Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress transe


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Så og si hver gang vi kommer hjem, og Tiko har vært alene hjemme, så blir han så glad og mister all kontroll. Han går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" :icon_confused: Vi har alltid vært helt nøytrale når vi kommer, bare tatt han ut av buret og oversett han litt. Dett er er noe han har begynt med de siste ukene. Jeg har prøvd å sette meg ned på kne med han, og prøvd å roe han, han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese. Noen som vet hvorfor han gjør det?

Han er rolig og stille når han er alene, gjerne litt piping med en gang vi går, men roer seg etter få minutter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så og si hver gang vi kommer hjem, og Tiko har vært alene hjemme, så blir han så glad og mister all kontroll. Han går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" :icon_confused: Vi har alltid vært helt nøytrale når vi kommer, bare tatt han ut av buret og oversett han litt. Dett er er noe han har begynt med de siste ukene. Jeg har prøvd å sette meg ned på kne med han, og prøvd å roe han, han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese. Noen som vet hvorfor han gjør det?

Han er rolig og stille når han er alene, gjerne litt piping med en gang vi går, men roer seg etter få minutter.

Du har en jakthund og det viktigste man kan lære en jakthund er å være rolig. Rotrening fra de kommer i hus frem til 2,5-3 år.

Ingenting skjer før han er rolig (og da mener jeg så rolig at han nesten sovner). Dette er nok stress som kommer fra forventninger og glede, men det er ikke kult å ha en voksen hund som stresser over de minste ting. Det tar tid å rotrene, og det er møkkakjedelig, men det du må gjøre er følgende;

*drikke kaffe

* sitte ute og se på folk

* sitte og se på hundetreninger (ikke delta selv)

* se at andre hunder leker/sosialiserer

- du skal med andre ord kjede deg mens hunden lærer å slappe av.

Hunden skal ikke få gå inn i nye situasjoner med et høyt stressnivå. Dvs; inn og ut av bil. Hvis dere skal på tur skal hunden være helt rolig før dere setter i gang. I starten tok det ca 15-20 min før vår retriever roet seg, så det er en solid tålmodighetsprøve. Å sitte eller ligge pent er heller ikke å slappe av, du merker det på respirasjonen (gjerne kommer et tungt sukk først), og de legger seg kanskje helt over på siden.

Når du setter deg ned med han gir du stresset oppmerksomhet og det er ikke ønskelig. Du skal overse han helt evt bryte forventningene. Ikke slipp han ut av buret med en gang dere kommer hjem, og gjør forskjellige ting hver gang han får komme ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en jakthund og det viktigste man kan lære en jakthund er å være rolig. Rotrening fra de kommer i hus frem til 2,5-3 år.

Ingenting skjer før han er rolig (og da mener jeg så rolig at han nesten sovner). Dette er nok stress som kommer fra forventninger og glede, men det er ikke kult å ha en voksen hund som stresser over de minste ting. Det tar tid å rotrene, og det er møkkakjedelig, men det du må gjøre er følgende;

*drikke kaffe

* sitte ute og se på folk

* sitte og se på hundetreninger (ikke delta selv)

* se at andre hunder leker/sosialiserer

- du skal med andre ord kjede deg mens hunden lærer å slappe av.

Hunden skal ikke få gå inn i nye situasjoner med et høyt stressnivå. Dvs; inn og ut av bil. Hvis dere skal på tur skal hunden være helt rolig før dere setter i gang. I starten tok det ca 15-20 min før vår retriever roet seg, så det er en solid tålmodighetsprøve. Å sitte eller ligge pent er heller ikke å slappe av, du merker det på respirasjonen (gjerne kommer et tungt sukk først), og de legger seg kanskje helt over på siden.

Når du setter deg ned med han gir du stresset oppmerksomhet og det er ikke ønskelig. Du skal overse han helt evt bryte forventningene. Ikke slipp han ut av buret med en gang dere kommer hjem, og gjør forskjellige ting hver gang han får komme ut.

Takk for godt svar! Skal jeg sette på kaffien og begynne :P

Har begynt å la være å åpne buret før han er noe lunde rolig, men med en gang han slipper ut, begynner dette ekstreme stresset. Skal jeg ha han lengre i buret? ikke være i rommet med han i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt svar! Skal jeg sette på kaffien og begynne :P

Har begynt å la være å åpne buret før han er noe lunde rolig, men med en gang han slipper ut, begynner dette ekstreme stresset. Skal jeg ha han lengre i buret? ikke være i rommet med han i det hele tatt?

Han må lære betydningen av "rolig". Nå har du en unghund med svært mye energi, men alle jaktfolk trener mye rotrening med slike hunder.

Han er ikke avslappet i buret når han kommer ut slik, da har han ligget og bygget opp et stress. Hvis du har lært han en kommando som f eks "værsågod" kan du åpne døren på buret og la han vente der til han får lov til å komme ut. Det gjør du ved at samtidig som du sier værsågod så slenger du ut en god dose godbiter på gulvet. Etterpå kan du fjerne deg helt fra hunden, gå og vask klær eller vask kjøkkenet og overse han totalt. Husk at all respons kan tolkes som oppmerksomhet, ikke snakk til han, ikke sett deg ned med han og ikke ta på han før han er så rolig som du vil ha han. DA skal du rose og det masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må lære betydningen av "rolig". Nå har du en unghund med svært mye energi, men alle jaktfolk trener mye rotrening med slike hunder.

Han er ikke avslappet i buret når han kommer ut slik, da har han ligget og bygget opp et stress. Hvis du har lært han en kommando som f eks "værsågod" kan du åpne døren på buret og la han vente der til han får lov til å komme ut. Det gjør du ved at samtidig som du sier værsågod så slenger du ut en god dose godbiter på gulvet. Etterpå kan du fjerne deg helt fra hunden, gå og vask klær eller vask kjøkkenet og overse han totalt. Husk at all respons kan tolkes som oppmerksomhet, ikke snakk til han, ikke sett deg ned med han og ikke ta på han før han er så rolig som du vil ha han. DA skal du rose og det masse.

Ok! Da har jeg gjort helt feil hittil. Tusen takk for godt svar! Da vet jeg hva jeg skal fortsette med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den.

Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake.

Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur?

Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sånn hadde vi det også for noen mnd. siden. Jeg slipper ikke ut av buret om han ikke ligger rolig og også puster rolig, som sagt gjerne ligger på siden, da er dem avslappet og rolig.

Ro trening er gørr kjedelig, men det er verdt det! :) Om det er jakthund eller gjeterhund eller hvilken som helst annen hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

Når 30 kg flakser rundt ørene dine av pur lykke da må en gjerne prøve å få kontrollen på det. Men som sakt en kan vise glede med alle fire føttene på gulvet og det bør gjerne læres inn. Jeg har gjerne oversett til dem har roet seg til et vist punkt så får dem gå videre til neste del. Gleden til hundene vil jeg ikke ta fra dem bare dempe det så det blir handterbart både for hunden ogmeg selv. Jep har en som ramlet i lykekpilelboksen jeg å. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når 30 kg flakser rundt ørene dine av pur lykke da må en gjerne prøve å få kontrollen på det. Men som sakt en kan vise glede med alle fire føttene på gulvet og det bør gjerne læres inn. Jeg har gjerne oversett til dem har roet seg til et vist punkt så får dem gå videre til neste del. Gleden til hundene vil jeg ikke ta fra dem bare dempe det så det blir handterbart både for hunden ogmeg selv. Jep har en som ramlet i lykekpilelboksen jeg å. :)

Ja, jeg skjønner også det, det var vel mer den prinsipielle motstanden mot å hilse på bikkja idet en kommer hjem jeg synes blir veldig trist. Jeg har også drevet med ignorering, men det faller seg ikke naturlig for verken meg eller jentene. :D Her får de lov til å flakse og danse, men så tilhører de også en rase hvor noen blir så kule at de knapt gidder å komme til døra, så jeg blir bare glad når de er happy for at jeg vender tilbake. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner også det, det var vel mer den prinsipielle motstanden mot å hilse på bikkja idet en kommer hjem jeg synes blir veldig trist. Jeg har også drevet med ignorering, men det faller seg ikke naturlig for verken meg eller jentene. :D Her får de lov til å flakse og danse, men så tilhører de også en rase hvor noen blir så kule at de knapt gidder å komme til døra, så jeg blir bare glad når de er happy for at jeg vender tilbake. :P

Ja gleden må vi ha med og ja jeg skjønner godt at du lar dem slippe litt friere. Og det er utrolig godt å kunne bo san at så fort som vi har komemt oss ut i san nogen lunde rolige former så får han lov til å løpe litt så han får ut det stimet og kan bli rolig med en gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste nylig om en studie om separasjonsangst at stresshormonene (kortisol?) i hunden ble dempet av berøring. Ikke overdreven trøsting eller masse klapping, men å ha fysisk kontakt - stryke feks - før man overser den til den er rolig igjen. Berøring hadde større effekt på å berolige hunden enn å kun overse den.

Jeg finner ikke artikkelen igjen, men den ble delt av Gry Løberg/Manimal på Facebook for en tid tilbake.

Mulig jeg er farget av egne erfaringer her, men det du beskriver kan stemme med separasjonsangst. Hva skjer om du ikke har hunden i bur?

Om det er separasjonsangst bør du ta tak i det så tidlig som mulig, håper det ikke er tilfellet for dere :)

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Jeg skjønner at en ikke skal jazze opp hunder når en kommer hjem under hjemmealeinetrening, men jeg trur ikke det er verken naturlig eller spesielt trivelig å bli ignorert når de viktigste i livet ditt kommer hjem sånn i lengden... :(

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Det kan det være, men samtidig som man rotrener må dere også lære hunden at det er greit og trygt å være alene. Og det tar tid. Jeg har ikke latt noen av mine hunder være alene i 7-8 timer før de har vært godt over 1 år, men jeg skjønner at ikke alle har muligheten til dette.

Jeg anbefaler deg å se denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja her høres det ut som han er en normal fuglehund. Nemlig alte er da dritgøy og det skal vises. Så da blir det ro trening i alle situasjoner før han får gjort noe som helst.

Når du har han løs og han bråker så er det jo mer å utforske, passe på eller lignende og er ikke sikkert han er klar for den oppgaven enda siden han er stille i buret. Så i forhold til buret så ville jeg brukt det en stund til men samtidig trent på at han kan være hjemme alene uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å sette han tilbake i buret med en gang han jasser seg opp? I det du slipper han ut av buret, og ser stressnivået er på vei opp mot skyene, sette han inn igjen til han er rolig igjen? Kjedelig, kjipt etc, ja. Men kanskje det hjelper han å forstå at utenfor buret så stresser man ikke? Og selvsagt ikke slippe han ut før han er rolig.

Evt ut av buret og rett i en legg deg og bli kommando? Og ikke bryte den kommandoen før pulsen er normal? Sistnevnte bruker vi mye på Ico, og det hjelper han å roe seg. Han jasser nemlig opp seg selv av å løpe rundt og stresse, i tillegg til at han belønner seg selv med hele verden som en godbit. For han spiller det ikke så stor rolle om vi hilser eller ei. Han hilser nemlig selv, og er superlykkelig i sin egen verden uavhengig av hva vi driver med. Så ignorering funker ikke på alle hunder. Men nå har vi en samojed da, som nok er hakket mer selvstendig enn både gjeterhunder og fuglehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

TS skriver at hunden "går rundt seg selv, hopper, peser, og er virkelig stresset. Det virker som han går inn i en "stress transe" og "han roer seg til slutt, men tar ett par minutter før han roer seg og slutter å pese". I tillegg skriver hun at når hunden er alene hjemme uten bur var "bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffing".

Dette er alle symptomer på separasjonsangst, og gordon setter er så vidt meg bekjent disponert for å ha separasjonsangst.

Det behøver ikke å være det, og jeg håper virkelig ikke det er det som er problemet, men dersom det viser seg å være det, er det noe man bør begynne å jobbe med tidlig.

Kan det være seperasjonsangst selv om han er rolig når vi er vekke? Har ikke prøvd å ha han løs når vi har vært lenge vekke, men i en halvtimes tid. Da var både bossposen vekk, alt på kjøkkendisken og de som bor under sa det var mye bråk og bjeffimg. Kanskje han er roligere i buret?

Jeg regner med du har satt deg inn i bur/ikke bur-diskusjonen, og har dine argumenter for hvorfor dere har valgt bur, så jeg skal ikke starte noen diskusjon om det her. Men vær obs på at et bur ikke blir den lettvinte løsningen som ikke tillater hunden å bråke og ødelegge, men som egentlig ikke demper stresset.

Rotrening er en del av opplegget for å bli kvitt separasjonsangst, og jeg er helt enig i de rådene som gis om det. Poenget mitt er bare at selv om dette er vanlig fuglehundoppførsel er det også vanlige symptomer på separasjonsangst, og det bør TS få vite om, slik at hun kan vurdere sin hund og ta de beste avgjørelsene for den. I tillegg er det ganske spennende forskning jeg prøver å vise til (men fortsatt ikke finner referansen til) som kan påvirke hunden i de situasjonene den har issues i dag.

Jeg prøver ikke å svartmale situasjonen, jeg har ingen info om din hund utover det du forteller her, men det var bare det første som slo meg da jeg leste startinnlegget. Håper det bare er gjensynsglede og høye forventninger :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke dette det handler om her, dette handler om å lære en jakthund som girer seg opp fra 1-300 i løpet av millisekunder å være rolig. Det er VELDIG stor forskjell på hunderaser her, og det er helt ****** å ha en jakthund på 5 år som ender ut i overslagshandlinger pga stress i alle situasjoner. Ikke er det koselig heller, og i verste konsekvens kan det være farlig.

Det handler heller ikke om å overse bikkja totalt, men å belønne hunden når han er i det lunet man vil lære han at lønner seg. Det er bare akkurat i de fasene hvor det er mye stress at det er viktig å være konsekvent.

Som nevnt over så er det veldig stor forskjell på en shiba og en stående fuglehund... Det handler ikke om å ignorere bikkja, det handler om å belønne på rett tidspunkt. Hunden vet at du kommer hjem og man kan godt legge hånden rolig til snuten og si hei. Man må finne ut hvordan man kan si hei uten at den går i hundre og du har en hund som tar seiersdansen over kjøkkenbenken, vinduskarmen, spisebordet (og imaginært svinger seg i gardinene) - med disse hundene kan dette bli et scenario.

Jada, jeg skjønner dette, altså, jeg er bare en softie som synes det er så kjipt med den trenden med å ignorere bare for å gjøre det, fordi en ikke skal jazze opp bikkja som kanskje egentlig bare er glad, ikke stressa. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Khal var helt gruuuuusom på å hoppe og danse rundt oss, og hoppe PÅ oss når vi kom hjem, bare vi hadde vært borte i 1 min så holdt han på.

Jeg sa Hei til han, gjorde meg ferdig med å kle av meg ytterklær, legge fra meg poser, og gjorde diverse andre ting til han klarte å holde seg rolig DA hilste jeg på han. Nå er det veldig deilig å komme hjem, uten å bli hoppet ned. Han hopper ikke en gang, han var virkelig kenguru. Og når han da har springfart og hopper og lander på deg så gjør det vondt NÅ når han er 5 mnd og 16kg. Ikke heelt gira på å bli hoppet ned av en voksen belger. Så her måtte rett og slett ignorering til, helt til han var rolig, da satte jeg med ned på gulvet og koste på han. Så nå er det vår rutine. Han er stille og rolig, venter på at jeg skal gjøre meg ferdig, så koser vi på gulvet ^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, jeg skjønner dette, altså, jeg er bare en softie som synes det er så kjipt med den trenden med å ignorere bare for å gjøre det, fordi en ikke skal jazze opp bikkja som kanskje egentlig bare er glad, ikke stressa. :)

Jeg er en bløtfisk selv. Men for glad jakthund blir ofte stress, og det kan gå så langt at de lider under det. Mine får ligge oppå oss i sofaen (det er noen kilo, men da må de ha landet først)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...