Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

http://www.aftenbladet.no/pluss/Au-da_-sau-da-3499387.html

Terriere er ærlige. De går rett på, erklærer Morten Folkvord.

Han smiler lurt utenfor en innhegning med fire lam på en gård på Randaberg. I hånden holder han en dings med antenne. Det er en fjernkontroll. Med den utløses elektrisk støt i et hundehalsbånd.

Ved siden av Morten står den ett år gamle tyske jaktterrieren Buddy. Navnet betyr kompis, men det spørs om bikkja står på vennskapelig labb med lammene.

Buddy snuser forventningsfullt. Så slippes han, og farer i rakkettfart mot de ulne dyra borte i hjørnet. Hodet senket, blikket fast. Et snaut sekund før han setter tennene i et ålreit dyr, bråstopper Buddy og skriker. Morten Folkvord trykte på fjernkontrollen, slik at terrieren fikk et ubehagelig dunk av strøm fra halsbåndet.

Men er du terrier, gir du deg ikke så lett. Buddy lunter rundt og summer seg, lik en bokser som har fått et velrettet slag. Så angriper han på ny.

- Æææuuuiiik! Nytt støt. Nå har Buddy fått nok. Inne i det søte hodet hans er det oppstått en kobling mellom angrep på sau og sviende smerte. Men Morten vil ikke erklære hunden for sauerein. Det kan først skje en uke senere, da Buddy må på rep og vise at han lar ulldottene være i fred.

Vi trenger ikke rippe opp i eksempler for å vise at sauebonde og hundeeier ikke alltid er bestevenner. For å hindre skamfering av de fredsommelige beitedyra, bruker Morten Folkvord mandagskveld etter mandagskveld på å gjøre hunder sauereine, på dugnad for Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskeforening. Før han ble sertifisert for dette, måtte han igjennom omfattende opplæring og eksamen.

Hunden skal bare strømmes når den angriper, ikke når den løper nysgjerrig rundt sauene. Trykker Morten på knappen i et galt øyeblikk, kan hunden ta skade mentalt. Gården hvor han strømmer i dag, stilles til disposisjon av Håkon Bø.
- Jeg bidrar gjerne til at hunder lar sauer være i fred, og jeg tror ikke dyra mine blir skremt av dette, sier Bø.
Så står Tone Skavås klar med femåringene Liberty og Cnerten, henholdsvis rhodesian ridgeback og langhåret hollandsk gjeterhund. Begge ble strømmet i 2011, men viste nylig urovekkende interesse for innegjerdet sau.
Snart danser Liberty muntert rundt saueflokken på et stort jorde, fri for angrepslyst.
- Sauerein, roper Morten, og skriver ut sertifikat til hunden.

Så slippes Cnerten løs i innhegningen med lam. Han skuler stygt mot dyra. Angrep. Støt og skrik. Så summer han seg, senker hodet og styrter mot et enslig lam. Nytt støt og skrik. Nå har Cnerten mistet lysten på å gjøre kål på får, men må på rep om en uke.

- Det gjør litt vondt i morshjertet å se hunden få støt, men det må til, omtrent som når en baby får sprøyte med vaksine, sier eier Tone Skavås.

400 kroner koster den første testen, mens repetisjonsøvelsen kommer på skarve 50. Pengene dekker utstyr og forsikring Jeger og Fisk betaler. Nå har for øvrig Morten Folkvord avsluttet årets sesong.

Han forteller at hunder av alle raser kan gå løs på sau. Både nusselige pudler og røslige St. Bernhardshunder må smake elektrisk kraft. En St. Bernhard fikk for øvrig Morten til å le: Bikkja gikk bort til et lam, satte hodet under buken på det og kastet lammet høyt opp i lufta.

Slik voldsom lek må forebygges med støt. Det holder ikke med forenklet fårelegg.

Endret av SaraSL

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...