Gå til innhold
Hundesonen.no

Høy hale, mulig å trene vekk?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen..

Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase.

Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det.

En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

Det settes botox også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme @Bølla ....

Bratt og kort kryss vil ofte gi høy haleføring. For meg blir det å skulle prøve å skjule hundens egentlige haleanatomi like absurd som å tukle med hundeører (liming, bretting, stifting, etsing osv). Skal man se HVA man har å avle på, er det en fordel at de reelle trekkene vises.
En fornuftig hundedommer med god kunnskap ser den totale anatomien og bevegelsesmekanikken og poenggir deretter.
På den annen side viser jo dette ennå en gang at utstilling ikke er et godt egnet avlsverktøy.Selv om det er morsomt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haleplassering og form er jo også et område som har blitt avlet i ekstreme retninger. Å ha en ekstrem krøllhale som ikke gir mulighet til normal kommunikasjon med andre dyr (som jo er hovedpoenget til halen) er faktisk ekstremt hemmende, og det er ikke spesielt overraskende at de rasene som enten er født med stumphaler, ekstreme krøllhaler eller haler gjemt i et hav av pels ikke alltid blir så godt forstått av andre og kanskje i større grad havner i bråk.

Numero uno; ha en fungerbar hale som kan logre. Om den bæres stolt er da ett fett så lenge krysset og resten av anatomien i bakparten er bra.

Jeg finner denne mentaliteten så utrolig fordummende. Tenk om enkelte hundeeiere skulle bli stilt frem på samme viset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme @Bølla ...

Bratt og kort kryss vil ofte gi høy haleføring. For meg blir det å skulle prøve å skjule hundens egentlige haleanatomi like absurd som å tukle med hundeører (liming, bretting, stifting, etsing osv). Skal man se HVA man har å avle på, er det en fordel at de reelle trekkene vises.

En fornuftig hundedommer med god kunnskap ser den totale anatomien og bevegelsesmekanikken og poenggir deretter.

På den annen side viser jo dette ennå en gang at utstilling ikke er et godt egnet avlsverktøy.Selv om det er morsomt. :P

Vel, nå bedømmer dommeren avlsresultatet - den bedriver ikke avlsklarering. Det er slik vi kan bruke utstilling som et avlsverktøy. Kritikkene er også et godt verktøy, når de er diktert av dommere som er vant til det hjelpemiddelet.

Men det er også show - en god handler vil alltid forsøke å skjule sin hunds feil, enten det er ved å brushe opp pelsen for å minimere den svake overlinjen, løpe skrått mot dommeren for ikke å styre den løse fronten rett mot vedkommende, flytte på bakbeina fordi hunden naturlig stiller seg mer kuhaset, ha klær i samme farge som hunden for ikke å framheve at den mangler pels for dagen, også videre. Det er mye en gjør og kan gjøre, på samme måte som at kandidater til Miss Universe heller ikke står og henger, totalt uforberedt, på scena. De har coacher og et apparat rundt seg som får huden til å gløde, håret til å stråle, beregner akkurat passe muskelmasse uten at det går på bekostning av sexy og feminin, finner flatterende klær i farger som matcher hudtonen, sminkehjelp, også videre. Du sender ikke Kari Nordmann og Kerstin Svenske ut på scenen "as is" heller.

Jeg vet for øvrig om flere "gode råd" for å få ned halen, som bare er slemt mot hunden, men jeg vil ikke nevne de, da google kan komme til å gi noen dette som fikse ideer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saken er jo også den at en hund med korrekt hale og kryss, på enkelte raser, vil ikke klare bære den høyt over rygglinjen. Da vil bare siste 1/3 ca komme over rygglinjen.

Har selv to hunder som bærer halen høyt når de jasser seg opp, men de bærer den fortsatt ikke feil i forhold til rasestandard. En hale som res høyt er ikke "bare en hale som bæres høyt" pga gemytt. På enkelte raser aksepteres det også, andre raser gjør det ikke.

uops. ja. I min rase sin utvidede standard fra raseklubben i USA er det tegninger på hvordan halen skal bæres i ulike sinnstemninger. Min bærer halen korrekt ut fra dette... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT, men.... De kvinnene som er med på Miss Universe har da valgt det selv. Det er mange hunder som kjeder r*** av seg i en utstillingsring, og jeg skjønner dem godt. Og de som er litt ekstra stolt av halen der og da (med korrekt kryss osv); supert, det er jo fullt av hunder rundt, det normale er jo faktisk å reagere litt, spesielt for en hannhund om det er mange løpske tisper i nærheten.

Hvis man hadde plukket ut 20 vilkårlige hundeeiere, dåset dem opp etter alle regler helt likegyldig av hvor "dårlig" utgangspunktet er og så stilt dem opp til bedømming for å få en bekreftelse på hvor man kommer fra og om man virkelig er verdt å sette unger på, ja da kan man sammenligne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt OT, men.... De kvinnene som er med på Miss Universe har da valgt det selv. Det er mange hunder som kjeder r*** av seg i en utstillingsring, og jeg skjønner dem godt. Og de som er litt ekstra stolt av halen der og da (med korrekt kryss osv); supert, det er jo fullt av hunder rundt, det normale er jo faktisk å reagere litt, spesielt for en hannhund om det er mange løpske tisper i nærheten.

Hvis man hadde plukket ut 20 vilkårlige hundeeiere, dåset dem opp etter alle regler helt likegyldig av hvor "dårlig" utgangspunktet er og så stilt dem opp til bedømming for å få en bekreftelse på hvor man kommer fra og om man virkelig er verdt å sette unger på, ja da kan man sammenligne det.

Ja, noen hunder kjeder seg, og noen hunder nyter å være i ringen.

Vi er heldig i Norden, fordi utstilling er både en individuell vurdering og show-aspektet - i andre land er det kun rangering og fokus på vinneren, og en mister derfor et viktig element. En får kanskje ikke en gang kritikk, og utstillingen blir dermed kun show, og ikke en evaluering. I Norge kan derfor hunden som kjeder seg og mangler det lille ekstra få sin individuelle bedømmelse, kan få premiering ut fra sine kvaliteter, kan få det som trengs for utstillingsaspektet ved avlsklareringen (underforstått - det er mer enn kun utstillingsresultat som skal ligge til grunn når en avlsklarerer en hund, og det er ikke en enkeltstående dommers ansvar) - men den når kan hende ikke opp i gruppefinalen, hvor en må ha show, it og full pakke.

På samme måte som at en hund kan trenes til å gå et lydighetsprogram, men mangler spruten og gleden som gir finishen på øvelsene.

Jeg må forklare meg selv vanvittig dårlig, for jeg har vitterligen sagt at det er forskjell på en ung, cocky hannhund og en hund med for rasen feil kryss. Selvfølgelig er hunder dyr som reagerer på sine omgivelser - men en avbalansert unghund vil også lande etter hvert. Det er forskjell på å snuse på nabotispa med tippede ører, høy hale og intense øyne - og å løpe fram og tilbake alene i en utstillingsring.

Vi har på mange raser eksteriøre krav som en del av avlsklareringen, og det er derfor legitimt å sammenligne med menneskers missekonkurranser - selv om disse ikke er avgjørende for menneskers reproduksjon i dag. Det blir ikke tatt helsetester på oss heller, vi har ikke en forvaltende reproduksjon med mål og mening. Vi avgjør vår reproduksjon etter egoistiske og selvrealiserende prioriteringer, eventuelt religiøse overbevisninger eller preventivt slurv.

Poenget mitt er at vi har skjønnhetsidealer i slike missekåringer - en duknakket mann på 53 kilo med fyrstikklemmer, blek hud, flatt hår og store briller vil ikke vinne den konkurransen. De som deltar, oppfyller allerede idealet for kroppsbygning, vekt, muskler, hud og hår - de er av CK-kvalitet, kan du si. Men de må likevel gi den ekstra innsatsen - handlingen og attituden og showspiriten - for å bli best in show. En kan ikke bare komme inn på scenen uten forberedelser eller konkurranseinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

*signerer*

Det kan umulig være gøy å stille en hund som ikke har det morsomt i ringen uansett tenker jeg. I mitt lille naive hode...

Utstilling vil aldri bli så viktig for meg kjenner jeg. Det blir jo bare ren galskap å straffe en hund for haleføringen.

Direkte uetisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

På min rase står det i rasestandarden om hale:

Høyt ansatt. Bæres vannrett eller noe lavere. Livlig når
oppmerksom eller i aksjon. Kan ha medfødt stumphale eller

en meget kort hale.

Min hund traver med halen rett opp
Fellesutstillingen14-076-1024x682.jpg

Når han står oppstilt står han med halen normalt. Til vanlig løper han ikke med halen slik, men det er fordi han er usikker
Og det kan fort trekke oss ned.

Skulle så gjerne ønske at han kunne travet med halen normalt.

Får dra på hundetrening og trave rundt. Prøve med litt super godbiter så kanskje fokus blir noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...