Gå til innhold
Hundesonen.no

Englandstur


HHC
 Share

Recommended Posts

I lys av alle mine spørsmål i forkant av Englandsturen tenkte jeg å lage en resultattråd (som antakelig jeg blir eneste bidragsyter i på resultatfronten :lol: ) alà da jeg var i Polen for noen år siden hvor jeg også deler litt erfaringer som forhåpentligvis kan komme noen andre til nytte :)

Med oss på tur denne gangen hadde vi (jeg og oppdretteren til sistnevnte hund) med oss 4 Flat coated Retrievere; Ch. Castlerock Simply Magic «Dublin, Ch. Toffedreams Seven From Heaven «Carmen», Ch. Covenstead Fortune Teller «Sara» og Calzeat Keeping Up Appearances «Ace».

Vi valgte følgende reiserute; Båt Larvik-Hirtshals, kjøre til Esbjerg, båt fra Esbjerg-Harwich.
I løpet av de 2 ukene vi var borte hadde vi meldt på 3 champ. shows; Paignton, National Gundog (three counties) og Bournemouth. Vi hadde også meldt på et gammelt, velkjent openshow i Bakewell.

Kort om fergene først. Englangsbåten brukte 18 timer, og vi var i utgangspunktet litt skeptiske da hundene må ligge i bilen. Dekket er imidlertid halvveis åpent, så det kom godt med luft. Og når vi ba om mer ventilasjon der det var overbygd ble temperaturen veldig bra der også. Men ved varme temperaturen skal en være litt på vakt. Vi fikk 3 turer ned for å lufte hundene. En fæl, liten sandkasse stod til disposisjon, men alle gikk rundt på dekk for å lufte uten at dette var noe problem.
Skriver ikke så mye mer om fergeturen da jeg forstod det som om ruten dessverre blir lagt ned i september.

Dagen etter vi ankom England var vi på vår første utstilling i Paignton. Påmeldingsantallene på vår (engelske) rase ligger gjerne på mellom 120-150 hunder, og som noen kanskje vet er såkalt face-factor antakelig noe mer utbredt enn her hjemme. Det er derfor litt bingo å melde på der borte, og en vet aldri helt hva en kan forvente seg. Imidlertid kunne ikke reisen startet bedre! Ace stilte i Limit-klassen, som er slik jeg forstod det for hunder som har cert, men som ikke er champions - sånn halvveis kort forklart (med visse unntak). Til tross for sterke konkurrenter plasserte han seg som nummer to, noe som resulterte i studbooknumber, og han er dermed livstidskvalifisert til crufts! På første forsøk! :w00t: Fikk bekreftet hvor vanskelig dette kan være senere på dagen da en bekjente endelig fikk dette på sin hund, som da var veteran.... Neste ut av våre var Dublin i open, klassen for champions. For de som ikke er så inne i det engelske systemet slutter jo aldri hunder å ta cert der, så alle kjemper om certet, også champions. En kan stille f.eks norske champions i open, forresten. Dublin gikk hen og vant sin klasse, og når alle klassevinnerne senere var inne fikk han også CC (cert)! Dette var da hans andre, da han tidligere har vært på en liten Englandstur.

Når det gjaldt tispene var Sara påmeldt i 2 klasser, noe man kan gjøre. Hun gikk i open og veteran. Bakgrunnen for begge klassene er at det kun er plassering (nr 1-3) i open eller limit som gir studbooknumber. Plassering i øvrige klasser kvalifiserer for crufts påfølgende år. Derfor ville vi naturligvis forsøke å få studbooknumber, men om ikke det gikk (open er jo gjerne den tøffeste klassen) i alle fall for et år. Veteran er forøvrig fra 7 år i England. Sara ble VHC, dvs nr 5 i open. I veteran gikk hun og Carmen mot hverandre, Carmen trakk det lengste strået her, med Sara på 2.plass, noe som resulterte i cruftskvalifisering til 2015 :) Carmen tok også RCC, men hun var fra før GB SH CH, forøvrig den første ikke-engelskfødte av rasen.

For å toppe det hele ble Dublin også BIR! Ingen plassering i gundog gruppen, men det er jo nesten ikke noe man tør håpe på heller...

Dagen etter var vi på vakre Three counties showground. Her fikk vi kjenne litt på utstillingslivet, fra topp resultater dagen før var ingen av hundene våre dommerens "cup of tea" denne dagen. Etter denne utstillingen bodde vi noen dager i Manchester. Et hot tips er at dersom du skal bo i Manchester – ikke fortell engelskmenn hvor du bor! Samtlige vi fortalte dette til ga oss tvilsomme blikk, eller svarte «what?» eller «oh my god». Etter å ha fått flere tvilsomme tilbakemeldinger var vi ikke helt sikre på hva vi skulle forvente oss til ankomst, men en haltende uteligger og noen tvilsomme strøk er vel nokså beskrivende for nabolaget. Den kanskje artigste opplevelsen var da vi spurte etter en plen eller hage for å lufte hundene, og resepsjonisten sendte oss til «hagen» bak hotellet. Dette viste seg å være en ‘hage’ bestående av brostein og noen potter med planter. Vi benyttet også disse dagene til å besøke kjentfolk, og ene dagen fikk 10 flatter kose seg i fri dressur på tur :)

10383949_624888457631389_786889751097437

10517544_624888527631382_607174348128387

Dagen etter stoppet vi innom Chatsworth Castle på vei til en bekjent, og her fikk naturligvis hundene posere. Og en haug med folk stoppet for å hilse på dem eller ta bilde av dem - moro :)
10537034_624888847631350_440466315905769

På onsdagen reiste vi til Bakewell for openshowet, min første gang med den slags. Vi hadde fått rasespesialist, og hadde derfor hele 53 påmeldte i rasen. Å melde på hit var nesten verre enn champ showene. Kun et utvalg klasser og en haug med AV eller stakes. Kort forklart;
På openshow begrenses gjerne antall klasser grunnet mindre påmelding. En må derfor finne den som passer best av de som finnes. Enkelte klasser gikk også hannhunder og tisper mot hverandre. Vi fikk også vite at en gjerne ikke meldte på champions til disse showene (dette kan sikkert variere mellom rasene), så vi meldte kun på Ace denne dagen. Da det ikke fantes noen limit måtte han gå i open, men ettersom det ikke var champions påmeldt ble det jo nesten det samme. Han ble også meldt på i AV gundog. Dette er en bedømmelse på samme måte som i vanlige klasser, men du konkurrerer ikke bare mot egen rase, men alle ulike gundogs som måtte ha meldt på. Ace gikk derfor mot irske settere og en springer her. Kort oppsummert ble han nr 2 i en knallfin openclass i rasen, og vant AV klassen han stilte i :D Når det gjelder AV klassene er dette bare en "en ekstra sjanse til å vise hund", og du kommer ikke videre til noen finale f.eks.

10565265_624889730964595_907122224390605

Her er vi inne i AV klassen vår.

Av championene hadde vi meldt på to av dem i såkalte 'stakes'. Vi fikk forklart at dette var noe ala en BIG/BIS finale hvor en dommer gikk over hundene, og deretter plasserte de h*n ønsket. Begge ble derfor meldt på i championstakes, og Sara også i veteranstakes. Det fantes forøvrig stakes for alle klasser fra puppy til post-grad. Stakes finnes også på champ show utstillingene, men de går i løpet av dagen, så du skal være obs på at det kan kræsje med rasebedømmelsen din om du melder på.

Sara var først ut blant omlag 15 veteraner. Det var 34 påmeldt, men visstnok helt vanlig med stort frafall, og været kunne påvirke mye på antallet som møtte opp. Vi betalte dessuten "ingenting" for å melde på i disse staksene, tror det var 2-3£. Sara endte faktisk opp med å vinne veteranstakes! Og vi fikk da også erfare fenomenet pengepremier! 15£ fikk vi rett i hånden i en konvolutt sammen med en fin rosett! :D Deretter var det veteranstakes.for samme dommer. I England er det forøvrig slik at om du går med hunden i flere klasser for samme dommer stiller du deg sist i klassen når du kommer inn for andre gang, fordi du har en "seen dog", så vinker dommeren deg frem når h*n har gått over hundene vedkommende ikke har sett tidligere. Kort fortalt vant Dublin veteranstakes og en 1.premie på 50£! med Sara på en finfin 3.plass. Bakewell show var forøvrig et stort show hvor openshowet var bare en bitteliten del av det. Stooore områder med salgsutstillinger, tivoli, traktor og kuutstilling ovs. Og alt fikk du komme gratis inn på via påmeldingen din :)

10440934_624889874297914_831527164624542

Her har vi vunnet veteranstakes og er rimelig fornøyde :D

For å toppe en meget flott dag ønsket arrangøren og skrive en liten add om oss til selveste dog world (avisen mange showfolk i UK abonnerer på!), så da var det bare å raske med seg hunder og stille opp på et bilde - kjempemorsomt!

Den sisten uken hadde vi leid oss en liten "holiday cottage" på sørkysten. Stedet var på nettet omtalt som 'dogfriendly', og det må vel sies å være tidenes underdrivelse! Plymleigh farm er bostedet til Patricia og Norman Bromell. De har selv drevet oppdrett av Weimaranere, og har fortsatt 3 stykker hjemme. De vakre hagene er inngjerdet, så hundene kan gå ut og inn som de ønsker. De har også et stort, inngjerdet jorde som gjestene kan benytte fritt – herlig for hundene! I tillegg har de en mindre kennel der en kan sette hundene om man reiser ut noen timer, ellers kan de også passe dem for deg. Første dagen slappet vi bare av. Mens vi spiste en herlig lunsj i hagen kunne hundene løpe fritt rundt oss – herlig!

1937489_624890094297892_9559640355882260

Hundene hjelper til å rigge til lunsj i den nydelige hagen :)

10561799_624890440964524_690701871133866

Sara og Ace foran deler av vakre Plymleigh Farm

10615959_624890167631218_513415391938177

Mens kjentfolk viste hund i Helsinki boltret våre hunder seg på det store jordet med apporteringstrening :)

På mandagen var vi klare for vår siste utstilling i Bournemouth. Værutsiktene var ikke de beste like etter ekstremværet som hadde vært i England, og himmelen var tidvis ganske så mørk. På slike dager er det fantastisk at engelskmenn ikke tåler regn. Her står egne ringer under store telt klare i tilfelle regn, da flytter bare bedømmelsen hit. Grunnet dette været forsøkte vi oss fra morgenen av å sikre oss litt plass under dette teltet, det er nemlig ikke mye plass rundt ringene som er under teltet. Dette skulle vise seg å resultere i at stolene våre ble stjålet. Så ser dere den svært gjenkjennelige SKK stolen på en engelsk utstilling er det mulig den en gang i tiden var vår ;)

Selve utstillingen bød ikke på de store resultatene for Ace eller damene, så da var det en solid opptur at Dublin tok sitt tredje og siste CC og nok en gang ble best i rasen og dermed GB SH CH! Derfor ble det igjen
en lang dag, og sent på ettermiddagen var Dublin inne i gruppen. Ettersom man ikke har forhåndsgransking får en virkelig studert de ulike hundene mens de er inne i gruppa. Denne gangen ble Dublin plukket ut til sammen med om lag 9 andre vakre rasevinnere, og jaggu holdt det ikke hele veien inn til en fjerdeplass – for en avslutning på turen! Hjemreisen gikk naturlig nok raskt unna. Og drevne som vi var på engelsk kultur droppet vi naturligvis innom den lokale puben for en pint, før vi hoppet rett inn i kosedressen og satte beina høyt mens hundene snorket rundt oss!

Dette var litt kort om turen vår, og minus alle ikke-hunderelaterte historier om den lokale puben, den mystiske svarte bilen, fawlty towers også videre ;) Et siste tips til dere som vurderer å reise; det er alt for mange mennesker på den øya! Ikke undervurder trafikken når du forflytter deg! Køer oppstår ut av det blå, og en bruker fort flere timer mer enn beregnet. Og sånn ellers - jeg er en meget fattig student om dagen, men jeg har allerede begynt å sjekke neste års dommerlister i dette fantastiske landet ;):D

EDIT; En ting til - i England får ikke alle hunder kritikk. På openshowet fikk kun klassevinner, og på champ showene kun de 2 første i klassen. Disse legges ut på nett senere, dvs jeg har enda ikke lest en eneste kritikk ;) I tillegg må man hele tiden være i ringen mens klassen bedømmes, noe som er litt uvant for oss med store raser her hjemme :)

Avslutter med det obligatoriske skrytebildet;
10620674_624892320964336_764712546142997

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott å lese om turen deres. Og supert at du forklarte om utstillingssystemet der borte. (Selv om jeg sikkert glemmer det like fort :P )

Og gratulerer med flotte resultater :D !

Takk :) Jeg glemte jo den vesentlige tingen om kritikker og venting - skal redigere det inn i teksten :)

Så gøy å lese om, og gratulerer med fine resultater! Vi var selv over ifjor for å titte på en dobbelt utstilling, veldig artig å få se noe annet enn det samme "kjedelige" FCI bedømmelsen :)

Helt enig! Og ikke minst å se noe annet enn hundene du "alltid" ser :)

Herlig tur!

Av navnet så antar jeg at denne cottagen var i nærheten av Plymouth? Vil gjerne ha mer info, kan komme nyttig med til senere anledninger... :)

Den ligger 1 time nord sånn ca. Vi reiste jo nærmere 2 timer når vi skulle til Bournemouth, men vi følte virkelig det var verdt det for hundenes del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 6 months later...

Hei!

Veldig fin post ang. din reise til England og gratulerer med fantastiske resultater! :)

Jeg skal flytte nå til England til Høsten med min miniatyr hund, og sliter litt med å finne ut hvordan jeg skal komme meg til og fra England (med hund) til høsten og generelt i løpet av året. Så siden du har vært der, så lurte jeg på om hva som lønner seg både tidsmessing og pengermessig (uten å sende hunden som cargo, da jeg har en smule nervøs hund).

Har også hørt rykter at en kan ta direkte fly FRA England til Norge med hund i kabin men ikke andre veien, vet du om dette stemmer?

Tusen takk for eventuelt svar :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...