Egoistisk å sette bort en hund som ikke henger med pga sykdom?

[Guest Klematis]

Ja, jeg begynner vel å innse hva som er mest riktig, selv om det er ganske vanskelig å bestemme seg for å gjøre det. Jeg vet at jeg egentlig ikke svikter han, men tilbyr han et liv hos andre mennesker han er glad i, og som er glad i han, men det er en smule vemodig å ta den avgjørelsen likevel. Snakket nettopp med han som ønsker å overta, og der er det både en liten og en stor som krysser alt de har for at jeg skal la lillepelsen komme til dem. Hunden min er egentlig heldig som har flere alternativer på tross av at han er alt annet enn en frisk hund. Jeg driver å undersøker litt angående en ny hund nå, og hvis det skulle dukke opp den riktige hunden, så tror jeg (ganske) sikkert at jeg kommer til å si ja til å la mini være hos kameraten min og sønnen hans.

[Ingebretsen]

Jeg synes også det virker som en god løsning:-)

Men jeg kan se en potensiell utfordring: du sier at mini har helseutfordringer, og at du ikke vet hvor lenge han har igjen. Jeg ville tatt en god samtale med vennen din om dette, slik at du er 100% sikker på at de er helt klare over situasjonen - både av hensyn til vennen din (det er tungt å knytte seg sterkt til en hund og så miste den tidligere enn man er forberedt på) og hunden (hva om du etter en stund mener hunden har så dårlig livskvalitet at den bør slippe, mens vennen din ike "ser" det).

Jeg er enig med Mona

[Malamuten]

Det eneste som hadde vært egoistisk med en slik avgjørelse (som jeg ser det), er om hunden er så plaget at den vil være plaget også i et nytt hjem, om så i mindre grad. At man bruker noe slikt for å slippe å avlive selv om det egentlig hadde vært det riktige.

Om hunden derimot kan ha et fint og smertefritt liv med nok aktivitet for å trives, folk som er snille og som han trives med, kjør på, det synes jeg ikke er egoistisk i det hele tatt. Å selv om du synes det er vanskelig nå så skal jeg garantere at det nok kjennes ut som en lettelse etterpå. Selv om man altids greier å tilpasse sånn å slik så er det jo enda bedre om det finnes en løsning som er perfekt for alle? Da slipper han å være hjemme den ekstra timen fordi du vil ut å gå mere etter å ha luftet han, eller han slipper å vente mens du er på langtur med hund nr 2. De tåler jo det også så lenge de får det de trenger, men det er jo enda triveligere å slippe det, å bo sammen med noen som er på samme nivå, som kan være hjemme sammen med de eller ta de med på andre ting, besøk til folk etc. Hvor de passer perfekt inn rett å slett. Og som nevnt, hunder flest er ikke spesielt lojale, får de kos, mat, aktivitet og ly så er de gjerne storfornøyde å finner seg raskt til rette i et nytt hjem, det er nok værre for oss mennekser å skilles ad, sånn gjevnt over.

[Kensington Gate]

Virker som alt annet enn egoistisk. Rett hund i rett hjem!

[Guest Klematis]

Han er ikke i avlivnings-grenseland.

I følge Petvett's kirurg som undersøkte han i august er han "forholdsvis velfungerende p.t", og det er jeg ganske enig i, egentlig. Alle veterinærene som har møtt han mener heldigvis det.

Vi skal en tur til kameraten og sønnen til helgen jeg og knerten, så skal jeg kjenne litt ekstra på saken da.

Det er mye mulig at dette vil bli mye lettere å ta stilling til når jeg har den nye hunden i hus.

[Guest Yellow]

Jeg synes det er forkastelig rett og slett å bytte ut gamlehunden med en valp, bare fordi man selv kunne tenke seg mer fart fra hunden liksom.

Det er bruk og kast-mentalitet etter min mening.

Jeg støtter på den måten ikke ditt valg, men som jeg tidligere har nevnt så virker det som om det ikke går utover hunden i stor grad hvertfall akkurat i det her tilfellet, og det er jo det som er det viktigste.

[Malamuten]

Jeg synes det er forkastelig rett og slett å bytte ut gamlehunden med en valp, bare fordi man selv kunne tenke seg mer fart fra hunden liksom.

Det er bruk og kast-mentalitet etter min mening.

Jeg støtter på den måten ikke ditt valg, men som jeg tidligere har nevnt så virker det som om det ikke går utover hunden i stor grad hvertfall akkurat i det her tilfellet, og det er jo det som er det viktigste.

Jeg synes godt at man kan tenke litt mer helhetlig før man kommer med så direkte uttalelser som det der. For "bytte ut gamlehunden med valp" er ikke akkurat det jeg får ut av denne tråden. Nå er vell heller ikke denne hunden spesielt gammel, og det er gjerne heller ikke noe problem å ha flere hunder samtidig, men du kan jo tenke deg selv hvilken hund som evt hadde fått "lide" for tilpassing, det blir jo gjerne ikke den som krever mest, men den som greier minst. Jeg skriver "lide" fordi den selvsagt ikke lider om den må være hjemme alene en time mens man man er på tur med den andre hunden, så lenge han har fått sitt, men i en slik spesiell situasjon så er det uansett bedre at han ikke trenger det, men får sin helt egne familie som vil bruke tid bare på han og som ikke trenger å ut med en annen hund eller har behov for å gå lengre selv. Selv om man ikke liker ting(feks omplassering) så er det lov å gjøre et forsøk på å lese det som står og å sette seg inn i situasjonen som best man kan, og svare deretter.

[Guest Yellow]

Jeg synes godt at man kan tenke litt mer helhetlig før man kommer med så direkte uttalelser som det der. For "bytte ut gamlehunden med valp" er ikke akkurat det jeg får ut av denne tråden. Nå er vell heller ikke denne hunden spesielt gammel, og det er gjerne heller ikke noe problem å ha flere hunder samtidig, men du kan jo tenke deg selv hvilken hund som evt hadde fått "lide" for tilpassing, det blir jo gjerne ikke den som krever mest, men den som greier minst. Jeg skriver "lide" fordi den selvsagt ikke lider om den må være hjemme alene en time mens man man er på tur med den andre hunden, så lenge han har fått sitt, men i en slik spesiell situasjon så er det uansett bedre at han ikke trenger det, men får sin helt egne familie som vil bruke tid bare på han og som ikke trenger å ut med en annen hund eller har behov for å gå lengre selv. Selv om man ikke liker ting(feks omplassering) så er det lov å gjøre et forsøk på å lese det som står og å sette seg inn i situasjonen som best man kan, og svare deretter.

Har lest alt, jeg, og står fortsatt for det jeg har skrevet.

Vet man at hunden man allerede har ikke får det optimalt med at man skaffer seg en valp, lar man jo være å gjøre nettopp dette til den hunden man alt har har gått bort, eller rett og slett skaffer en voksen hund til med ca. samme type aktivitetsnivå slik at hunden ikke blir etterlatt mye alene.

Slikt er en ren selvfølge i min verden. Man tilrettelegger for hunden man har.

[Malamuten]

Har lest alt, jeg, og står fortsatt for det jeg har skrevet.

Vet man at hunden man allerede har ikke får det optimalt med at man skaffer seg en valp, lar man jo være å gjøre nettopp dette til den hunden man alt har har gått bort, eller rett og slett skaffer en voksen hund til med ca. samme type aktivitetsnivå slik at hunden ikke blir etterlatt mye alene.

Slikt er en ren selvfølge i min verden. Man tilrettelegger for hunden man har.

Ja, og det er ikke galt å gå en lengre tur med en annen hund heller, men slipper man det så er vell det det beste for alle. TS sier jo ikke noe om at hun må omplassere, tvert imot. Dessuten så er det forskjell på beviste valg å det å være uheldig som her, vil man ikke gå lengre, ja da trenger man vell ikke en hund til, men en hund kan leve i 10 år eller mer å de fleste av oss har ikke 10 år å vente fordi vi var uheldige med ting vi ikke rår over. Jeg skjønner at du mener det du gjør, og det er greit, men svaret ditt virker ikke så veldig opplyst eller gjennomtenkt, det virker som du bare leste ordet omplassering å gikk i vranglås, det virker som det mangler massiv forståelse av hvordan livet fungerer. Og det virker som det mangler en del logisk sans når du mener det er greit å tilrettelgge, bare hunden slipper å flytte, selv om den kunne hatt det mer optimalt en annen plass. Det hadde jo ikke vært noe problem å hatt den hjemme, jeg har selv hatt 2 forskjellige hunder samtidig som krever forskjellig å de lider jo ikke, men hvem i allverden vil ikke at hunden skal ha det best mulig? Bare bra nok? Det virker som du mangler fullstendig forståelse for at man kan være uheldig, at ting skjer som man ikke rår over å at ikke alle har samme mulighet som deg. Det er lov å ha litt forståelse (uten å være enig nødvendigvis) for at ikke alle har like liv, like mye flaks eller like mange muligheter som det en selv har. Også er det lov til å ha litt empati å svare på en litt hyggeligere måte rundt et allerede sårt tema.

[Guest Yellow]

Ja, og det er ikke galt å gå en lengre tur med en annen hund heller, men slipper man det så er vell det det beste for alle. TS sier jo ikke noe om at hun må omplassere, tvert imot. Dessuten så er det forskjell på beviste valg å det å være uheldig som her, vil man ikke gå lengre, ja da trenger man vell ikke en hund til, men en hund kan leve i 10 år eller mer å de fleste av oss har ikke 10 år å vente fordi vi var uheldige med ting vi ikke rår over. Jeg skjønner at du mener det du gjør, og det er greit, men svaret ditt virker ikke så veldig opplyst eller gjennomtenkt, det virker som du bare leste ordet omplassering å gikk i vranglås, det virker som det mangler massiv forståelse av hvordan livet fungerer. Og det virker som det mangler en del logisk sans når du mener det er greit å tilrettelgge, bare hunden slipper å flytte, selv om den kunne hatt det mer optimalt en annen plass. Det hadde jo ikke vært noe problem å hatt den hjemme, jeg har selv hatt 2 forskjellige hunder samtidig som krever forskjellig å de lider jo ikke, men hvem i allverden vil ikke at hunden skal ha det best mulig? Bare bra nok? Det virker som du mangler fullstendig forståelse for at man kan være uheldig, at ting skjer som man ikke rår over å at ikke alle har samme mulighet som deg. Det er lov å ha litt forståelse (uten å være enig nødvendigvis) for at ikke alle har like liv, like mye flaks eller like mange muligheter som det en selv har. Også er det lov til å ha litt empati å svare på en litt hyggeligere måte rundt et allerede sårt tema.

De fleste har ikke 10 år eller mer å vente fordi man kan være uheldig med valg av hund, skriver du, og det er nettopp et slikt syn jeg er uenig i. Når man kjøper en hund vet man aldri nøyaktig hva man ender opp med, og iallefall ikke ved kjøp av en valp.

Det er ikke en gjenstand man bare skal bytte ut fordi det ikke levde helt opp til forventningene.

Og om jeg dermed mangler massiv forståelse av hvordan et liv fungerer, så får det være din mening. Jeg derimot mener at det er det motsatte, at det er jeg som har forståelse av liv og levende vesener her.

Og jeg har presisert tidligere at det viktigste er hvordan hunden har det, og at det nettopp derfor også i dette tilfellet virker helt greit, fordi det virker som om hunden vil komme til et godt hjem og hunden også allerede kjenner vedkommende. Det jeg derimot mener er at eier selv kunne tilrettelagt for at hunden kunne hatt det like fint i sitt gamle hjem, bare man går inn for det.

Her virker det ikke som om det er andre problemer enn viljen, og at man rett og slett bare ønsker noe annet, og ikke mangel på muligheter eller ting man ikke kan rå over.

[Aslan]

Jeg er der at jeg syns rett hund i rett hjem er veldig viktig. Det høres jo ut som en egentlig veldig ålreit løsning for alle parter. Kanskje vennen din kunne passet mini litt (om dere ille allerede har prøvd dette da), og sett om de begge faktisk trives med den løsningen? Det viktigete er jo at hunden har det bra tenker jeg

[Margrete]

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå

Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus lenger ned bor en som kan gi hunden ett fullverdig liv og samtidig ha stor glede av den ... Javel nei da så ...

[Siri]

De fleste har ikke 10 år eller mer å vente fordi man kan være uheldig med valg av hund, skriver du, og det er nettopp et slikt syn jeg er uenig i. Når man kjøper en hund vet man aldri nøyaktig hva man ender opp med, og iallefall ikke ved kjøp av en valp.

Det er ikke en gjenstand man bare skal bytte ut fordi det ikke levde helt opp til forventningene.

Og om jeg dermed mangler massiv forståelse av hvordan et liv fungerer, så får det være din mening. Jeg derimot mener at det er det motsatte, at det er jeg som har forståelse av liv og levende vesener her.

Og jeg har presisert tidligere at det viktigste er hvordan hunden har det, og at det nettopp derfor også i dette tilfellet virker helt greit, fordi det virker som om hunden vil komme til et godt hjem og hunden også allerede kjenner vedkommende. Det jeg derimot mener er at eier selv kunne tilrettelagt for at hunden kunne hatt det like fint i sitt gamle hjem, bare man går inn for det.

Her virker det ikke som om det er andre problemer enn viljen, og at man rett og slett bare ønsker noe annet, og ikke mangel på muligheter eller ting man ikke kan rå over.

Jeg husker en tidligere forumdeltaker her inne som også bastant var motstander av alle former for omplassering av hunder, med sterke meninger om andre som omplasserte sine hunder, og mente at har man først tatt på seg ansvaret for et liv, så varer det livet ut... Brått skjedde det ting I familien som gjorde at omplassering av hundene brått ble en realitet. Da fikk pipa en annen lyd...

Det er åpenbart lett å bastant stå for sine snevre holdninger når man star utenfor og ikke selv har opplevd det samme.

[madam mim]

@, kanskje greit å lese første setningen i første innlegget til trådstarter en gang til.

Jeg har lenge hatt en god venn som har hatt veldig lyst til å overta hunden min. Hunden er også veldig begeistret for han,blir helt overlykkelig når de møtes.

[Mud]

Jeg synes det er toppen av egoisme å sitte med en hund som ikke helt passer inn jeg.

Jeg har fått noen av de hundene jeg har hatt mest glede av via omplassering.

De som virkelig tror hunder flest synes omplassering er traumatisk bør slutte å se på disneyfilmer.

Hunder lever stort sett i nuet og tilpasser seg lett...

Hvis ikke hadde det vel vært toppen av egoisme å ha hundepass? Det må jo være MYE verre for hunden enn en omplassering?

[Guest Bølla]

@ : Jeg håper så inderlig du snakker generelt nå

Dette leste jeg av det du skrev: Hunden skal ha det middelmådig liv og eier skal mistrives i en situasjon så lenge hunden lever, når det tre hus lenger ned bor en som kan gi hunden ett fullverdig liv og samtidig ha stor glede av den ... Javel nei da så ...

Hvorfor skal ens egen hund mistrives hos sin egen matmor/far?

Når jeg skaffer meg en hund så forventer følgende; en krevende valpe- og unghundtid, morsomme og krevende år med innlæring trening, litt mindre utfordrende år med repetering og mer læring og etterhvert en veteran og pensjonisttid.

Å ha en gammel hund er for meg akkurat like naturlig som å ha en sprelsk unghund. Hvis man ikke klarer å ta vare på den gamle hunden har man kanskje for mange hunder, de krever da ikke spesielt mye sammenlignet med energibombene.

Når det gjelder denne saken så har åpenbart TS en person tilgjengelig som er glad og bryr seg om hunden. Hvis TS har lyst til å gi bort sin egen hund så står hun fritt til det, og det er vel bare bra at hun er så sikker på at hunden får det godt i sitt nye hjem.

Jeg hadde derimot aldri gjort det samme og i så måte er jeg helt enig med @ her

[Margrete]

Hvorfor skal ens egen hund mistrives hos sin egen matmor/far? er

Les en gang til du, for det er ikke det jeg skriver

[Guest Bølla]

Les en gang til du, for det er ikke det jeg skriver

Beklager, jeg leser litt vel kjapt her inne til tider. Men det har likevel ikke så mye å si for min del.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men personlig har jeg aldri opplevd å føle noe slikt overfor vårt eget kjæledyr som har levd med oss i så mange år. Ja, jeg kan pines over å se smerte og sykdom, men alderdom er da helt naturlig?I en periode hadde vi fire hunder hvorav den ene var 14 år og hadde i tillegg HD-D, men tanken om å sette henne bort pga ekstrahensyn som måtte tas falt meg aldri inn.

Folk er forskjellige, jeg hadde heller ikke "satt bort" foreldre, søsken eller annen nær familie som ble ansett for å være for krevende til å kunne bo hjemme.

Alderdom er en akkurat like forventet tidsepoke som alle de andre delene av en hunds liv, så dette er noe alle hundeeiere bør forvente og være forberedt på.

[Raksha]

Er jo ikke akkurat snakk om å kaste ut hunden fordi noe nytt og spennende kom rekende. Det er ikke snakk om omplassering til fremmede engang. Det er snakk om å la en god venn overta hunden fordi vennen ønsker seg hunden og vil kunne gi denne et liv som er mer tilpasset de fysiske problemene denne hunden har. Før man stiller spørsmål til om ts er glad i hunden sin så er det bare å se hvilke tråder hun har laget om han, og hvor mye hun har jobbet for å få han friskest mulig. Dette er ikke bruk og kast, i min verden. Det er å se at et annet alternativ, som kan være vel så bra for hunden, har dukket opp og vurdere dette ordentlig.

Dermed sagt at jeg syns det høres ut som en løsning som kan passe alle parter.

[Guest Klematis]

Vi får se hvordan dette ender. Det er ikke noe i veien for at jeg kan ha 2 hunder. Men, det er langt fra optimalt. Jeg er uansett ikke ute etter en valp, for det har jeg jo nylig hatt, jeg skal ha en voksen omplasseringshund.

Mini er bare 2,5 år, og havnet på operasjonsbordet første gang da han var bare 13 uker. Heldig med den. Nei, det ble ikke helt hva jeg håpet på, kan man si. Langt i fra. Den ene helseutfordringen har bare avløst den andre, 4 operasjoner har det blitt, og bikkja er tapper som bare det. Han gjør så godt han kan. Jeg synes vi to har gjort det beste ut av situasjonen, og jeg har gjort det jeg har kunnet gjøre for han.

Jeg er utrolig glad i han, og jeg vet ikke om jeg klarer å gi han fra meg, selv om han fortsatt skulle vært min, bare ikke bodd her til vanlig. Det er ikke slik at jeg har prøvd å finne ny eier til han selv, det dukket opp et alternativ fra noen som ønsker seg akkurat han, og som har ønsket seg han lenge.

Jeg har kjent kameraten de siste 14 årene, han har kjent bikkja siden han kom til meg 8 uker gammel,vi har kontakt flere ganger hver dag, han er en av to hundepassere som får lov til å passe mini fordi jeg ikke stoler nok på andre til å ta seg skikkelig av han, og vi treffes så ofte vi kan,så det er ikke en tilfeldig forbipasserende som får bikkja mi slengt inn døra fordi jeg ikke gidder mer. For jeg gidder mer, han er velkommen her når som helst. Det er bare det at det kan virke som at dette andre alternativet kan være enda bedre for han med hans helseproblemer på sikt. Klart han også kan være her, men da vil jeg ha en hund til som kan være med på det mini ikke kan, men så gjerne vil. Og jeg er usikker på hvor mye mini tåler, han sier jo ikke i fra når det er for mye for han, han gjør jo alt for å glede meg. Det ville blitt en mer naturlig regulering der pga helseproblemene til kameraten også. For mini kan leve i ti år til hvis vi er heldige, eller to år til, det vet vi ikke.

[Mud]

Beklager, jeg leser litt vel kjapt her inne til tider. Men det har likevel ikke så mye å si for min del.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men personlig har jeg aldri opplevd å føle noe slikt overfor vårt eget kjæledyr som har levd med oss i så mange år. Ja, jeg kan pines over å se smerte og sykdom, men alderdom er da helt naturlig?I en periode hadde vi fire hunder hvorav den ene var 14 år og hadde i tillegg HD-D, men tanken om å sette henne bort pga ekstrahensyn som måtte tas falt meg aldri inn.

Folk er forskjellige, jeg hadde heller ikke "satt bort" foreldre, søsken eller annen nær familie som ble ansett for å være for krevende til å kunne bo hjemme.

Alderdom er en akkurat like forventet tidsepoke som alle de andre delene av en hunds liv, så dette er noe alle hundeeiere bør forvente og være forberedt på.

Kom på at jeg omplasserte en hund pga alderdom.

Vi syntes ikke det var riktig å la en 12-13 år gammel sær hund bo med et aktivt barn når han kunne nyte alderdommen med x-svigefar som han var svært knyttet til.

Hunden er nå over 16 år og selv om han er pigg og rask for alderen ville han ikke taklet vår hektiske hverdag.

Det ville vært direkte slemt mot Jonas å ha han boende hos oss nå som han er tunghørt, har dårlig syn og blir stiv etter skogsturer.

Gamlisene har det fryktelig bra sammen , Jonas er en lykkelig hund til tross for at han ble "omplassert".

Jeg vet inderlig vel at han hadde valgt det samme selv.

[Guest Bølla]

@Klematis

Jeg synes det er åpenbart at hunden kommer til å få det godt i sitt nye hjem. Poenget mitt er bare at jeg aldri har opplevd å ha de samme tanker som du har, og jeg kan ikke se at jeg kommer til å havne i samme situasjon selv. Når det er sagt så kommer nok hunden til å få det godt uansett hvor den er, og jeg synes ikke du skal slå deg ihjel over at sånne som meg tenker annerledes. Gjør det du vil uavhengig av hva andre mener, du får bare unnskylde meg for at jeg kommer med mine betraktninger her, men dette er nå en gang et diskusjonsforum og til de som måtte finne på å rynke på nesen over at jeg er ærlig så må jeg minne på om at ts stiller et nokså åpent spørsmål i startinnlegget.

Kom på at jeg omplasserte en hund pga alderdom.
Vi syntes ikke det var riktig å la en 12-13 år gammel sær hund bo med et aktivt barn når han kunne nyte alderdommen med x-svigefar som han var svært knyttet til.
Hunden er nå over 16 år og selv om han er pigg og rask for alderen ville han ikke taklet vår hektiske hverdag.
Det ville vært direkte slemt mot Jonas å ha han boende hos oss nå som han er tunghørt, har dårlig syn og blir stiv etter skogsturer.
Gamlisene har det fryktelig bra sammen , Jonas er en lykkelig hund til tross for at han ble "omplassert".
Jeg vet inderlig vel at han hadde valgt det samme selv.

Ja, men det er ditt valg ikke sant? Andre kan se annerledes på det. Jeg skaffer ikke en hund som ikke kan gå overens med barn likegyldig om det er snakk om valp eller pensjonisttid, og på samme tid synes jeg det er veldig viktig å lære barn å ta hensyn til dyr, også hva angår forskjellige stadier i livet. Jeg er helt sikker på at hunden din har det bra der den er, det er ikke det jeg sier. I tillegg er sikkert veldig fint å ha han i nær familie som man kan besøke ofte og som det er naturlig å ha mye kontakt med.

Enkelte mennesker er av den oppfatning at så fort en hund ikke kan løpe 8 km i den farten den alltid har gjort så er tiden ute, i de verste tilfellene avliver enkelte hundene sine når dette skjer. Jeg synes jeg ser at barn mener aktiv dødshjelp er det eneste rette bare fordi mor eller far blir avhengige av rullator eller stokk i hverdagen... For å sette det litt på spissen.

[Mud]

@Klematis

Jeg synes det er åpenbart at hunden kommer til å få det godt i sitt nye hjem. Poenget mitt er bare at jeg aldri har opplevd å ha de samme tanker som du har, og jeg kan ikke se at jeg kommer til å havne i samme situasjon selv. Når det er sagt så kommer nok hunden til å få det godt uansett hvor den er, og jeg synes ikke du skal slå deg ihjel over at sånne som meg tenker annerledes. Gjør det du vil uavhengig av hva andre mener, du får bare unnskylde meg for at jeg kommer med mine betraktninger her, men dette er nå en gang et diskusjonsforum og til de som måtte finne på å rynke på nesen over at jeg er ærlig så må jeg minne på om at ts stiller et nokså åpent spørsmål i startinnlegget.

Ja, men det er ditt valg ikke sant? Andre kan se annerledes på det. Jeg skaffer ikke en hund som ikke kan gå overens med barn likegyldig om det er snakk om valp eller pensjonisttid, og på samme tid synes jeg det er veldig viktig å lære barn å ta hensyn til dyr, også hva angår forskjellige stadier i livet. Jeg er helt sikker på at hunden din har det bra der den er, det er ikke det jeg sier. I tillegg er sikkert veldig fint å ha han i nær familie som man kan besøke ofte og som det er naturlig å ha mye kontakt med.

Enkelte mennesker er av den oppfatning at så fort en hund ikke kan løpe 8 km i den farten den alltid har gjort så er tiden ute, i de verste tilfellene avliver enkelte hundene sine når dette skjer. Jeg synes jeg ser at barn mener aktiv dødshjelp er det eneste rette bare fordi mor eller far blir avhengige av rullator eller stokk i hverdagen... For å sette det litt på spissen.

Jeg skjønner ingenting av innlegget ditt.

Du anskaffer deg altså ikke hunder som kan bli gretne og gamle, syke etc?

Det gjør jeg...

Men jeg synes det er elendig dyrevelferd å tviholde på en hund som ville fått det bedre andre steder. Små barn tar ikke hensyn, jeg kan ikke fatte at noen skulle mene det er god dyrevelferd å la en gammel hund være en del av en oppdragelse som sannsynligvis tar resten av hundens liv..

Jonas og A er tidvis mye sammen, og det går bra nettopp fordi de ikke bor sammen. Da er det lettere å passe på de gangene de er sammen og det er lettere for A å huske å ta hensyn de gangene han er rundt Jonas.

Helt ærlig tror jeg ikke Jonas tenker et sekund på meg bortsett fra når han ser meg.

Hunder er hunder.

[Trixi]

Jeg er helt enig med Mud her. Jeg ser på det som mer egoistisk å ikke klare å se sin hund og se at livssituasjonen har endret seg så mye at alle parter får det bedre om hunden bor i et hjem bedre tilrettelagt for den. Håper TS finner en god løsning for sin hund og sin familie og at hun kan gjøre det med god samvittighet. Man behøver ikke krampholde og tviholde fast i en hund som åpenbart har det bedre hos noen andre. Lykke til med valget ditt. Synes du er både fornuftig og ærlig med deg selv som ser hunden din og har innsett at ditt hjem ikke nødvendigvis er det beste for han lenger. Det viser at du virkelig bryr deg og setter hundens behov framfor deg selv og det synes jeg vitner om en god forståelse for det enkelte individets behov.

[Guest Bølla]

Jeg skjønner ingenting av innlegget ditt.

Du anskaffer deg altså ikke hunder som kan bli gretne og gamle, syke etc?

Det gjør jeg...

Men jeg synes det er elendig dyrevelferd å tviholde på en hund som ville fått det bedre andre steder. Små barn tar ikke hensyn, jeg kan ikke fatte at noen skulle mene det er god dyrevelferd å la en gammel hund være en del av en oppdragelse som sannsynligvis tar resten av hundens liv..

Jonas og A er tidvis mye sammen, og det går bra nettopp fordi de ikke bor sammen. Da er det lettere å passe på de gangene de er sammen og det er lettere for A å huske å ta hensyn de gangene han er rundt Jonas.

Helt ærlig tror jeg ikke Jonas tenker et sekund på meg bortsett fra når han ser meg.

Hunder er hunder.

Mine hunder har blitt både gretne, avdanket og gamle de, men jeg har da vitterlig lært opp mine barn til å la hunder være i fred så lenge de ikke vil ha kontakt og det har de respektert hele veien, å vise hensyn er noe av det viktigste man kan lære barn. Barna synes dessuten det er betraktelig mer gøyalt med unghundene som aldri får nok lek eller oppmerksomhet, men også der har man da lært dem å sette grenser.

Poenget er vel nettopp at ikke alle opplever å komme i en situasjon hvor hunden har hatt det bedre andre steder, vi klarer da utmerket godt å gi våre egne familiemedlemmer en god alderdom hjemme. Og det er nettopp her folk er forskjellig. Noen mener at hunder må kunne tilpasse seg alle eventualiteter og livssituasjoner, jeg mener at vi må tilpasse oss hundene like mye som de må tilpasse oss. Samspillet går begge veier.