Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

@Kanger greit å vite hvilken tråd man er i før man ranter om hva folk får lov til å diskutere og ikke, ja. :aww:

Står enda for det, for jeg føler tidlvis at cavalierens lidelse blir brukt som argument mot arbeid for engelsk bulldog (m.fl.).

Forøvrig er da de to trådene rimelig like og enkle å forveksle…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Står enda for det, for jeg føler tidlvis at cavalierens lidelse blir brukt som argument mot arbeid for engelsk bulldog (m.fl.).

Forøvrig er da de to trådene rimelig like og enkle å forveksle…

Men hvordan i allverden er min "løsning" på problemet med cavalieren feil på noen som helst måte? Enten i denne eller den andre tråden? Sorry, I dont get it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Syringomyeli skyldes altså IKKE "for liten skalle". Syringomyeli er blæredannelser i ryggmargskanalen (som strekker seg fra hjernen og helt ned til nederste delen av ryggen). Årsaken til dette kjenner man ikke. Man vet at traumer mot ryggmargen øker risikoen for å utvikle syringomyeli, samt at noen arvelige eller medfødte tilstander øker risikoen for å få det.

Men skallens form i seg selv gir ikke syringomyeli (eller "syrinx" som det ofte forkortes til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyeli skyldes altså IKKE "for liten skalle". Syringomyeli er blæredannelser i ryggmargskanalen (som strekker seg fra hjernen og helt ned til nederste delen av ryggen). Årsaken til dette kjenner man ikke. Man vet at traumer mot ryggmargen øker risikoen for å utvikle syringomyeli, samt at noen arvelige eller medfødte tilstander øker risikoen for å få det.

Men skallens form i seg selv gir ikke syringomyeli (eller "syrinx" som det ofte forkortes til).

Hos cavalieren så er det det som er hovedårsaken til det, nettopp fordi cerebellum ikke får plass under skallen. Det som følgelig skjer er at cerebellum presses ut og dermed er til hinder for normal flyt av cs-væske. Da får man et høyere press som igjen skaper disse blærene. Det er nokså allment kjent at skallens form (OH) er en stor årsak til lidelsen. Skallen er for liten i bakre del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos cavalieren så er det det som er hovedårsaken til det, nettopp fordi cerebellum ikke får plass under skallen. Det som følgelig skjer er at cerebellum presses ut og dermed er til hinder for normal flyt av cs-væske. Da får man et høyere press som igjen skaper disse blærene. Det er nokså allment kjent at skallens form (OH) er en stor årsak til lidelsen. Skallen er for liten i bakre del.

Fint at du nevnte dette. Jeg ble nemlig veldig usikker da jeg leste det som ble skrevet over. At det ikke hadde noen sammenheng med hodeform, fordi alle raser som er disponerte for denne lidelsen er vel nettopp raser med den karakteristiske hodeformen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er også forskjell på syringomyelia og syringomyelia - begge mine hunder hadde vermis brokk - dvs brokk i lillehjernen, og forstørrede ventrikkelkammer. Cavalieren hadde mange og store syrinxer i ryggmargen, og det var det som var største problemet hos henne. På griffonen så var største problemet antakeligvis det forstørrede ventrikkelkammeret og brokken i lillehjernen, som skapte pressp å selve hjernen, mer enn de syrinxene hun hadde. Vet man på mennesker skiller melleom charia malformasjon og syringomyelia, jeg er litt usikker på om det regnes som det samme på hund eller om man skiller der og.

Det er ikke BARE skalleformen som skaper problemet. Da hadde flere raser vært plaget i mye større grad, samt at det ville vært enkelt å avdekke med vanlig røntgen. At skallen er for liten for hjernen er en overforenkling for at folk skal forstå hva det "går i".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arv og miljø, det gjelder alle diagnoser.

Endel skyldes lumske gener, og jeg mener at det har blitt sporet til en tispe på 1960-tallet? Uansett så medfører den forminskede bakre skallen endel utfordringer og plassmangel. Å ikke ha plass til sentrale hjernestrukturer fører med seg en hel del uønskede effekter, også SM i de verste tilfellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arv og miljø, det gjelder alle diagnoser.

Endel skyldes lumske gener, og jeg mener at det har blitt sporet til en tispe på 1960-tallet? Uansett så medfører den forminskede bakre skallen endel utfordringer og plassmangel. Å ikke ha plass til sentrale hjernestrukturer fører med seg en hel del uønskede effekter, også SM i de verste tilfellene.

Siste jeg leste om det er at de mente å ha sporet det tilbake til de to eksemplarene som ble brukt da rasen ble gjennoppbygd rundt 1900 men hvorvidt det stemmer eller om det er en unskyldning vet jeg ikke. Da jeg fikk diagnosen på min så var reaksjonen fra oppdretter "det finnes på alle linjer, så det kan vi ikke bry oss om". Dette var i 2007 - har heldigvis skjedd MYE siden den gangen. Da var det stort sett bare oppdrettere som kjente til det, og det ble hysjet og kun hvisket og tisket om. Nå vet "alle" at det er noe, og cavalierklubben har faktisk nevnt det på hjemmesiden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste jeg leste om det er at de mente å ha sporet det tilbake til de to eksemplarene som ble brukt da rasen ble gjennoppbygd rundt 1900 men hvorvidt det stemmer eller om det er en unskyldning vet jeg ikke. Da jeg fikk diagnosen på min så var reaksjonen fra oppdretter "det finnes på alle linjer, så det kan vi ikke bry oss om". Dette var i 2007 - har heldigvis skjedd MYE siden den gangen. Da var det stort sett bare oppdrettere som kjente til det, og det ble hysjet og kun hvisket og tisket om. Nå vet "alle" at det er noe, og cavalierklubben har faktisk nevnt det på hjemmesiden sin.

Man kan ikke si så mye annet enn kondolerer. Det er synd at oppdrettere går rundt med slike skylapper, men det er ikke den eneste rasen som gjør det. Vi får se hva som kommer frem i fremtiden, "Pedigrees exposed" må (selv med sin populistiske fremstilling) ta mye av æren for det.

Jeg tar helt sikkert feil mtp årstall, det er ikke rasen jeg har brukt mest tid på.. Før så man jo disse hundene overalt, nå synes jeg faktisk det noen av de mer sjeldene synene å se på norske gater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke si så mye annet enn kondolerer. Det er synd at oppdrettere går rundt med slike skylapper, men det er ikke den eneste rasen som gjør det. Vi får se hva som kommer frem i fremtiden, "Pedigrees exposed" må (selv med sin populistiske fremstilling) ta mye av æren for det.

Jeg tar helt sikkert feil mtp årstall, det er ikke rasen jeg har brukt mest tid på.. Før så man jo disse hundene overalt, nå synes jeg faktisk det noen av de mer sjeldene synene å se på norske gater.

Faktisk møtt flere i det siste som har fremstått som friske, kvikke og glade - så jeg TROR det er håp. Tror.

Jeg er ikke klar til å ha rasen igjen selv enda, men som barnefamilie så ser jeg helt klart at en frisk cavalier hadde vært helt utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos cavalieren så er det det som er hovedårsaken til det, nettopp fordi cerebellum ikke får plass under skallen. Det som følgelig skjer er at cerebellum presses ut og dermed er til hinder for normal flyt av cs-væske. Da får man et høyere press som igjen skaper disse blærene. Det er nokså allment kjent at skallens form (OH) er en stor årsak til lidelsen. Skallen er for liten i bakre del.

"Alment kjent" er ofte ikke den vitenskapelige forklaringen.

Det som er riktig er at avløpshinderet for cerebrospinalvæske gir økt trykk. Økt trykk i seg selv vil ofte medføre at deler av hjernen kan presses ut til en side. Det er en rent mekanisk sak. Grunnen til avløpshinderet er ikke avklart.

Grunnen til syringomyeli-utviklingen vet man rett og slett ikke per i dag. Men der er en del teorier som man jobber og forsker utfra. Noen går på misdannelse av bakre del av skallebenet, andre teorier dreier seg om faktorer som styrer vekst av lillehjernen. Noen har mulig samme årsak som Chiarimalformasjon hos mennesker. Med mer.

Gjorde like godt et søk i fagdatabaser. Fordi jeg ikke har noe til overs for formuleringen "alment kjent". Det er forsvinnende lite innen forskning som er "alment kjent". Men almenheten har ofte sine egne forklaringsmodeller uavhengig av egentlig underliggende årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Alment kjent" er ofte ikke den vitenskapelige forklaringen.

Det som er riktig er at avløpshinderet for cerebrospinalvæske gir økt trykk. Økt trykk i seg selv vil ofte medføre at deler av hjernen kan presses ut til en side. Det er en rent mekanisk sak. Grunnen til avløpshinderet er ikke avklart.

Grunnen til syringomyeli-utviklingen vet man rett og slett ikke per i dag. Men der er en del teorier som man jobber og forsker utfra. Noen går på misdannelse av bakre del av skallebenet, andre teorier dreier seg om faktorer som styrer vekst av lillehjernen. Noen har mulig samme årsak som Chiarimalformasjon hos mennesker. Med mer.

Gjorde like godt et søk i fagdatabaser. Fordi jeg ikke har noe til overs for formuleringen "alment kjent". Det er forsvinnende lite innen forskning som er "alment kjent". Men almenheten har ofte sine egne forklaringsmodeller uavhengig av egentlig underliggende årsak.

Når hjernestrukturer presses ut av foramen magnum blir det også trangt og det blir et hinder. Jeg har lest nok om dette fra før, det er flere årsaker og man må også skille mellom for trang bakskalle og skaller der benet ikke har vokst tilstrekkelig sammen. I tillegg er det en arvelig komponent, men å være skalletrang er uansett ingen forunt.

I tillegg har denne utviklingen ført til svært utstående øyne med de farer det fører med seg, så det er mer håp for rasen sett fra et helsemessig ståsted at man beveger seg mot en mer naturlig skalle og hodeform.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hjernestrukturer presses ut av foramen magnum blir det også trangt og det blir et hinder. Jeg har lest nok om dette fra før, det er flere årsaker og man må også skille mellom for trang bakskalle og skaller der benet ikke har vokst tilstrekkelig sammen. I tillegg er det en arvelig komponent, men å være skalletrang er uansett ingen forunt.

I tillegg har denne utviklingen ført til svært utstående øyne med de farer det fører med seg, så det er mer håp for rasen sett fra et helsemessig ståsted at man beveger seg mot en mer naturlig skalle og hodeform.

En av de tingene man per idag (utfra artikler datert 2013) er usikker på er om hjernestrukturene som "presser" seg mot og ev ut av foramen mangnum vokser pga arvelige komponenter. Altså at det er veksten av hjernen og ikke primært skallen som utgjør primær patologi.

Uansett vil løsnigen være å avle på friske hunder. Men forklaringen bak sykdomsprosessen trenger ikke være trange skaller pga skallens fasong som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er uansett for trang, det heter tross alt occipital hypoplasi og det er ikke en tilstand som ikke påvirker det omkringliggende vevet uansett hvordan du vrir og vrenger på det.

Ærlig talt, nå får du gi deg. jeg "vrir og vrenger" ikke. jeg prøver å nyansere og poengtere at hva man antar ikke alltid er grunnen for en lidelse.

@Stine - for alt du vet kan noen ha det. Det gir først og fremst smerter. Og det kan ramme urinblære (lammelser, spasmer), det kan ramme føtter (lammelser, spasmer) og mye mer. Dette er en kompleks tilstand. Og syringomyeli forekommer også hos mennesker med normale skallforhold. Poenget er at dette ikke skyldes "brachocephal" skalle som sådan, men har en kompleks etiologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, nå får du gi deg. jeg "vrir og vrenger" ikke. jeg prøver å nyansere og poengtere at hva man antar ikke alltid er grunnen for en lidelse.

@Stine - for alt du vet kan noen ha det. Det gir først og fremst smerter. Og det kan ramme urinblære (lammelser, spasmer), det kan ramme føtter (lammelser, spasmer) og mye mer. Dette er en kompleks tilstand. Og syringomyeli forekommer også hos mennesker med normale skallforhold. Poenget er at dette ikke skyldes "brachocephal" skalle som sådan, men har en kompleks etiologi.

Kan ha trang skalle? At det er eksemplarer med syringomyeli er kjent, men siden Bølla påstår at det kun har med skalleform å gjøre skjønner jeg ikke, siden Staffen har en stor skalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ha trang skalle? At det er eksemplarer med syringomyeli er kjent, men siden Bølla påstår at det kun har med skalleform å gjøre skjønner jeg ikke, siden Staffen har en stor skalle.

Fordi det ikke er skalleformen som er hovedproblemet. Det er kjent på større raser også - forekommet på boxer foreksempel.

Jeg har aldri hørt OH bli brukt om syringomyelia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er skalleformen som er hovedproblemet. Det er kjent på større raser også - forekommet på boxer foreksempel.

Jeg har aldri hørt OH bli brukt om syringomyelia.

Jeg må si jeg aldri har hørt om syringomyelia på boxer. Sier ikke at det er kjent, men syns det er rart jeg ikke har hørt om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er skalleformen som er hovedproblemet. Det er kjent på større raser også - forekommet på boxer foreksempel.

Jeg har aldri hørt OH bli brukt om syringomyelia.

Det var jo egentlig det som var poenget mitt til Bølla ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det masse! http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_computed det står blant annet at OH (my misstake) kan være en faktor for SM. Men det lille jeg har lest så ser jeg at de har ingen god forklaring på hvorfor SM oppstår. Det er forskjellige faktorer som spiller inn, både OH, chiari like malformation, at selve hjernen er for stor, at den burde hatt et hode som en labrador, at skallen er for liten, at det er feil i overgangen i nakken hvor spinalvæsken skal passere osv osv. Så å si at det er skallen som er for liten er som jeg har sagt tidlgiere - veldig veldig forenklet.

Men uansett årsaken så er jo svaret å fortsette å kartlegge og avle på de friske hundene man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 2014;

This study supports the view that CM is a multifactorial condition that includes the shortening of the entire basicranium, loss of convexity of the supraoccipital bone, invagination of the cerebellum under the occipital lobes and possibly by increased proximity of the atlas to the occiput. As a compensatory change, there is increased height of the rostral cranial cavity and lengthening of the dorsal cranial vault. Overcrowding in the caudal cranial fossa and the craniocervical junction is a defining feature. The study provides the basis of a quantitative assessment of CM which might identify risk of syringomyelia and suggests that CM should be redefined so that account is taken of the overcrowding of the entire cranial fossa and craniocervical junction with reorganization of the brain

It is well recognized that brachycephalic dogs have a compensatory increase in cranial height to allow accommodation of the brain in the foreshortened skull.. Indeed in their breeding programs, many Griffon Bruxellois breeders select for a “bombe” (rounded forehead) characteristic.

BILDE

Figure 7. Left : Griffon Bruxellois with ideal head shape and “bombe” (rounded forehead).

This dog has syringomyelia but is asymptomatic. To improve success in the show ring breeders may select for greater exaggeration of this characteristic which may increase the risk for symptomatic syringomyelia

It has been shown previously that Cavalier King Charles spaniels with CM have a relatively large volume pars rostralis and relatively small volume pars caudalis. The authors suggested that, in this breed, occipital bone development is insensitive to changes in hindbrain volume and that there is a compensatory bulging of the tentorium cerebelli in a rostral direction. However, an increase in line AE could also occur because of its dependence on the position of the occipital lobes relative to the cerebellum. In dogs with CM the cerebellum appeared to be invaginated under the occipital lobes for example, compare the three dimensional images of Dog A with Dogs D and H in Figure 2.

(Beklager dobbeltpost - innlegget ville ikke postes i sin helhet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...