Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I forrige uke var jeg til veterinæren med hunden min, som for ca. en måned siden begynte å halte vekselvis på framlabbene. Veterinæren mistenkte med en gang at det virkelige problemet lå lenger bak. Han bøyde og tøyde på bakbena, og joda...bikkja hadde vondt i hoftene. Han ble tatt rett inn på røntgen og det viser seg at han har kraftig HD med forkalkninger!!

Jeg ble sønderknust og så klart veldig rystet når jeg får vite at min 9 år gamle hund har hatt HD grad E hele livet!

Nå lurer jeg på om det er noen andre her inne som har, eller kjenner til noen som har en hund med samme diagnose? Hvor mye tåler denne hunden av tur? Hvilke tiltak måtte gjøres for denne hunden? Og hvordan fungerer hunden med disse tiltakene? Merker man til daglig at hunden har vondt?

Jeg har rett og slett ikke peiling på hva det innebærer å ha en hund med HD, og håper noen kan hjelpe meg litt på vei. Jeg vet selvfølgelig at det er jeg og veterinæren som til slutt må komme fram til hva som blir best for min hund. Synes bare det kunne vært interessant å høre om andre i lignende sitausjon.

Jeg har aldri lagt noe merke til noe smerter hos hunden min tidligere. Det er først i det siste at han har begynt å halte, og dagen før jeg dro til veterinæren hadde han skjelvinger i den ene bakfoten. Han har aldri haltet tidligere, hverken etter lange helgeturer eller agilitytreninger. Jeg blir jo helt forferdet, og føler meg som verdens verste hundemor når jeg har brukt hunden som om han var 100 % frisk i 9 år, og som nå har forkalkninger!

Heller ikke nå etter at han har begynt på smertestillende og spesialfor merker jeg noe til HD'en. Han halter ikke lenger og er blid og glad, hopper og leker og spiser godt. Er det slik at jeg bare kan bruke han som normalt så lenge jeg ikke merker noen ting?

Guest Belgerpia
Skrevet

Tenker hunden din kan være glad for at du ikke visste at han hadde HD, da hadde livet hans antagelig blitt mye kortere fordi du hadde tatt en hel masse hensyn og gått og sett etter problemene. Nå er hunden 9 år - en voksen mann, mitt råd er at du lar hunden leve det livet han har levd hele livet og gir han Rimadhyl som smertelindring. Det bruker å fungere helt strålende - ja, det har bivirkninger - men hunden din er 9, han vil mest sannsynlig dø av høy alder før han dør av bivirkning av medisiner.

Så, det er altså mitt tips. Og siden du ikke merker noe på han nå som har får smertestillende så hadde jeg latt han leve livet.

Men du har vel strengt tatt ikke fått noen offisiell diagnose? Og det kan kanskje være lurt. Fullstendig diagnose på HD kan kun gis av NKK's veterinær.

Skrevet

Hvis du ikke har fått offisiell diagnose så vent på den. Har tatt HD røntgen på en unghund. Han som tok sa det er en B muligens en C hofter. Svaret fra Nkk kom og det viste seg å være A hofter. Så dem som tar bildene kan godt si feil.

Men ellers gjort som før og kost deg med hunden.

Skrevet

Enig med belgerpia, at du ikke har vist om det og ikke har tatt hensyn er antagelig grunnen til at han har hatt et så bra og smertefritt liv som han har hatt. Det beste for å motvirke symptomene og unødig slitasje er å holde hundene i god form, muskulatur som tar over for leddene å hindrer unødig slitasje og smerter. Hadde du vist om dette tidligere så hadde du antagelig vært mindre aktiv og dermed ville hunden antagelig ha hatt mer smerter å fått forkalkninger tidligere.

Nå som symptomene har gjort seg gjeldende må du nesten bare se an hunden, det er så individuelt så det er umulig å sammenligne. God fysisk form, hjelper, så hold han så aktiv som mulig. Bruk gjerne muligheter der de dukker opp til å trene på måter som er skånsomt for leddene, svømming på sommeren, tenk på underlaget de beveger seg på. Ta vare på muskulaturen, mye av smertene de får kan komme fra stive muskler fordi de går å feilbelaster like mye som de kan komme fra selve leddet. Back on track, lett "masasje" for å holde blodsirkulasjon i gang å for å lindre stivhet. Kost på hunden en kiropraktortime en gang i blant å sjekk for låsninger og evt massasje eller annen behandling for såre muskler om/når det trengs. Pass på at de ikke fryser når det blir kjøligere (gjerne ikke blir kalde i det hele tatt) det hjelper ikke leddene eller musklene. Varm opp godt før aktivitet å gå ned etter på, gjerne med et botdekken e.l. på for mer gradvis nedkjøling. Ha gjerne hunden løs der du kan så den kan styre litt selv samt bevege seg fritt heller enn påtvingt. Kjøp glukosamin å bland i foret å få smertestillende fra vet som du bruker når du trenger. Blir det verre så bruker du smertestillende hele tiden, å selv om du må det så kan hunden ha mange fine smertefrie år igjen om det virker.

Skrevet

Du kan også vurdere å kjøpe inn back on track dekken (http://www.hooks.no/product.aspx?productid=045557) som skal ha lindrende egenskaper for vonde muskler og ledd. Ville ikke latt hunden leke mye i tung nysnø heller - det tror jeg er ganske vondt for dårlige hofter :) Men ellers ville jeg prøvd å ikke tenke over dette i hverdagen, så lenge hunden har fungert i så mange år og han responderer på smertestillende ville jeg prøvd å bare fortsette som før :)

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Dere aner ikke hvor lettet jeg er over å lese hva dere skriver. Jeg har nok krisemaksimert voldsomt i forhold til dette. Så for meg at han som er vant med timelange turer i skog og mark måtte nøye seg med 15-minuttersturer rundt kvartalet fra nå av, at han skulle gjennom en masse operasjoner og det hele :aww:

Belgerpia: Nei, det er kun denne veterinæren som har sett på bildene og fastslått grad. Jeg tenker at siden det er helt sikkert at dette er hofter som må taes hensyn til så er det ingen vits for meg å sende bildene til NKK. Det spiller liten rolle om det er D eller E for meg. Han har HD og jeg må ta hensyn til uansett :)

...da skal jeg legge bekymringene bak meg og stikke ut i skogen med bikkjedyret nå :D

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...