tenker jeg STOR innhegning) også kanskje en flokk med pygmégeiter (bare fordi de er nydelige). De to førstnevnte er primært for å få mine egne egg og mitt eget kjøtt, mens sistnevnte er bare for kos :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hatt rævva full av penger, en fjellgård med tjue kyr på løsdrift, der kalvene drikker av mora og jeg håndmelker overskuddet. Tror jeg vil ha dølafe. Ja og det skal være en ti-femten geiter med kje som spretter rundt der det passer og et par krøllehopper for avl og riding. Et par bikkjer dilter med på det som skjer og har sin egen treningsbane rett borti skogholtet, der vi samles og trener på både dette og hint. Ja, jeg har jo en liten spælflokk så vi kan drive med gjeting, mest for gøy, men nyttig når vi trenger å samle dyra om høsten :)

Det er flere hus på tunet i tillegg til driftsbygninger, alle er gamle tømmerhus samlet fra fjern og nær og satt i stand med alle moderne hjelpemidler og komfort. Barna og deres familier har egne gjestehus, så de kan komme på besøk og likevel få være litt private. Det er torv på taket og uthus og løer ligger slik i terrenget at geitene kan hoppe opp på takene og ete ned gress og buskvekster. I vinduskarmene er det røde pelargoniaer og blondegardiner og ute er det ikke så mange fancy planter for geitene er flinke til å rydde :)

Det er kanskje en grunn til at jeg innså at gårdslivet ikke var noe for meg :icon_redface::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som i dag antar jeg- med underskudd...

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

:lol:

Nå har jeg drevet en gård, mer eller mindre, i ett år med melkeproduksjon og sau. Veldig liten, dårlig stelt gård som eieren kom og gikk fra og fikset ikke en dritt..

Jeg vet jeg ikke vil ha kyr til melkeproduksjon, men tror jeg ville holdt geit til melk og slakt (blir alltid slakt til melkeproduksjon). Og lausdrift av kjettfe. Forhåpenlitgvis hatt ett tørt nok område så kyrene kunne gått ute hele året eller trekt inn om de følte for det. Største probelmet i Norge med kyr er jo snø og for bløt mark, det gjør at de gjerne må gå veldig mye inn (og også ender med å gjøre det pga de vil ikke være ute i snø og søle).

Det hadde naturlig nok også blitt gress produksjon og kanskje også noe kålrot til lagring som för. Ville nok driftet det økologisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmen er jo selvfølgelig å kunne jobbe med barn og hund/dyr.

Kanskje starte en mini gårdsbarnehage, ha barn og hund kurs, hundehall, ha plass til barn med problemer hjemme som kan bruke dyrene som terapi (avlastningshjem lignende).

Det er så mye jeg kunne tenke meg med en gård, og skal jeg ha gård, så MÅ jeg ha sauer :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokuset på geit har vært veldig bra de siste 5-10 årene :)

Skal ha meg ett geitefjøs med rundt 200 geiter engang. Med oppforing av kjea, og med en bra avtale ang kjøp av kjeslaktet. Som det er nå blir det kun tap å sende kjea til Nortura.

Angre hver dag på at jeg ikke kjøpte gården jeg jobbet på i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...