Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?

[roxie88]

Det er litt artig da, @Aslan

Hun er virkelig flott, og lar seg ikke vippe av pinnen av hverken tivoli, folkemengder, barn, andre hunder på Dyrsku'n,eller at hun nå ikke er der hun har vokst opp lenger. Lillepelsen er like nysgjerrig, han går etter henne, det gikk bra i matsituasjonen med skålene ikke så langt fra hverandre (Han pleier prøve å stjele maten til andre, men ikke nå), og jeg tror han synes det er interessant med ny hund i huset. Det virker også som at han skjønner at hun er mye større enn han, (eller så er det fordi hun er så rolig),for han pleier å yppe mye mer enn han har gjort. Virker som han har respekt for henne, på en måte. Han oppfører seg i allefall eksemplarisk. Og det gjør hun også. Katten ble en smule høy i ryggen kan man si, men han er en tilpasningsdyktig herremann han også, så det går nok bra:)

Hun må få egen tråd med masse bilder etterhvert @Klematis

[Guest Klematis]

Ja, det må hun få @roxie88 :-)

[tm100017]

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

[Siri]

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

[tm100017]

Fordi man kanskje regner med at valpen blir frisk etter behandling? Og at man ikke akkurat ser for seg 2,5 år med operasjoner og opptrening og smerter for hunden når den bare er 13 uker?

For meg så er ikke det en god nok grunn,"man regner med", eller "at man ikke ser for seg". Det kan man ikke med noen ting. Min hund har et ganske alvorlig problem med øyet, hvor hu kan ende opp med å måtte få høyre øye fjernet. Det er ikke sikkert det skjer noe i det hele tatt, men som eier og ansvarlig for et annet liv (av mitt eget ønske) så er dette noe jeg må leve med, og dersom det skjer; hjelpe hunden min å tilpasse dens behov. Noe som jeg også gjør allerede da hu har kraftig allergi mot så å si alt. Jeg må fryse maten hennes, jeg kan ikke gå tur med mye pollen, ikke tur når folk har klipt grass, ikke så mye tur når det regner (ørebetennelse som følge av allergi), hu er redd for barn pluss mye mer. Det hadde vært veldig deilig med en hund som kan gjøre absolutt alt en vil når man selv vil det, men noen ganger så blir det ikke sånn. Så da må man bare gjøre det beste ut av det for begge, og det syns ikke jeg er ved å gi fra seg en hund som mest sannsynlig har knyttet seg veldig mye til eieren sin. Det er både egoistisk og dårlig gjort ovenfor hunden.

[Elisabeth00]

For meg så er ikke det en god nok grunn,"man regner med", eller "at man ikke ser for seg". Det kan man ikke med noen ting. Min hund har et ganske alvorlig problem med øyet, hvor hu kan ende opp med å måtte få høyre øye fjernet. Det er ikke sikkert det skjer noe i det hele tatt, men som eier og ansvarlig for et annet liv (av mitt eget ønske) så er dette noe jeg må leve med, og dersom det skjer; hjelpe hunden min å tilpasse dens behov. Noe som jeg også gjør allerede da hu har kraftig allergi mot så å si alt. Jeg må fryse maten hennes, jeg kan ikke gå tur med mye pollen, ikke tur når folk har klipt grass, ikke så mye tur når det regner (ørebetennelse som følge av allergi), hu er redd for barn pluss mye mer. Det hadde vært veldig deilig med en hund som kan gjøre absolutt alt en vil når man selv vil det, men noen ganger så blir det ikke sånn. Så da må man bare gjøre det beste ut av det for begge, og det syns ikke jeg er ved å gi fra seg en hund som mest sannsynlig har knyttet seg veldig mye til eieren sin. Det er både egoistisk og dårlig gjort ovenfor hunden.

Like egoistisk som å beholde en svært syk hund, slik den du beskriver?

Ting er ikke så svart hvitt... I TS sitt tilfelle var det ikke snakk om å gi bort hunden til en vilt fremmed og aldri mer ha kontakt med hunden. Det var snakk om å la hunden bo hos en venn av TS; en person hunden liker svært godt, og som i tillegg er hjemmeværende.

Jeg har selv omplassert en hund til et familiemedlem. Hunden trivdes best med svært mye aktivitet, og jeg så at hunden strålte når den var hos min far (friluftsmann). Så etterhvert flyttet hunden dit på fast basis. Det tok kanskje tre-fire uker, og så var hunden mer knyttet til min far enn meg. En hund som hadde vært svært opptatt av meg (typ fotfulgt over alt, osv). Hunder er fine sånn, de tar ting på strak arm, og så lenge man gir mat og tur, så blir man den nye favoritten.

[tm100017]

Like egoistisk som å beholde en svært syk hund, slik den du beskriver?

Hva er egoistisk med det? Svært syk, når er allergi det å være svært syk? eller bare å ha et øye som KAN utvikle seg til noe mer? Så du sier at hu burde vært avliva da eller for det virker som om det er det du legger fram til? Spesielt når du ikke får med deg at jeg tilpasser hva hunden min trenger! Men jaddaså, la oss kvitte oss med alt og alle som har allergier og mulighet for å utvikle stær siden det er så !&/))(/!%&?!"# egoistisk av oss å beholde noe sånt. Baby'ser som hund, sant! De får jo allergier og øyeproblemer de også!

Du burde også kanskje lese at jeg tilpasser meg hunden min, selvom den har allergier så finnes det andre løsninger, så selv om hu har plager så er det fullt mulig å komme seg rundt det uten problemer. Det finnes løsninger til nesten alt

Endret 16. September 2014 av Cecilie

[Elisabeth00]

Hva er egoistisk med det? Svært syk, når er allergi det å være svært syk? eller bare å ha et øye som KAN utvikle seg til noe mer? Så du sier at hu burde vært avliva da eller?

Du burde også kanskje lese at jeg tilpasser meg hunden min, så selvom den har allergier så finnes det andre løsninger, så selv om hu har plager så er det fullt mulig å komme seg rundt det uten problemer. Det finnes løsninger til nesten alt

Fint om du leser hele innlegget når du kommenterer på noe.

Det er egoistisk i den forstand at livskvaliteten til en hund med slike plager, kraftig allergi og flere redsler, vil være redusert. Det kan da diskuteres hvorvidt det er riktig å la hunden leve, eller om den heller burde få slippe. Hva som er riktig kommer an på individet, ergo ting er ikke svart/hvitt.

Min hund har et ganske alvorlig problem med øyet, hvor hu kan ende opp med å måtte få høyre øye fjernet. Det er ikke sikkert det skjer noe i det hele tatt, men som eier og ansvarlig for et annet liv (av mitt eget ønske) så er dette noe jeg må leve med, og dersom det skjer; hjelpe hunden min å tilpasse dens behov. Noe som jeg også gjør allerede da hu har kraftig allergi mot så å si alt. Jeg må fryse maten hennes, jeg kan ikke gå tur med mye pollen, ikke tur når folk har klipt grass, ikke så mye tur når det regner (ørebetennelse som følge av allergi), hu er redd for barn pluss mye mer.

[tm100017]

Fint om du leser hele innlegget når du kommenterer på noe.

Det er egoistisk i den forstand at livskvaliteten til en hund med slike plager, kraftig allergi og flere redsler, vil være redusert. Det kan da diskuteres hvorvidt det er riktig å la hunden leve, eller om den heller burde få slippe. Hva som er riktig kommer an på individet, ergo ting er ikke svart/hvitt.

Ja, i ligemåde sier jeg da. Fint om du også leser hele innlegget før du kommenterer på noe og tar til deg konklusjoner på noe som kanskje kan være et problem for deg som ikke nødvendigvis trenger å være et problem for andre. At hun er redd for barn er ikke noe problem for meg nemlig, da vi sjeldent omgås med barn, uansett om vi gjør det så ser jeg det ikke som et problem at hun ikke liker å leke med dem eller hilse på dem, men det betyr jo ikke at livskvaliteten hennes er redusert. Det er hennes valg, akkurat som mange er redd for klovner. Man gjør jo ikke så mye mer enn at man unngår de.

Men hvilke andre redsler er det du refererer til? For jeg har kun nevnt en! Dersom du mener min "pluss mye mer", det står der kun fordi jeg tilpasser meg hva enn det måtte være for min hund. Hadde du forresten lest hele innlegget mitt så hadde du fått med deg at jeg skriver at jeg tilpasser meg disse allergiene, dvs allergipiller, vi flytter turen fra pollenfylte enger og skoger til fjelltur og lek andre steder hvor pollen ikke er like sterk, jeg fryser maten først, så hva mer skal du fram til når det kommer til min hunds livskvalitet og min egoisme ved å beholde en slik "syk" hund??

[Elisabeth00]

Ja, i ligemåde sier jeg da. Fint om du også leser hele innlegget før du kommenterer på noe og tar til deg konklusjoner på noe som kanskje kan være et problem for deg som ikke nødvendigvis trenger å være et problem for andre. At hun er redd for barn er ikke noe problem for meg nemlig, da vi sjeldent omgås med barn, uansett om vi gjør det så ser jeg det ikke som et problem at hun ikke liker å leke med dem eller hilse på dem, men det betyr jo ikke at livskvaliteten hennes er redusert. Det er hennes valg, akkurat som mange er redd for klovner. Man gjør jo ikke så mye mer enn at man unngår de.

Men hvilke andre redsler er det du refererer til? For jeg har kun nevnt en! Dersom du mener min "pluss mye mer", det står der kun fordi jeg tilpasser meg hva enn det måtte være for min hund. Hadde du forresten lest hele innlegget mitt så hadde du fått med deg at jeg skriver at jeg tilpasser meg disse allergiene, dvs allergipiller, vi flytter turen fra pollenfylte enger og skoger til fjelltur og lek andre steder hvor pollen ikke er like sterk, jeg fryser maten først, så hva mer skal du fram til når det kommer til min hunds livskvalitet og min egoisme ved å beholde en slik "syk" hund??

Kjære vene.

Først skrev jeg:

Ting er ikke så svart hvitt...

Så skrev jeg:

Hva som er riktig kommer an på individet, ergo ting er ikke svart/hvitt.

Som du ser, så har ikke jeg kommet med noen konklusjon angående din hund. Tvert om har jeg skrevet at ting ikke er svart hvitt, og at hva som er riktig i en situasjon kommer an på individet.

Jeg skrev dette for at du skulle klare å forstå at det også er forskjell på situasjoner også når det gjelder omplassering. Ting er ikke svart hvitt der heller. Selv om flere hunder med kraftig allergi har så redusert livskvalitet at det mest humane er at de blir avlivet, så er det ikke sikkert dette gjelder din hund. Akkurat som at som at omplassering i flere tilfeller kan være det beste for hunden, til tross for at mange omplasserer alt for lett (eller skaffer seg hunder uten å tenke seg ordentlig om på forhånd). Igjen, man må se på den enkelte situasjon.

Når det gjelder din hunds redsler, så var det du selv som skrev "hu er redd for barn pluss mye mer."

[tm100017]

Like egoistisk som å beholde en svært syk hund, slik den du beskriver?

Jo, om ikke dette er en konklusjon ang. min hund, så vet ikke jeg. Syk var ditt ord, ikke mitt. Du skriver også :

Det er egoistisk i den forstand at livskvaliteten til en hund med slike plager, kraftig allergi og flere redsler, vil være redusert. Det kan da diskuteres hvorvidt det er riktig å la hunden leve, eller om den heller burde få slippe. Hva som er riktig kommer an på individet, ergo ting er ikke svart/hvitt.

... som igjen er en konklusjon på at hunden min har det så fælt pga allergiene og redslen for barn at det er opp til meg (individet) om den skal få leve eller ikke. Det er først i den siste posten din hvor du skriver at det ikke sikkert gjelder min hund, men det er jo flere timer seinere. Hvorvidt du mente det slik fra starten vet jeg ikke, men det kom hvertfall ikke frem, så jeg tok det du skrev som en god ren konklusjon.

Jeg hadde vært helt enig med deg, dersom diagnosen hadde vært noe litt mer alvorlig, allergier og barn er ikke akkurat grunn nok for meg til å vurdere å ta et liv. Som igjen var poenget mitt ved at jeg skrev ned plagene til hunden min i første om gang var kun for å poengtere det at en hund som har litt ekstra "needs" ikke skal bli satt vekk/avlivet bare fordi det ikke passer eier å tilpasse den, men å heller anskaffe en ny hund. De har jo tydligvis tid til hund, så hvorfor ikke bruke tiden til å tilpasse dens behov og heller bruke den gode vennen som pass dersom de skal noe sted eller leke som den ikke er i stand til å være med på i stedenfor å gi den bort? For det var jo det det var snakk om. Og det syns jeg er egoistisk.

Som du ser, så har ikke jeg kommet med noen konklusjon angående din hund. Tvert om har jeg skrevet at ting ikke er svart hvitt, og at hva som er riktig i en situasjon kommer an på individet.

Jeg skrev dette for at du skulle klare å forstå at det også er forskjell på situasjoner også når det gjelder omplassering. Ting er ikke svart hvitt der heller. Selv om flere hunder med kraftig allergi har så redusert livskvalitet at det mest humane er at de blir avlivet, så er det ikke sikkert dette gjelder din hund. Akkurat som at som at omplassering i flere tilfeller kan være det beste for hunden, til tross for at mange omplasserer alt for lett (eller skaffer seg hunder uten å tenke seg ordentlig om på forhånd). Igjen, man må se på den enkelte situasjon.

Når det gjelder din hunds redsler, så var det du selv som skrev "hu er redd for barn pluss mye mer."

Ja, det er forskjeller, men jeg svarte kun på TS spørsmål om det var egoistisk, og fra mitt synspunkt i hennes situasjon så sa jeg bare hva jeg selv mente. At du skal kommentere mitt svar til TS og snu det over på meg syns jeg var unødvendig. Det var TS som ville ha flere synspunkt angående sin beslutning, ikke jeg.

[Elisabeth00]

Jo, om ikke dette er en konklusjon ang. min hund, så vet ikke jeg. Syk var ditt ord, ikke mitt. Du skriver også :

Det er ingen konklusjon, men et spørsmål for å få deg til å se saken fra en annen side. Altså at ting ikke alltid er svart hvitt.

... som igjen er en konklusjon på at hunden min har det så fælt pga allergiene og redslen for barn at det er opp til meg (individet) om den skal få leve eller ikke. Det er først i den siste posten din hvor du skriver at det ikke sikkert gjelder min hund, men det er jo flere timer seinere. Hvorvidt du mente det slik fra starten vet jeg ikke, men det kom hvertfall ikke frem, så jeg tok det du skrev som en god ren konklusjon.

Igjen, nei det er ingen konklusjon. Jeg stiller spørsmål, og konkluderer med at hva som er riktig å gjøre kommer an på den spesifikke situasjonen. Individet er forøvrig hunden, altså hvor plaget hunden er.

Jeg hadde vært helt enig med deg, dersom diagnosen hadde vært noe litt mer alvorlig, allergier og barn er ikke akkurat grunn nok for meg til å vurdere å ta et liv. Som igjen var poenget mitt ved at jeg skrev ned plagene til hunden min i første om gang var kun for å poengtere det at en hund som har litt ekstra "needs" ikke skal bli satt vekk/avlivet bare fordi det ikke passer eier å tilpasse den, men å heller anskaffe en ny hund. De har jo tydligvis tid til hund, så hvorfor ikke bruke tiden til å tilpasse dens behov og heller bruke den gode vennen som pass dersom de skal noe sted eller leke som den ikke er i stand til å være med på i stedenfor å gi den bort? For det var jo det det var snakk om. Og det syns jeg er egoistisk.

Ja, det er forskjeller, men jeg svarte kun på TS spørsmål om det var egoistisk, og fra mitt synspunkt i hennes situasjon så sa jeg bare hva jeg selv mente. At du skal kommentere mitt svar til TS og snu det over på meg syns jeg var unødvendig. Det var TS som ville ha flere synspunkt angående sin beslutning, ikke jeg.

Det er flere hunder som er så alvorlig plaget av allergi at avliving er det eneste humane. Når du selv skriver at hunden din har alvorlig allergi og redsler for barn pluss mye mer, så er det da ikke spesielt søkt å stille spørsmål ved livskvaliteten til hunden. Merk, stille spørsmål, jeg har altså ikke konkludert med noe.

Når du bruker din egen hund som eksempel så må du forvente at folk også kommenterer på det. Om du ikke takler å få respons på ting du skriver, så dropp å skriv om det, enkelt og greit.

[tm100017]

Det er ingen konklusjon, men et spørsmål for å få deg til å se saken fra en annen side. Altså at ting ikke alltid er svart hvitt.

Igjen, nei det er ingen konklusjon. Jeg stiller spørsmål, og konkluderer med at hva som er riktig å gjøre kommer an på den spesifikke situasjonen. Individet er forøvrig hunden, altså hvor plaget hunden er.

Det er flere hunder som er så alvorlig plaget av allergi at avliving er det eneste humane. Når du selv skriver at hunden din har alvorlig allergi og redsler for barn pluss mye mer, så er det da ikke spesielt søkt å stille spørsmålstegn ved livskvaliteten til hunden. Merk, stille spørsmål, jeg har altså ikke konkludert med noe.

Når du bruker din egen hund som eksempel så må du forvente at folk også kommenterer på det. Om du ikke takler å få respons på ting du skriver, så dropp å skriv om det, enkelt og greit.

Men du trekker jo en konklusjon ved å stille et spørsmål som det?

Og nei, jeg har aldri skrevet alvorlig allergi ... du legger til ord som passer deg; syk hund, alvorlig allergi ... igjen pluss mye mer (ser jeg har glemt et bittelite komma, står for at jeg tilpasser for allergiene, redselen for barn + mye mer (dvs; varme, kulde osv).

Jeg har aldri sagt at jeg ikke takler at folk kommenterer min hund når jeg går ut med et eksempel om det. Men du dro det vel litt for lang ved å konkludere om det var egoistisk av meg ved å beholde en så "syk" hund. Du får heller starte en tråd hvorvidt det er så egoistisk av meg og beholde en så "syk" og "alvorlig" allergisk hund da vettu, i stede for å bombadere TS sin tråd med alt annet enn svar på hennes spørsmål.

[Stine]

Kraftig allergi mot så og si alt tilsier alvorlig allergi i min bok...

[Raksha]

For å dra diskusjonen tilbake til start, så er det jo - som flere har nevnt flere ganger - ikke snakk om å kaste ut hunden fordi TS er lei av den. Det er en vurdering om den kan ha det bedre i et annet hjem hvor aktivitetsnivå ol. er mer passende for en skadet hund. Hvis man søker opp litt tråder ts har startet før om denne hunden så ser man hvor mye ts har gjort for han så langt, hvor mye arbeid og frustrasjoner som ligger bak han og hvor mye hun har jobbet for å nettopp gi han det beste livet han kan ha.

Hvis et perfekt hjem hadde dukket opp til min hund som har vondt i kroppen sin som gjorde at han ble smertefri og ikke lenger syns verden var skummel, så hadde han fått flytte på dagen. For HANS del, ikke for min, for jeg forguder han, men å gå å se på at han har vondt er ikke noe kult når det er begrenset hva vi kan gjøre.

Samme ville jeg gjort om jeg brått fikk en hund som var allergisk mot noe her, men kunne levd et allergifritt lit en annen plass. Man kan tilrettelegge mye, men ikke alt.

[Malamuten]

Ser det er skrevet mye om tilrettelegging her, og jeg må si meg enig om at dersom man tar til seg en hund så må man også ta konsekvensene den måtte gi. Man vet jo aldri hva som kan skje, og bare fordi det ikke passer å ha en "redusert" hund, så skal man sette den bort å skaffe ny? Hva om det samme skjer med hund nr.2?

Uansett så sier TS at den havnet på operasjonsbordet fra den var 13 uker gammel, og den er nå 2.5 år? Så skal man plutselig gi den bort etter over 2 år? Hvorfor ble det ikke gjort noe med det da det først startet, istedenfor å ha den fram til den ikke orker så mye mer for så å gi den bort? Da hadde han jo ikke vært så tilknyttet til eier som han sikkert er nå? Hunder blir jo deprimerte de også, de har følelser som oss, og det skal man ikke leke med bare fordi det ikke passer eier. Så for å svare på spørsmålet; så ja, jeg syns det er veldig egoistisk!

Mulig det er et nytt familieliv med mye spenning og aktiviteter som den ikke kan være med på, jeg ser den, og at man kanskje får litt dårlig samvittighet for at den må være hjemme når dere skal ut å ha det gøy, man det er jo fullt mulig å tilpasse det mener nå jeg, men om ikke, kan ikke heller din gode venn passe den noen timer når du skal noe den ikke kan være med på istedenfor å gi den fra deg? Jeg syns det virker som mer win-win situation.

Unnskyld hvis jeg virker hard, men dette er kun min mening, ingen trenger å være enig.

Ganske vanskelig å være hundeeier med all denne dobbeltmoralen.. Man er egoistisk/følelsesløs/kynisk om man ikke prøver hardt nok, å nå er man jaggu egoistisk fordi man ikke bare ga bort hunden med en gang, men valgte å prøve både det ene og det andre... Denne hunden har vært like redusert hele tiden, de fleste hunder er vell mer usikre når de er 13 uker å nettopp har opplevd en stor omveltning i livet (flytte fra mor og søsken) altså burde det være mye bedre å vente til seinere med omplassering, og de fleste hunder tåler å bytte eier uten å bli deprimerte, så da faller vell egentlig alle argumentene dine på hvorfor det er egoistisk eller feil bort. Om det er så deprimerende å traumatisk for en hund å bytte hjem så lurer jeg på hva du gjør med hunden din om du skal på ferie eller av annen grunn må bort? Med den tankegangen der så kan du jo ikke ha pass til hunden. Og i dette konkrete tilfellet så er det også snakk om folk hunden kjenner godt, ikke en tilfeldig fremmed.

Gi meg en god grunn til at både hund og eier skal lide seg gjennom tilpassing når det finnes hjem hvor hunden kan ha det som plommen i egget uten at noen må tilrettelegge noe? Og du foreslår jo selv at hennes venn kan heller passe hunden, hvorfor skulle det være mindre traumatiserende enn å flytte inn fast?

[Elisabeth00]

Men du trekker jo en konklusjon ved å stille et spørsmål som det?

Nei, å stille spørsmål ved noe er ikke det samme som å trekke en konklusjon..

Og nei, jeg har aldri skrevet alvorlig allergi ... du legger til ord som passer deg; syk hund, alvorlig allergi ... igjen pluss mye mer (ser jeg har glemt et bittelite komma, står for at jeg tilpasser for allergiene, redselen for barn + mye mer (dvs; varme, kulde osv).

Beklager, brukte et feil ord der, du har brukt ordet kraftig fremfor alvorlig. Nå vil nok de fleste si at det er en viss sammenheng mellom kraftig allergi mot så og di alt og alvorlig allergi.

Får rette på meg selv:

"Når du selv skriver at hunden din har kraftig allergi og redsler for barn pluss mye mer, så er det da ikke spesielt søkt å stille spørsmålstegn ved livskvaliteten til hunden. Merk, stille spørsmål, jeg har altså ikke konkludert med noe."

En hund med kraftig allergi er en syk hund, så enkelt og greit er det. Din hund har i tillegg mange andre problemer. Livskvaliteten kan likevel være grei. Det bunner i hvordan du tilrettelegger og hvordan hunden selv reagerer på sine plager (noen hunder er med sensitive enn andre). Altså kommer det an på situasjonen og individet.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke takler at folk kommenterer min hund når jeg går ut med et eksempel om det. Men du dro det vel litt for lang ved å konkludere om det var egoistisk av meg ved å beholde en så "syk" hund. Du får heller starte en tråd hvorvidt det er så egoistisk av meg og beholde en så "syk" og "alvorlig" allergisk hund da vettu, i stede for å bombadere TS sin tråd med alt annet enn svar på hennes spørsmål.

For n-te gang, jeg har ikke konkludert med noe som helst. Du kan fortsette som du gjør (og ilegge meg meninger om hunden din), eller du kan ta et valg om å faktisk lese det som blir skrevet.

[tm100017]

Nei, å stille spørsmål ved noe er ikke det samme som å trekke en konklusjon..

Beklager, brukte et feil ord der, du har brukt ordet kraftig fremfor alvorlig. Nå vil nok de fleste si at det er en viss sammenheng mellom kraftig allergi og alvorlig allergi.

Får rette på meg selv:

"Når du selv skriver at hunden din har kraftig allergi og redsler for barn pluss mye mer, så er det da ikke spesielt søkt å stille spørsmålstegn ved livskvaliteten til hunden. Merk, stille spørsmål, jeg har altså ikke konkludert med noe."

En hund med kraftig allergi er en syk hund, så enkelt og greit er det. Din hund har i tillegg mange andre problemer. Livskvaliteten kan likevel være grei. Det bunner i hvordan du tilrettelegger og hvordan hunden selv reagerer på sine plager (noen hunder er med sensitive enn andre). Altså kommer det an på situasjonen og individet.

For n-te gang, jeg har ikke konkludert med noe som helst. Du kan fortsette som du gjør (og ilegge meg meninger om hunden din), eller du kan ta et valg om å faktisk lese det som blir skrevet.

Selvfølgelig er det det, for du trekker en slutning ut fra noe jeg har sagt. Selvom du setter et spørsmål bak så er det en konklusjon fra din side for meg til å svare deg rett eller galt.

Min hund har problemer ja, men hun merker ikke til dem fordi vi har forhåndsregler slik at de ikke oppstår. Enkelt og greit

[Elisabeth00]

Selvfølgelig er det det, for du trekker en slutning ut fra noe jeg har sagt. Selvom du setter et spørsmål bak så er det en konklusjon fra din side for meg til å svare deg rett eller galt.

Nei. Å stille spørsmål er ikke det samme som å trekke en konklusjon. Det er ærlig talt ikke noe å diskutere. Søk opp definisjoner dersom begrepene er uklare.

[patricia]

Bevare meg vel, så hårsåre vi er her da...... TS er opptatt av ene og alene en eneste ting : Hva som er best for hennes eskede hund. Vi som har lest alle de andre trådene hennes her, kan vel neppe annet enn å være imponert over tålmodigheten og innsatsen ? Nå har hun funnet den ultimate løsningen, og blir møtt med fordømmelse fra folk som sitter på veldig høye hester og slenger ut regelrett dritt. Hadde livet bare vært så enkelt og greit som enkelte her vil ha det til, så hadde vi ikke trengt å bekymre oss for syke hunder og slikt...

[Guest Klematis]

Jeg føler meg igrunn ikke egoistisk som prøver å finne en løsning som er riktig i denne situasjonen. Jeg har gjort hva jeg kan for hunden,operasjonene har stått i kø med nye plager hele tiden. Frisk blir han aldri,det handler om å gi han best mulig livskvalitet. Han fungerer greit pr. nå, og nå er han også hos meg. Hva fremtiden bringer ift helsa må jeg forholde meg til uansett om han er mest hos meg eller hos andre han er glad i,og som han har kjent hele livet,i og med at han alltid vil være min hund. At han bor hos meg nå og ikke har tatt seg en ferie,er fordi jeg og mine følelser har problemer med at han ikke er her,jeg vet at han har det minst like bra hos de som gjerne vil ha han for kortere eller lengre perioder. Mennesker som er glade i han,og som han også stortrives med. Han er ikke en hund som henger med hodet når jeg ikke er i nærheten,han er jo uansett omgitt av folk han kjenner veldig godt. Vi får se hva følelsene mine sier om dette etterhvert.Han skal en tur dit snart uansett, jeg savner han veldig når han ikke er her,så det er ikke akkurat slik at jeg vil bli kvitt han. Egentlig vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har forklart situasjonen. Tror dette ble siste gang. Den som ikke vil lese eller forstå,gjør det heller ikke. Tråden har blitt lang. Kanskje det holder nå.

[Guest lijenta]

@Klematis, du har altid stått på for hunden din og komemr til å gjøre det til siste slutt er jeg sikker på. Og du selv om du savner han så husk la han få leve der han har det best til en hver tid. Både Knerten og du og tispa skal nyte livet.

Har jo selv måtte avlivd flerehunder blandt anent for kraftig/stor/ alvorlig allergi. Det eneste jeg angrer på med den var at jeg ikke tok henen tidligere for hun hadde smerter i hodet hver dag Men like bli og trivlig var hun. Smertene var hovne åreganger så det ble nesten som øreverkkronisk

[Shlush]

Jeg føler meg igrunn ikke egoistisk som prøver å finne en løsning som er riktig i denne situasjonen. Jeg har gjort hva jeg kan for hunden,operasjonene har stått i kø med nye plager hele tiden. Frisk blir han aldri,det handler om å gi han best mulig livskvalitet. Han fungerer greit pr. nå, og nå er han også hos meg. Hva fremtiden bringer ift helsa må jeg forholde meg til uansett om han er mest hos meg eller hos andre han er glad i,og som han har kjent hele livet,i og med at han alltid vil være min hund. At han bor hos meg nå og ikke har tatt seg en ferie,er fordi jeg og mine følelser har problemer med at han ikke er her,jeg vet at han har det minst like bra hos de som gjerne vil ha han for kortere eller lengre perioder. Mennesker som er glade i han,og som han også stortrives med. Han er ikke en hund som henger med hodet når jeg ikke er i nærheten,han er jo uansett omgitt av folk han kjenner veldig godt. Vi får se hva følelsene mine sier om dette etterhvert.Han skal en tur dit snart uansett, jeg savner han veldig når han ikke er her,så det er ikke akkurat slik at jeg vil bli kvitt han. Egentlig vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har forklart situasjonen. Tror dette ble siste gang. Den som ikke vil lese eller forstå,gjør det heller ikke. Tråden har blitt lang. Kanskje det holder nå.

Jeg synes du er utrolig heldig som har den muligheten for hunden din :-D Så utrolig flott å kunne gi hunden en fin hverdag hos noen både du og hunden kjenner, stoler på og trives med! Det virker som du har tenkt gjennom det godt og vurdert hva som er mest optimalt med hunden din, det synes jeg før respekteres

En viktig diskusjon sådan, så du kan delta på diskusjonen. Så kan du lage en egen tråd til hundene og deres oppdateringer (som ikke blir "ødelagt" av diskusjonen) Fint å ha det adskilt tenker jeg?

[Margrete]

Bevare meg vel, så hårsåre vi er her da... TS er opptatt av ene og alene en eneste ting : Hva som er best for hennes eskede hund. Vi som har lest alle de andre trådene hennes her, kan vel neppe annet enn å være imponert over tålmodigheten og innsatsen ? Nå har hun funnet den ultimate løsningen, og blir møtt med fordømmelse fra folk som sitter på veldig høye hester og slenger ut regelrett dritt. Hadde livet bare vært så enkelt og greit som enkelte her vil ha det til, så hadde vi ikke trengt å bekymre oss for syke hunder og slikt...

Og hva er ikke mindre egoistisk enn det? Hun vil gi hunden ett bedre liv hos noen som faktisk har like stor glede av hundens "hemninger" som hunden vil ha det i det nye hjemmet. Det vil ikke jeg kalle egoistisk overhodet!

Tråden har blitt lang. Kanskje det holder nå.

Enig, men den har sklidd litt ut og du brukes som eksempel. Det er en viktig diskusjon, så støtter @Shlush i at det er kanskje lurt å lage en "min hund" tråd til hundene dine Også leser du det vi som støtter deg sier, vi er i ett flertall

[Guest Klematis]

De har fått sin egen tråd i bildeforumet, så da skal jeg ikke si noe mer her, kjenner jeg

Men, takk for støtten til alle som har lest:-)