Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering, tilpassing osv.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en slags absurd disneyfisert misforståelse at hunder flest synes omplassering er problematisk. Jeg har tatt til meg flere hunder og andre dyr i voksen alder. Jeg har ALDRI merket noe savn ett

For ikke å snakke om at jeg ikke ønsker å oppdra min sønn i et hjem hvor det forventes at han skal være en robot og alltid gjøre det som sies når det sies. Han skal få være barn og et individ, få gjør

Omplassert den, mest sannsynlig til faren min. Der kunne hunden ha levt et fint liv med å løpe bak vogna mens han trente hest, eller sitti oppi med han og vært med som gårdsarbeider. Hadde ikke behold

Samme hvor mye man leser stammer, mentaltester osv osv så kokes det ned i at hunden er et levende vesen, et eget individ, som like så godt kan bli det man forventer seg av hvordan valpen skal bli etter all studeringen man har gjort eller den kan bli det stikk motsatte, det kalles naturen og den kan man ikke kjempe i mot.

Det er jo selvfølgelig best å gjøre et veldig bra forarbeid før man skaffer seg en valp, men det fritar deg ikke fra sjansen å få en valp med skrapmentalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og litt løsrevet fra startinnleggets tematikk - omplassering, tilpasning osv med problemhund; Ta bort "problemhund", og med bare "hund";
Når jeg ser rundtomkring IRL og leser div tråder på forum (inkl og spesielt sonen), så forstår jeg ærlig talt ikke moraliseringen og problematiseringen ved å endre på situasjoner som ikke fungerer. Uansett årsak. For mange er livet ikke statisk, ting endrer seg, uforutsigbart. Hos eier eller hos hund.

Nå har vi nettopp tatt over hund etter en eier som følte at h*n ikke kunne gi hunden nok mosjon osv, pga egen helse. Hunden får mye av det meste hjemme hos oss, så hva er da galt med å gi hunden videre til noen andre (og her "oss") der hund og eier/omsorgsgiver er på nett - både ift mosjonsbit/mentalbit og ev aktivitetsbit ellers? Det er vinn-vinn for alle: tidl eier slipper dårlig samvittighet, ny eier får en hund som virker (og ungene her krangler om hvem som skal ha henne i senga om natta, for alle vil...), og hunden får masse aktivisering.
Og motsatt - om eier blir for aktiv for hunden, slik at forholdet ikke fungerer - med stressa hund og frustrert eier, hva er da galt med å gi hunden til noen som har et roligere liv?

I settingene der situasjoner endres til eiers og hunds beste ser jeg ikke noe negativt - kun eier som tar ansvar fordi ting ikke fungerer.

Å skulle leve i en situasjon som bare gir stress - hva er det godt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod ikke innlegget ditt. Hvem har det best i hjem nr 3? Og ev hvorfor?

Hennes hund, hun er eier nr 3, og han har det åpenbart bedre der enn de to forrige hjemmene han hadde, i og med at han både får bli der han er, og fordi han ikke er den problemhunden han en gang var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hennes hund, hun er eier nr 3, og han har det åpenbart bedre der enn de to forrige hjemmene han hadde, i og med at han både får bli der han er, og fordi han ikke er den problemhunden han en gang var.

Takk for oppklaring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...