Gå til innhold
Hundesonen.no

Høyt stressnivå


Stine
 Share

Recommended Posts

Vi trenger litt hjelp siden vi føler vi har kjørt oss litt fast og er ikke helt sikre på hvordan vi skal takle dette. Det gjelder da Vigdis (selvfølgelig :P ), hun er ei tispe på 20 mnd med et rimelig høyt stressnivå, og vi trenger tips og triks for å takle dette.

Hun er værst når hun kommer hjem etter å ha vært med C på jobb, med en gang hun blir løftet ned av lastebilen er det full pinne rundt omkring og uling/skrikende bjeffing, hun er rett og slett hysterisk. Nå vi da åpner porten inn til de to andre løper hun rett på Trym og drar han i kjakane. Noen ganger synes han det er morsomt og da kan han være med på leken men da bikker det over for Vigdis og det kan oppstå knuffing (her er jeg redd for at det etterhvert kan utvikle seg til en real slosskamp) det tar laaaang tid før hun roer seg etter å ha kommet hjem. Det vi har tenkt til å gjøre er å ha henne i bånd helt til hun roer seg.

Hun er også helt rabiat hvis Trym har vært med C på jobb og dem kommer hjem, da er det samme leksa som over her, hiver seg rundt og "terroriserer" Trym (hun får selvfølgelig ikke lov!) her har det funket godt at jeg har henne i bånd og hun ikke får hilse på hverken C eller Trym før hun er rolig (hun blir alltid ignorert når vi kommer hjem, vi hilser aldri på henne før hun har alle 4 beina planta i bakken og ikke biter)

Hun har også en helt vill forventing når vi skal på tur, kommer selen på og hun må vente litt før vi går så er det piping og pesing med en gang, og turen blir mer eller mindre ødelagt fordi hun stresser seg sånn opp og peser som et lokomotiv (hun har også enten trange nesebor eller for mye bløtvev i ganen, blir hun for oppkavet har hun problemer med pusten og høres ut som en gris, dette skal sjekkes opp hos veterinæren) En gang i sommer var det like før hun svimte av (begynte å sjangle og mistet balansen)

Av en eller annen grunn er hun også full av forventing bare vi slepper hun ut utgangsdøra eller verandadøra for å være ute i hagen, da løper hun avgårde som et skudd. Skjønner ikke hvorfor, det skjer aldri noe når dem er ute i hagen. Hun kan også stå å pipe ved døra, for så å løpe ut og være ute i 2 sekunder også stå å pipe fordi hun vil inn, det her kan gjenta seg ofte iløpet av en kveld.

Hun spretter alltid også opp så fort en av oss reiser seg (selv hvis jeg sitter med pc'en og klapper igjen den så spretter hun opp, 9 av 10 ganger jeg gjør det blir jeg sittendes der jeg er, så jeg skjønner ikke denne forventningen om at det skal skje noe!) da kan hun begynne å pipe hvis jeg f.eks bare skal på do.

Hun er på en måte enkel å roe ned inne, det er bare å stryke på henne så blir hun "paralysert" og prøver å roe seg (peser og gjesper endel) og vi må prate rolig til henne, kaver vi oss opp og blir sinte så blir det 10 ganger værre. Så vi prøver å ha et rolig kroppspråk rundt henne, men det er søren meg vanskelig!

3 løpetiden er nok på gang (det har vi sagt i 1 mnd nå :P men nå må det nærme seg) og jeg håper hun er som moren sin som roer seg betraktelig da, men Tuva var jo aldri stressa på den måten, hun hadde bare mye energi. Vigdis er nok ganske usikker av seg og, hun søker mye støtte i Tuva. Og uansett hvor mye tur og trim hun får så blir hun ikke bedre, hun roer seg innimellom slagene, men det gjør hun på dager det ikke skjer noe heller. Samme med hjernetrim.

Det her ble langt, men jeg håper noen har gode tips til oss. For nå er vi alle ganske slitne av udyret, men hun er jo så utrolig søt når hun vil og da.

Hun er forresten veldig rolig når hun er med C på jobb, ligger bare å titter og går løs overalt. Men hun har også høy forventning når han tar frem båndet og skal lufte henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge har hun vært sånn? Fra hun var liten, eller har det eskalert den siste tiden?

Sånn med tanke på alderen vil jeg si at hun er inne i siste runde kjønnsmodning, og noen hunder kan bli ganske heftige da. For mange kommer trøblete atferd med dobbel styrke..

Hvor mye gjør hun i løpet av en dag - er det mye inntrykk? Hvilket fôr spiser hun (her tenker jeg at høyt proteininnhold ofte slår ut på lettstressa hunder, de bør som regel ligge på 14-16% protein hvis jeg husker rett…).
I tillegg lurer jeg på akkurat dette med å komme hjem til flokken. Når du sier lastebil, går jeg ut ifra at hun sitter løst i framsetet og ser ut av vindene? Kan det være noe trigger-stacking inne i bildet? Får hun lov til å se og speide ut av vinduer hjemme?

Det er jo supervanskelig å si noe som helst når man ikke har sett hunden, men ting som virker stressforebyggende er jo å finne det nivået av stimuli hun trenger iløpet av en dag/uke, bruke masse tid på hode- og nesearbeid, unngå alt for mye snusing i grøftekanten, og jobbe opp selvtillitt gjennom mestring (siden du også sier at hun lener seg veldig på den ene tispa). Andre stressforebyggende tiltak er jo å prøve å fjerne triggere - hva er det egentlig som trigger Vidgis til å bli stressa?
Forventninger er også vanskelig å dempe, men kanskje det å trene mer selvkontroll og passivitetsøvelser vil være nyttig?
Unngå å hjelp henne for mye - men la henne finne ut hva som utløser belønning (for eksempel tur, kos, godbit).
Klart, dere må begynne et sted så å kjøre rett på med passivitetstrening kan bli for mye når hunden er såpass høyt i stress. Da kan det kanskje være bedre å begynne å belønne for å være rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du har jo en rase som har et høyt aktivitetsnivå, på godt og vondt. Jeg synes at tisper på 20 mnd skal ha landet litt.

Hvor mye rotrening har hun hatt? Brudd i forventningsbaner? Hun bør ikke jazze seg opp over at dere reiser dere fra sofaen, men har det satt seg skikkelig betyr det jo litt ekstra jobb for dere.

Hvis hun er så gira som det høres ut som så ville jeg utelukkende ha brukt forventningsbrudd; overalt og hele tiden. Det tar noe hel**** med tid, men det er slitsomt med en så hyper hund også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge har hun vært sånn? Fra hun var liten, eller har det eskalert den siste tiden?

Sånn med tanke på alderen vil jeg si at hun er inne i siste runde kjønnsmodning, og noen hunder kan bli ganske heftige da. For mange kommer trøblete atferd med dobbel styrke..

Hvor mye gjør hun i løpet av en dag - er det mye inntrykk? Hvilket fôr spiser hun (her tenker jeg at høyt proteininnhold ofte slår ut på lettstressa hunder, de bør som regel ligge på 14-16% protein hvis jeg husker rett…).

I tillegg lurer jeg på akkurat dette med å komme hjem til flokken. Når du sier lastebil, går jeg ut ifra at hun sitter løst i framsetet og ser ut av vindene? Kan det være noe trigger-stacking inne i bildet? Får hun lov til å se og speide ut av vinduer hjemme?

Det er jo supervanskelig å si noe som helst når man ikke har sett hunden, men ting som virker stressforebyggende er jo å finne det nivået av stimuli hun trenger iløpet av en dag/uke, bruke masse tid på hode- og nesearbeid, unngå alt for mye snusing i grøftekanten, og jobbe opp selvtillitt gjennom mestring (siden du også sier at hun lener seg veldig på den ene tispa). Andre stressforebyggende tiltak er jo å prøve å fjerne triggere - hva er det egentlig som trigger Vidgis til å bli stressa?

Forventninger er også vanskelig å dempe, men kanskje det å trene mer selvkontroll og passivitetsøvelser vil være nyttig?

Unngå å hjelp henne for mye - men la henne finne ut hva som utløser belønning (for eksempel tur, kos, godbit).

Klart, dere må begynne et sted så å kjøre rett på med passivitetstrening kan bli for mye når hunden er såpass høyt i stress. Da kan det kanskje være bedre å begynne å belønne for å være rolig.

Hun har vært sånn siden hun var liten, det eskalerte i påsken og hun fløy på hannhunden i reint stress. Så etter det har vi vært veldig bevisste på det og prøvd å få "bukt" med det, men hun har blitt værre den siste mnd'en tenker jeg, og jeg regner med at det er pga løpetiden som nærmer seg. Hun sitter i bur baki senga i lastebilen, så hun får ikke sitte å titte ut. Hjemme ligger hun på "post" i vinduskarmen ganske ofte, kanskje forby det? Hun får v&h med laks. Hva hun får iløpet av en dag varierer veldig, fra ingenting til 5 timers tur. Vi har nok litt skyld vi og, iogmed at vi tok henne med på lange skiturer, joggeturer etc fra hun var året gammel (de skal jo tåle mye aktivitet, men det har kanskje blitt for mye for akkurat henne) + vi trente endel agility, men det kuttet jeg ut med siden jeg så på henne at hun ble høy som f. Hva som trigger henne veit jeg egentlig ikke, det virker på en måte som om Trym gjør at hun blir sånn, for det er alltid han det går utover og det er alltid når han er inne i bildet. Han gjør så vidt jeg ser ikke noe rart eller galt. Han kan ligge i ro og hun kan løpe bort og hersje med han.

Vel, du har jo en rase som har et høyt aktivitetsnivå, på godt og vondt. Jeg synes at tisper på 20 mnd skal ha landet litt.

Hvor mye rotrening har hun hatt? Brudd i forventningsbaner? Hun bør ikke jazze seg opp over at dere reiser dere fra sofaen, men har det satt seg skikkelig betyr det jo litt ekstra jobb for dere.

Hvis hun er så gira som det høres ut som så ville jeg utelukkende ha brukt forventningsbrudd; overalt og hele tiden. Det tar noe hel**** med tid, men det er slitsomt med en så hyper hund også.

Vi prøver å ha rotrening hver dag (sitter og roer henne ned i sofaen eller på gulvet, få henne til å slappe av, litt massasje etc) men det hjelper jo bare der og da. Jeg skjønner ikke hva hun forventer, så hvordan gjøre forventningsbrudd? Det skjer jo absolutt ingenting 90% av gangene vi reiser oss opp/slipper henne ut etc.

Jeg regner med at det kommer til å ta tid, for adferden har vel satt seg nå. Men håper og krysser fingrene at det blir litt bedre bare hun blir ferdig med denne helsikkes løpetiden :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd ut å gå litt kortere turer nå den siste uken for å se om det har noe effekt, for hun kaver jo veldig på tur og. Er det en sving skal hun alltid prøve å titte bak den for å se om det er noe der (90% av gangene er det jo heller ikke det!) Det virker som om hun forventer at det skal komme noen/skje noe hele tiden, og vi lever et ganske stille liv på landet liksom så det er jo ikke mye som skjer her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøver å ha rotrening hver dag (sitter og roer henne ned i sofaen eller på gulvet, få henne til å slappe av, litt massasje etc) men det hjelper jo bare der og da. Jeg skjønner ikke hva hun forventer, så hvordan gjøre forventningsbrudd? Det skjer jo absolutt ingenting 90% av gangene vi reiser oss opp/slipper henne ut etc.

Jeg regner med at det kommer til å ta tid, for adferden har vel satt seg nå. Men håper og krysser fingrene at det blir litt bedre bare hun blir ferdig med denne helsikkes løpetiden :P

Rotrening har ikke så mye for seg om det er forventningene om aktivitet som trigger henne, og slik jeg kjenner dem vil jeg tro at det ligger mest der. Hun klarer jo å slappe av på jobben, så å være rolig er nok ikke det største problemet. Slik adferd fester seg gjerne veldig tidlig, hvis hun er vant med å få løpe og herje når hun kommer hjem, vant med at sele betyr tur osv så er det lett at hun forventer fest hver gang disse momentene forekommer.

Det er veldig enkelt å bryte opp, når hun kommer hjem kan dere istedet for å slippe henne løs ha godbiter klare, ha henne i bånd og slipp ut litt godbiter foran henne, inne i gangen osv. Tving henne så til å gå og legge seg, om hun er helt rabiat får dere bruke bur i en periode. Hver gang hun jazzer seg opp (uansett hva det er) kan du tilby henne noe annet (godbit er en lifesaver, jeg ville ikke brukt ball eller pinne på den rasen :P, da fyker hun vel i taket).

På tur; foran hver sving tar du henne på yttersiden, DU er den første som sjekker ut hva som kommer, ikke hun. Og igjen; sleng noen godbiter motsatt vei, så er hun opptatt med noe annet mens dere runder - og du som fører båndet kan se hva som kommer.

Og når hun får beskjed om å ligge så skal hun ligge, om dere så må si ifra og føre henne tilbake 50 ganger før det sitter.

Hilsen en som er vant til terrortroll på høygir :icon_cry::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk lomma full av godbiter idag, og hun har fått når jeg ser at hun er rolig og legger seg ned for å slappe av:) Vi har tenkt på å ha et bånd inne som vi kan binde henne i hvis hun blir veldig gira inne, men hun er egentlig enkel å roe inne, så det er ikke det største problemet. Lurt å få henne til å legge seg når hun kommer hjem! Hun tar ting ganske kjapt, så hun trenger ikke mange repetisjoner før hun skjønner hva hun skal :)

Ball og pinne er ganske uaktuelt ja *ler*

Vi "dreit" oss ut idag når dem kom hjem da. C hadde henne i bånd og fikk roa henne ute før vi slapp ut de to andre, men da skulle jo de to andre hilse på C og det bikket over for henne så hun ble sint på Trym (alltid Trym av en grunn :P ) så i morra tar jeg over båndet så de to andre kan hilse på han i fred og ro, også må hun roe seg på plassen sin :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brøt en del forventninger om tur ved å legge til en kommando "skal du vær me?" når det skulle skje noe. Han spratt opp gang jeg reiste meg, menetter det tok ikke lange tiden før han skjønte at det ikke skjedde noe før jeg sa "skal du vær me?", og han blir nå liggende uten å lette på hodet engang med mindre jeg spør. Han var på samme måte som din, fult oppkaving selv om det som oftest ikke skulle skje noe..

Ja, han blir gira når jeg sier "skal du vær me?", men det får så være:p så jeg har vært super konsekvent på at han skal sitte mens jeg kler på meg, og girer han seg for mye opp, så står vi i gangen å veeeeenter og veeeenter til han er rolig;)

Før raaaaste han rundt alle gjørner også. Stopp og påplass kommando ble gitt, og hørte han ikke etter så bråsnudde jeg og gikk andre veien. I tillegg gikk vi slalom mellom bygga i byen på slutten av hver tur, da var han sliten samt at vi fikktrent hver dag:) funket kjempe bra!

Hverdagen med en stressbombe er slitsomt, og å trene ned en stressbombe er ennå mer slitsomt! Men det er sååå verd å prøve helt til man finner noe som funker:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville definitivt gjort som du sier selv, ha på bånd å forhindre henne fra å gå helt bananas.

Ellers så ville jeg vært litt nazi på alt slikt, spretter hun opp for at du legger sammen pc'n, eller fordi noen reiser seg, så gå rett inn å be henne legge seg, gjerne litt strengt. Står hun å piper for å ut, så si nei å be henne legge seg. Ang sela så ta den på å gå å sett dere i sofaen viss hun stresser å sitt der til hun er rolig å prøv igjen. Slikt tar tid og noe av det kan jo ha sammenheng med alder/hormoner å dermed være enda vanskeligere, men det kommer seg og man har mye igjen for det arbeidet man legger ned til slutt, når ting endelig blir bedre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og før hun får slippe ut av bilen så skal hun ha det stressnivået du ønsker. Med andre ord, ikke la henne hoppe ut av bilen før hun er helt rolig. Dette må etterhvert bli en vane for hunden, også i de andre situasjonene, å føle seg rolig før den får lov til ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt litt av dette med Ozu, men ikke så ekstremt som det virker det blir for din hund. Ozu stresser i bil og er ganske ivrig og oppkavet når jeg åpner bakluka og skal slippe ham ut. Så jeg har begynt med at han ikke får gå ut før han legger seg. Det har jeg gjort ved og rett og slette vente til han legger seg, og så strekke hånda mot burdøra for å åpne den. Hvis han da spretter opp, så trekker jeg til meg hånden igjen. Så nå er han mye flinkere med å legge seg ned og roe hodet litt i bur (men ikke alltid, vi er ikke helt i mål)

Samme med tur, han blir ivrig og hopper - noe jeg ikke bryr meg så mye om - men jeg vil ikke at han skal buse ut døra i voldsom fart. Det kan gå folk frem og tilbake på gårdsplassen til borettslaget og det kan trigge bjeffing og varsling hos ham, spesielt om han er stresset fra før. Så der har jeg gjort det samme. Begynt å åpne døra, men lukket den igjen om han viste tegn til å buse ut. Det tok overraskende kort tid før han forsto at han ikke får gå ut før jeg sier i fra.

Jeg har også fått tipset om å ta på klær og tursele, for så å gå og sette meg i stua igjen til hunden roer seg. Dvs, gir opp og går og legger seg. Må innrømme at jeg ikke har orket begynne på noe sånt, men det kan være det er noe for dere?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg ikke lest alt men noe.

Angående mat og mye proteiner har ikke merket forskjell på noen av de jeg har hatt på dette forvetningsstresset. Har hatt to flatcuted retrievere og to strihårete vorsteh og en border collie en korthåret vorsteh + litt til. Ingen av dem har gitt utslag på stress og for mye proteiner i maten. Men alle har vært san som kunnen få forventnigsstress av alt vi skulle gjøre i forskjellige grader på forventningsstresset.

Ellers så kjøp deg ett lass med tolmodighet. FOr det som har gjeldt her har vært ro, d får ikke komme noen veg når du stresser san. Altså skal du ut og kaver deg opp så blir vi her forran døra til du er rolig i sitt, da får du komme ut. Tingene tar tid men ja det hjelper og må innføres i alle siutasjoner som hun stresser opp.

San som hun flyr påTrym, da ville jeg gjort så hun ikke fikk komme bort til Trym før hun var rolig. Og ja en hund jeg hadde satt og peip av gede for nå skulle vi i hundeklubben. Den kom ikke ut av bilen på ca et halvår men da ble den stille og kunne gjøre tingene den elsket å trene med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...