Gå til innhold
Hundesonen.no

Når setter man foten ned og sier at nok er nok?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge del

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre s

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier. Jeg k

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen for å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan nok sjekke henne enda nøyere om jeg vil det også, men hvor mye skal man teste bikkja? For alle tenkelige og utenkelige sykdommer? Hun er testet for stoffskifte for 2 år siden, det var helt fint. Det kan jo selvsagt ha endret seg. Men denne atferden hun har nå, er ikke noe "nytt". Hun var jo slik som dette da jeg overtok henne for snart 4 år siden. Så det er ikke sikkert det er noe fysisk i veien med henne i det hele tatt, men at hun rett og slett har hatt et stort tilbakefall.

Nei, jeg sier ikke at man ikke skal ta affære i saken, men at det fysiske som kan han trigget tilbakefallet, ikke nødvendigvis er noe man kan finne av å ta på bikkja.

En ting som ville bekymret meg i denne situasjonen var at selv om man kanskje finner ut av noe fysisk og fikser dette, er det ikke nødvendigvis gitt at adferden blir bedre (eller at det krever betydelige mengder med arbeid).

Er man i en situasjon hvor man som eier gjenntatte ganger tenker på at det hadde vært det beste både for hund og omgivelser om den fikk slippe, så er det greit å sette ett tidspunkt i fremtida med noen mål på hvordan situasjonen må ha forbedret seg for at man skal fortsette å prøve. Ellers tror jeg faktisk at man ender opp med å strekke seg for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Og det er en prinsippiell diskusjon som ikke passer inn i en tråd hvor en jente forsøker å finne ut om hun bør avlive hunden sin eller ikke. Ergo, egen tråd er mer passende og hensynsfullt. Jeg tar iallfall ikke mer del i det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Shlush

De kom etterpå, men ikke rett etterpå. Og vi har jo flyttet etpar ganger tidligere uten at det har utløst stress og forverring av atferd tidligere. Og hun har falt til ro her, hun roer seg så fort vi kommer i orden.

@Marthe

Ift. andre hunder så har jeg jobbet masse med kindereggmetoden og sladretrening ift. passeringer, noe som har gitt resultater, nå er det sjeldent hun utagerer i bånd, med mindre hun må gå tett oppi den andre hunden eller om den kommer seg bort til henne slik at hun føler hun må hilse.

Ift. å omgås andre hunder løs, så har jeg arrangert møter med trygge, rolige hunder som hun har fått være sammen med og utvikle språk med. Jeg så også bedring når jeg fikk valpen, da hun daglig samhandlet med valpen og utviklet språket enda bedre gjennom lek og at de var sammen hele tiden. Hun lærte seg at det gikk an å si i fra uten å "gå i", at man kunne bli hørt bare ved å dempe eller gi et lite knurr.

Ift. stress, så har jeg begrenset muligheten hennes til ting som gjør henne stresset. Som f.eks. å ta henne med på turer der vi skal gå med folk som har viltre hunder. For løping gjør henne stressa, jeg tror det er fordi hun mister oversikten i en situasjon som allerede gjør henne litt usikker. Jeg har i tillegg justert aktivitetsnivået ut i fra hvor stresset hun er. Men nå greier jeg ikke å lese henne skikkelig lengre. Hun virker både over og understimulert på samme tid. Tidligere har det vært tydelig om hun var over eller understimulert. Hun er rastløs, men sover likevel mye. Når vi bare sitter rolig, så sover hun hvis hun får ligge i sofaen f.eks. Legger hun seg på gulvet blir det mye tripping og trasking. På kvelden er hun roligere enn på dagtid. På dagtid så spretter hun opp bare vi skifter stilling nå.

Jeg lufta de ute i sta, lufter de løs utenfor her, og da pleier de å herje litt sammen, bare helt kort, før de går på do, og da syntes jeg Tuva så en anelse stiv ut i bakparten. Men det kan jo riktig nok bare være innbilning fra min side. Selv om hun ikke er liten liten hund, så har hun ganske typisk småhundgange, tripping. Kan være derfor. Hun går også mye i passgang.

Vi har trent agility, noe hun elsker så lenge hun er på en bane hun kjenner og er trygg. Her har hun fått slippe å måtte forholde seg til andre hunder, kun oss og hinderne. Dette har gitt henne bedre selvtillit og hun har blitt noe mindre nølende i miljøet. Men nå skal jeg sjekke henne før jeg trener noe mer, så jeg ikke forverrer noe som evt. kan være galt. Skal prøve å få time hos dyrlegen på fredag, da har jeg fri. Jeg tenker å høre med de hva de tror, og om jeg kanskje skal røntge hele bikkja, bare sånn for å være sikker. Det er verdt å bruke de pengene om det enten kan vise at hun plages med noe, eller om hun faktisk er helt frisk.

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Jeg hadde, som andre sier, tatt en tur til veterinæren for å sjekke henne. I tillegg så hadde jeg fått noen andre til å sett på henne. Noen som har god erfaring med "problemhunder" og som trener annerledes enn det du gjør i dag. Kanskje en annen treningsmetode hadde fungert bedre?

Jeg sier ikke at det du har gjort er feil :) Men etter flere års erfaring med å omplassere "problemhunder" så har jeg sett at det ofte er små justeringer som skal til for at hunden blir mye tryggere :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun spør hva vi mener, og hun er åpenbart klar over at dette er et vanskelig tema.

Det sier jeg også, og som nevnt over så har jeg ingen forutsetninger til å si noe om hennes sak eller hennes hund. Jeg dømmer ikke henne, men jeg stiller spørsmåltegn ved de som til stadighet omplasserer, avliver og kvitter seg med bikkjer. Vesentlig forskjell.

Det finnes alt en tråd for denne diskusjonen, ta opp den i steden? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv".

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urelatert til diskusjonen hvorvidt man skal sette foten ned, så ville jeg også tatt en blodprøve av denne hunden for å sjekke det som er å sjekke. Et dyr kan ha vondt og være utilpass av andre ting enn skjelett og muskulært. Dette kan alle veterinærer gjøre. For meg høres det ut som det er noe konkret som ligger bak, ikke bare et tilfeldig tilbakefall av de dimensjonene. Lykke til! Håper dere finner årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du utdype hva du mener med dette? Jeg har i størst mulig grad lagt opp treningen til at hun skal mestre. Hun får ikke lov til å "ordne opp i ting selv" så jeg skjønner ikke helt hva du mener med dette.Hva slags ansvar er det du mener hun får?

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra du ber om nærmere forklaring! Kjenner dere hverandre, eller trekkes disse slutningene utfra det du har skrevet her?

Jeg har et par tilleggsspørsmål; hvordan, konkret, mener @Marthe at man skal trene hunden så den slipper å ta ansvar og ordne opp selv?

Nei, jeg kjenner ikke henne. Så jeg vet ikke helt hvor hun trekker disse slutningene fra.

Jeg har snakket med instruktøren min i dag, hun er godt utdannet og har konsultasjoner innen problematferd på hund.

Jeg la fram situasjonen for henne hvordan den er, og hun sa at hun tviler på at det ligger noe fysisk bak dette tilbakefallet. I og med at disse problemene ikke har kommet "over natta" i den forstand at de ikke har vært der før. Hun var jo sånn som jeg har beskrevet, da jeg fikk henne. Og hun sa at man "nesten alltid" kan finne noe som plager en hund når den kommer litt opp i årene. Ut i fra situasjonen, og dens påvirkning på meg, den andre hunden min og ikke minst "problembarnet" selv, så støttet hun tankene mine om avliving. Hun sa også at det alltid vil være noe mer å prøve, men hun respekterte og skjønte veldig godt at man ville sette strek.

Hun tilbydde seg å komme hjem til oss og kikke på hvordan hunden har det, og gi et klarere svar på hundens livssituasjon, så det er under vurdering. Nå sier jeg bare det som instruktøren min sa.

Men jeg skal uansett ringe dyrlegen i morgen og få en konsultasjon på henne, og høre litt om hva de tror og mener.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt dumt at jeg må forsvare min måte å trene hund på, men det burde jeg jo egentlig ha ventet i og med at det er et forum med mange forskjellige personligheter og verdier.

Jeg kommer til å ta denne beslutningen sammen med veterinær og hundefolk jeg stoler på og som vet hva de driver med. Jeg vil vite at beslutningen jeg tar, er den riktige for oss.

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke om at du må forsvare din måte å trene hund på. Det er ingen som har sagt at du er helt ute på viddene når det gjelder hundetrening. Derimot er det kanskje litt lurt å tenke utenfor boksen før du gjør noe du aldri kan gjøre om.

Helt enig. Tror ingen mente å fornærme deg @Sprettballen og treningsmetodene dine men kanskje spørre om du har vurdert en annen tilnærming til problemene. Hadde jeg hatt problemhund hadde @Marthe vært en av de første jeg hadde spurt om råd og hørt om kunne vurdere hunden, og jeg tror ikke hun spurte for at du stå til rette for din måte å trene hund på men fordi hun har vært borti hunder som dette før og har fått resultater med å kanskje bruke andre metoder enn de du har brukt (hvis jeg har lest rett) :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...