Gå til innhold
Hundesonen.no

Fått hund, men den første eieren vil ha den tilbake igjen. Ingen skriftlig avtale?


Alzenas
 Share

Recommended Posts

Legger denne ut for noen andre, og skal prøve å gjøre den så kortfattet som overhodet mulig:

Denne familien har lett etter en hund, de fant en blandingshund og fikk den. De dro å hentet den på fredag. De kom hjem fornøyde, men på søndag tar den første eieren av hunden kontakt og sier hun hadde en muntlig avtale med de som omplasserte hunden til dem, og hun ønsker hunden tilbake. Hun presser dem til å si et klokkeslett hun kan hente hunden på dagen etter. Dette ønsker de ikke og holder derfor litt igjen mens de prøver å finne ut hva som er rett og galt.

Første eier gir seg ikke, og har som sagt ingen skriftlig avtale med de som omplasserte hunden videre, tilsynelatende uten hennes "samtykke". Hun refererer til en avtale de hadde seg i mellom, men som de som omplasserte ikke minnes noe om. Uavhengig av hva slags avtale de måtte ha hatt, så blir vel dette bare ord mot ord og ikke noe nåværende eier skal tenke på? Første eier er rimelig aggressiv i måten å gå frem på for å få tilbake hunden som ble omplassert av henne i første omgang. Hvilken krav har første eier? nada?

Så. Tanker folkens?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 95
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veld

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet

Første som slår meg, er at om jeg hadde omplassert en hund med en avtale om at jeg skulle samtykke til videre omplassering, og ikke fått beskjed om at hunden ble omplassert før etter at hunden er flyttet, så hadde jeg blitt det du kaller "aggressiv i måten å gå frem på", jeg også.

Jeg regner med at du som oppdretter har i dine avtaler at du vil ha beskjed og evt har førsterett til å kjøpe igjen valper du selger om dine valpekjøpere ikke kan ha de lenger? Ville ikke du reagert om du ikke engang fikk beskjed om et videresalg da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slår meg, er at om jeg hadde omplassert en hund med en avtale om at jeg skulle samtykke til videre omplassering, og ikke fått beskjed om at hunden ble omplassert før etter at hunden er flyttet, så hadde jeg blitt det du kaller "aggressiv i måten å gå frem på", jeg også.

Jeg regner med at du som oppdretter har i dine avtaler at du vil ha beskjed og evt har førsterett til å kjøpe igjen valper du selger om dine valpekjøpere ikke kan ha de lenger? Ville ikke du reagert om du ikke engang fikk beskjed om et videresalg da?

Helt klart. Jeg kjenner igjen følelsen, men etter å ha sett meldingene må jeg si jeg er rystet. Det er blandt annet trusler inne i bildet.

Når jeg selger valper, selger jeg dem med en kontrakt med punkter jeg selv syns er viktig. Deriblandt omplassering/videre salg. Det er en grunn til at jeg aldri benytter med av muntlige avtaler, de er alltid skriftlig. Så det jeg lurer på er hva slags rettigheter denne første eieren egentlig har, siden det tross alt ikke finnes et eneste papir på denne avtalen hun påstår hun hadde?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er hunden registrert på nå? Har de som har hunden nå noen papirer på at de eier hunden? Har de betalt for hunden, kjøpskontrakt e.l?

Dette er en blanding, så den er ikke registrert noen plasser. De har ikke betalt for hunden, og det var heller ikke noe kjøpskontrakt inne i bildet. Verken når hun ble omplassert til denne familien, eller første gang hun ble omplassert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke rettigheter kommer jo helt an på, står de registrert som eier noen plass? Har de nye eierne noe slags form for papirer, kvitering eller annet som tilsier at det er deres hund? Personlig så hadde jeg levert hunden tilbake om gamle eier tok kontakt så tidlig etter at hunden kom til meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke rettigheter kommer jo helt an på, står de registrert som eier noen plass? Har de nye eierne noe slags form for papirer, kvitering eller annet som tilsier at det er deres hund? Personlig så hadde jeg levert hunden tilbake om gamle eier tok kontakt så tidlig etter at hunden kom til meg.

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første eier omplasserte hunden sin? og eier nr 2 omplasserte den videre? Har jeg forstått det riktig da? :) Isåfall vil jeg ikke si at første eier har krav på en eneste ting, de har trossalt gitt fra seg hunden.

Helt riktig :) Og det er den første eieren som har gått i lufta for at de hun omplasserte hunden til for 1 år siden nå har omplassert hunden videre fordi hun mener hunden ikke har godt av å bytte hjem igjen. Jeg tenker også som deg, og den muntlige avtalen hun sier dem har hatt burde vært skriftlig om dette var så viktig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de gjør ikke det. De har ingen papirer på at det er "deres" hund, de har som sagt heller ikke betalt for hunden. Det de har, er hunden og det de har kjøpt den til den. That`s it...

Første eier omplasserte hunden pga. barn og allergi. Barnet bor fortsatt hjemme, og er fortsatt allergisk. Jeg vet ikke helt hva vedkommende prøver å få ut av dette.

Tja, det logiske er vell at vedkomende forsøker å hindre at hunden blir kasteball, det er jo gjerne derfor man lager avtaler om at hunden ikke skal videre (ihvertfall ikke uten at dette er avtalt). Om tidligere eier har gitt vekk hunden gratis mot denne klausullen så har de vell også lov til å sette slike krav. I utgangspunktet så er jo muntlige avtaler bindende så sånn sett så har jo tidligere eier noe, mens ny eier egentlig ikke har noen ting, men så var det det der med bevisene da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende...

Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende...

Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Men hva om du fikk et barn som var svært allergisk, hva om du omplasserte dine kjære hunder som du bandt deg til etter 2 dager, med en avtale om at hundene ikke skulle omplasseres videre, hva om du oppdager et år etterpå at hundene er omplassert - hva hadde du syns om det?

Jeg klarer ikke å bare se det fra det synspunktet du ser det fra. Den som har oppført seg ille her, er den som omplasserte videre, ikke hun som kom i en vanskelig situasjon i første omgang, eller de som har overtatt hund i forhåpentligvis god tro. Jeg klarer ikke å se at første eier er så urimelig som du prøver å fremstille det som. Jeg hadde vært rasende jeg og om jeg var henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva om du fikk et barn som var svært allergisk, hva om du omplasserte dine kjære hunder som du bandt deg til etter 2 dager, med en avtale om at hundene ikke skulle omplasseres videre, hva om du oppdager et år etterpå at hundene er omplassert - hva hadde du syns om det?

Jeg klarer ikke å bare se det fra det synspunktet du ser det fra. Den som har oppført seg ille her, er den som omplasserte videre, ikke hun som kom i en vanskelig situasjon i første omgang, eller de som har overtatt hund i forhåpentligvis god tro. Jeg klarer ikke å se at første eier er så urimelig som du prøver å fremstille det som. Jeg hadde vært rasende jeg og om jeg var henne..

Jeg hadde syns det var uendelig kjipt, selvfølgelig. Men med barn jeg skriver selv har "masse allergi, men det driter jeg i" (Dette var et sitat) syns jeg det er vanskelig å ta det seriøst, for når alt kommer til alt er ønske og realitet to helt forskjellige ting. Barn med allergi kødder man ikke med. Jeg er så sort/hvit at jeg tenker at de omplasserte hunden av uansett årsak, årsaken var god, årsaken er der fortsatt - og de ønsker hunden nå tilbake, med akkurat de samme kriteriene som for ett år siden gjorde at de måtte omplassere.

OM de faktisk hadde en avtale er jo det som er greia her, for slik jeg har forstått er første eier og andre eier venner, mens eier nummer 2 av hunden som nå har omplassert den videre ikke kan huske at de noen gang har pratet om at hun skulle ha hunden tilbake om det noen gang ble slik at den skulle omplasseres igjen. Problemet ligger jo ca. der. Men det er hunden, og de nye eierne som har fått hunden sin i god tro som får ris på ræva her.

De ønsker ikke å omplassere hunden, og jeg forstår det slik som at dette kanskje er mer et moralskt dilemma, enn juridisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun nevner også det du sier Malamuten, hun ønsker ikke at hunden skal måtte gå gjennom en ny omplassering. Men nå er faktisk hunden omplassert, og selv om hunden flytter til sitt første hjem er jo det også ei omplassering. Med barn som er så allergisk som hun selv sier at han er, tenker jeg at det går ei stund og så omplasseres hunden enda en gang til - DA er vi på en kasteball. Men dette er jo min personlige mening, barn og allergi er en kjip situasjon. Så jeg skjønner vel hvor første eier kommer fra, men dette virker ikke særlig lovende...

Jeg tror at vi fleste hundeiere som akkurat har hentet vår første hund, andre, tredje eller fjerde, rimelig raskt smelter for hunden vi har valgt. Vi får raskt et behov for å beskytte dem, gi dem omsorg - Rett å slett en eierfølelse, selv etter ekstremt kort tid. Denne familien har fått akkurat det, og om vi hadde gjort det... Hva hadde vi syns om å gi fra oss hunden igjen?

Eller hun avliver.. Jeg tenker ikke på det som en omplassering om hunden skal hjem til en plass den har bodd fast over lengre tid å kjenner folk, ei heller om hunden har vært borte i 2 dager (det er jo feriepass det). Jeg hadde jo heller ikke nødvendigvis hatt problemer med at hunden hadde fått et nytt hjem til, problemet er jo at man ikke vet hvor det stopper, og når de da kommer til nye folk man ikke kjenner så har man heller ingen mulighet til å følge med det lengre..

Edit: Om det er slike ting som ligger bak første eier. Har nåværende eier forsøkt å snakke med tidligere eier på en god måte? Gitt betryggelse på at hunden har det bra her, at de kan holde kontakt og skrive en skriftlig avtale på at dette blir hundens siste hjem? Hva sier tidligere eier da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller hun avliver.. Jeg tenker ikke på det som en omplassering om hunden skal hjem til en plass den har bodd fast over lengre tid å kjenner folk, ei heller om hunden har vært borte i 2 dager (det er jo feriepass det). Jeg hadde jo heller ikke nødvendigvis hatt problemer med at hunden hadde fått et nytt hjem til, problemet er jo at man ikke vet hvor det stopper, og når de da kommer til nye folk man ikke kjenner så har man heller ingen mulighet til å følge med det lengre..

Det er vel et år siden denne hunden bodde hos første eier som vil ha henne tilbake, og det er for meg å bli omplassert igjen. 2 dager er jeg selvsagt enig i kan betegnes som ferieplass :) Ja, jeg ser den. Jeg har ikke møtt hunden så jeg aner ikke hvordan hun takler det. Ny eier betegner henne som en trivelig og rolig hund som ser ut til å skli rett inn i familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel et år siden denne hunden bodde hos første eier som vil ha henne tilbake, og det er for meg å bli omplassert igjen. 2 dager er jeg selvsagt enig i kan betegnes som ferieplass :) Ja, jeg ser den. Jeg har ikke møtt hunden så jeg aner ikke hvordan hun takler det. Ny eier betegner henne som en trivelig og rolig hund som ser ut til å skli rett inn i familien.

La til litt som ikke ble med på quoten

Edit: Om det er slike ting som ligger bak første eier. Har nåværende eier forsøkt å snakke med tidligere eier på en god måte? Gitt betryggelse på at hunden har det bra her, at de kan holde kontakt og skrive en skriftlig avtale på at dette blir hundens siste hjem? Hva sier tidligere eier da?

For min del går det ikke så mye på om hunden takler det, mine hunder som er omplassert hadde ikke hatt noe problem med å bytte hjem både 4 og 5 ganger så lenge de har det bra, problemet er at man ikke vet hvor de havner eller hvordan de har det, og det er grunnen til at jeg vil ha kontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel strengt tatt ingenting å si hvor sint gamle eier er eller hvem vi sympatiserer med og ikke? Poenget er at juridisk setter det ingen som på papiret eier hunden (er den virkelig ikke chippet, forsikret eller noe?). Nye eiere sitter fysisk med hunden og så lenge ingen kan legge frem bevis på at de eier hunden, så er det jo bare å nekte å levere den fra seg? Dra til vet å få hunden chippet i sitt navn og evt bestill forsikring på den, så er de de eneste som sitter med noen form for papirer på at det er deres hund.

Fatter forøvrig ikke hvordan fok kan unnlate å chippe/forsikre/registrere hunden sin, selv om det "bare" er en blandingshund.. Og at folk finner på å omplassere/få seg omplasseringshund uten noen form for papirer eller kontrakt.. Menmen, gjort er gjort.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

La til litt som ikke ble med på quoten

Edit: Om det er slike ting som ligger bak første eier. Har nåværende eier forsøkt å snakke med tidligere eier på en god måte? Gitt betryggelse på at hunden har det bra her, at de kan holde kontakt og skrive en skriftlig avtale på at dette blir hundens siste hjem? Hva sier tidligere eier da?

Ah :)

Den siste var genial! Jeg skal foreslå til henne at de kan få ordlyden i min kontrakt, og kanskje det gjør at første eier syns det er beroligende, og forhåpentligvis er problemet løst.

Alt startet her:

"Hei! Beklager men jeg vil det beste for xx å vi henter henne i morgen formiddag!"

Ny eier skriver tilbake at hun nå er forvirret og skjønner ikke hva som skjer. Hun spør om de hadde en avtale på dette, for det ble ikke de gjort obs på. Hun forteller videre at de kun ønsker det beste for hunden, og det er sårt for dem å tenke på at de nå kanskje må gi henne fra seg. Hun sier også at hele familien er ovelykkelig over det nye familiemedlemmet.

Første eier svarer tilbake at de hadde en muntlig avtale på at hunden skulle tilbake, for hun ønsket ikke at hun skulle bli en kasteball. Hun sier i denne meldingen at barnet har masse allergi, men det driter hun i fordi hun vil ha hunden hjem igjen.

Ny eier skriver igjen at de også ønsker det beste for hunden, og at hun nå har fått et trygt og godt hjem - De lover å ta godt vare på henne. Hun sier også at hun syns det blir feil at hun nå skal ha henne tilbake igjen, Hun poengterer at hun ikke var klar over den muntlige avtalen hun påstår de hadde, men som den andre eier ikke kan huske. Hun sier også at de svært gjerne vil beholde henne, og at hun håper de kan få lov til det som avtalt med de andre eierne. Hun sier også at andre eier hadde tenkt å avlive hunden, men når de skrev på Facebooken at hun hadde fått seg et nytt og trygt hjem hadde da hun selv (altså første eieren som vil ha hunden) at "det var godt å høre, håper hun får det trygt og godt" - og det har hun nå fått.

Så klikker første eier og skriver at hun har fortalt barna sine at de skal hente hunden dagen etterpå, derfor må de dra å hente henne.

Meldingen etter dette er konstante spørsmål om når hun kan hentes, om de er hjemme den og den dagen til det og det klokkeslettet etterfulgt av "Meg piller du **** ikke på nesa"

Så ja, etter å ha fått hele meldingsloggen må jeg si at disse eierne gjorde det de kunne for å berolige henne med at dette skulle gå fint. Dette er heller ikke deres første hund, så de er ikke kastet ut i hundeverdenen med en fantasiverden lik gull og grønne skoger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - her er det en ting å gjøre, og det er å be eier 1 forholde seg til eier 2 og gi f... i å plage eier 3. De har overtatt hunden, øvrige diskusjoner får de ta med den som omplasserte den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er jo forskjell på folk, jeg har gitt vekk mine hunder med klausull om at de skal tilbake til meg viss ny eier ikke kan ha de. Har de andre forslag så er jeg åpen for å diskutere det (det er jo selvsagt en grunn til at de ikke er her nå), å jeg kunne ha gått med på et nytt hjem med noen som de kan gå god for å vet er bra, så lenge de overtar avtalen. Jeg legger meg ikke borti hverdagen, men jeg vil ha muligheten til å si at nok er nok om det skulle bli vanskelig å finne et varig hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså - her er det en ting å gjøre, og det er å be eier 1 forholde seg til eier 2 og gi f... i å plage eier 3. De har overtatt hunden, øvrige diskusjoner får de ta med den som omplasserte den.

Eier 2 kan jo ikke gjøre noe, og skulle eier 2 innrømme feil så blir jo konsekvensen for eier 3 det samme. Det hele burde vell vært tatt juridisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker.

Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råderetten over hunden. Om de har sagt at "du kan ikke omplassere videre", så er vel det omtrent like juridisk bindende som standardfrasen i norske kontrakter ("ikke omplassering eller avliving uten å kontakte oppdretter"), dvs at det betyr svært lite i praksis. Gir man bort eller selger en hund, så mister man også råderetten over hunden. Mener eier 1 at hunden lider, så får eier 1 melde eier 3 til Mattilsynet, men jeg kan ikke se at eier 1 har noe hun skulle ha sagt angående denne hunden.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker.

Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råderetten over hunden. Om de har sagt at "du kan ikke omplassere videre", så er vel det omtrent like juridisk bindende som standardfrasen i norske kontrakter ("ikke omplassering eller avliving uten å kontakte oppdretter"), dvs at det betyr svært lite i praksis. Gir man bort eller selger en hund, så mister man også råderetten over hunden. Mener eier 1 at hunden lider, så får eier 1 melde eier 3 til Mattilsynet, men jeg kan ikke se at eier 1 har noe hun skulle ha sagt angående denne hunden.

Nei, hovedproblemet i slike avtaler er ikke at man har gitt vekk hunden, men at fesk oppdretter selger valp til fullpris. Når man selger en vare til fullpris så har ny eier alle rettigheter til hunden, om man derimot feks selger til halv pris så gir man jo "kompensasjon" for ubeleilige krav, da er det lov og gjeldende, dog mye enklere og tryggere med deleie isteden for å gi bort hele eierskapet, men alikevell gjeldende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte forstår jeg hvor eier 1 kommer fra. Men samtidig så synes jeg hun takler denne situasjonen "dårlig" og kommer med trusler til tross for beroligelser fra eier 3 (som fremstår som helt uskyldig oppi det hele). Sånn rent juridisk sett, så har vel ikke eier 1 noe hun skulle ha sagt.

Jeg syner virkelig synd på eier 3, som har havnet i en slik situasjon! Jeg mistenker at hunden ihvertfall vil bli kasteball/evt avlivet hvis den leveres tilbake til eier 1, så der ville jeg satt meg på bakbeina og fått hunden chippet og registrert i NOX under mitt navn fortere enn svint.

Jeg ville, i denne situasjonen, sagt meg villig til å inngå kontrakt med eier 1 om tilbakelevering ved eventuell ny omplassering. Jeg ville også forslått vennskap på facebook o.l., slik at hun kan følge med på hvordan hunden har det.

Hadde hun ikke godtatt dette og fortsatt å komme med trusler, så hadde jeg sagt klart og tydelig i fra at dette tolereres ikke og informert om at hun vil bli anmeldt for trusler. Det er kanskje "hardt" gjort, men slik atferd som det der, mot uskyldige mennesker, tolererer jeg bare ikke. Hun valgte å omplassere hunden sin, uten skiftlig kontrakt, og akkurat det, det må hun faktisk leve med.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...