Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Recommended Posts

Skrevet

Kan ikke forestille meg at eier nr 1 retten på sin side juridisk. Hunden har ingen papier, ingen registrert eier. Det finnes ingen kontrakt og eier 1 og 2 er ikke enige om at den muntlige avtalen gikk ut på at hunden skulle tilbake hvis eier 2 ikke skulle ha den lengre. Ingen beviser, ord mot ord. Hadde jeg vært eier nr 3 hadde jeg fått bikkja chippa og forsikret på meg, bedt eier nr 1 om å forholde seg til eier nr 2 og så hadde jeg snakket med politiet om de stygge meldingene jeg mottok fra eier nr 1.

  • Like 5
  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råde

Skrevet

Ok, dette er det jeg også har ment til eier 3.

But Houston, we have a problem.

Hunden er chippet og står i første eiers navn. Eier 2 har ikke tenkt noe over dette, og har derfor ikke gjort det. Ehm... og nå da?

Skrevet

Nå hørtes eier 1 meget usympatisk ut, men jeg tror nok også jeg ville prøvd å blidgjøre henne fremfor å kjøre hardt mot hardt.

Hvis jeg omplasserte hunden min uten kontrakt til en venninne, og hun vurderte avlivning/omplassering uten å si i fra til meg, så hadde nok sviket gjort at jeg kanskje ikke tenkte helt klart. Nå er jeg en person som klarer å holde meg høflig og saklig under ganske store påkjenninger da, men den evnen er det jo absolutt ikke alle som har, dessverre. Derfor synes jeg det er greit å ha i bakhodet de tanker, følelser og redsler eier 1 kanskje sitter med. hun følte hun hadde en viss kontroll og oversikt når hun omplasserte hunden til en venninne, noe hun tydeligvis ikke hadde likevel. Nå har hunden en fremmed eier, så hun vil ikke kunne besøke hunden eller ha noe slags kontroll over hvordan den har det. Den påkjenningen kan nok få ganske mange til å oppføre seg dårlig.

Ikke at det er noen undskyldning, men jeg ville nok prøvd å finne en løsning ved hjelp av å møtes, være FB venner, skrive kontrakt om omplasserings-stopp og sånt. Også ville jeg samtidig vært rask med å få hunden chippet og registrert på meg, som også er nevnt. Og eventuelt anmeldt for trusler dersom eier 1 ikke gir seg etter forsøk på blidgjøring/avtale.

Edit: ser nå at hunden er chippet av eier 1. Det kompliserer ting, ja. da ville jeg i allefall jobbet hardt med blidgjøring.

Skrevet

Sånn jeg ser det har nok eier 1 mest å komme med, og at det letteste for familien blir å heller bruke energien på å finne en ny fantastisk hund.

Med mindre de blir enige med eier 1.

Skrevet

Personlig så tror jeg ikke jeg hadde orket dette. Hadde nok heller gitt hunden til eier nr.1 og funnet en ny hund, som jeg hadde fått kontrakt på og alt annet som er vesentlig. Når hunden uansett ikke har vært i familien så fryktelig lenge så er det jo litt begrensninger hvor knyttet man blir til dem.

Men igjen, dette er nok hva jeg hadde gjort i en sånn situasjon.

Skrevet

Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det jo de som fortsatt er eier han hunden sånn rent juridisk vil jeg tro.

Jeg også ville nok gitt hunden tilbake til eier 1 og heller finne en annen hund.

Guest Klematis
Skrevet

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Skrevet

Saken forandret seg plutselig når hunden er chippet. Hvis hunden er chippet i eier 1 sitt navn, så er det eier av hunden. Har eier 1 en plan for hva som skjer med hunden siden de ikke kan ha den selv grunnet allergi?

Å blitt truet hadde ikke jeg funnet meg i, og jeg hadde spart på disse truslene, og opplyst om at truslene vil bli anmeldt om den oppførselen fortsetter.

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Skrevet

Er så så "enkelt" at om hunden er chippet på eier 1, så er det hans? Jeg har en hund registrert med chippen sin på meg som jeg ikke eier. En blandingshund, som ikke er forsikret ol. hos eier. Har jeg rett til å bare ta hunden hvis jeg hadde villet fordi den er chippet på meg og de ikke har noe kontrakt ol. på den? (Bare spør, skal ikke gjøre det :))

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det høres fryktelig "enkelt" ut, og jeg tviler på at den chippen og navnet i den kan bevise hvem som eier hunden, og har lov til å gjøre avgjørelser rundt den helt uten problemer..

Skrevet

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Skrevet

Morsomt, for en side siden var nettopp det at hunden ikke var registrert på noen eier et bevis på at første eier ikke hadde noe krav på hunden. Men nå, som første eier er registrert som eier på hunden, så holder ikke det heller, fordi chip og navnet i den beviser ikke hvem som eier hunden?

Ja, det er skikkelig morsomt.. Hoho :-D

Det viste seg at hunden var chippet på første eier, mens den tredje ikke var klar over det. Jeg kan ikke helt se hvordan det gir første eier noen rettigheter når det kommer til en beslutning av hvor hunden skal bo, selv om hun står som eier av hunden i chippen, med tanke på at hun omplasserte hunden for vel ett år siden til et annet hjem, og eier 1 og 2 er uenige om hvorvidt det lå en muntlig avtale tilstede som ga første eier førsterett på hunden.

Skrevet

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

  • Like 7
Skrevet

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund.

Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr).

 

Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure......

Skrevet

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Står dette å lese på fb? Ta printscreen fort som fy. Om man har svart på hvitt at eier en er glad for at hunden er omplassert, så duger vel det greit som bevis på at denne hunden har fått nytt hjem i god tro, og med registrert eiers samtykke :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg er heller ikke interessert i å være forvert, det kan by på så mangt av problemer:-P

Ideen om å prøve å lage en ny og skriftlig avtale på videre omplassering/salg er iallefall verdt å prøve.

Fri tolkning: Det var helt greit for første eier at hunden var vurdert avlivet av eier 2, og kommenterte på status at hun var veldig glad for at de fant et nytt hjem litt sånn i siste liten. Men etter noen dager var det altså blitt feil for henne og ville ha hunden tilbake. Guttungen til første eier er som hun selv skrev stappfull av allergi og grunnen til omplassering i fjor. Go figure...

Jeg skjønner godt at de nye eierne gjerne vil beholde hunden, men vil de gjøre det "samme hva"?

Vil de ha en sånn person som plutselig kan finne på å ringe eller lage kvalme i senere tid som ligger og "demrer" baki der og man vet aldri når hun slår til?

Nå har de ikke hatt hunden så lenge og det er da litt lettere å gi den fra seg nå enn om ett år hvis de finner ut at evt masing fra eier 1 ikke går lenger.

Jeg hadde prøvd å prate rolig til hun og forsikre hun om at hunden kommer til å få det bra, og at de ikke kommer til å omplassere den, går ikke dette så hadde jeg svelget en stor kamel og gitt tilbake hunden.

Skrevet

Jeg syns fortsatt det er veldig merkelig å først syns det er helt greit at hunden avlives fordi den ikke får seg nytt hjem.

Og når den gjør det kommenterer personen flittig både på eiers 2 og eier nummer 3`s status og bilder av og angående hunden at hun er sååå glad for at hun hadde funnet seg et nytt og godt hjem, ta vare på henne osv. For å så snu fullstendig om.

Hvem glemmer vel av hunden de hadde og omplasserte med muntlig avtale om å få den tilbake? :-p

Pringlen: Ja, print screen er tatt :)

  • Like 2
Skrevet

Jo men eksempelvis så har jeg satt bort hesten min til en annen sonis fordi jeg ikke kunne ha han selv akkurat da. Hvis hun plutselig hadde glemt at jeg skulle ha han tilbake, og gav han til noen andre - så blir det fremdeles ikke deres hest, og at jeg ikke kunne ha han betyr ikke at jeg ikke ville hatt muligheten til å finne løsninger. Så jeg syntes det blir ufint å spekulere i eier 1 sine utfordringer.

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

  • Like 1
Skrevet

Det blir litt annet, du hadde vel eierbevis på B og det var ikke snakk om varig omplassering av B som det var med hunden fra eier 1 til eier 2 i dette tilfellet ;)

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Edit: Hva med den saken om Shira som FOD omplasserte videre og nektet å gi tilbake til eiere?

Noen likheter der også.

Edit igjen: Vi hadde avtalt skriftlig vi da kom vi på nå, men eksempelet står fremdeles.

Kanskje eier to skal grave litt i gamle FB meldinger og sånt hvis de har hatt kontakt der?

Skrevet

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Jeg syntes ikke det blir så sammenlignbart, for dere ble ikke enige om at når du leverte han til A så skulle han leve der resten av sin tid og du skulle ikke ha den tilbake, dere registrerte han ikke over på A heller.

Skulle A solgt B som var fortsatt registrert på deg, så hadde det vært bedrageri og det er straffbart, du hadde hatt alt på din side og vill fått tilbake hesten din fort.

Da eier 1 omplasserte hunden til eier 2 så var det ikke på en pass avtale, det var en omplassering, den skulle være der resten av sitt liv og gikk ikke det så ville hun ha beskjed (det mener eier 1 at hun har sagt...eier 2 mener at det ikke er sagt).

Edit for å si at når historien endret seg til at hunden hadde chip som stod registrert på eier 1, så forandret saken seg endel, jeg hadde gitt bort hunden i denne saken, hadde ikke orket maset ;)

Skrevet

Enig. Men nå er jo faktisk eier 1 den eneste i denne historien med eierbevis, og som mener de hadde en muntlig avtale om tilbakelevering hvis omplassering. Da mener jeg det kan sammenlignes ettersom vi også bare hadde en muntlig avtale. :) Er jo litt på spissen da, men merker det påvirker litt hvor sympatien min ligger. Og det er ikke hos de som har hatt hunden i to dager.

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Skrevet

Tja, men dette var jo ei ren omplassering hvor avtalen er endel uenigheter rundt. Hesten hadde jo også stått på deg, men det gjør jo ikke denne hunden, annet enn navnet i chippen.

Jeg har også sympati, for de som anskaffer seg en hund som tredje eier i god tro og får et ******* i retur. De som har kjøpt hunden utstyr, og de som har tatt med seg hunden hjem til barn under skolealder og sagt at "Hei, vet dere hva... xx skal bo her sammen med oss!" til en gjeng med superstolte småbarn som hadde gledet seg masse til den nye hunden. Ja, jeg er mamma til en 3åring.. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye den hadde stukket meg altså. Men jeg ser det selvsagt den andre veien også, om den muntlige avtalen faktisk ble gjort og bare hadde vært skriftlig i en eller annen grad som et bevis.

....Nå virker det bare ei som ombestemte seg etter at hunden var omplassert og labba på med en muntlig avtale historie for å få hunden tilbake igjen. :hmm:

Enig, men det er jo ikke eier 1 sin feil og skal ikke lastes denne... Akkurat som eierne av Shira fortjente å få henne tilbake selv om de nye eierne sikkert også var blitt glad i henne.

Da går jeg ut fra at de faktisk hadde en avtale.

RenateA: Ser den, men noen likeheter er det. Og håper alle skjønner at problemstillingen var ekstrem fiktiv i dette tilfellet. :)

Guest Klematis
Skrevet

Men er det så enkelt når eier 2 er de som har hatt hunden det siste året, betalt for, veterinærutgifter osv osv osv?

Saken er tatt til politiet, som ikke kunne gjøre annet enn å ringe første eier å prøve å få en enighet. Men eier 1 og 3 er altså uenige.

Her foreligger jo ingen kontrakt, ingenting skriftlig, og ingen har bevis for at noe av det som er blitt sagt stemmer.

Det eneste vi vet er at chip er registrert på eier 1.

Det er altså det eneste beviset for at hunden har en tilknytning hos noen av dem.

Så da bør jo eier 1 stå sterkere enn de andre.

Og det er jo i og for seg bra, at det ikke bare er å omplassere en hund som har en chip med eier registrert.

Akkurat det skapte noe kaos hos meg, da jeg fikk en hjemløs pus i fanget med chip fra tidligere eier som ikke brydde seg om dyret overhodet, fikk jeg beskjed om. Han selv hadde en helt annen historie, og jeg vet ikke hva som var sant, men han gikk med på at jeg overtok pus. Likevel tok det månedsvis før han skrev chip'en over på meg.

Veterinæren kunne ikke fjerne chipen og sette inn en ny før tidligere eier hadde godkjent dette.

Poenget er jo at vi ikke vet hvem som snakker sant her, eier 3 har hatt hunden i to dager, og når det blir så mye bråk, er det nok greiest å gi hunden fra seg, og trekke seg fra konflikten man har havnet i.

Dette er en sak mellom eier 1 og eier 2, og hvem av de som har rett, vet jo ikke vi...

Skrevet

En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, problemet er jo at det blir ord mot ord. Jeg ville nok gitt hunden til eier 2 og sagt den og eier 1 fikk finne utav det sammen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...