Gå til innhold
Hundesonen.no

Førerhund - ingen spørsmål er dumme!


Oda
 Share

Recommended Posts

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn :).

Jeg traff på en førerhund som var på arbeide. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra førerhunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som førerhund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, andre hundeeiere som kommer bort og lar hunden sin snuse på Flex som er på jobb, er rett og slett en sann plage. "Kan du vennligst gå videre" pleier jeg å si ganske irritert. De må jo se at det fo

Jeg har nå min 3. førerhund. Han heter Flex og vi har kjent hverandre i ca. 4 1/2 mnd. Det tar omtrentlig ett år før jeg og hunden er godt samkjørt, men hittil ser det svært bra ut. Skulle du ha noen

Akkurat dét er et spørsmål jeg kjenner jeg blir flau over få Nei, jeg plukker ikke opp etter hunden, men forsøker å lufte på steder hvor det ikke går mennesker. Jeg ser jo ikke når hunden setter seg

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn :).

Jeg traff på en blindehund som var på arbeidet. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra blindehunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som blindehund ?

Det heter førerhund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må forresten legge til at som NAV-ansatt selv virker det som drømmejobben å jobbe i førerhundutvalget! Guri malla, tenk å gjøre det da! Jeg visste faktisk ikke at det er NAV som har ansvar for førerhunder og brukere, så takk for opplysningen :) Nå har jeg brukt halve dagen til å lese i bloggen din, og det er jo bare så koselig.

Takk for at du liker bloggen min :)

Jeg tror det er mye ulønnet arbeid som ligger bak å jobbe i førerhundutvalget. Møtet én gang pr. mnd. Stille på intervju på informasjonsmøter 5-6 ganger i året, vurdere hvem som er egnet og ikke egnet til å ha førerhund, gjøre først godkjenning av førerhund og trener og deretter førerhund og bruker (ca. 50 hunder i året, med andre ord 100 godkjenninger pr. år), få rapporter fra førerhundskoler om hvordan det går med hund og bruker på hjemstedet, ta stilling til når en førerhund ikke skal være førerhund mer osv. Den kjipeste oppgaven er nok når man må ta fra en bruker sin førerhund f.eks. grunnet dårlig stell, lite/feil bruk osv. Ja, så det er en krevende jobb å jobbe i førerhundutvalget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er bloggen lest ferdig :(

Givende å lese små og store hverdagshendelser. Setter pris på at den er fri for begreper for de innvidde.

Og lurer på en ting. Hva er grunnen til at førerhunder ikke skal hjelpe til i huset?

Takk for å tipse om bloggen!

Enviado desde mi iPhone con Tapatalk

Takk for positiv tlbakemelding på bloggen :)

Godt spørsmål... Jeg har ikke noe godt svar. Det har vel litt med treningstiden - det tar 6-8 mnd. å lære de å lede synshemmede ute, og om man skal lære opp hunden til å hjelpe til i hjemmet, tar det lengre tid - og strengt tatt trenger jeg som blind ikke den hjelpen i hjemmet som for eksempel en servcehund kan yte...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ute å kjørte hundene mine i saccovogna mi og om du ikke vet hva det er så det en hundevogn :).

Jeg traff på en førerhund som var på arbeide. Jeg bor i Sverige. Uansett jeg ble overrasket over det som skjedde. Blindehunden hoppa frem og knurra. Det var en person med uten om den blinde så jeg vet ikke om den var under opplæring eller ikke. Uansett så knurra førerhunden mot mine, og skulle virkelig ta mine hunder. Hadde det ikke vært for den andre personen hadde hun blitt dratt over veien i stor fart. Jeg ropte ut før jeg passerte så hun skulle vite at jeg var på vei. Er dette vanlig at de utagerer slik ? Blir slike hunder tatt ut som førerhund?

En førerhund (ikke blindehund :) ) er bare en hund. Mine tre hunder har reagert på andre hunder, men ikke aggressivt, men mer for å hilse eller leke. De lærer at dette ikke er lov etter hvert som de blir erfarne førerhunder. Jeg vet om førerhunder som har blitt kuttet pga. aggressiv adferd mot andre hunder, f.eks. fordi de vil forsvare sin eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, for en fin tråd! Utrolig lærerikt!

Jeg hadde en flau episode hos legen her for et par uker siden, for jeg kom inn på venterommet og der satt det en førerhund. Jeg har aldri truffet en førerhund før, og har ikke visst helt hvordan man skal oppføre seg i nærheten av en, så jeg så på hunden og smilte (hun var så innmari fin, og det er bare sånn jeg reagerer når jeg ser hunder, det skjer automatisk), og dessverre var den eneste ledige stolen en meter fra denne hunden. Jeg tok ikke kontakt, men tenkte ikke over at jeg antageligvis lukter kraftig av valp, og førerhunden ble veldig urolig, og ville bort og lukte på meg. Jeg burde jo selvfølgelig bare stått et annet sted i lokalet, men jeg tenkte ikke så langt, og damen med hunden slet skikkelig med å få roet henne ned etterpå :( Så jeg hadde veldig dårlig samvittighet.

Så jeg vil på en måte si unnskyld for min uvitenhet (selv om det ikke var deg det gjaldt), og om jeg treffer deg og Flex noen gang, så skal jeg være mye flinkere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri truffet en førerhund før, og har ikke visst helt hvordan man skal oppføre seg i nærheten av en, så jeg så på hunden og smilte (hun var så innmari fin, og det er bare sånn jeg reagerer når jeg ser hunder, det skjer automatisk), og dessverre var den eneste ledige stolen en meter fra denne hunden. Jeg tok ikke kontakt, men tenkte ikke over at jeg antageligvis lukter kraftig av valp, og førerhunden ble veldig urolig, og ville bort og lukte på meg.

Det er vanskelig når man ikke vet, men jo, du tok kontakt med førerhunden. Bare det å se på hunden og få øyekontakt med den, er nok til at hunden blir oppmerksom på deg, interessert i deg eller ukonsentrert i selen om den jobber. Det skal ikke mer til... Så om du ser en førerhund på jobb, ikke engang ta øyekontakt med hunden. En førerhund får jo ikke den naturlige responsen tilbake med øyekontakt fra sin synshemmede eier og kan kanskje nettopp derfor være litt ekstra ivrig når den endelig får øyekontakt med noen.

Jeg merker at når jeg f.eks. roser Flex når han er flink i sele, snur han hodet og titter opp på meg. Der ville det være naturlig å få øyekontakt, men jeg har protese på venstre øye og høyre øye lever sitt eget lille forvirrede liv, så ingen øyekontakt her... :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har truffet igjen hun med labradortispa og det var så koselig! Eller kanskje jeg ikke har fortalt om henne. Vel, det er en dame med førerhund her og første gang jeg snakket med henne, var hunden på jobb og de var litt på bærtur, så jeg spurte om jeg skulle hjelpe. Tror ærlig talt at hunden var på rett vei, men at damen ble litt usikker. Samma det. Vi fikk oss en hyggelig prat og ekvipasjen kom opp på asfalten igjen :) Neste gang jeg møtte dem, sa jeg i god tid fra at det var oss og at vi gikk utenom. Så sier damen at nå må de gjerne hilse, for hunden hadde lenke og ikke sele på. Veldig hyggelig å hilse på både hund og eier. Vet ikke om hunden nå har forventninger om å hilse på mine hver gang de møtes, men den vet kanskje forskjell på jobb og fritid :) Vi avtalte forresten å drikke kaffe sammen om jeg så henne på senteret en dag, og en ny venn er det alltid hyggelig å få!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en hyggelig tråd!

På universitetet hvor jeg studerer går det ei dame som har servicehund (om det er det det heter? Hun er ikke blind, men trenger assistanse.) Hunden dilter etter henne og bærer skoleveska hennes i munnen og har endel saker i kløven den har på ryggen. Og den logrer HELE tiden. Blir helt bløt i hjertet hver gang jeg går forbi de, og andre hjelpende hunder forsåvidt :) Blir bare stående med et helt forelska blikk og bare stirre etter de, haha. Men det var bra du nevnte det med øyekontakt, at man faktisk da tar kontakt med hunden. Det har jeg aldri tenkt over før :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har truffet igjen hun med labradortispa og det var så koselig! Eller kanskje jeg ikke har fortalt om henne. Vel, det er en dame med førerhund her og første gang jeg snakket med henne, var hunden på jobb og de var litt på bærtur, så jeg spurte om jeg skulle hjelpe. Tror ærlig talt at hunden var på rett vei, men at damen ble litt usikker. Samma det. Vi fikk oss en hyggelig prat og ekvipasjen kom opp på asfalten igjen :) Neste gang jeg møtte dem, sa jeg i god tid fra at det var oss og at vi gikk utenom. Så sier damen at nå må de gjerne hilse, for hunden hadde lenke og ikke sele på. Veldig hyggelig å hilse på både hund og eier. Vet ikke om hunden nå har forventninger om å hilse på mine hver gang de møtes, men den vet kanskje forskjell på jobb og fritid :) Vi avtalte forresten å drikke kaffe sammen om jeg så henne på senteret en dag, og en ny venn er det alltid hyggelig å få!

Ja, jeg har også opplevd å få nye venner på min og førerhundens ferd ute i gatene. Enten fordi de kommer bort og spør om de kan hilse eller de hjelper meg på riktig kurs. Det er hele tiden et samarbeid mellom hund og eier. Noen ganger har hunden rett og noen ganger har den synshemmede rett. Jeg tenker at det i blant må være frustrerende å være førerhund, og vite at man skal rett frem og til venstre mens den synshemmede vil til venstre med en gang ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Oda.

Vil du dele med oss de (for deg) innmari teite henvendelser og hendelser du opplever som førerhundbruker?
Jeg spør fordi det har ren underholdningsverdi, men også vil gi lit "aha-opplevelse" for noen kanskje.
Jeg har et par venner som er førerhundbrukere, og de opplever veldig mange rare ting fra seende, uten at det har noen onde hensikter.
F.eks opplevde en jeg kjenner at dama i butikken gav igjen vekslepengene til hunden, ikke til brukeren.

Som en oppfølging til det som "bippo" skriver; hvordan ønsker du som førerhudbruker at vi seende skal ta kontakt med deg for å informere om diverse ting, det være seg at vi har med hund på samme buss som deg, passerer deg med hund ol.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal komme med historier som er litt artige etter hvert som jeg kommer på de... En gang jeg var på Gardermoen, var det en mann som begynte å fôre hunden min med pølse i brød. Jeg oppdaget ikke dette, men en svaksynt kammerat så det naturligvis og fikk stoppet unotene. Hunden sa selvfølgelig ja takk til pølse ;)

Jeg fikk en gang spørsmål av en jente på 6 år: "Når du går med Oda, sitter du da på ryggen hennes?" ;) og et annet spørsmål: "Er det ikke tungt å bære hunden i den der? (og pekte på selen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere møter meg med hunden i selen, vil jeg trolig stoppe opp og sette ned Flex. Dette er fordi jeg merker på hans ganglag og bevegelser i selen at vi møter en hund. Det er fint om dere sier i fra om at dere nå passerer meg med en hund og forsøker å gå lengst unna. Ikke det at dere skal krysse gaten, men ikke passere helt tett innpå om det ikke er nødvendig.

Om jeg sitter påen buss eller bybane, og du kommer med din hund, er det fint om du sier i fra og setter deg - om mulig - litt unna oss. På bybanen var det en hundeeier som satte seg på andre siden av midtgangen. Flex ble ganske urolig av dette og en medpassasjer sa "kan ikke du flytte deg lenger bak, du ser vel at det der er en førerhund". Om du allerede skulle sitte på en buss eller bybane, er det fint om du sier i fra at du har hund, slik at jeg kan sette meg litt unna, evt. at du flytter deg - seende er tross alt litt mer mobile enn blinde... :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har skrevet om dette på bloggen min også, men synes jeg må poste det her også:

I dag når jeg gikk hjem fra butikken, møter jeg en mor med en liten unge. Gutten utbryter: "Se, en hund i T-skjorte". Hehe, jeg kunne ikke annet enn å bryte ut i latter med et smil. Den beste kommentaren hittil! Ja, for av barn får man høre det :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...