Gå til innhold
Hundesonen.no

Husdyrvitenskap ved Ås


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Har fått med meg at det er noen her som har studert/studerer husdyrvitenskap ved Ås. Jeg har endel spørsmål rundt dette studiet, da dette (foreløpig) er en god nummer to når det kommer til aktuelle studier for meg. Jeg hadde altså satt kjempestor pris på litt hjelp her, for jeg ble ikke så klok av NMBU sine sider.

Først har jeg mange spørsmål angående selve studiet:

Er det sånn at man får velge selv hvilke emner man ønsker å studere, eller må man velge en bestemt retning? Tenker da på etter de tre første årene, i bacheloren, for da har vel alle fellesfag etter hva jeg forstår. Men som en del av masteren, kan jeg da velge f.eks både avl og genetikk og etologi, eller er det kun et emne - at det blir en bestemt studieretning? Og dersom jeg ønsker å studere husdyrvitenskap mot målet å få tittelen sivilagronom, vil det føre til at emner/studieretning blir valgt for meg?

Enn med jobber, hvilke stillinger kan en forvente - og er det stor etterspørsel? Jeg har odel på gård jeg gjerne vil ta over, men den ligger svært usentralt til og jeg ser ikke for meg at det florerer av jobbmuligheter, sånn utover å drifte egen gård selvsagt.

For å gjøre ting enda vanskeligere mangler jeg realfagskompetanse, hvordan går jeg frem da?

Så til generelt rundt Ås:

Hvordan er studiemiljøet i Ås? Hvordan er det å komme der uten å kjenne noen, blir man helt venneløs? :P Og hvordan er det i forhold til å ha hund, både når det kommer til å få leie med hund, og ellers?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har spørsmål om oppbygging og gjennomføring av graden, vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med infosenteret/kontaktpunkt ved lærestedet. Det å spørre studenter på programmet er supert når det gjelder studiemiljø, hvilke emner som er bra og slikt, men det studieadministrative er det alltid lurt å ta med dem som faktisk forvalter programmene, da endringer kan skje uten at studentene får det med seg.

Et eksempel på hvorfor det er lurt:

På ett av mine bachelorprogrammer var det de to første årene søknad gjennom samordna opptak til sjølve programmet. Deretter var det hvilken fordypning studentene valgte som avgjorde hvilken studieretning de tilhørte. Dette endra vi på slik at studentene måtte søke seg direkte inn på studieretningen, men det hadde jo ikke fadderne det året det blei innført fått med seg, fordi instituttet ikke hadde tenkt på å gi beskjed, fordi studenter ikke skal svare på studieadministrative spørsmål. Så når nye studenter lurte på om det var mulig å bytte og fadderene svarte at "jaaadaaa!", så var ikke det så veldig kult, verken for oss eller dem.

Mvh studieadministrativt ansatt som er bittelitt lei av frasen "men jeg har hørt at..." :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt du er lei av "jeg har hørt at.." @SandyEyeCandy :P Det er klart det kan oppstå dumme situasjoner om en bare går ut fra det en er blitt fortalt. Så jeg skal absolutt kontakte studieveileder, tenkte bare å høre her først for å få en liten idè om hvordan det funker, så får jeg heller bare ta alt med en klype salt eller to ;)

Takk for tips hvertfall!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ring eller send mail til studieveileder Stine Telneset (67 23 26 09, stine.telneset@nmbu.no) med spørsmål du har omkring gradens oppbygging og innhold, samt arbeidsmuligheter etterpå. Kjempetrivelig dame som kan hjelpe deg med det du lurer på. :)

Realfagskompetanse kan du få på flere måter, f.eks. ved å ta R1+R2 (eller R1/S1+S2 og fordypning i et annet realfag, f.eks. Geofag 1 og 2) som privatist. Du kan bli enkeltemnestudent ved NMBU eller et annet universitet/høyskole og ta tilstrekkelig antall studiepoeng innenfor realfag (f.eks. gir 15 stp i matte tilsvarende kompetanse som R1+R2, utenom enkelte emner på 10 stp som har blitt godkjent som tilsvarende kompetanse - f.eks. MATH100 ved NMBU). Eller du kan ta forkurs for ingeniør og maritime fag ved en høyskole. Dette er de tre hovedveiene for realfagskompetanse om man ikke har det fra videregående. :) Har du videre spørsmål om realfagskompetanse og opptak til husdyr, kan du sende mail til opptak@nmbu.no eller ringe 64 96 61 00.

Så var det studentmiljøet ved Ås. Jeg syns det er helt suverent. :D Jeg er her på fjerde året nå, og stortrives! Institutt for husdyrvitenskap og akvakultur (IHA) er et av det minste instituttene på NMBU, og klassene er ikke så store. De har en del emner sammen med mange andre, men også bare innad på IHA. Det gjør at miljøet der ikke er så stort og det er lett å bli kjent med andre. Det finnes nok ensomme studenter på Ås også, men generelt sett er det lett å få venner her og man blir raskt kjent med mange andre, i alle fall om man gidder å engasjere seg litt. Akkurat det er det forresten veldig lav terskel for. :)

Her finner du en oversikt over lag og foreninger på Ås: http://www.samfunnetiaas.no/lag-og-foreninger/ - bare for å vise litt av mangfoldet her. De fleste burde klare å finne noe å være med på om man vil. :) I tillegg er det en del studentpolitiske verv man kan ha - alt fra klassetillitsvalgt i instituttets studentråd til leder i studenttingets arbeidsutvalg. Studentsamfunnet i Ås er dessuten en viktig del av studentmiljøet her, med konserter, revyer, temafester, debattkvelder, ukentlige quizkvelder osv, og UKA i Ås hvert partallsår.

Studentsamskipnaden i Ås har fire hundehybler (fire hybler i hver sine kollektiv) hvor førsteårsstudenter kan bo med hund. Det lønner seg å søke tidlig for å få en slik hybel. Jeg fikk en slik hybel uten problemer, og syns det var veldig ålreit å bo der med labradoren min. På det private markedet har jeg inntrykk av at det er greiere å få leid med hund her enn mange andre steder - i alle fall om man ikke forventer å bo med super standard midt i sentrum til to tusen i måneden. :P Du snakket vel også om å kjøpe leilighet? http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=51144541&searchclickthrough=true Leiligheter av denne typen selges med jevne mellomrom og er et fint alternativ for hundeeiende studenter. :)

Gjennom Studenthunden og Follo Brukshundklubb er det enkelt å få seg et nettverk i hundemiljøet på Ås. Antrozoologisenteret arrangerer også kurs her på Ås, og har dessuten dyrebutikk med studentrabatt på fôr. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Stine er en kjempehyggelig dame! Ta definitivt kontakt med henne, hun svarer på alt som har med husdyrvitenskap å gjøre :)

Jeg studerer ikke husdyrvitenskap enda, men tar enkeltemner for å kunne komme inn på linjen (mangler realfagskompetanse fra videregående). Så jeg er i samme båt som deg sånn sett. Via NMBU kan du ta MATH001 og MATH100, og dermed har du realfagskompentase til å kunne søke deg inn på husdyrvitenskap. Eventuelt kan du ta opp realfag på videregående og ta eksamen ved en videregående skole. MATH001 og MATH100 går kun på høstsemesteret dog, så jeg ville gjort det på en av to måter:

- Har du gode karakterer ville jeg søkt meg inn på grunnstudium (ett år med realfag). Det er designet for de som mangler realfagskompetanse for å nettopp få det. Du kan deretter søke deg inn på husdyrvitenskap og henge med meg :D

- Du kan søke om å ta enkeltemner (60 stp). Da kan du velge hvilke fag du vil ta som ikke krever realfagskompetanse fra videregående. Du kan også "jukse" litt ved å tjuvstarte på husdyrvitenskap. De har på generell basis ikke noe imot at man tar HFX130 fagene (introfag bestående av 6 modulene til husdyrvitenskap) før man har MATH100 i boks. Etter ett år kan du søke deg inn på husdyrvitenskap :)

Jobbdelen er vanskelig å svare på, da jeg har tenkt til å bli sivilagronom (da må man gå en litt mer bestemt retning innad i graden) og forhåpentligvis bli trainee i Tine.

Velger du sivilagronom må du ta minst 50 stp innenfor produksjonsfag og du må vinkle masteroppgaven til produksjonsdyr, men utover det og de fellesfagene som er oblig for alle, kan du ta hvilke fag du vil. Ved de andre retningene er det nok litt det samme. Det er visse fag du MÅ ha, men har du plass og tid er det ikke noe i veien for at du kan prøve å gå to retninger på en gang (dog er jeg litt usikker på hvordan det blir med masteroppgaven).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Har du gode karakterer ville jeg søkt meg inn på grunnstudium (ett år med realfag). Det er designet for de som mangler realfagskompetanse for å nettopp få det. Du kan deretter søke deg inn på husdyrvitenskap og henge med meg :D

- Du kan søke om å ta enkeltemner (60 stp). Da kan du velge hvilke fag du vil ta som ikke krever realfagskompetanse fra videregående. Du kan også "jukse" litt ved å tjuvstarte på husdyrvitenskap. De har på generell basis ikke noe imot at man tar HFX130 fagene (introfag bestående av 6 modulene til husdyrvitenskap) før man har MATH100 i boks. Etter ett år kan du søke deg inn på husdyrvitenskap :)

Grunnstudium har egentlig kunstig høy poenggrense. De emnene man har obligatorisk der kan man like gjerne ta som enkeltemnestudent (MATH100, exphil osv har jo ikke noe plassbegrensning). Den eneste forskjellen på å gå grunnstudium og å være enkeltemnestudent er at man som grunnstudiumstudent har garantert plass på en av NMBU-bachelorene med realfagskrav etterpå (dvs de bachelorene som uansett ofte har ledige studieplasser etter hovedopptaket - og har man gode nok karakterer til å komme inn på grunnstudium har man ikke noe problem med å komme inn på en av realfagsbachelorene).

Dersom man ønsker å bli enkeltemnestudent og ikke har realfagskompetanse, søker man GSK-enkeltemnestudent innen 1. juni og får opptak til høstsemesteret. Ved å ta MATH001 og MATH100 får man realfagskompetansen, og kan søke innen 1. november for REALFA-enkeltemner og får dermed tilgang til å ta f.eks. FYS100 og KJM100. (Mulig at man ikke trenger å søke på nytt men kan bare be om å bli overført, men det er jeg ikke sikker på.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jobbmuligheter etter å ha studert husdyrvitenskap kommer jo litt an på hva du sikter deg inn på; avl, ernæring, etologi? Men mange ender opp som rådgivere, feks i fôrbransjen, Nortura, Tine, avlsorganisasjoner som geno, norsvin, - andre ender opp i departement, offentlig forvaltning, som landbruksrådgiver i kommune eller fylke. Og noen ender opp med å jobbe med noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående treningsmiljø med hund, så er det helt supert å trene på Antrozoologisenteret :) Min favorittinstruktør og mentor holder til der, og jeg har gått mange kurs der da jeg bodde i området. God tilgjengelighet på gode instruktører og det er jevnlig med kurs. Anbefales på det sterkeste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående treningsmiljø med hund, så er det helt supert å trene på Antrozoologisenteret :) Min favorittinstruktør og mentor holder til der, og jeg har gått mange kurs der da jeg bodde i området. God tilgjengelighet på gode instruktører og det er jevnlig med kurs. Anbefales på det sterkeste :)

Hvor må man være medlem for å få trene med de? :) Follo brukshundklubb? Jeg bor i Ås (nettopp flyttet hit) og vil og trene hund igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, dere! Sendte mail Stine i dag og er spent på hva jeg får til svar der :)

Jeg vet at en del i klassen min tenker å gå på UiA og derfor syns jeg egentlig det hadde vært gøy å havne i Ås, å få en ny start. Også er det jo et kjempepluss at det er et godt hundemiljø der, selv om det selvsagt ikke burde avgjøre hva/hvor jeg skal studere.

Nei men sånn egentlig er jo dette det jeg aller helst vil studere og som jeg vet jeg hadde interessert meg mye for. Men det er dette med senere jobbmuligheter som gjør at jeg tviler veldig, i og med at det høyst sannsynlig betyr at jeg da må velge mellom relevant jobb eller ta over gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor må man være medlem for å få trene med de? :) Follo brukshundklubb? Jeg bor i Ås (nettopp flyttet hit) og vil og trene hund igjen :)

Man er ikke medlem noe sted, er vel bare at man må betale en årssum for bruk av området (den var ganske høy mener jeg å huske, ca 1000/1500 kr), men da kan man være med på arrangerte treninger (var hver onsdag da jeg var der) og får rabatt på kurs og kan trene der og bruke agilityhinderne som man vil :) Jeg flyttet derfra for et par år siden, så det kan hende det har endret seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommerhalvåret trener Follo brukshundklubb lydighet på området til Antrozoologisenteret en gang i uka, så man kan også få tilgang til området på de gitte tidspunktene ved å være medlem der. De har i alle fall gjort det de to siste årene. (Follo har ellers en del treninger på Berg ved Årungen. Greit å ha bil når man skal dit.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos bil, er det noe man ofte kan være nesten avhengig av der, eller hvordan er kollektivtransporten?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Nei, trenger ikke bil til noe annet enn evt hundeaktiviteter (kjøre til stevner osv). Alt man trenger i hverdagen er i gang-/sykkelavstand. Det går buss til Ski (med stort kjøpesenter hvor man kan få kjøpt det meste man trenger) hvert kvarter. Toget bruker en halvtime til Oslo s og går hver time (hver halvtime i rushen). Nå som jeg ikke har hund lenger kunne det ikke falt meg inn å bruke penger på å ha bil her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på farten, men har studert husdyrvitenskap i ett år, hoppet av og fortsatte på et annet studie på Ås. Alle mine venninner som fullførte studiet har valgt utrolig ulike retninger, hvorav noen har spesialisert seg på melkeproduksjon og andre har spesialisert seg på å tegne husdyrbygg med mange felles fag sammen med byggingeniørene. Greia er egentlig at du kan velge masse forskjellig og at det er masse spennende fag, men at du MÅ være innstilt på å jobbe med husdyr, enten gjennom rådgivning, på gård eller på andre sett. Det er et studie med fokus på husdyr, og det kan overhode ikke sammenliknes med veterinærstudiet f.eks. Det er mye realfag. Som student på linja blir man fort litt sær, så man får passe på å delta på andre ting som skjer på campus også, hvis man ikke vil bli helt isolert :P Min erfaring er at husdyr-folka gjerne er veldig sære sånn sett. Hehe. Men det ER en spennende linje. Du kan få tittelen sivilagronom ved å fullføre mastergrad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...