Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering, tilpassing osv.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en slags absurd disneyfisert misforståelse at hunder flest synes omplassering er problematisk. Jeg har tatt til meg flere hunder og andre dyr i voksen alder. Jeg har ALDRI merket noe savn ett

For ikke å snakke om at jeg ikke ønsker å oppdra min sønn i et hjem hvor det forventes at han skal være en robot og alltid gjøre det som sies når det sies. Han skal få være barn og et individ, få gjør

Omplassert den, mest sannsynlig til faren min. Der kunne hunden ha levt et fint liv med å løpe bak vogna mens han trente hest, eller sitti oppi med han og vært med som gårdsarbeider. Hadde ikke behold

Samme hvor mye man leser stammer, mentaltester osv osv så kokes det ned i at hunden er et levende vesen, et eget individ, som like så godt kan bli det man forventer seg av hvordan valpen skal bli etter all studeringen man har gjort eller den kan bli det stikk motsatte, det kalles naturen og den kan man ikke kjempe i mot.

Det er jo selvfølgelig best å gjøre et veldig bra forarbeid før man skaffer seg en valp, men det fritar deg ikke fra sjansen å få en valp med skrapmentalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og litt løsrevet fra startinnleggets tematikk - omplassering, tilpasning osv med problemhund; Ta bort "problemhund", og med bare "hund";
Når jeg ser rundtomkring IRL og leser div tråder på forum (inkl og spesielt sonen), så forstår jeg ærlig talt ikke moraliseringen og problematiseringen ved å endre på situasjoner som ikke fungerer. Uansett årsak. For mange er livet ikke statisk, ting endrer seg, uforutsigbart. Hos eier eller hos hund.

Nå har vi nettopp tatt over hund etter en eier som følte at h*n ikke kunne gi hunden nok mosjon osv, pga egen helse. Hunden får mye av det meste hjemme hos oss, så hva er da galt med å gi hunden videre til noen andre (og her "oss") der hund og eier/omsorgsgiver er på nett - både ift mosjonsbit/mentalbit og ev aktivitetsbit ellers? Det er vinn-vinn for alle: tidl eier slipper dårlig samvittighet, ny eier får en hund som virker (og ungene her krangler om hvem som skal ha henne i senga om natta, for alle vil...), og hunden får masse aktivisering.
Og motsatt - om eier blir for aktiv for hunden, slik at forholdet ikke fungerer - med stressa hund og frustrert eier, hva er da galt med å gi hunden til noen som har et roligere liv?

I settingene der situasjoner endres til eiers og hunds beste ser jeg ikke noe negativt - kun eier som tar ansvar fordi ting ikke fungerer.

Å skulle leve i en situasjon som bare gir stress - hva er det godt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod ikke innlegget ditt. Hvem har det best i hjem nr 3? Og ev hvorfor?

Hennes hund, hun er eier nr 3, og han har det åpenbart bedre der enn de to forrige hjemmene han hadde, i og med at han både får bli der han er, og fordi han ikke er den problemhunden han en gang var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hennes hund, hun er eier nr 3, og han har det åpenbart bedre der enn de to forrige hjemmene han hadde, i og med at han både får bli der han er, og fordi han ikke er den problemhunden han en gang var.

Takk for oppklaring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...