Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan leve med HD:E?


Dachslys
 Share

Recommended Posts

I forrige uke var jeg til veterinæren med hunden min, som for ca. en måned siden begynte å halte vekselvis på framlabbene. Veterinæren mistenkte med en gang at det virkelige problemet lå lenger bak. Han bøyde og tøyde på bakbena, og joda...bikkja hadde vondt i hoftene. Han ble tatt rett inn på røntgen og det viser seg at han har kraftig HD med forkalkninger!!

Jeg ble sønderknust og så klart veldig rystet når jeg får vite at min 9 år gamle hund har hatt HD grad E hele livet!

Nå lurer jeg på om det er noen andre her inne som har, eller kjenner til noen som har en hund med samme diagnose? Hvor mye tåler denne hunden av tur? Hvilke tiltak måtte gjøres for denne hunden? Og hvordan fungerer hunden med disse tiltakene? Merker man til daglig at hunden har vondt?

Jeg har rett og slett ikke peiling på hva det innebærer å ha en hund med HD, og håper noen kan hjelpe meg litt på vei. Jeg vet selvfølgelig at det er jeg og veterinæren som til slutt må komme fram til hva som blir best for min hund. Synes bare det kunne vært interessant å høre om andre i lignende sitausjon.

Jeg har aldri lagt noe merke til noe smerter hos hunden min tidligere. Det er først i det siste at han har begynt å halte, og dagen før jeg dro til veterinæren hadde han skjelvinger i den ene bakfoten. Han har aldri haltet tidligere, hverken etter lange helgeturer eller agilitytreninger. Jeg blir jo helt forferdet, og føler meg som verdens verste hundemor når jeg har brukt hunden som om han var 100 % frisk i 9 år, og som nå har forkalkninger!

Heller ikke nå etter at han har begynt på smertestillende og spesialfor merker jeg noe til HD'en. Han halter ikke lenger og er blid og glad, hopper og leker og spiser godt. Er det slik at jeg bare kan bruke han som normalt så lenge jeg ikke merker noen ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tenker hunden din kan være glad for at du ikke visste at han hadde HD, da hadde livet hans antagelig blitt mye kortere fordi du hadde tatt en hel masse hensyn og gått og sett etter problemene. Nå er hunden 9 år - en voksen mann, mitt råd er at du lar hunden leve det livet han har levd hele livet og gir han Rimadhyl som smertelindring. Det bruker å fungere helt strålende - ja, det har bivirkninger - men hunden din er 9, han vil mest sannsynlig dø av høy alder før han dør av bivirkning av medisiner.

Så, det er altså mitt tips. Og siden du ikke merker noe på han nå som har får smertestillende så hadde jeg latt han leve livet.

Men du har vel strengt tatt ikke fått noen offisiell diagnose? Og det kan kanskje være lurt. Fullstendig diagnose på HD kan kun gis av NKK's veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har fått offisiell diagnose så vent på den. Har tatt HD røntgen på en unghund. Han som tok sa det er en B muligens en C hofter. Svaret fra Nkk kom og det viste seg å være A hofter. Så dem som tar bildene kan godt si feil.

Men ellers gjort som før og kost deg med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere.

Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også vurdere å kjøpe inn back on track dekken (http://www.hooks.no/product.aspx?productid=045557) som skal ha lindrende egenskaper for vonde muskler og ledd. Ville ikke latt hunden leke mye i tung nysnø heller - det tror jeg er ganske vondt for dårlige hofter :) Men ellers ville jeg prøvd å ikke tenke over dette i hverdagen, så lenge hunden har fungert i så mange år og han responderer på smertestillende ville jeg prøvd å bare fortsette som før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen! Dere aner ikke hvor lettet jeg er over å lese hva dere skriver. Jeg har nok krisemaksimert voldsomt i forhold til dette. Så for meg at han som er vant med timelange turer i skog og mark måtte nøye seg med 15-minuttersturer rundt kvartalet fra nå av, at han skulle gjennom en masse operasjoner og det hele :aww:

Belgerpia: Nei, det er kun denne veterinæren som har sett på bildene og fastslått grad. Jeg tenker at siden det er helt sikkert at dette er hofter som må taes hensyn til så er det ingen vits for meg å sende bildene til NKK. Det spiller liten rolle om det er D eller E for meg. Han har HD og jeg må ta hensyn til uansett :)

...da skal jeg legge bekymringene bak meg og stikke ut i skogen med bikkjedyret nå :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...