Gå til innhold
Hundesonen.no

Førerhund - ingen spørsmål er dumme!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn :).

Jeg traff på en førerhund som var på arbeide. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra førerhunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som førerhund?

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, andre hundeeiere som kommer bort og lar hunden sin snuse på Flex som er på jobb, er rett og slett en sann plage. "Kan du vennligst gå videre" pleier jeg å si ganske irritert. De må jo se at det fo

Jeg har nå min 3. førerhund. Han heter Flex og vi har kjent hverandre i ca. 4 1/2 mnd. Det tar omtrentlig ett år før jeg og hunden er godt samkjørt, men hittil ser det svært bra ut. Skulle du ha noen

Akkurat dét er et spørsmål jeg kjenner jeg blir flau over få Nei, jeg plukker ikke opp etter hunden, men forsøker å lufte på steder hvor det ikke går mennesker. Jeg ser jo ikke når hunden setter seg

Skrevet

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn :).

Jeg traff på en blindehund som var på arbeidet. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra blindehunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som blindehund ?

Det heter førerhund :)

Skrevet

Jeg må forresten legge til at som NAV-ansatt selv virker det som drømmejobben å jobbe i førerhundutvalget! Guri malla, tenk å gjøre det da! Jeg visste faktisk ikke at det er NAV som har ansvar for førerhunder og brukere, så takk for opplysningen :) Nå har jeg brukt halve dagen til å lese i bloggen din, og det er jo bare så koselig.

Takk for at du liker bloggen min :)

Jeg tror det er mye ulønnet arbeid som ligger bak å jobbe i førerhundutvalget. Møtet én gang pr. mnd. Stille på intervju på informasjonsmøter 5-6 ganger i året, vurdere hvem som er egnet og ikke egnet til å ha førerhund, gjøre først godkjenning av førerhund og trener og deretter førerhund og bruker (ca. 50 hunder i året, med andre ord 100 godkjenninger pr. år), få rapporter fra førerhundskoler om hvordan det går med hund og bruker på hjemstedet, ta stilling til når en førerhund ikke skal være førerhund mer osv. Den kjipeste oppgaven er nok når man må ta fra en bruker sin førerhund f.eks. grunnet dårlig stell, lite/feil bruk osv. Ja, så det er en krevende jobb å jobbe i førerhundutvalget!

Skrevet

Nå er bloggen lest ferdig :(

Givende å lese små og store hverdagshendelser. Setter pris på at den er fri for begreper for de innvidde.

Og lurer på en ting. Hva er grunnen til at førerhunder ikke skal hjelpe til i huset?

Takk for å tipse om bloggen!

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Takk for positiv tlbakemelding på bloggen :)

Godt spørsmål... Jeg har ikke noe godt svar. Det har vel litt med treningstiden - det tar 6-8 mnd. å lære de å lede synshemmede ute, og om man skal lære opp hunden til å hjelpe til i hjemmet, tar det lengre tid - og strengt tatt trenger jeg som blind ikke den hjelpen i hjemmet som for eksempel en servcehund kan yte...

  • Like 1
Skrevet

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn :).

Jeg traff på en førerhund som var på arbeide. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra førerhunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som førerhund?

En førerhund (ikke blindehund :) ) er bare en hund. Mine tre hunder har reagert på andre hunder, men ikke aggressivt, men mer for å hilse eller leke. De lærer at dette ikke er lov etter hvert som de blir erfarne førerhunder. Jeg vet om førerhunder som har blitt kuttet pga. aggressiv adferd mot andre hunder, f.eks. fordi de vil forsvare sin eier.

  • Like 1
Skrevet

Åh, for en fin tråd! Utrolig lærerikt!

Jeg hadde en flau episode hos legen her for et par uker siden, for jeg kom inn på venterommet og der satt det en førerhund. Jeg har aldri truffet en førerhund før, og har ikke visst helt hvordan man skal oppføre seg i nærheten av en, så jeg så på hunden og smilte (hun var så innmari fin, og det er bare sånn jeg reagerer når jeg ser hunder, det skjer automatisk), og dessverre var den eneste ledige stolen en meter fra denne hunden. Jeg tok ikke kontakt, men tenkte ikke over at jeg antageligvis lukter kraftig av valp, og førerhunden ble veldig urolig, og ville bort og lukte på meg. Jeg burde jo selvfølgelig bare stått et annet sted i lokalet, men jeg tenkte ikke så langt, og damen med hunden slet skikkelig med å få roet henne ned etterpå :( Så jeg hadde veldig dårlig samvittighet.

Så jeg vil på en måte si unnskyld for min uvitenhet (selv om det ikke var deg det gjaldt), og om jeg treffer deg og Flex noen gang, så skal jeg være mye flinkere.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har aldri truffet en førerhund før, og har ikke visst helt hvordan man skal oppføre seg i nærheten av en, så jeg så på hunden og smilte (hun var så innmari fin, og det er bare sånn jeg reagerer når jeg ser hunder, det skjer automatisk), og dessverre var den eneste ledige stolen en meter fra denne hunden. Jeg tok ikke kontakt, men tenkte ikke over at jeg antageligvis lukter kraftig av valp, og førerhunden ble veldig urolig, og ville bort og lukte på meg.

Det er vanskelig når man ikke vet, men jo, du tok kontakt med førerhunden. Bare det å se på hunden og få øyekontakt med den, er nok til at hunden blir oppmerksom på deg, interessert i deg eller ukonsentrert i selen om den jobber. Det skal ikke mer til... Så om du ser en førerhund på jobb, ikke engang ta øyekontakt med hunden. En førerhund får jo ikke den naturlige responsen tilbake med øyekontakt fra sin synshemmede eier og kan kanskje nettopp derfor være litt ekstra ivrig når den endelig får øyekontakt med noen.

Jeg merker at når jeg f.eks. roser Flex når han er flink i sele, snur han hodet og titter opp på meg. Der ville det være naturlig å få øyekontakt, men jeg har protese på venstre øye og høyre øye lever sitt eget lille forvirrede liv, så ingen øyekontakt her... :)

  • Like 1
Skrevet

Vi har truffet igjen hun med labradortispa og det var så koselig! Eller kanskje jeg ikke har fortalt om henne. Vel, det er en dame med førerhund her og første gang jeg snakket med henne, var hunden på jobb og de var litt på bærtur, så jeg spurte om jeg skulle hjelpe. Tror ærlig talt at hunden var på rett vei, men at damen ble litt usikker. Samma det. Vi fikk oss en hyggelig prat og ekvipasjen kom opp på asfalten igjen :) Neste gang jeg møtte dem, sa jeg i god tid fra at det var oss og at vi gikk utenom. Så sier damen at nå må de gjerne hilse, for hunden hadde lenke og ikke sele på. Veldig hyggelig å hilse på både hund og eier. Vet ikke om hunden nå har forventninger om å hilse på mine hver gang de møtes, men den vet kanskje forskjell på jobb og fritid :) Vi avtalte forresten å drikke kaffe sammen om jeg så henne på senteret en dag, og en ny venn er det alltid hyggelig å få!

  • Like 6
Skrevet

For en hyggelig tråd!

På universitetet hvor jeg studerer går det ei dame som har servicehund (om det er det det heter? Hun er ikke blind, men trenger assistanse.) Hunden dilter etter henne og bærer skoleveska hennes i munnen og har endel saker i kløven den har på ryggen. Og den logrer HELE tiden. Blir helt bløt i hjertet hver gang jeg går forbi de, og andre hjelpende hunder forsåvidt :) Blir bare stående med et helt forelska blikk og bare stirre etter de, haha. Men det var bra du nevnte det med øyekontakt, at man faktisk da tar kontakt med hunden. Det har jeg aldri tenkt over før :/

Skrevet

Vi har truffet igjen hun med labradortispa og det var så koselig! Eller kanskje jeg ikke har fortalt om henne. Vel, det er en dame med førerhund her og første gang jeg snakket med henne, var hunden på jobb og de var litt på bærtur, så jeg spurte om jeg skulle hjelpe. Tror ærlig talt at hunden var på rett vei, men at damen ble litt usikker. Samma det. Vi fikk oss en hyggelig prat og ekvipasjen kom opp på asfalten igjen :) Neste gang jeg møtte dem, sa jeg i god tid fra at det var oss og at vi gikk utenom. Så sier damen at nå må de gjerne hilse, for hunden hadde lenke og ikke sele på. Veldig hyggelig å hilse på både hund og eier. Vet ikke om hunden nå har forventninger om å hilse på mine hver gang de møtes, men den vet kanskje forskjell på jobb og fritid :) Vi avtalte forresten å drikke kaffe sammen om jeg så henne på senteret en dag, og en ny venn er det alltid hyggelig å få!

Ja, jeg har også opplevd å få nye venner på min og førerhundens ferd ute i gatene. Enten fordi de kommer bort og spør om de kan hilse eller de hjelper meg på riktig kurs. Det er hele tiden et samarbeid mellom hund og eier. Noen ganger har hunden rett og noen ganger har den synshemmede rett. Jeg tenker at det i blant må være frustrerende å være førerhund, og vite at man skal rett frem og til venstre mens den synshemmede vil til venstre med en gang ;)

  • Like 1
Skrevet

Hei Oda.

Vil du dele med oss de (for deg) innmari teite henvendelser og hendelser du opplever som førerhundbruker?
Jeg spør fordi det har ren underholdningsverdi, men også vil gi lit "aha-opplevelse" for noen kanskje.
Jeg har et par venner som er førerhundbrukere, og de opplever veldig mange rare ting fra seende, uten at det har noen onde hensikter.
F.eks opplevde en jeg kjenner at dama i butikken gav igjen vekslepengene til hunden, ikke til brukeren.

Som en oppfølging til det som "bippo" skriver; hvordan ønsker du som førerhudbruker at vi seende skal ta kontakt med deg for å informere om diverse ting, det være seg at vi har med hund på samme buss som deg, passerer deg med hund ol.

  • Like 3
Skrevet

Jeg skal komme med historier som er litt artige etter hvert som jeg kommer på de... En gang jeg var på Gardermoen, var det en mann som begynte å fôre hunden min med pølse i brød. Jeg oppdaget ikke dette, men en svaksynt kammerat så det naturligvis og fikk stoppet unotene. Hunden sa selvfølgelig ja takk til pølse ;)

Jeg fikk en gang spørsmål av en jente på 6 år: "Når du går med Oda, sitter du da på ryggen hennes?" ;) og et annet spørsmål: "Er det ikke tungt å bære hunden i den der? (og pekte på selen ;)

Skrevet

Om dere møter meg med hunden i selen, vil jeg trolig stoppe opp og sette ned Flex. Dette er fordi jeg merker på hans ganglag og bevegelser i selen at vi møter en hund. Det er fint om dere sier i fra om at dere nå passerer meg med en hund og forsøker å gå lengst unna. Ikke det at dere skal krysse gaten, men ikke passere helt tett innpå om det ikke er nødvendig.

Om jeg sitter påen buss eller bybane, og du kommer med din hund, er det fint om du sier i fra og setter deg - om mulig - litt unna oss. På bybanen var det en hundeeier som satte seg på andre siden av midtgangen. Flex ble ganske urolig av dette og en medpassasjer sa "kan ikke du flytte deg lenger bak, du ser vel at det der er en førerhund". Om du allerede skulle sitte på en buss eller bybane, er det fint om du sier i fra at du har hund, slik at jeg kan sette meg litt unna, evt. at du flytter deg - seende er tross alt litt mer mobile enn blinde... :)

  • Like 4
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har skrevet om dette på bloggen min også, men synes jeg må poste det her også:

I dag når jeg gikk hjem fra butikken, møter jeg en mor med en liten unge. Gutten utbryter: "Se, en hund i T-skjorte". Hehe, jeg kunne ikke annet enn å bryte ut i latter med et smil. Den beste kommentaren hittil! Ja, for av barn får man høre det :)

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...