Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresses opp av for mye "fritid ute"


Djervekvinnen

Recommended Posts

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Selv ville jeg heller gjort det motsatt hvis målet er å få en hund som tåler å gå rolig i bånd. Mer båndturer og kontakttrening og mindre løp og herjing. Bare slippe den løs en gang iblant som belønning for å ha vært dyktig?

Kan du ikke gi hunden andre oppgaver enn å herje rundt for å svi av det verste overskuddet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar!

Ja jeg har vel ikke det som er en typisk gå tur i bånd hund, men en aktiv brukshund, og siden jeg ikke driver med noe bruks føler jeg at det er dessto viktigere at jeg lar hunden få løpt litt. Men ja er motgår vel egentlig meg selv når jeg ønsker begge deler. Eller gjør jeg det? Kan ikke hunden skjønne forskjellen? Det er ikke nok for hunden å rusle en eller to turer om dagen, for noen hunder. Men det går jo ikke at de er løse heller til en hver tid. Jeg bare lufter tankene mine litt her, og jeg vil gjerne har andres innspill.

Ja hjernetrim er bra. Prøver å gjøre det ofte egentlig. Det jeg mener med herjing er forsåvidt bare at jeg går til en skog og slipper hundn løs og lar hunden gjøre sitt. Envt leke litt med en pinne. I en halvtimes tid om dagen. Ellers er det en vanlig gårtur i bånd senere.

Så ditt forslag er da å kutte ned på løsslippingen og gå vanlige turer fremover? Og så slippe løs en liten gang iblandt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke noe om hunden din, om den er en normal hund - normal dobermann - med normal avreaksjon, eller om den har stressproblemer som ikke er "normale".

Tar jeg ikke helt feil er den et par år. Og du sliter fremdeles med båndgåing, er det så? Vel, noen hunder BLIR bare ikke så flinke til å gå i bånd - og hvis du fortsetter å trene slik du har gjort, så vil man vel kunne si at du på et eller annet vis ikke trener riktig...

Trener man riktig, skal man jo oppnå resultater i løpet av "rimelig tid" - og trener man riktig, så skal jo hunden forstå og klare det dere har trent på også inn i andre situasjoner, ikke sant? Også at den skal klare å gå i bånd på beskjed om det, altså selv om den forventer at den skal få gå løs.

Men kanskje har du en hund som blir raskt hyper, det vet jeg ikke. Men så er det det, at noen hunder bare ER mer fysisk aktive - de må få løpt og brent av energi. Jeg ville aldri drømt om å la særlig den ene av hundene mine gå en uke i bånd uten å være løs - det er hele livet hennes!

Men det går jo an å sørge for å gå på smale stier hvor det ikke frister så mye til flying, som for eksempel en åpen slette. Og unngå pinnekasting, at man bare går og lar hunden gjøre som den vil - uten å gi respons.

Ja, du bygger opp fysisk kondisjon - og det er vel bare bra det, i mine øyne. Dersom det gjøres uten at du mentalt stresser den opp; altså at du har en normal hund som klarer å "skru av og på".

Du kan også sørge for å gjøre ulike ting: At det å gå i bånd innebærer også at det skjer ting; at dere går ulike steder - ulike ruter, at du "gjør" ting med hunden også i bånd. Og det samme når det gjelder det å slippes løs; at det blir ulike steder. Unngå den klassiske "eier går til parken slipper hunden, den morer seg og leker uten at eier er med, så kobler eier båndet tilbake på".

Dobermann, er de kanskje litt seint modne? En svensk hundeinstruktør og adferdsekspert sa engang noe om at fysisk særs aktive hunder i oppvekst og ungdom kunne tas for å være "ulydige" - fordi de flommer over av energi, som gjør at de ikke "klarer" å høre. Men å løse det ved bare å ha hunden i bånd... hm, blir det ikke bare enda mer giring når den slippes løs?

Så det på en rase til et par folk jeg kjenner; greyhounds. Den som slapp hundene sjelden, hadde hunder som "villfløy". Den andre, som gikk lange turer i bånd og som også slapp hunden mye, trodde hennes var "unormal" - for den hadde ikke det oppdemmede behovet.

Du får selv vurdere hunden din, men det er jo trist når både hun og du trives med det - at den slippes, at du velger å ha den i bånd? Ble mest noen tanker dette, du er den nærmeste til å vite hva slags hund du har. Men det er nå livet for aktive "løpehunder" å få være løs, så du får prøve å finne ut hvordan du kan få til begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror at jeg kan påberope meg å ha en rase som i løs tilstand lett kan ta av til uante høyder og det kan bli litt vel mye herjing (noe siste ukes beinbrudd er ett bevis på) - allikevel kan alle våre hunder gå normalt i bånd, dvs. jeg kan til og med gå med alle fem i bånd samtidig uten at jeg får hysterisk anfall - og når jeg gjør det så er det som regel fordi jeg skal bort på ett jorde borti skogen her å slippe den sånn at forventningene i tillegg er skrudd opp før vi går ut. (mor går ikke tur med fem hunder i bånd fordi det er gøy - men fordi vi har ett mål).....

Her går den kombinasjonen helt fint - men vi har jobbet med båndgåingen fra de har vært små. Å gå i bånd er noe man må gjøre - å dra i båndet har aldri vært noe alternativ.

Jeg vet ikke om jeg misstolker ditt innlegg - men er det sånn at du i perioder kun slipper hunden så den får herje og så i perioder bare går i bånd?

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Da vil hun få ut oppdemmet energi - og bli lettere å gå med i bånd.

I tillegg bør du etter min mening - som Akela sier - unngå at du går til parken og slipper hunden og lar den herje som den vil - gjør noe fornuftig ut av den perioden hun går løs - du skriver at du har en brukshund - vel, la henne være løs OG bruke hodet samtidig......... kast ut pølsebiter, frolic eller annet godis i bittebittesmå biter sånn at hun ikke kan speede rundt som en idiot men må jobbe litt med hodet SAMTIDIG som hun er løs.

Gi henne små oppgaver - unngå å kaste ball eller pinner eller lignende - finn heller på ting som demper aktivitetsnivået og som hun må bruke hodet for å løse. Og gå gjerne tur i bånd etter at hun har fått brukt litt energi det være seg psykisk eller fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Det syns jeg hørtes smart ut! :) Kanskje du kan belønne henne når hun har gått pent noen meter på begynnelsen av turen med å slippe henne? Hvis det er mulig rundt der du bor.

Jeg pleier å ha Mona litt løs rundt hjemme først - så i bånd til vi kommer til skogen, og så er hun løs der. Jeg driver litt ringtrening og litt lydighet rundt omkring tilfeldig i skogen, kaster litt pølsebiter og sånt, og så kobler jeg henne når vi skal hjem, og det pleier å gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... som Belgerpia og IW er inne på, veksle litt... og kanskje ikke gjøre noe særlig UTAV det at du slipper henne?

Noen ganger gjør man det, man slipper dem og er litt glad selv, "NÅÅÅÅ! Kan du få løpe", og så blir det gjerne til at det å ta hunden i bånd er noe man kanskje synes er trist, så det blir "Jaja, nå skal vi hjem, nå får du komme her da, sukk".

Da gjør man på et måte et poeng utav løs eller i bånd, mens det ideelle er at det liksom ikke skal være noen forskjell: Å være båndfri skal ikke nødvendigvis bety vill løping og herjing, men også det å være rolig - akkurat som å gå i bånd både kan være kjedelig eller DA det skjer noe interessant.

Noen ganger slipper jeg mine bare i fem minutter hvis vi går over et inngjerdet område el.l. i byen, så i bånd - og noen ganger så trener vi i bånd, på morsomme kunster.

Går du i bånd med hunden, så kan bare måten du kobler av på bety mye: Kobler du av uten å gjøre noe nummer av det, og bare fortsetter å gå akkurat som før, så er det noe helt annet enn dersom du kobler av, sier "fri" med høy stemme og liksom gir klarsignal til "yiha!".

Sier ikke at dette gjelder deg, men mer generelle tips - så får du se etter om noe kanskje passer. Og jeg har også en takeoff-spesialist, for å si det slik... og har lært MYE om egen adferd. Man blir selv spesialist på kroppsspråk og kroppsbeherskelse av å eie visse hunder eller raser :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere. Ja tror noen må ha misforstått litt, for jeg kombinerer begge delene. Som jeg skrev tidligere går vi tur dit hunden kan løpe fritt, er der en halvtimes tid. (disse stedene kan variere) Så går vi vanlig båndtur på ettermiddagen. Eller omvendt. Hunden går ikke dårligere enn normalt i bånd, men hun er mer stresset. Det oser energi av henne, og det lyser forventning av mer action. Dermerd blir det endel hopping frem og tilbake i båndet og stress frem og tilbake og hunden peser seg opp. DA føler jeg at det har vært "for mye fri aktivitet" og så har jeg da kuttet ned på løsgåingen. Kun båndgåing i ukedagene og fri i helgen, men det er dette jeg er litt utsikker på om egentlig er bra? Og så liker jeg heller ikke dette, siden jeg vil at hun skal få brukt seg.

Er det da båndgåingen som er selve problemet da? Og ikke hvor mye hunden er løs? Jeg tviler på at hun blir mindre stresset av å gå rolig ved min side, sår hun drømmer om å løpe fritt i skogen. Jeg har heller ikke mulighet å belønne hunden med FRI, for jeg bor i tettbeggygget strøk og jeg må gå til stedene jeg kan slippe hun løs, så hun skjønner det fort at vi er på tur til løs slipping og da blir hun mer gira.

Men, jeg vet ikke, derfor må jeg bare lufte tankene mine litt her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - jeg ser en ting som jeg ville endret på umiddelbart i alle fall...

Du skriver at du går til steder hun kan slippes og blir der en halvtimes tid - hva gjør du den halvtimen?? Står du rolig? Kaster du ball?? Auser du henne opp??

Hva med å ta med deg hunden til ett skogsområdet du kan slippe henne fri og selv GÅ på tur - dvs. du rusler av gårde - kaster en godbit hit og en godbit dit - skal du gå tilbake samme vei - mist en hanske eller noe - gjør noe annet enn å stå i ro å se henne løpe - det skaper bare mer stress - hunden din trenger å bruke hodet litt........... Sånn som det er nå så blir herjingen dagens høydepunkt ikke det å være sammen med deg - det er herjing uten kontroll som er målet hennes og derfor stresser hun seg opp - hun må jo bygge opp adrenalinnivå så hun er klar må vite........

Jeg tror ikke restriksjonene du legger på hunden hjelper, tvert imot jeg tror det blir værre av det - jeg tror du trenger å bryte mønsteret med at høydaren til hunden er å få rase løs - høydaren hennes burde være å få være sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En doberman trenger jo endel mosjon, så jeg ville absolutt ikke sluttet å ha henne løs.

Men jeg ville sluttet å kaste pinner/baller til henne når hun er løs, dette er med på å "jage opp stemningen".

Jeg ville som en før meg skrev; Kommet til det stedet du kan slippe henne, koble henne rolig av båndet, og ikke gjøre noe voldsomt av det.

Klart hvis du da står rolig og ser på hunden, vil den forvente noe action.

Har du mulighet, ville jeg gått en tur med henne løs.

Jeg brukte endel kong på våre skogsturer en stund, men forventningene til at vi skulle begynne å kaste og hente denne kongen utløste endel mas, derfor måtte jeg kutte det ut i en periode.

Nå tar jeg med kongen en gang i blant, men ikke når det blir forventet. Da er det stopp.

Jeg ville byttet på å gå på tur med henne løs (utenom å gå i bånd, selvfølgelig..), og det å trene henne mentalt. (feks. spor - som lett kan legges når dere kommer dit, og som kan gjennomføres når dere er ferdig med å lufte henne litt. (sporet skal jo helst "sette seg" litt før dere går det)

Jeg personlig ville i alle fall ikke gått med en dober i bånd i 5 dager, og bare sluppet den i 2 av 7 dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...