Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan leve med HD:E?


Dachslys
 Share

Recommended Posts

I forrige uke var jeg til veterinæren med hunden min, som for ca. en måned siden begynte å halte vekselvis på framlabbene. Veterinæren mistenkte med en gang at det virkelige problemet lå lenger bak. Han bøyde og tøyde på bakbena, og joda...bikkja hadde vondt i hoftene. Han ble tatt rett inn på røntgen og det viser seg at han har kraftig HD med forkalkninger!!

Jeg ble sønderknust og så klart veldig rystet når jeg får vite at min 9 år gamle hund har hatt HD grad E hele livet!

Nå lurer jeg på om det er noen andre her inne som har, eller kjenner til noen som har en hund med samme diagnose? Hvor mye tåler denne hunden av tur? Hvilke tiltak måtte gjøres for denne hunden? Og hvordan fungerer hunden med disse tiltakene? Merker man til daglig at hunden har vondt?

Jeg har rett og slett ikke peiling på hva det innebærer å ha en hund med HD, og håper noen kan hjelpe meg litt på vei. Jeg vet selvfølgelig at det er jeg og veterinæren som til slutt må komme fram til hva som blir best for min hund. Synes bare det kunne vært interessant å høre om andre i lignende sitausjon.

Jeg har aldri lagt noe merke til noe smerter hos hunden min tidligere. Det er først i det siste at han har begynt å halte, og dagen før jeg dro til veterinæren hadde han skjelvinger i den ene bakfoten. Han har aldri haltet tidligere, hverken etter lange helgeturer eller agilitytreninger. Jeg blir jo helt forferdet, og føler meg som verdens verste hundemor når jeg har brukt hunden som om han var 100 % frisk i 9 år, og som nå har forkalkninger!

Heller ikke nå etter at han har begynt på smertestillende og spesialfor merker jeg noe til HD'en. Han halter ikke lenger og er blid og glad, hopper og leker og spiser godt. Er det slik at jeg bare kan bruke han som normalt så lenge jeg ikke merker noen ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tenker hunden din kan være glad for at du ikke visste at han hadde HD, da hadde livet hans antagelig blitt mye kortere fordi du hadde tatt en hel masse hensyn og gått og sett etter problemene. Nå er hunden 9 år - en voksen mann, mitt råd er at du lar hunden leve det livet han har levd hele livet og gir han Rimadhyl som smertelindring. Det bruker å fungere helt strålende - ja, det har bivirkninger - men hunden din er 9, han vil mest sannsynlig dø av høy alder før han dør av bivirkning av medisiner.

Så, det er altså mitt tips. Og siden du ikke merker noe på han nå som har får smertestillende så hadde jeg latt han leve livet.

Men du har vel strengt tatt ikke fått noen offisiell diagnose? Og det kan kanskje være lurt. Fullstendig diagnose på HD kan kun gis av NKK's veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har fått offisiell diagnose så vent på den. Har tatt HD røntgen på en unghund. Han som tok sa det er en B muligens en C hofter. Svaret fra Nkk kom og det viste seg å være A hofter. Så dem som tar bildene kan godt si feil.

Men ellers gjort som før og kost deg med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere.

Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også vurdere å kjøpe inn back on track dekken (http://www.hooks.no/product.aspx?productid=045557) som skal ha lindrende egenskaper for vonde muskler og ledd. Ville ikke latt hunden leke mye i tung nysnø heller - det tror jeg er ganske vondt for dårlige hofter :) Men ellers ville jeg prøvd å ikke tenke over dette i hverdagen, så lenge hunden har fungert i så mange år og han responderer på smertestillende ville jeg prøvd å bare fortsette som før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen! Dere aner ikke hvor lettet jeg er over å lese hva dere skriver. Jeg har nok krisemaksimert voldsomt i forhold til dette. Så for meg at han som er vant med timelange turer i skog og mark måtte nøye seg med 15-minuttersturer rundt kvartalet fra nå av, at han skulle gjennom en masse operasjoner og det hele :aww:

Belgerpia: Nei, det er kun denne veterinæren som har sett på bildene og fastslått grad. Jeg tenker at siden det er helt sikkert at dette er hofter som må taes hensyn til så er det ingen vits for meg å sende bildene til NKK. Det spiller liten rolle om det er D eller E for meg. Han har HD og jeg må ta hensyn til uansett :)

...da skal jeg legge bekymringene bak meg og stikke ut i skogen med bikkjedyret nå :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...