Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassering, tilpassing osv.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en slags absurd disneyfisert misforståelse at hunder flest synes omplassering er problematisk. Jeg har tatt til meg flere hunder og andre dyr i voksen alder. Jeg har ALDRI merket noe savn ett

For ikke å snakke om at jeg ikke ønsker å oppdra min sønn i et hjem hvor det forventes at han skal være en robot og alltid gjøre det som sies når det sies. Han skal få være barn og et individ, få gjør

Omplassert den, mest sannsynlig til faren min. Der kunne hunden ha levt et fint liv med å løpe bak vogna mens han trente hest, eller sitti oppi med han og vært med som gårdsarbeider. Hadde ikke behold

Samme hvor mye man leser stammer, mentaltester osv osv så kokes det ned i at hunden er et levende vesen, et eget individ, som like så godt kan bli det man forventer seg av hvordan valpen skal bli etter all studeringen man har gjort eller den kan bli det stikk motsatte, det kalles naturen og den kan man ikke kjempe i mot.

Det er jo selvfølgelig best å gjøre et veldig bra forarbeid før man skaffer seg en valp, men det fritar deg ikke fra sjansen å få en valp med skrapmentalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og litt løsrevet fra startinnleggets tematikk - omplassering, tilpasning osv med problemhund; Ta bort "problemhund", og med bare "hund";
Når jeg ser rundtomkring IRL og leser div tråder på forum (inkl og spesielt sonen), så forstår jeg ærlig talt ikke moraliseringen og problematiseringen ved å endre på situasjoner som ikke fungerer. Uansett årsak. For mange er livet ikke statisk, ting endrer seg, uforutsigbart. Hos eier eller hos hund.

Nå har vi nettopp tatt over hund etter en eier som følte at h*n ikke kunne gi hunden nok mosjon osv, pga egen helse. Hunden får mye av det meste hjemme hos oss, så hva er da galt med å gi hunden videre til noen andre (og her "oss") der hund og eier/omsorgsgiver er på nett - både ift mosjonsbit/mentalbit og ev aktivitetsbit ellers? Det er vinn-vinn for alle: tidl eier slipper dårlig samvittighet, ny eier får en hund som virker (og ungene her krangler om hvem som skal ha henne i senga om natta, for alle vil...), og hunden får masse aktivisering.
Og motsatt - om eier blir for aktiv for hunden, slik at forholdet ikke fungerer - med stressa hund og frustrert eier, hva er da galt med å gi hunden til noen som har et roligere liv?

I settingene der situasjoner endres til eiers og hunds beste ser jeg ikke noe negativt - kun eier som tar ansvar fordi ting ikke fungerer.

Å skulle leve i en situasjon som bare gir stress - hva er det godt for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/18/2014 at 11:41 PM, Grim skrev:

Jeg har omplasseringshund og er åpen for å ha flere. Ganske sikker på at han har det best i hjem nr tre. Så det så. :P

Jeg forstod ikke innlegget ditt. Hvem har det best i hjem nr 3? Og ev hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/19/2014 at 6:31 AM, Frk. Nesevis skrev:

Jeg forstod ikke innlegget ditt. Hvem har det best i hjem nr 3? Og ev hvorfor?

Hennes hund, hun er eier nr 3, og han har det åpenbart bedre der enn de to forrige hjemmene han hadde, i og med at han både får bli der han er, og fordi han ikke er den problemhunden han en gang var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/19/2014 at 6:36 AM, 2ne skrev:

Hennes hund, hun er eier nr 3, og han har det åpenbart bedre der enn de to forrige hjemmene han hadde, i og med at han både får bli der han er, og fordi han ikke er den problemhunden han en gang var.

Takk for oppklaring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...