Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

@Kanger greit å vite hvilken tråd man er i før man ranter om hva folk får lov til å diskutere og ikke, ja. :aww:

Står enda for det, for jeg føler tidlvis at cavalierens lidelse blir brukt som argument mot arbeid for engelsk bulldog (m.fl.).

Forøvrig er da de to trådene rimelig like og enkle å forveksle…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Står enda for det, for jeg føler tidlvis at cavalierens lidelse blir brukt som argument mot arbeid for engelsk bulldog (m.fl.).

Forøvrig er da de to trådene rimelig like og enkle å forveksle…

Men hvordan i allverden er min "løsning" på problemet med cavalieren feil på noen som helst måte? Enten i denne eller den andre tråden? Sorry, I dont get it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Syringomyeli skyldes altså IKKE "for liten skalle". Syringomyeli er blæredannelser i ryggmargskanalen (som strekker seg fra hjernen og helt ned til nederste delen av ryggen). Årsaken til dette kjenner man ikke. Man vet at traumer mot ryggmargen øker risikoen for å utvikle syringomyeli, samt at noen arvelige eller medfødte tilstander øker risikoen for å få det.

Men skallens form i seg selv gir ikke syringomyeli (eller "syrinx" som det ofte forkortes til).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyeli skyldes altså IKKE "for liten skalle". Syringomyeli er blæredannelser i ryggmargskanalen (som strekker seg fra hjernen og helt ned til nederste delen av ryggen). Årsaken til dette kjenner man ikke. Man vet at traumer mot ryggmargen øker risikoen for å utvikle syringomyeli, samt at noen arvelige eller medfødte tilstander øker risikoen for å få det.

Men skallens form i seg selv gir ikke syringomyeli (eller "syrinx" som det ofte forkortes til).

Hos cavalieren så er det det som er hovedårsaken til det, nettopp fordi cerebellum ikke får plass under skallen. Det som følgelig skjer er at cerebellum presses ut og dermed er til hinder for normal flyt av cs-væske. Da får man et høyere press som igjen skaper disse blærene. Det er nokså allment kjent at skallens form (OH) er en stor årsak til lidelsen. Skallen er for liten i bakre del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos cavalieren så er det det som er hovedårsaken til det, nettopp fordi cerebellum ikke får plass under skallen. Det som følgelig skjer er at cerebellum presses ut og dermed er til hinder for normal flyt av cs-væske. Da får man et høyere press som igjen skaper disse blærene. Det er nokså allment kjent at skallens form (OH) er en stor årsak til lidelsen. Skallen er for liten i bakre del.

Fint at du nevnte dette. Jeg ble nemlig veldig usikker da jeg leste det som ble skrevet over. At det ikke hadde noen sammenheng med hodeform, fordi alle raser som er disponerte for denne lidelsen er vel nettopp raser med den karakteristiske hodeformen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er også forskjell på syringomyelia og syringomyelia - begge mine hunder hadde vermis brokk - dvs brokk i lillehjernen, og forstørrede ventrikkelkammer. Cavalieren hadde mange og store syrinxer i ryggmargen, og det var det som var største problemet hos henne. På griffonen så var største problemet antakeligvis det forstørrede ventrikkelkammeret og brokken i lillehjernen, som skapte pressp å selve hjernen, mer enn de syrinxene hun hadde. Vet man på mennesker skiller melleom charia malformasjon og syringomyelia, jeg er litt usikker på om det regnes som det samme på hund eller om man skiller der og.

Det er ikke BARE skalleformen som skaper problemet. Da hadde flere raser vært plaget i mye større grad, samt at det ville vært enkelt å avdekke med vanlig røntgen. At skallen er for liten for hjernen er en overforenkling for at folk skal forstå hva det "går i".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arv og miljø, det gjelder alle diagnoser.

Endel skyldes lumske gener, og jeg mener at det har blitt sporet til en tispe på 1960-tallet? Uansett så medfører den forminskede bakre skallen endel utfordringer og plassmangel. Å ikke ha plass til sentrale hjernestrukturer fører med seg en hel del uønskede effekter, også SM i de verste tilfellene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arv og miljø, det gjelder alle diagnoser.

Endel skyldes lumske gener, og jeg mener at det har blitt sporet til en tispe på 1960-tallet? Uansett så medfører den forminskede bakre skallen endel utfordringer og plassmangel. Å ikke ha plass til sentrale hjernestrukturer fører med seg en hel del uønskede effekter, også SM i de verste tilfellene.

Siste jeg leste om det er at de mente å ha sporet det tilbake til de to eksemplarene som ble brukt da rasen ble gjennoppbygd rundt 1900 men hvorvidt det stemmer eller om det er en unskyldning vet jeg ikke. Da jeg fikk diagnosen på min så var reaksjonen fra oppdretter "det finnes på alle linjer, så det kan vi ikke bry oss om". Dette var i 2007 - har heldigvis skjedd MYE siden den gangen. Da var det stort sett bare oppdrettere som kjente til det, og det ble hysjet og kun hvisket og tisket om. Nå vet "alle" at det er noe, og cavalierklubben har faktisk nevnt det på hjemmesiden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste jeg leste om det er at de mente å ha sporet det tilbake til de to eksemplarene som ble brukt da rasen ble gjennoppbygd rundt 1900 men hvorvidt det stemmer eller om det er en unskyldning vet jeg ikke. Da jeg fikk diagnosen på min så var reaksjonen fra oppdretter "det finnes på alle linjer, så det kan vi ikke bry oss om". Dette var i 2007 - har heldigvis skjedd MYE siden den gangen. Da var det stort sett bare oppdrettere som kjente til det, og det ble hysjet og kun hvisket og tisket om. Nå vet "alle" at det er noe, og cavalierklubben har faktisk nevnt det på hjemmesiden sin.

Man kan ikke si så mye annet enn kondolerer. Det er synd at oppdrettere går rundt med slike skylapper, men det er ikke den eneste rasen som gjør det. Vi får se hva som kommer frem i fremtiden, "Pedigrees exposed" må (selv med sin populistiske fremstilling) ta mye av æren for det.

Jeg tar helt sikkert feil mtp årstall, det er ikke rasen jeg har brukt mest tid på.. Før så man jo disse hundene overalt, nå synes jeg faktisk det noen av de mer sjeldene synene å se på norske gater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke si så mye annet enn kondolerer. Det er synd at oppdrettere går rundt med slike skylapper, men det er ikke den eneste rasen som gjør det. Vi får se hva som kommer frem i fremtiden, "Pedigrees exposed" må (selv med sin populistiske fremstilling) ta mye av æren for det.

Jeg tar helt sikkert feil mtp årstall, det er ikke rasen jeg har brukt mest tid på.. Før så man jo disse hundene overalt, nå synes jeg faktisk det noen av de mer sjeldene synene å se på norske gater.

Faktisk møtt flere i det siste som har fremstått som friske, kvikke og glade - så jeg TROR det er håp. Tror.

Jeg er ikke klar til å ha rasen igjen selv enda, men som barnefamilie så ser jeg helt klart at en frisk cavalier hadde vært helt utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos cavalieren så er det det som er hovedårsaken til det, nettopp fordi cerebellum ikke får plass under skallen. Det som følgelig skjer er at cerebellum presses ut og dermed er til hinder for normal flyt av cs-væske. Da får man et høyere press som igjen skaper disse blærene. Det er nokså allment kjent at skallens form (OH) er en stor årsak til lidelsen. Skallen er for liten i bakre del.

"Alment kjent" er ofte ikke den vitenskapelige forklaringen.

Det som er riktig er at avløpshinderet for cerebrospinalvæske gir økt trykk. Økt trykk i seg selv vil ofte medføre at deler av hjernen kan presses ut til en side. Det er en rent mekanisk sak. Grunnen til avløpshinderet er ikke avklart.

Grunnen til syringomyeli-utviklingen vet man rett og slett ikke per i dag. Men der er en del teorier som man jobber og forsker utfra. Noen går på misdannelse av bakre del av skallebenet, andre teorier dreier seg om faktorer som styrer vekst av lillehjernen. Noen har mulig samme årsak som Chiarimalformasjon hos mennesker. Med mer.

Gjorde like godt et søk i fagdatabaser. Fordi jeg ikke har noe til overs for formuleringen "alment kjent". Det er forsvinnende lite innen forskning som er "alment kjent". Men almenheten har ofte sine egne forklaringsmodeller uavhengig av egentlig underliggende årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Alment kjent" er ofte ikke den vitenskapelige forklaringen.

Det som er riktig er at avløpshinderet for cerebrospinalvæske gir økt trykk. Økt trykk i seg selv vil ofte medføre at deler av hjernen kan presses ut til en side. Det er en rent mekanisk sak. Grunnen til avløpshinderet er ikke avklart.

Grunnen til syringomyeli-utviklingen vet man rett og slett ikke per i dag. Men der er en del teorier som man jobber og forsker utfra. Noen går på misdannelse av bakre del av skallebenet, andre teorier dreier seg om faktorer som styrer vekst av lillehjernen. Noen har mulig samme årsak som Chiarimalformasjon hos mennesker. Med mer.

Gjorde like godt et søk i fagdatabaser. Fordi jeg ikke har noe til overs for formuleringen "alment kjent". Det er forsvinnende lite innen forskning som er "alment kjent". Men almenheten har ofte sine egne forklaringsmodeller uavhengig av egentlig underliggende årsak.

Når hjernestrukturer presses ut av foramen magnum blir det også trangt og det blir et hinder. Jeg har lest nok om dette fra før, det er flere årsaker og man må også skille mellom for trang bakskalle og skaller der benet ikke har vokst tilstrekkelig sammen. I tillegg er det en arvelig komponent, men å være skalletrang er uansett ingen forunt.

I tillegg har denne utviklingen ført til svært utstående øyne med de farer det fører med seg, så det er mer håp for rasen sett fra et helsemessig ståsted at man beveger seg mot en mer naturlig skalle og hodeform.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hjernestrukturer presses ut av foramen magnum blir det også trangt og det blir et hinder. Jeg har lest nok om dette fra før, det er flere årsaker og man må også skille mellom for trang bakskalle og skaller der benet ikke har vokst tilstrekkelig sammen. I tillegg er det en arvelig komponent, men å være skalletrang er uansett ingen forunt.

I tillegg har denne utviklingen ført til svært utstående øyne med de farer det fører med seg, så det er mer håp for rasen sett fra et helsemessig ståsted at man beveger seg mot en mer naturlig skalle og hodeform.

En av de tingene man per idag (utfra artikler datert 2013) er usikker på er om hjernestrukturene som "presser" seg mot og ev ut av foramen mangnum vokser pga arvelige komponenter. Altså at det er veksten av hjernen og ikke primært skallen som utgjør primær patologi.

Uansett vil løsnigen være å avle på friske hunder. Men forklaringen bak sykdomsprosessen trenger ikke være trange skaller pga skallens fasong som sådan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er uansett for trang, det heter tross alt occipital hypoplasi og det er ikke en tilstand som ikke påvirker det omkringliggende vevet uansett hvordan du vrir og vrenger på det.

Ærlig talt, nå får du gi deg. jeg "vrir og vrenger" ikke. jeg prøver å nyansere og poengtere at hva man antar ikke alltid er grunnen for en lidelse.

@Stine - for alt du vet kan noen ha det. Det gir først og fremst smerter. Og det kan ramme urinblære (lammelser, spasmer), det kan ramme føtter (lammelser, spasmer) og mye mer. Dette er en kompleks tilstand. Og syringomyeli forekommer også hos mennesker med normale skallforhold. Poenget er at dette ikke skyldes "brachocephal" skalle som sådan, men har en kompleks etiologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ærlig talt, nå får du gi deg. jeg "vrir og vrenger" ikke. jeg prøver å nyansere og poengtere at hva man antar ikke alltid er grunnen for en lidelse.

@Stine - for alt du vet kan noen ha det. Det gir først og fremst smerter. Og det kan ramme urinblære (lammelser, spasmer), det kan ramme føtter (lammelser, spasmer) og mye mer. Dette er en kompleks tilstand. Og syringomyeli forekommer også hos mennesker med normale skallforhold. Poenget er at dette ikke skyldes "brachocephal" skalle som sådan, men har en kompleks etiologi.

Kan ha trang skalle? At det er eksemplarer med syringomyeli er kjent, men siden Bølla påstår at det kun har med skalleform å gjøre skjønner jeg ikke, siden Staffen har en stor skalle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ha trang skalle? At det er eksemplarer med syringomyeli er kjent, men siden Bølla påstår at det kun har med skalleform å gjøre skjønner jeg ikke, siden Staffen har en stor skalle.

Fordi det ikke er skalleformen som er hovedproblemet. Det er kjent på større raser også - forekommet på boxer foreksempel.

Jeg har aldri hørt OH bli brukt om syringomyelia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er skalleformen som er hovedproblemet. Det er kjent på større raser også - forekommet på boxer foreksempel.

Jeg har aldri hørt OH bli brukt om syringomyelia.

Jeg må si jeg aldri har hørt om syringomyelia på boxer. Sier ikke at det er kjent, men syns det er rart jeg ikke har hørt om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det ikke er skalleformen som er hovedproblemet. Det er kjent på større raser også - forekommet på boxer foreksempel.

Jeg har aldri hørt OH bli brukt om syringomyelia.

Det var jo egentlig det som var poenget mitt til Bølla ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det masse! http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_computed det står blant annet at OH (my misstake) kan være en faktor for SM. Men det lille jeg har lest så ser jeg at de har ingen god forklaring på hvorfor SM oppstår. Det er forskjellige faktorer som spiller inn, både OH, chiari like malformation, at selve hjernen er for stor, at den burde hatt et hode som en labrador, at skallen er for liten, at det er feil i overgangen i nakken hvor spinalvæsken skal passere osv osv. Så å si at det er skallen som er for liten er som jeg har sagt tidlgiere - veldig veldig forenklet.

Men uansett årsaken så er jo svaret å fortsette å kartlegge og avle på de friske hundene man har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra 2014;

This study supports the view that CM is a multifactorial condition that includes the shortening of the entire basicranium, loss of convexity of the supraoccipital bone, invagination of the cerebellum under the occipital lobes and possibly by increased proximity of the atlas to the occiput. As a compensatory change, there is increased height of the rostral cranial cavity and lengthening of the dorsal cranial vault. Overcrowding in the caudal cranial fossa and the craniocervical junction is a defining feature. The study provides the basis of a quantitative assessment of CM which might identify risk of syringomyelia and suggests that CM should be redefined so that account is taken of the overcrowding of the entire cranial fossa and craniocervical junction with reorganization of the brain

It is well recognized that brachycephalic dogs have a compensatory increase in cranial height to allow accommodation of the brain in the foreshortened skull.. Indeed in their breeding programs, many Griffon Bruxellois breeders select for a “bombe” (rounded forehead) characteristic.

BILDE

Figure 7. Left : Griffon Bruxellois with ideal head shape and “bombe” (rounded forehead).

This dog has syringomyelia but is asymptomatic. To improve success in the show ring breeders may select for greater exaggeration of this characteristic which may increase the risk for symptomatic syringomyelia

It has been shown previously that Cavalier King Charles spaniels with CM have a relatively large volume pars rostralis and relatively small volume pars caudalis. The authors suggested that, in this breed, occipital bone development is insensitive to changes in hindbrain volume and that there is a compensatory bulging of the tentorium cerebelli in a rostral direction. However, an increase in line AE could also occur because of its dependence on the position of the occipital lobes relative to the cerebellum. In dogs with CM the cerebellum appeared to be invaginated under the occipital lobes for example, compare the three dimensional images of Dog A with Dogs D and H in Figure 2.

(Beklager dobbeltpost - innlegget ville ikke postes i sin helhet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...