Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

  • Like 11
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge del

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre s

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier. Jeg k

Skrevet

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen for å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Skrevet

Jeg kan nok sjekke henne enda nøyere om jeg vil det også, men hvor mye skal man teste bikkja? For alle tenkelige og utenkelige sykdommer? Hun er testet for stoffskifte for 2 år siden, det var helt fint. Det kan jo selvsagt ha endret seg. Men denne atferden hun har nå, er ikke noe "nytt". Hun var jo slik som dette da jeg overtok henne for snart 4 år siden. Så det er ikke sikkert det er noe fysisk i veien med henne i det hele tatt, men at hun rett og slett har hatt et stort tilbakefall.

Nei, jeg sier ikke at man ikke skal ta affære i saken, men at det fysiske som kan han trigget tilbakefallet, ikke nødvendigvis er noe man kan finne av å ta på bikkja.

En ting som ville bekymret meg i denne situasjonen var at selv om man kanskje finner ut av noe fysisk og fikser dette, er det ikke nødvendigvis gitt at adferden blir bedre (eller at det krever betydelige mengder med arbeid).

Er man i en situasjon hvor man som eier gjenntatte ganger tenker på at det hadde vært det beste både for hund og omgivelser om den fikk slippe, så er det greit å sette ett tidspunkt i fremtida med noen mål på hvordan situasjonen må ha forbedret seg for at man skal fortsette å prøve. Ellers tror jeg faktisk at man ender opp med å strekke seg for langt.

Skrevet

Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Og det er en prinsippiell diskusjon som ikke passer inn i en tråd hvor en jente forsøker å finne ut om hun bør avlive hunden sin eller ikke. Ergo, egen tråd er mer passende og hensynsfullt. Jeg tar iallfall ikke mer del i det.

  • Like 3
Skrevet

@Shlush

De kom etterpå, men ikke rett etterpå. Og vi har jo flyttet etpar ganger tidligere uten at det har utløst stress og forverring av atferd tidligere. Og hun har falt til ro her, hun roer seg så fort vi kommer i orden.

@Marthe

Ift. andre hunder så har jeg jobbet masse med kindereggmetoden og sladretrening ift. passeringer, noe som har gitt resultater, nå er det sjeldent hun utagerer i bånd, med mindre hun må gå tett oppi den andre hunden eller om den kommer seg bort til henne slik at hun føler hun må hilse.

Ift. å omgås andre hunder løs, så har jeg arrangert møter med trygge, rolige hunder som hun har fått være sammen med og utvikle språk med. Jeg så også bedring når jeg fikk valpen, da hun daglig samhandlet med valpen og utviklet språket enda bedre gjennom lek og at de var sammen hele tiden. Hun lærte seg at det gikk an å si i fra uten å "gå i", at man kunne bli hørt bare ved å dempe eller gi et lite knurr.

Ift. stress, så har jeg begrenset muligheten hennes til ting som gjør henne stresset. Som f.eks. å ta henne med på turer der vi skal gå med folk som har viltre hunder. For løping gjør henne stressa, jeg tror det er fordi hun mister oversikten i en situasjon som allerede gjør henne litt usikker. Jeg har i tillegg justert aktivitetsnivået ut i fra hvor stresset hun er. Men nå greier jeg ikke å lese henne skikkelig lengre. Hun virker både over og understimulert på samme tid. Tidligere har det vært tydelig om hun var over eller understimulert. Hun er rastløs, men sover likevel mye. Når vi bare sitter rolig, så sover hun hvis hun får ligge i sofaen f.eks. Legger hun seg på gulvet blir det mye tripping og trasking. På kvelden er hun roligere enn på dagtid. På dagtid så spretter hun opp bare vi skifter stilling nå.

Jeg lufta de ute i sta, lufter de løs utenfor her, og da pleier de å herje litt sammen, bare helt kort, før de går på do, og da syntes jeg Tuva så en anelse stiv ut i bakparten. Men det kan jo riktig nok bare være innbilning fra min side. Selv om hun ikke er liten liten hund, så har hun ganske typisk småhundgange, tripping. Kan være derfor. Hun går også mye i passgang.

Vi har trent agility, noe hun elsker så lenge hun er på en bane hun kjenner og er trygg. Her har hun fått slippe å måtte forholde seg til andre hunder, kun oss og hinderne. Dette har gitt henne bedre selvtillit og hun har blitt noe mindre nølende i miljøet. Men nå skal jeg sjekke henne før jeg trener noe mer, så jeg ikke forverrer noe som evt. kan være galt. Skal prøve å få time hos dyrlegen på fredag, da har jeg fri. Jeg tenker å høre med de hva de tror, og om jeg kanskje skal røntge hele bikkja, bare sånn for å være sikker. Det er verdt å bruke de pengene om det enten kan vise at hun plages med noe, eller om hun faktisk er helt frisk.

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Jeg hadde, som andre sier, tatt en tur til veterinæren for å sjekke henne. I tillegg så hadde jeg fått noen andre til å sett på henne. Noen som har god erfaring med "problemhunder" og som trener annerledes enn det du gjør i dag. Kanskje en annen treningsmetode hadde fungert bedre?

Jeg sier ikke at det du har gjort er feil :) Men etter flere års erfaring med å omplassere "problemhunder" så har jeg sett at det ofte er små justeringer som skal til for at hunden blir mye tryggere :)

  • Like 5
Skrevet

Ta diskusjonen om hvem som kan stikke nesa seg i hva og hvordan det oppleves i en egen diskusjon. Fremtidige innlegg om det generelle rundt dette vil bli slettet og advarsler delt ut ved behov.

Moderator Raksha.

Skrevet

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Det finnes alt en tråd for denne diskusjonen, ta opp den i steden? ;)

Skrevet

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

  • Like 1
Skrevet

Urelatert til diskusjonen hvorvidt man skal sette foten ned, så ville jeg også tatt en blodprøve av denne hunden for å sjekke det som er å sjekke. Et dyr kan ha vondt og være utilpass av andre ting enn skjelett og muskulært. Dette kan alle veterinærer gjøre. For meg høres det ut som det er noe konkret som ligger bak, ikke bare et tilfeldig tilbakefall av de dimensjonene. Lykke til! Håper dere finner årsaken.

Skrevet

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

  • Like 1
Skrevet

Hvis hunden faktisk kjefter og utagerer så er hun jo på god vei til å "ordne opp" på egenhånd. Selv om hun ikke får lov til det. Hunden må jo stoppes og "knebles" FØR hun kommer så langt at hun får begynt å kjefte.

Skrevet

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

Nei, jeg kjenner ikke henne. Så jeg vet ikke helt hvor hun trekker disse slutningene fra.

Jeg har snakket med instruktøren min i dag, hun er godt utdannet og har konsultasjoner innen problematferd på hund.

Jeg la fram situasjonen for henne hvordan den er, og hun sa at hun tviler på at det ligger noe fysisk bak dette tilbakefallet. I og med at disse problemene ikke har kommet "over natta" i den forstand at de ikke har vært der før. Hun var jo sånn som jeg har beskrevet, da jeg fikk henne. Og hun sa at man "nesten alltid" kan finne noe som plager en hund når den kommer litt opp i årene. Ut i fra situasjonen, og dens påvirkning på meg, den andre hunden min og ikke minst "problembarnet" selv, så støttet hun tankene mine om avliving. Hun sa også at det alltid vil være noe mer å prøve, men hun respekterte og skjønte veldig godt at man ville sette strek.

Hun tilbydde seg å komme hjem til oss og kikke på hvordan hunden har det, og gi et klarere svar på hundens livssituasjon, så det er under vurdering. Nå sier jeg bare det som instruktøren min sa.

Men jeg skal uansett ringe dyrlegen i morgen og få en konsultasjon på henne, og høre litt om hva de tror og mener.

  • Like 2
Skrevet

@Sprettballen - det viktigste er uansett at DU følger magefølelsen din og hensynet til deg selv, livet ditt og hunden din. Håper du finner ut av det uten for mye grubling, og støtter deg uansett valg!

Skrevet

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

  • Like 9
Skrevet

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

  • Like 5
Skrevet

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

Helt enig. Tror ingen mente å fornærme deg @Sprettballen og treningsmetodene dine men kanskje spørre om du har vurdert en annen tilnærming til problemene. Hadde jeg hatt problemhund hadde @Marthe vært en av de første jeg hadde spurt om råd og hørt om kunne vurdere hunden, og jeg tror ikke hun spurte for at du stå til rette for din måte å trene hund på men fordi hun har vært borti hunder som dette før og har fått resultater med å kanskje bruke andre metoder enn de du har brukt (hvis jeg har lest rett) :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...