Gå til innhold
Hundesonen.no

Høy hale, mulig å trene vekk?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen..

Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase.

Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det.

En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

Det settes botox også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme @Bølla ....

Bratt og kort kryss vil ofte gi høy haleføring. For meg blir det å skulle prøve å skjule hundens egentlige haleanatomi like absurd som å tukle med hundeører (liming, bretting, stifting, etsing osv). Skal man se HVA man har å avle på, er det en fordel at de reelle trekkene vises.
En fornuftig hundedommer med god kunnskap ser den totale anatomien og bevegelsesmekanikken og poenggir deretter.
På den annen side viser jo dette ennå en gang at utstilling ikke er et godt egnet avlsverktøy.Selv om det er morsomt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haleplassering og form er jo også et område som har blitt avlet i ekstreme retninger. Å ha en ekstrem krøllhale som ikke gir mulighet til normal kommunikasjon med andre dyr (som jo er hovedpoenget til halen) er faktisk ekstremt hemmende, og det er ikke spesielt overraskende at de rasene som enten er født med stumphaler, ekstreme krøllhaler eller haler gjemt i et hav av pels ikke alltid blir så godt forstått av andre og kanskje i større grad havner i bråk.

Numero uno; ha en fungerbar hale som kan logre. Om den bæres stolt er da ett fett så lenge krysset og resten av anatomien i bakparten er bra.

Jeg finner denne mentaliteten så utrolig fordummende. Tenk om enkelte hundeeiere skulle bli stilt frem på samme viset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme @Bølla ...

Bratt og kort kryss vil ofte gi høy haleføring. For meg blir det å skulle prøve å skjule hundens egentlige haleanatomi like absurd som å tukle med hundeører (liming, bretting, stifting, etsing osv). Skal man se HVA man har å avle på, er det en fordel at de reelle trekkene vises.

En fornuftig hundedommer med god kunnskap ser den totale anatomien og bevegelsesmekanikken og poenggir deretter.

På den annen side viser jo dette ennå en gang at utstilling ikke er et godt egnet avlsverktøy.Selv om det er morsomt. :P

Vel, nå bedømmer dommeren avlsresultatet - den bedriver ikke avlsklarering. Det er slik vi kan bruke utstilling som et avlsverktøy. Kritikkene er også et godt verktøy, når de er diktert av dommere som er vant til det hjelpemiddelet.

Men det er også show - en god handler vil alltid forsøke å skjule sin hunds feil, enten det er ved å brushe opp pelsen for å minimere den svake overlinjen, løpe skrått mot dommeren for ikke å styre den løse fronten rett mot vedkommende, flytte på bakbeina fordi hunden naturlig stiller seg mer kuhaset, ha klær i samme farge som hunden for ikke å framheve at den mangler pels for dagen, også videre. Det er mye en gjør og kan gjøre, på samme måte som at kandidater til Miss Universe heller ikke står og henger, totalt uforberedt, på scena. De har coacher og et apparat rundt seg som får huden til å gløde, håret til å stråle, beregner akkurat passe muskelmasse uten at det går på bekostning av sexy og feminin, finner flatterende klær i farger som matcher hudtonen, sminkehjelp, også videre. Du sender ikke Kari Nordmann og Kerstin Svenske ut på scenen "as is" heller.

Jeg vet for øvrig om flere "gode råd" for å få ned halen, som bare er slemt mot hunden, men jeg vil ikke nevne de, da google kan komme til å gi noen dette som fikse ideer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo også den at en hund med korrekt hale og kryss, på enkelte raser, vil ikke klare bære den høyt over rygglinjen. Da vil bare siste 1/3 ca komme over rygglinjen.

Har selv to hunder som bærer halen høyt når de jasser seg opp, men de bærer den fortsatt ikke feil i forhold til rasestandard. En hale som res høyt er ikke "bare en hale som bæres høyt" pga gemytt. På enkelte raser aksepteres det også, andre raser gjør det ikke.

uops. ja. I min rase sin utvidede standard fra raseklubben i USA er det tegninger på hvordan halen skal bæres i ulike sinnstemninger. Min bærer halen korrekt ut fra dette... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT, men.... De kvinnene som er med på Miss Universe har da valgt det selv. Det er mange hunder som kjeder r*** av seg i en utstillingsring, og jeg skjønner dem godt. Og de som er litt ekstra stolt av halen der og da (med korrekt kryss osv); supert, det er jo fullt av hunder rundt, det normale er jo faktisk å reagere litt, spesielt for en hannhund om det er mange løpske tisper i nærheten.

Hvis man hadde plukket ut 20 vilkårlige hundeeiere, dåset dem opp etter alle regler helt likegyldig av hvor "dårlig" utgangspunktet er og så stilt dem opp til bedømming for å få en bekreftelse på hvor man kommer fra og om man virkelig er verdt å sette unger på, ja da kan man sammenligne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT, men.... De kvinnene som er med på Miss Universe har da valgt det selv. Det er mange hunder som kjeder r*** av seg i en utstillingsring, og jeg skjønner dem godt. Og de som er litt ekstra stolt av halen der og da (med korrekt kryss osv); supert, det er jo fullt av hunder rundt, det normale er jo faktisk å reagere litt, spesielt for en hannhund om det er mange løpske tisper i nærheten.

Hvis man hadde plukket ut 20 vilkårlige hundeeiere, dåset dem opp etter alle regler helt likegyldig av hvor "dårlig" utgangspunktet er og så stilt dem opp til bedømming for å få en bekreftelse på hvor man kommer fra og om man virkelig er verdt å sette unger på, ja da kan man sammenligne det.

Ja, noen hunder kjeder seg, og noen hunder nyter å være i ringen.

Vi er heldig i Norden, fordi utstilling er både en individuell vurdering og show-aspektet - i andre land er det kun rangering og fokus på vinneren, og en mister derfor et viktig element. En får kanskje ikke en gang kritikk, og utstillingen blir dermed kun show, og ikke en evaluering. I Norge kan derfor hunden som kjeder seg og mangler det lille ekstra få sin individuelle bedømmelse, kan få premiering ut fra sine kvaliteter, kan få det som trengs for utstillingsaspektet ved avlsklareringen (underforstått - det er mer enn kun utstillingsresultat som skal ligge til grunn når en avlsklarerer en hund, og det er ikke en enkeltstående dommers ansvar) - men den når kan hende ikke opp i gruppefinalen, hvor en må ha show, it og full pakke.

På samme måte som at en hund kan trenes til å gå et lydighetsprogram, men mangler spruten og gleden som gir finishen på øvelsene.

Jeg må forklare meg selv vanvittig dårlig, for jeg har vitterligen sagt at det er forskjell på en ung, cocky hannhund og en hund med for rasen feil kryss. Selvfølgelig er hunder dyr som reagerer på sine omgivelser - men en avbalansert unghund vil også lande etter hvert. Det er forskjell på å snuse på nabotispa med tippede ører, høy hale og intense øyne - og å løpe fram og tilbake alene i en utstillingsring.

Vi har på mange raser eksteriøre krav som en del av avlsklareringen, og det er derfor legitimt å sammenligne med menneskers missekonkurranser - selv om disse ikke er avgjørende for menneskers reproduksjon i dag. Det blir ikke tatt helsetester på oss heller, vi har ikke en forvaltende reproduksjon med mål og mening. Vi avgjør vår reproduksjon etter egoistiske og selvrealiserende prioriteringer, eventuelt religiøse overbevisninger eller preventivt slurv.

Poenget mitt er at vi har skjønnhetsidealer i slike missekåringer - en duknakket mann på 53 kilo med fyrstikklemmer, blek hud, flatt hår og store briller vil ikke vinne den konkurransen. De som deltar, oppfyller allerede idealet for kroppsbygning, vekt, muskler, hud og hår - de er av CK-kvalitet, kan du si. Men de må likevel gi den ekstra innsatsen - handlingen og attituden og showspiriten - for å bli best in show. En kan ikke bare komme inn på scenen uten forberedelser eller konkurranseinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

*signerer*

Det kan umulig være gøy å stille en hund som ikke har det morsomt i ringen uansett tenker jeg. I mitt lille naive hode...

Utstilling vil aldri bli så viktig for meg kjenner jeg. Det blir jo bare ren galskap å straffe en hund for haleføringen.

Direkte uetisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

På min rase står det i rasestandarden om hale:

Høyt ansatt. Bæres vannrett eller noe lavere. Livlig når
oppmerksom eller i aksjon. Kan ha medfødt stumphale eller

en meget kort hale.

Min hund traver med halen rett opp
Fellesutstillingen14-076-1024x682.jpg

Når han står oppstilt står han med halen normalt. Til vanlig løper han ikke med halen slik, men det er fordi han er usikker
Og det kan fort trekke oss ned.

Skulle så gjerne ønske at han kunne travet med halen normalt.

Får dra på hundetrening og trave rundt. Prøve med litt super godbiter så kanskje fokus blir noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_
    • Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd.  Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg.  Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk.  Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.       
    • Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok.  Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det. 
    • Jokking er vel ytterst sjelden dominans, og med en så ung valp er det neppe hormoner heller. Det et typisk tegn på "stress" eller uro, som ofte skyldes overstimulering eller understimulering. Hvis han som du selv sier var overtrøtt, så er det en helt normal reaksjon. Hvordan man skal håndtere det og lære inn alternativ adferd er en annen sak. For en valp er det greit å bare avbryte det, til den har lært å gå og legge seg eller noe annet nyttig.
    • Skal man starte ny tråd for året?  Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her.  Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...