Gå til innhold
Hundesonen.no

Dum situasjon med hunden til en venninne


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en golden-valp på nesten 10 uker, og ei venninne med en pomeranian på 2 år. Jeg og denne venninnen pleier å spise middag hos hverandre ganske ofte, og da har hun pleid å ta med seg hunden når hun kommer hit osv.

Nå har jo jeg fått en valp, som jeg jo var nødt til å ta med meg da vi spiste hos henne sist. Vi hadde avtalt å la hundene møte hverandre i parken tidligere på dagen, bare for å se hvordan det gikk. Pommen (Lucky heter han) hennes var ekstremt territorial, og gneldret og glefset etter valpen min dersom han nærmet seg meg. Jeg kjeftet på Lucky når han oppførte seg sånn, og fortsatte så med å snakke med Bobby, så han skjønte at det ikke var noe stress. Da vi dro fra hverandre hadde de rukket å roe seg litt, og venninnen min sa "Han er alltid sånn i starten, men det går som regel bra etter hvert".

Så kom vi hjem til henne senere på kvelden, Lucky glefset etter Bobby hver gang han snuste på noe han ikke "fikk lov til" - Og jeg var den som prøvde å korrigere han for det. Venninnen min får så dårlig samvittighet når hun kjefter på han, at hun ville ikke. Så prøvde hun heller å stelle istand lek for dem begge, der hun satt på gulvet med noen leker, men det endte selvfølgelig med at Lucky klikka.

Jeg klarte ikke å slappe av (Bobby gjorde heldigvis det, og sovnet uten problemer på gulvet ved beina mine), så vi dro tidlig.

Nå er situasjonen den at hun gjerne vil ta med seg Lucky på middag hit, "for han kan jo umulig være territorial her", men jeg har slettes ikke lyst i det hele tatt, for dette skal jo være det trygge stedet til Bobby, der han slipper å tenke på om han tråkker feil. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal ta dette opp med henne. Hunden er jo babyen hennes, men han trenger dressur rett og slett, og jeg vil jo ikke fornærme henne ved å fortelle henne hva hun bør gjøre. Så jeg føler meg liksom litt låst. Jeg vet bare at jeg ikke vil utsette valpen min for det flere ganger.

Noen som har noen tips her?

Skrevet

Vern om valpen din! La den slippe å omgåes mugne, ufine, voksne hunder som Lucky. Din hund er i en sårbar utviklingsfase. Ikke la sure hunder få være med på å forme valpen.

  • Like 10
Skrevet

Du kan vel ikke si annet enn sannheten. At du ikke vil at valpen skal ta skade av/lære av hennes hund slik den oppfører seg. Hun ser vel selv at hennes hund ikke er "helt god" :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Skrevet

Det er alltid vondt å måtte si ifra om slikt, men så lenge man er saklig og ærlig føler jeg at det meste går. Kanskje hun blir litt lei seg, eller sur eller noe annet, men det går nok fort over :)

Skrevet

Og alt jeg tenker er at den stakkars lille pommen sikkert forsøker å si ifra med store bokstaver om at den ikke ønsker å leke med/bli tråkket på/løpt ned av en stor, klumsete valp. :huh: Skill dem med en valpebinge eller noe, det går helt sikkert fint. :)

  • Like 9
Skrevet

Synes det høres ut som Lucky er usikker jeg, ikke territorial. Og da er det urettferdig å drive å korrigere ham for det. Skill heller hundene med kompostgrinder eller noe lignende som @Kiyomi foreslår.

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Sett opp kompostgrinder og skill hundene. Spis middag i fred uten å trenge å bry dere om hunder. Ingen hund har vondt av å sitte bak en grind noen timer :)

Skrevet

Og alt jeg tenker er at den stakkars lille pommen sikkert forsøker å si ifra med store bokstaver om at den ikke ønsker å leke med/bli tråkket på/løpt ned av en stor, klumsete valp. :huh: Skill dem med en valpebinge eller noe, det går helt sikkert fint. :)

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke.

Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar :(

Skrevet

Bobby var faktisk kjempeforsiktig, og lekte for det meste med meg eller for seg selv. Lucky klikket når Bobby nærmet seg meg, moren hans, maten hans eller lekene hans. Eller steder han anså som sine. Og passet veldig godt på når Bobby var ute og snuste. Hadde Bobby vært vill og gal og løpt han over ende hadde jeg forstått aggresjonen, men det skjedde ikke.

Men det kan godt være han er usikker ja, jeg var egentlig mest opptatt av at han ikke skulle henge seg fast i strupen til Bobby, så jeg kan godt ha lest han feil. Han var hos oppdretter til han var 10 mnd gammel, og hadde da kun truffet hunder i flokken sin. Oppdretter sa spesifikt da de kjøpte han "Han må IKKE treffe store hunder!", så han er ikke noe særlig sosialisert stakkar :(

Det er mye mulig at du leser han riktig altså, men om dere kommer til å være sammen mye fremover så ville jeg heller hatt ordnede forhold mens dere møtes. Turer sammen I BÅND, da går de som flokk på tur, men slipper å forholde seg så innmari mye til hverandre. Middager hjemme hos hverandre med mulighet for å skille hundene, helst med kompostgrind eller liknende slik at de forstsatt ser hverandre. Det skal mye til å skade verken den ene eller den andre om dere gjør det slik. :) Kanskje de blir venner etter hvert, eller i alle fall at han blir tolerert. ;)

Skrevet

Vet du, dette hadde jeg ikke giddet på en stund. Venninnen din overtok altså en halvvoksen pomme med issiues for et par år siden og burde da ikke bli fornærmet over at du vil skjerme din valp mot ham. La valpen din slippe å måtte forholde seg til den, er mitt råd. Voksne hunder skal være trygge forbilder, ikke urettferdige piraiaer.

  • Like 1
Skrevet

Høres klin lik ut som JRTen til noen jeg kjenner. Skikkelig heftig ressursforsvar, han kan fly på min hund når jeg koser på min egen hund liksom. For han annser all kos som hans, og bare hans. Den holdes alltid i bånd ute, inne også om nødvendig. Dog er det en hund jeg på ingen måte annser som en positiv tilførsel for min hund, de leker ikke, de bare er i nærheten av hverandre fordi de må. Så lenge vi går tur går de i hver sin verden og bryr seg nada om hverandre. En hund vi veldig sjelden omgås med andre ord.


Men ikke la dette gå utover vennskapet deres, bruk kompostgrinder f.eks og bytt på hvilken hund som er inne i eller utav bingen. Og gå turer med dem i bånd som nevnt over her, kanskje det løsner for pommen til slutt, men da tror jeg eier må gå inn for å få kontroll på den på en eller annen måte. Kurs kan kanskje være en ide?

Guest Klematis
Skrevet

Hold valpen din unna den pommen, valpen din trenger utelukkende positive møter med voksne hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...