Jump to content
Hundesonen.no

Hvordan leve med HD:E?


Dachslys
 Share

Recommended Posts

I forrige uke var jeg til veterinæren med hunden min, som for ca. en måned siden begynte å halte vekselvis på framlabbene. Veterinæren mistenkte med en gang at det virkelige problemet lå lenger bak. Han bøyde og tøyde på bakbena, og joda...bikkja hadde vondt i hoftene. Han ble tatt rett inn på røntgen og det viser seg at han har kraftig HD med forkalkninger!!

Jeg ble sønderknust og så klart veldig rystet når jeg får vite at min 9 år gamle hund har hatt HD grad E hele livet!

Nå lurer jeg på om det er noen andre her inne som har, eller kjenner til noen som har en hund med samme diagnose? Hvor mye tåler denne hunden av tur? Hvilke tiltak måtte gjøres for denne hunden? Og hvordan fungerer hunden med disse tiltakene? Merker man til daglig at hunden har vondt?

Jeg har rett og slett ikke peiling på hva det innebærer å ha en hund med HD, og håper noen kan hjelpe meg litt på vei. Jeg vet selvfølgelig at det er jeg og veterinæren som til slutt må komme fram til hva som blir best for min hund. Synes bare det kunne vært interessant å høre om andre i lignende sitausjon.

Jeg har aldri lagt noe merke til noe smerter hos hunden min tidligere. Det er først i det siste at han har begynt å halte, og dagen før jeg dro til veterinæren hadde han skjelvinger i den ene bakfoten. Han har aldri haltet tidligere, hverken etter lange helgeturer eller agilitytreninger. Jeg blir jo helt forferdet, og føler meg som verdens verste hundemor når jeg har brukt hunden som om han var 100 % frisk i 9 år, og som nå har forkalkninger!

Heller ikke nå etter at han har begynt på smertestillende og spesialfor merker jeg noe til HD'en. Han halter ikke lenger og er blid og glad, hopper og leker og spiser godt. Er det slik at jeg bare kan bruke han som normalt så lenge jeg ikke merker noen ting?

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Tenker hunden din kan være glad for at du ikke visste at han hadde HD, da hadde livet hans antagelig blitt mye kortere fordi du hadde tatt en hel masse hensyn og gått og sett etter problemene. Nå er hunden 9 år - en voksen mann, mitt råd er at du lar hunden leve det livet han har levd hele livet og gir han Rimadhyl som smertelindring. Det bruker å fungere helt strålende - ja, det har bivirkninger - men hunden din er 9, han vil mest sannsynlig dø av høy alder før han dør av bivirkning av medisiner.

Så, det er altså mitt tips. Og siden du ikke merker noe på han nå som har får smertestillende så hadde jeg latt han leve livet.

Men du har vel strengt tatt ikke fått noen offisiell diagnose? Og det kan kanskje være lurt. Fullstendig diagnose på HD kan kun gis av NKK's veterinær.

Link to comment
Share on other sites

Guest lijenta

Hvis du ikke har fått offisiell diagnose så vent på den. Har tatt HD røntgen på en unghund. Han som tok sa det er en B muligens en C hofter. Svaret fra Nkk kom og det viste seg å være A hofter. Så dem som tar bildene kan godt si feil.

Men ellers gjort som før og kost deg med hunden.

Link to comment
Share on other sites

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere.

Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Link to comment
Share on other sites

Du kan også vurdere å kjøpe inn back on track dekken (http://www.hooks.no/product.aspx?productid=045557) som skal ha lindrende egenskaper for vonde muskler og ledd. Ville ikke latt hunden leke mye i tung nysnø heller - det tror jeg er ganske vondt for dårlige hofter :) Men ellers ville jeg prøvd å ikke tenke over dette i hverdagen, så lenge hunden har fungert i så mange år og han responderer på smertestillende ville jeg prøvd å bare fortsette som før :)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar alle sammen! Dere aner ikke hvor lettet jeg er over å lese hva dere skriver. Jeg har nok krisemaksimert voldsomt i forhold til dette. Så for meg at han som er vant med timelange turer i skog og mark måtte nøye seg med 15-minuttersturer rundt kvartalet fra nå av, at han skulle gjennom en masse operasjoner og det hele :aww:

Belgerpia: Nei, det er kun denne veterinæren som har sett på bildene og fastslått grad. Jeg tenker at siden det er helt sikkert at dette er hofter som må taes hensyn til så er det ingen vits for meg å sende bildene til NKK. Det spiller liten rolle om det er D eller E for meg. Han har HD og jeg må ta hensyn til uansett :)

...da skal jeg legge bekymringene bak meg og stikke ut i skogen med bikkjedyret nå :D

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har en hvit en også altså😄 Greier ikke helt slutte med dem. Ja, pleier vel å si at han er en ekte belger; mest Groenendael blandet med Malinois + en dæsj Tervuren. Veldig trivelig liten fyr som liker å bruke nesa. Var det ikke sånn at du snuste på ny? Moren til min svarte skal ha nytt kull nå...wink wink, nudge nudge😘
    • Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.
    • Hei, jeg skal lage hundegård til en kommende huskyvalp som skal bo i Hagen. Vurderer betongheller eller skifteheller etc langs gjerdet sånn at den ikke graver seg ut. Hvor store trenger disse å være? Holder det med 30x30 cm eller blir dette for smått?
    • Min samboer og jeg overtok for noen uker (3 uker) ei nydelig samojed tispe på 3 år, fra hans foreldre. Hun bodde før i Trøndelag, mens vi bor på Sørlandet, så det har vært en klimaendring for henne. Vi har passet henne en del før, så vi er ikke ukjente for Mira.  Siden vi er friluftsmennesker så har vi gledet oss masse til å få hund, og vi dedikerer mye tid til tur, ski og trening - noe hun selvfølgelig elsker! Vi har også brukt en del tid på å trene grunnleggende lydighet, da hun er sta og helst vil gjøre det hun selv ønsker, som en ekte samojed (; her har vi likevel sett stor fremgang på tur. I tillegg er hun veldig sjelden alene, vi er stort sett alltid med henne, tross at hun er vandt til å være en del hjemme alene. Jeg vil derfor tro at endringen i adferd ikke skyldes at hun er understimulert. Det er også viktig å nevne at den endrede adferden hovedsaklig gjelder når vi er hjemme og ikke ute på tur. Mira er generelt sett en veldig rolig og avbalansert hund, som tross rasen sjelden bjeffer eller synger. Hjemme har hun alltid pleid å være veldig rolig, og hun er en svært høflig hund som er veldig «enkel» å ha med å gjøre.  Så til problemet - hun har begynt å bjeffe og ule mye mer enn hva som er vanlig for henne, selv på natten. Hun virker rastløs og piper også mer enn vanlig. Hun sliter med å komme til ro, og mest bekymringsverdig av alt så spiser hun nesten ikke. Vi har ikke skiftet fôr, så her er alt likt (ønsker heller ikke å skifte da hun har en sensitiv mage). Hun har løpetid, så noe av problemene kan nok skyldes dette. Da jeg snakket med svigers nevnte de at det var vanlig at hun blir rastløs og oppmerksomhetssøkende eller pipete, men ikke at hun slutter å spise og begynner å bjeffe/ule. Legg merke til at vi har hatt henne i 3 uker, og at adferden begynte å endre seg for 1 uke siden, så trolig er ikke problemet at hun har flyttet? Vi ønsker likevel å gjøre denne overgangen så enkel og bra som mulig for henne, og viktigst av alt; at hun skal spise som vanlig. Har noen her tips til hva dette kan skyldes, eller hva vi bør gjøre? Evt om vi bør oppsøke veterinær? 
    • Altså, den totale motsetningen av en sånn hvit 😆 Er det en groenendael? Ekstremt søt, om jeg får si det! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...