Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørdrevet avl - og det alene - fører til late, kjedelige og dumme dyr


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

<script language="JavaScript" type="text/javascript"></script>

Det kan ikke ha noe å gjøre med ekstremavl på småhunder, tror du. Etterspørselen etter småhunder har vel vært økende og folk avler småhunder i hytt og pine uten tanke på mentale kvaliteter. En riktig sammenskrudd småhund skal med glans tåle å omgås de fleste hunder. Livredde hunder har etter min mening en mental brist, vanligvis på grunn av arvelige defekter.

Etter min mening er det sjeldnere med store hunder som har de samme problemene.

Jo, ekstremavl er et kjempeproblem, men panikkangst og fryktaggresjon kan lett oppstå i en i utgangspunktet stødig papillon som har blitt angrepet som om den var et byttedyr, av flere store hunder i valpetiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk mat

Første delen av dette innlegget, gjorde at jeg trykket på "liker" ... Før jeg leste det siste du skrev. - som muligens er noe av det dummeste jeg har lest Men du liker jo ikke store hunder du? Vel,

En border collie, med andre ord

Siste setning: les Viveres svar over her ;) Du kan ikke for alvor mene at folk skal la vær å ha store hunder, fordi mange små er pinglete????

En del større raser er voktere, ja.. Med ulik egnethet som selskapshunder, ut i fra hvor lenge siden det var de voktet noe som helst ;) Gigantene er det ikke... (IU, GD, St. Bernard osv)

Stråmannargumentasjon! Hvor har jeg sagt at folk ikke skal ha store hunder fordi de små blir redde?!

@Belgerdama også.

Skoleeksempler på stråmannargumentasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Jeg er veldig enig i første del av innlegget, men er uenig i neste del.

Hvorfor er det så galt at hundene følger med i tiden? De fleste raser ble avlet frem for en konkret oppgave, enten den hadde spesialisert seg for jakt på et bestemt type dyr, for kamper, vokt, gjeting eller selskap for oss mennesker. De fleste hunder blir i dag brukt til andre formål, ellers ville rasene ha forsvunnet for lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i første del av innlegget, men er uenig i neste del.

Hvorfor er det så galt at hundene følger med i tiden? De fleste raser ble avlet frem for en konkret oppgave, enten den hadde spesialisert seg for jakt på et bestemt type dyr, for kamper, vokt, gjeting eller selskap for oss mennesker. De fleste hunder blir i dag brukt til andre formål, ellers ville rasene ha forsvunnet for lenge siden.

Sikkert bare jeg som er sær og ønsker å begrense unødig ressursforbruk. Jeg dømmer andre litt ut fra de standardene jeg dømmer meg selv etter, og da skjønner jeg ikke hva folk skal med digre voktere som selskapshunder. Securitas kan passe på huset de også, uten 45 kg kjøtt hver mnd. De passer også på når man er bortreist med hunden. Synes forøvrig ikke det er noe tap om vi mister enkelte hunderaser. Ingen nevnt, ingen dødens fornærmet og fly forbannet.

Nå er jo det å ha en hund mindre ressurskrevende enn å ha et vest-europeisk barn, men jeg liker å tenke at jeg sløser mindre med afrikansk matjord om jeg unngår de aller største hundene, så lenge jeg ikke trenger en spesiell rases egenskaper. De fleste store brukshundene er i kraft av bl.a. sin størrelse bedre egnet som lavine- og ettersøkshunder en cavalier og papillon. ..men jeg ser ikke poenget med at leieboeren min skal ha en GD som selskapshund på hybelen når hun kan velge en mindre hund med samme gemytt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel inrømme at er jeg egoistisk nok til å ha hund fremfor å gi penger til redd barna ol, så er jeg egoistisk nok til å ha den/de hundene jeg vil helt uten tanke for om jeg bruker opp "afrikansk matjord" når jeg forer den...

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye forstyrrende... Hvis man ikke kan ha stor hund pga at de spiser kjøtt, bør man ikke da også la være å ha mindre hunder? Så litt på siden av det; hvor stort problem er det egentlig at hunder spiser kjøtt, når tørrfôr består av over 50 % korn, og resten er "kjøtt" (les: kjøttavfall) som ikke egner seg til menneskeføde? Vi snakker nebb og klør og fjær...

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides. Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte. Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten.

Påstanden i startinnlegget var at hunder ble dumme, late og kjedelige av å bli avlet på eksteriør. La meg ta et eksempel; mynder - de blir i absolutt all hovedsak avlet på eksteriør, det er slett ikke alle som blir prøvd på noe løpsrelatert, enda mindre jaktrelatert. Men mynder er ikke kjent for å være verken late, dumme eller kjedelige. Tvert imot; mange mener at mynder er for spesielt interesserte, at de er svært intelligente (på grensen til nesten å være ikke trenbar), og late er de evt kun innendørs, ute eksploderer det i fart. Hvordan kan påstanden være riktig, hvis dette stemmer?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides. Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte. Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten.

For det første så var det ingen som sa at det KUN er store rasers feil at gemyttet hos små raser er som det er. Men at enkelte små hunder er REDD store hunder, syns jeg ikke er så ****** merkelig, når jeg ser hvordan store hunder jakter på og prøver å felle min småhund - og hun er ikke veldig liten heller, med sine 10 kg er hun ikke mer enn halvparten så stor som terven her. Nå er ikke hun redd andre hunder, uavhengig av størrelse (hun er til tross for at hun er en "småhund" langt stødigere i hodet sitt enn ganske mange store hunder jeg kjenner er), men når jeg ser hvor mye hjernedød sammenslipping det er av hunder, og hvor ræva mange hundeeiere er på å lese hund og stemning mellom hunder, så er i hvert fall JEG svært skeptisk til å slippe henne med noe annet enn hunder jeg kjenner veldig godt.

Det er for det andre stor forskjell på "små raser". Omtrent like stor forskjell mellom "små raser" som det er på "store raser", så å si at små hunder har dårlig gemytt ene og alene fordi de er små, er omtrent som å si at alle store hunder er potensielle drapsmaskiner fordi det er en rottis eller fem som knerter (små) hunder.

Det er for det tredje stor forskjell på 3 kg utaggerende chihuahua og 30 kg utaggerende belger. Jeg veit at det er vanskelig for hundefolk å godta, men det er altså enklere å håndtere 3 kg sint hund enn 30 kg sint hund. Det er rein fysikk. Derfor er kanskje ikke gemyttet noe de tar aller mest hensyn til på småhundavl.

Og da er vi inne på punkt fire.. Det er ikke akkurat sånn at store hunder har så himla mye bedre gemytt enn små hunder, det er heller ikke sånn at oppdrettere av store raser nødvendigvis kan så mye mer om gemytt og arvbarhet bare fordi at de har store hunder. Hadde det vært sånn, ville jo verden vært flott! Men det avles altså skrapbikkjer av middels og stor størrelse også. De blir bare avlivet fortere fordi de er mer uhåndterlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for presiseringen, flott at noen gidder å skrive utfyllende om temaet. For ordens skyld, siden det sikkert kan komme en presisering om det også, så skrev jeg ikke at alle store selskapshunder har godt/bedre gemytt enn små, og det samme mener jeg om små hunder; jepp, det kan variere. Jeg har jo selv hatt en småhund med supert gemytt, og selv om jeg også er imot frislipp med fremmede hunder, ville ikke min småhund begynt å klikke i vinkel bare pga noen dårlige opplevelser. Det er dèt jeg legger i godt gemytt avlsmessig; at de takler noen dårlige opplevelser, de man ikke klarer å avverge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for presiseringen, flott at noen gidder å skrive utfyllende om temaet. For ordens skyld, siden det sikkert kan komme en presisering om det også, så skrev jeg ikke at alle store selskapshunder har godt/bedre gemytt enn små, og det samme mener jeg om små hunder; jepp, det kan variere. Jeg har jo selv hatt en småhund med supert gemytt, og selv om jeg også er imot frislipp med fremmede hunder, ville ikke min småhund begynt å klikke i vinkel bare pga noen dårlige opplevelser. Det er dèt jeg legger i godt gemytt avlsmessig; at de takler noen dårlige opplevelser, de man ikke klarer å avverge.

Det så ut til at det var på sin plass, siden min kommentar om at det ikke nødvendigvis bare er dårlig gemytt hos små hunder som gjør at de blir engstelig for store hunder, ble til at alle småhunder klikker i vinkel på store hunder fordi de har dårlig opplevelser med dem. Det var ikke i nærheten av det jeg sa, og det er milevis fra hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mye forstyrrende... Hvis man ikke kan ha stor hund pga at de spiser kjøtt, bør man ikke da også la være å ha mindre hunder?  Så litt på siden av det; hvor stort problem er det egentlig at hunder spiser kjøtt, når tørrfôr består av over 50 % korn, og resten er "kjøtt" (les: kjøttavfall) som ikke egner seg til menneskeføde? Vi snakker nebb og klør og fjær...

 

Gemyttet hos små raser kan man ikke si at KUN er store rasers feil, det sier seg selv at det er hinsides.  Det handler om avl, fordi de har blitt ihjelavlet gemyttmessig pga økende popularitet som selskapshunder (ironisk nok), som det var noen tidligere her som påpekte.  Men at noen småhunder KAN reagere bedre på andre små hunder enn på store, det tviler jeg ikke på, men det er langt fra hele sannheten. 

 

Påstanden i startinnlegget var at hunder ble dumme, late og kjedelige av å bli avlet på eksteriør.  La meg ta et eksempel; mynder - de blir i absolutt all hovedsak avlet på eksteriør, det er slett ikke alle som blir prøvd på noe løpsrelatert, enda mindre jaktrelatert.  Men mynder er ikke kjent for å være verken late, dumme eller kjedelige.  Tvert imot; mange mener at mynder er for spesielt interesserte, at de er svært intelligente (på grensen til nesten å være ikke trenbar), og late er de evt kun innendørs, ute eksploderer det i fart.  Hvordan kan påstanden være riktig, hvis dette stemmer? 

Svært intelligente var vel kanskje å ta i :lol: :lol:

Men de er veldig løsningsorientert, det skal de ha..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Det kommer jo helt an på hva en er ute etter i en selskapshund. Min hund lever som og brukes som selskapshund, selv om pinscheren er en del mer energisk enn den gjengse cavalier. Vi går turer, trener triks og godbitsøk, har gått noen kurs helt uten ambisjoner om noe som helst konkurranse, og ellers holder han oss med selskap. Selskapshund. Han veier ca 20 kg så er han er jo ikke diger, men helt på grensa av hva du synes er nødvendig.

Jeg ville ikke ha en mindre hund fordi jeg ville at han skulle kunne trekke litt og kløve litt, også liker jeg best hunder som er større enn de aller minste. Personlig preferanse. Han har vært midt i blinken til mitt bruk, og førstegangshund i tillegg. Så at noen skal kunne sette en fasit på hva som er "nødvendig" størrelse på en selskapshund høres veldig merkelig ut for meg. Størrelsen er jo bare en liten del av hundens egenskaper.

Edit: Jeg vurderte også dvergpinscher, som jo en ganske lik i gemytt men mye mindre i størrelse, men landet på pinscher fordi energinivået til DP'en ble litt i overkant for meg.

Endret av Krelise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også det er helt tullete å si at selskapshunder på 20+ kg er unødvendige, og spesielt at man da kun velger på utseende. Hvor kommer det fra? Det er da helt opp til hver enkelt om de vil ha en stor eller liten hund. For ja, det finnes store selskapshunder.

Jeg er ikke fan av små hunder, men jeg skjønner likevel hvorfor noen vil ha småhunder. Og jeg har da ikke noe med hvorfor de velger smått, men for min del så hadde vi ikke trengt små selskapshunder på under 20kg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan jo bare ha noen få?

Selskapshunder i tre størrelser, stor, medium og liten, korthår, langhår, strihår.

Trekkhunder - der holder det vel med en størrelse (om det skal være noe trekkraft), men kanskje i to hårlag, polarpels og korthår?

Brukshund i tre størrelser og tre hårlag

Jakthund i to størrelser?

Gjeterhund - der holder det vel med en?

23 raser :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapshunder er jo funksjonelle som selskapshunder. Cavalieren er et prakteksempel, synes jeg. Deilig gemytt, og flott som ren selskapshund, men kan også brukes til hundesport (om den er frisk). En selskapshund kan ikke være mye mer energisk enn den gjengse cavalier før den blir dysfunksjonell til sitt tiltenkte bruksområde.

At større bruksraser skal avles ned til selskapshunder har jeg derimot svært lite til overs for. Det er vel ikke nødvendig å ha 20+ kg med selskapshund, er det?

Edit: når folk velger så store hunder som selskapshunder, da er det kun utseendet de går på, tror jeg.

Skal ikke du ha finsk lapphund? Det må jo være definisjon på selskapshund på 15-20 kg.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vi kan jo bare ha noen få?

Selskapshunder i tre størrelser, stor, medium og liten, korthår, langhår, strihår.

Trekkhunder - der holder det vel med en størrelse (om det skal være noe trekkraft), men kanskje i to hårlag, polarpels og korthår?

Brukshund i tre størrelser og tre hårlag

Jakthund i to størrelser?

Gjeterhund - der holder det vel med en?

23 raser :D

Skal jakthunden jakte på alt? I så fall holder det vel med bare en jakthund ja. Og så antar jeg vi bare kunne glemt alle forskjellig jaktvariantene, fordi det viktigste nå til dags er tross alt å bringe mat inn på bordet, ikke å ha jakt som en hobby. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jakthunden jakte på alt? I så fall holder det vel med bare en jakthund ja. Og så antar jeg vi bare kunne glemt alle forskjellig jaktvariantene, fordi det viktigste nå til dags er tross alt å bringe mat inn på bordet, ikke å ha jakt som en hobby. ;)

Neida, to størrelser. Da kan man bruke de store på fuggel og de mindre på annet vilt. Såpass må man vel klare? :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min "utstillingsbelger" kommer antakelig ikke til å bli verken dum, lat eller kjedelig, selv om den er langt fra like heftig som en bruksavla belger. Det samme gjelder rimelig mange andre raser. Men målet mitt var selskap, selv om jeg liker futt, fart og fjas. Målet til 90% av hundeeiere er selskap. Ser ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke du ha finsk lapphund? Det må jo være definisjon på selskapshund på 15-20 kg.

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset.

Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund.

Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund pga en allergiker i familien, ja. Såvidt vi vet tåler han ingen andre hunder. Det ville på ingen måte plaget meg om lappen var litt mindre. 15 kg og 40 cm på manken holder i lange baner. Jeg har ikke noe behov for en stor og kjøttsulten hund. Matjorda vår er ingen ubegrenset ressurs, selv om mange med filosofi-, religions-, negledesign- og økonomiutdannelse (for å nevne noen), ser ut til å tro at vi kan høste ubegrenset.

Forsåvidt kunne lappen også vært litt mer fyrig, da den slett ikke er planlagt brukt som bare selskapshund.

Jeg er enig med trådstarter om at det er synd hundene avles ned til sofapoteter som skal matche interiøret.

Pro plans laks og ris :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At små hunder bjeffer, kan jeg skrive under på at til dels skyldes enkelte eiere av store hunder. Kasper hadde ikke bjeffet på en eneste hund, eller person, før ei voksen dame med schafer, plutselig fant ut at HUN skulle bjeffe på Kasper. Fordi han sto og så på dem, eller noe. Vi sto i en grøftekant, han var rett ved siden av meg i kort-kort bånd. Jeg merket at han var veldig interessert, slik valper jo er, men annet enn å stirre, gjorde han ingenting. De skulle passere og på fortauet. Og akkurat da de skal passere, begynner DAMA å bjeffe som en gal på Kasper, mens hun flirer rått og åpenbart synes hun er kjempemorsom.

HVA F*** ER SLIKT GODT FOR?

Etter det har Kasper begynt å bjeffe, men vi driver og trener det av, og han er mye bedre. Jeg merker på lang avstand hvis det kommer hunder mot oss som han reagerer såpass på at det kommer til å bli en scene, men de fleste hunder kan vi la passere oss, hvis jeg setter meg ned på huk, mellom han og den andre hunden, mens jeg gir ham godbiter. Men de hundene jeg merker at "dette går antakeligvis ikke", så snur jeg, tar en annen sti, går inn i grøftekanter el.lign. Men enkelte av de hundeeierene, selv om de etter min mening burde skjønne tegninga (hvertfall gjør jeg det, hvis noen med hund plutselig tar en 90' opp i et skogbryn når jeg kommer, antar jeg de ikke vil hilse på oss) de dilter etter, og velger å gå TETT innpå oss. Ene gangen fikk jeg kjempesjokk. Jeg gikk av fortauet med Kasper, og 4-5 meter inn i en grøftekant/skogholt som er mellom fortauet og en fotballbane, fordi jeg merket at denne hunden taklet ikke Kasper. Han hadde da enda ikke begynt å bjeffe. Mannen med hunden sin, Rottweiler, hadde gått på fortauet frem til da. Jeg antok derfor at de hadde tenkt å passere videre på fortauet. (Alternativet var jo at de skulle inn på fotballbanen). Men neida, da skulle han plutselig inn i det skogsholtet, og passere oss en halvmeter bak ryggen min. Jeg oppdaget det ikke, for jeg var opptatt med å sitte på huk og distraherte Kasper med godbiter, men merket jo at det ikke virket. Og da jeg skjønte jo hvorfor når jeg merket den kjempebikkja rett bak ryggen min! Mannen må altså ha gått av fortauet, tatt en U i mellom trærne for å komme nær oss, og gikk så tilbake til fortauet og fortsatte turen sin...

Hvorfor???

Skjønner at små hunder ikke er for alle. Men jeg er VELDIG overbevist om at enkelte stor-hundeeiere med vilje prøver å provosere småhunder. Og det gjør det ikke akkurat lettere å oppdra dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...