Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg merker også at det går i bølger hvilke raser folk anbefaler. Samtidig er det ikke måte på hvor ufattelig vanskelige andre raser er, og disse vanskelige rasene går også i bølger. En stund nå har korthårscollie passet til omtrent til alle. Før det ble alle anbefalt whippet, mens nå er det nærmest tabu å anbefale den, på grunn av deres helt groteske jaktlyst som gjør at de aldri kan gå løs.... Ja, det blir raskt enten-eller tilstander her, men jeg har likevel inntrykk av at holdingene til ekstremt eksteriør alltid har vært nogen lunne lik hos folk? Det er ikke noe nytt at folk reagerer på flatnesehunder og andre hunder med ekstremt eksteriør.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Jeg kjøper ikke raser jeg ikke kan "stå for helsa" på - eller har et stort ønske om å forbedre selv, klarer ikke helt legge fra meg cavalieren - men then again, den er ikke flatnesa nok til å ha særlige pusteproblemer, men den har syrngomylia, hjerteproblemer ol. Men faktisk ingenting man kan SE på rasen. Konstruksjonsmessig så er faktisk ikke cavalieren så ille, hvertfall ikke som man kan se. Syringomyelia kan ramme alle flatnesa hunder, inkludert staff, hvor mange tenker på at staffen er flatnesa liksom? Men det er definitivt et arvelig aspekt der, siden man har det på cavalieren uavhengig av neselengden. Sist jeg snakket med noen om arv på syringomyelia så snakket de om polygenetisk arvegang, noe alla hd. (med forbehold om at det er kommet nye funn både på hd og syringomyelia siden den tid). Så å ta med cavalier, men utelukke westie er for meg totalt absurd, det er ikke noe mer synlig galt med cavalier enn det er med westie. Men i følge enkelte i tråden her så har jeg høl i huet da, så det kan jo ha sine forklaringer :lol:

Når det er sagt så er jeg helt for at det må gjøres noe i avl på en god del raser, men den lista er vanvittig mye lenger enn tabloidlista med raser det er elsket å hate pga utseende. Det er så enkelt å "ta" raser man kan se ting på. Så lenge det finnes individer som er friske nok til å ha et normalt liv, altså like friske som den gjennomsnittlige hund (som etter min erfarings lettes ikke er så frisk) så er det jo håp. Det må skje noe, helt klart, men å angripe folk, mer eller mindre direkte kalle folk blinde idioter som ikke ser at hunden ders lider rett foran øyene på dem, har det NOEN gang ført med seg noe godt? Hva annet enn å vekke forsvaret i folk gjør det?

Jeg har vært på sonen noen år, og har lagt merke til at raser går i bølger, i en periode var aussiene elsket å hate fordi de var nevrotiske voktere som angrep for et godt ord om de ikke fikk nok stimuli, belgere har fått gjennomgå, schæfere er jo en gjenganger både pga helse og mentalitet, basenjien har fått gjennomgå, nå er det mops, fralle og EB det er "inn" å ta...

Det er ingen som sier at en spesifikk hund lider, men at RASEN i sin HELHET er ihjelavlet. Det er en ganske så stor forskjell der da. Det er fritt opp til eierne av disse å ta seg nær av det jeg og andre skriver.

Men ja, jeg har hele mitt liv ikke syntes noe om avl på slike raser. Fordi mange av dem ikke har et godt liv pga menneskers egoisme.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som sier at en spesifikk hund lider, men at RASEN i sin HELHET er ihjelavlet. Det er en ganske så stor forskjell der da. Det er fritt opp til eierne av disse å ta seg nær av det jeg og andre skriver.

Men ja, jeg har hele mitt liv ikke syntes noe om avl på slike raser. Fordi mange av dem ikke har et godt liv pga menneskers egoisme.

Hva består rasen "i sin helhet" av da? "Rasen" er ikke noe abstrakt noe - det ER enkeltindivider. Så noen enkeltindivider, spesifikke enkeltindivider, ganske mange - må jo nødvendigvis lide. Og når da folk kommer og sier at de kjenner/har hunder av de nevnte rasene som faktisk har det bra, så blir man mer eller mindre indirekte kalt løgner/blind/idot ol. Herlig og skrekkelig hjelpsomt...

Er vel et par tre stk som har/har hatt noen av de omtalte rasene som er med i diskusjonen her, og tror ingen av dem har sagt at rasene er problemfrie, at det ikke er ting som må tas tak i. Selv om de ikke nødvendigvis opplever problemet like stort som det fremstilles her...

Jeg har selv hatt cavalier og avlivet pga syringomyelia, jeg har også hatt griffon, og avlivet av samme grunn. Men den siste er det ingen som hyler opp over helsa til. Spør man om griffon så får man stort sett at den er sunn og frisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg var gode forslag, det hadde vært en begynnelse, Jeg skulle også ønske at man endret standarden slik at de med lenger nese ble premiert høyere enn de uten nese, for flatneserasene. Det beste hadde egentlig vært at man måtte bestå en slik kondistest før man fikk lov å stille ut hunden i det hele tatt.

Jeg syns også det burde vært et minstemål på hvor lange nesene skal være, men da er det lett å gå i fella og tro at så lenge de har 3 cm snute, så er de sunnere enn en med 2 cm nese, eller ingen nese i det hele tatt. Problemet er strengt tatt ikke lengden på nesa, men hvordan neseborene er, om de er åpne eller trange, og hvor mye løst bløtvev de har i ganen og strupen. De kan ha trange nesebor og løst bløtvev og "lang nok" nese.

Ja det er i stor grad klubbene som styrer showet. Nå har jeg ikke så mye interesse av å melde meg inn i en mopseklubb, men ja jeg ser poenget. Problemet der igjen er jo at de som sitter i styret ofte ELSKER den rasen de sitter som representant for, og ofte ser seg litt blinde på problemer - "fordi rasen alltid har vært sånn". Jeg sier ikke at alle er sånn, men mange er det. Og det reflekteres i det arbeidet som blir gjort. Jeg ser ihvertfall ingen forbedring eller forandring på noen av disse rasene, men kanskje kan man nå starte med det.

Du må ikke være medlem av mopseklubb for å kunne engasjere deg i NKK-politikk og stemme på RS, du trenger bare å være medlem av en klubb tilslutta NKK.

Det er ingen som sier at en spesifikk hund lider, men at RASEN i sin HELHET er ihjelavlet. Det er en ganske så stor forskjell der da. Det er fritt opp til eierne av disse å ta seg nær av det jeg og andre skriver.

Men ja, jeg har hele mitt liv ikke syntes noe om avl på slike raser. Fordi mange av dem ikke har et godt liv pga menneskers egoisme.

Nei, det er ikke ganske stor forskjell på det. Det er så å si det samme, og når samtlige med flatnesehunder sier at deres hunder ikke lider såpass at de burde utryddes fra jordas overflate, sånn som det påpekes at "rasen i sin helhet" gjør her, så svarer du med flere at da snakker vi individer. Og da spør jeg atter en gang - hvordan veit dere at det er snakk om individer som ikke lider, fremfor omvendt? Hva baserer dere det på? Utover at dere syns de ser ut som misfostre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da spør jeg atter en gang - hvordan veit dere at det er snakk om individer som ikke lider, fremfor omvendt? Hva baserer dere det på? Utover at dere syns de ser ut som misfostre.

For å bruke mops som eksempel.. jeg har aldri, ALDRI møtt en mops som ikke snøfter og snorker når den puster, og jeg har møtt ganske mange individer av denne rasen. Å si at den lider blir kanskje feil da den ikke vet om noe annet, men at det er helt feil kan jeg godt rope høyt om. En hund skal ikke slite med å puste fordi vi synes det er fint med kort-nese-syndromer.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å bruke mops som eksempel.. jeg har aldri, ALDRI møtt en mops som ikke snøfter og snorker når den puster, og jeg har møtt ganske mange individer av denne rasen. Å si at den lider blir kanskje feil da den ikke vet om noe annet, men at det er helt feil kan jeg godt rope høyt om. En hund skal ikke slite med å puste fordi vi synes det er fint med kort-nese-syndromer.

Litt OT kanskje, men lenge før diskusjonene om sunnhet og mops og EB etc kom opp, så begynte jeg å se at mine hunder stadig reagerte når vi passerte mopser på utstilling. Jeg skjønte ikke helt hvorfor de reagerte, for mopsene satt jo bare der uten å gjøre noe spesielt liksom. Det var inntil jeg hørte snøftingen fra dem... Mine hunder syntes det var direkte ekkelt å gå forbi dem, faktisk, jeg tror kanskje de mente at de knurret på dem?

Jeg synes forresten utsagnet til en dommer som selv hadde EB var ganske betegnende (han var foreleser på et kynologlikurs jeg var på): Alt som er korrekt på en engelsk bulldogg, vil være rav ruskende galt på en hver annen rase. Kanskje litt overdrevet, men ganske betegnende...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ansvarlig hundeavl er en tapt sak med mindre det ilegges strenge føringer og regelverk, og det er denne tråden et veldig godt bevis på.

Dere kan forfekte at alle de menneskene som ødelegger avl og hunder bare finnes i USA og på puppymills, men dere er jammen synlige i denne tråden også.

La oss se på noen viktige forskjeller;

1) Hvilke regler er det ift avl på mentale egenskaper her i landet? Er det et krav om at raser som sliter med nervøsitet, gulvdredsel, ressursforsvar, skuddredsel, samkjønnsaggresjon mm både blir testet og deretter tatt ut av avl? Nei. dette er oppdretters ansvar, og deretter kjøpers ansvar å selv kartlegge.

2) Hvilke regler er det ift avl på den eksteriørmessige delen? Må hundene ha oppnådd en viss premiering på utstilling for å gå i avl? Dette er vel alle klar over. Svaret er et høyt og rungende ja, vi vil beholde det rasetypiske eksteriøret ved hundene, noe som i og for seg er bra. Faktum er at det er enormt system med kennelklubbene og FCI i spissen som skal sikre at hundene opprettholder en sunn funksjon og god helse samtidig som man bevarer rasene. Når man da har disse kravene for å kunne gå i avl så er det et stort paradoks hvordan man - med dette systemet i ryggen - evner å ødelegge hunders evne til et godt liv. Nei, det gjelder ikke alle, men jo, det gjelder veldig mange. Når man i denne tråden selv klarer å si at en dachs ser helt normal ut (utstillingsversjon) så er det symptomatisk for hvor langt det har gått, og det mener jeg. Jeg velger å ikke kategorisere en dachs som bedre eller mer normal enn en mops fordi den førstnevnte er en jakthund som SKAL ha en mentalitet som er fryktløs og tøff, de hadde jaktet selv om de hadde manglet to ben. Fenomenet er likevel det samme; man fremelsker et eksteriør som er ekstremt og det går til syvende og sist utover hundene.

(PS; nå tar jeg bare for meg registrert avl hvor man ettersigende har et system som skal ta vare på rasenes særpreg og hvor man "har helse i fokus")

Hadde man hatt samme system som skulle iveratt den mentale funksjon og bruksevne til hundene hadde jeg kunne gått like hardt ut mot det, men det har vi ikke. Det avles på labradorer som er samkjønnsaggressive og som ikke flyver frivillig i vannet, det avles på collier som er gulvredde og for nervøse, men det er ikke noe system som er satt til å fange opp dette. Det er imidlertid et enormt system som er satt til å bevare rasenes særpreg og konstruksjon. Likevel har man ikke endt opp med noe annet enn mange (grener av) raser som er helt udugelige bruksmessige, de er ekstremavlet mht eksteriør som medfører alvorlige konsekvenser for helse, sunnhet og livskvalitet for hunden.

En gjennomsnittshund skal ikke trenge å fly til dyrlegen 20 ganger i løpet av et liv og man skal kunne forvente at mange normalstørrede hunder lever til opp mot 13-15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv hatt cavalier og avlivet pga syringomyelia, jeg har også hatt griffon, og avlivet av samme grunn. Men den siste er det ingen som hyler opp over helsa til. Spør man om griffon så får man stort sett at den er sunn og frisk...

Cavlier var en gang i tiden en av verdens mest populære hunderaser. Griffon har knapt nok folk hørt om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ansvarlig hundeavl er en tapt sak med mindre det ilegges strenge føringer og regelverk, og det er denne tråden et veldig godt bevis på.

Dere kan forfekte at alle de menneskene som ødelegger avl og hunder bare finnes i USA og på puppymills, men dere er jammen synlige i denne tråden også.

La oss se på noen viktige forskjeller;

1) Hvilke regler er det ift avl på mentale egenskaper her i landet? Er det et krav om at raser som sliter med nervøsitet, gulvdredsel, ressursforsvar, skuddredsel, samkjønnsaggresjon mm både blir testet og deretter tatt ut av avl? Nei. dette er oppdretters ansvar, og deretter kjøpers ansvar å selv kartlegge.

2) Hvilke regler er det ift avl på den eksteriørmessige delen? Må hundene ha oppnådd en viss premiering på utstilling for å gå i avl? Dette er vel alle klar over. Svaret er et høyt og rungende ja, vi vil beholde det rasetypiske eksteriøret ved hundene, noe som i og for seg er bra. Faktum er at det er enormt system med kennelklubbene og FCI i spissen som skal sikre at hundene opprettholder en sunn funksjon og god helse samtidig som man bevarer rasene. Når man da har disse kravene for å kunne gå i avl så er det et stort paradoks hvordan man - med dette systemet i ryggen - evner å ødelegge hunders evne til et godt liv. Nei, det gjelder ikke alle, men jo, det gjelder veldig mange. Når man i denne tråden selv klarer å si at en dachs ser helt normal ut (utstillingsversjon) så er det symptomatisk for hvor langt det har gått, og det mener jeg. Jeg velger å ikke kategorisere en dachs som bedre eller mer normal enn en mops fordi den førstnevnte er en jakthund som SKAL ha en mentalitet som er fryktløs og tøff, de hadde jaktet selv om de hadde manglet to ben. Fenomenet er likevel det samme; man fremelsker et eksteriør som er ekstremt og det går til syvende og sist utover hundene.

(PS; nå tar jeg bare for meg registrert avl hvor man ettersigende har et system som skal ta vare på rasenes særpreg og hvor man "har helse i fokus")

Hadde man hatt samme system som skulle iveratt den mentale funksjon og bruksevne til hundene hadde jeg kunne gått like hardt ut mot det, men det har vi ikke. Det avles på labradorer som er samkjønnsaggressive og som ikke flyver frivillig i vannet, det avles på collier som er gulvredde og for nervøse, men det er ikke noe system som er satt til å fange opp dette. Det er imidlertid et enormt system som er satt til å bevare rasenes særpreg og konstruksjon. Likevel har man ikke endt opp med noe annet enn mange (grener av) raser som er helt udugelige bruksmessige, de er ekstremavlet mht eksteriør som medfører alvorlige konsekvenser for helse, sunnhet og livskvalitet for hunden.

En gjennomsnittshund skal ikke trenge å fly til dyrlegen 20 ganger i løpet av et liv og man skal kunne forvente at mange normalstørrede hunder lever til opp mot 13-15 år.

Nå driver ikke jeg oppdrett av Fransk Bulldog, og det kommer jeg heller aldri til å gjøre - ei heller er det sikkert at jeg kommer til å skaffe meg en ny fralle etter den jeg har nå. For - til tross for at jeg har fralle, og digger henne vilt og hemningsløst, så er det egentlig ikke en rase som appellerer til meg på noen som helst måte, sånn i utgangspunktet. Men jeg forelsket meg i individet Hermine, og jeg skal innrømme at jeg trodde jeg kom til å få en hund med begrensninger pga. utseende og alt man har "hørt" - men det er ingen begrensninger bortsett fra ekstrem varme, dvs. vi går ikke timesvis på tur i stekende sol når gradestokken kryper over 20 grader - men det ville jeg ikke gjort med belgeren heller, jeg liker ikke varme og dermed så har det ikke satt noen stopper. Men turer i temperatur ned mot -20 grader går helt fint, selv uten klær - potesokker har hun ALDRI brukt (belgeren derimot er kylling når det kommer til å fryse på tottisene så han må ha sokker på når det er -10 eller mer).

Som eier av fralle så kommer man i kontakt med andre med samme rase, og med ett par hedelige unntak så har alle den samme kapasiteten som min - dvs. er i full fart og lever aktive liv med fjellturer osv. Og jeg vil faktisk tro at jeg har møtt et representativt antall av rasen.

Men jeg gidder ikke å forklare igjen at de fleste faktisk fungerer helt utmerket, men at de aller fleste også vet at det er en del individer som sliter. Og det er fokus på det, men ja - for all del - det ville vært fint med enda mer.post-530-0-36682300-1409569197_thumb.jpg

....og jeg er helt sikker på at denne, og mange flere med henne - lever fullverdige liv uten begrensninger, smerter eller ubehag.

For øvrig så er jeg helt uenig i at det ikke finnes verktøy for å luke ut mental søppel fra avlen. Det kalles MH, FA, Bruksprøver, jaktprøver osv.

Det er ikke noe problem for klubbene å innføre krav om ett og annet for registrering av valpekull - nada problem. Problemet er at det IKKE bare er bulldog oppdrettere som kjører hue opp i ræva og later som problemer ikke eksisterer - det gjelder ALLE.

Personlig så skulle jeg f.eks. ønske at det for belger ble KRAV om gjennomført MH på avlshunder - med MINIMUM 3 på det sosiale/håndtering - god avreagering (maks 3 der også) og MAKS 2 på skudd. Alternativt godkjent FA.

Jeg synes det burde være minimum.

For retrievere, krav om jaktpremie for deltagelse på utstilling etter fylte 18 måneder, eventuelt for bruk i avl. Osv.

Det er ikke noe problem å stille krav - problemet ligger i at raseklubbene ikke vil - og siden klubbene også da bestemmer hva NKK skal gjøre så er det ikke bare bare.

Men jeg synes jo - helt ærlig - at dere engasjerte mennesker som har alle løsninger, og som tydeligvis har tall som vi andre ikke har tilgang til - bør engasjere dere i raseklubber og forsøke å påvirke - for dere har jo løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan si litt om hvordan det er å være født med for smale nesebor.

Jeg kan få operasjon, men har takket nei da jeg ikke vil opereres uten at det er nødvendig.

De gangene jeg har måttet operere for andre ting har neseborene mine lagd litt tileggskluss da jeg ikke har godt nok okygenopptak ved å puste normalt med nesen.

Jeg plages ikke i hverdagen, jeg gjør ikke det. Jeg vet ikke om noe annet.

Jeg kan ikke bevege meg og ha feks mat i munnen samtidig uten at jeg bevisst sperrer opp neseborene og det er litt slitsomt. Det merket jeg egentlig best på ungdomsskolen når "alle" handlet i kiosken i lunsjen og gikk opp bakken til skolen i mens de spiste. Det klarte ikke jeg.

Skal jeg bevege meg over rolig gange på flatmark MÅ jeg åpne munnen og jeg kan bli andpusten av å spise sittende også.

Jeg tror det er derfor jeg spiser fryktelig fort og egentlig ikke liker å spise.

Jeg er heldig og kan åpne neseborene bevisst, men det er slitsomt i lengden selv om jeg ofte ikke merker at jeg gjør det. For å trekke pusten må jeg åpne de alt jeg kan hvis ikke lukker nesevingene seg. Holder jeg munnen lukket for lenge merker jeg at jeg får hodepine av anstrengelsen. Jeg blir ofte "sliten i nesa" når jeg jobber fordi jeg spenner meg i ansiktet og det ender ofte med at jeg biter tennene for hardt sammen og får smerter i kjeven.

Men jeg har høy livskvalitet og jeg MERKER det jo ikke i hverdagen. Jeg har alltid vært sånn. Men kunne jeg velge hadde jeg definitivt blitt født med en nese som ikke måtte fikses kirurgisk for å fungere som den skal.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det, så er ikke folk egentlig så veldig uenige. Man bare snakker rundt hverandre.

Alle er enige om at ekstreme utseendemessige trekk er dumt. Alle er enige at veldig korte snuter ikke er sunt. Alle er enige om at fokuset skulle blitt satt på å avle lengre snuter, mindre løshud i gane og større nesebor. Ingen mener at avlen på kortsnutehunder er spesielt ideell ift. funksjon. Og alle er enig i at selv om raser har ekstreme trekk, så lider ikke nødvendigvis alle individer innad i rasen for dette. Det finnes funksjonelle og lykkelige individer innenfor skakkjørte raser.

Så hva er det egentlig dere krangler/diskuterer om? Annet enn at noen skriver litt krassere enn andre?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan si litt om hvordan det er å være født med for smale nesebor.

Jeg kan få operasjon, men har takket nei da jeg ikke vil opereres uten at det er nødvendig.

De gangene jeg har måttet operere for andre ting har neseborene mine lagd litt tileggskluss da jeg ikke har godt nok okygenopptak ved å puste normalt med nesen.

Jeg plages ikke i hverdagen, jeg gjør ikke det. Jeg vet ikke om noe annet.

Jeg kan ikke bevege meg og ha feks mat i munnen samtidig uten at jeg bevisst sperrer opp neseborene og det er litt slitsomt. Det merket jeg egentlig best på ungdomsskolen når "alle" handlet i kiosken i lunsjen og gikk opp bakken til skolen i mens de spiste. Det klarte ikke jeg.

Skal jeg bevege meg over rolig gange på flatmark MÅ jeg åpne munnen og jeg kan bli andpusten av å spise sittende også.

Jeg tror det er derfor jeg spiser fryktelig fort og egentlig ikke liker å spise.

Jeg er heldig og kan åpne neseborene bevisst, men det er slitsomt i lengden selv om jeg ofte ikke merker at jeg gjør det. For å trekke pusten må jeg åpne de alt jeg kan hvis ikke lukker nesevingene seg. Holder jeg munnen lukket for lenge merker jeg at jeg får hodepine av anstrengelsen. Jeg blir ofte "sliten i nesa" når jeg jobber fordi jeg spenner meg i ansiktet og det ender ofte med at jeg biter tennene for hardt sammen og får smerter i kjeven.

Men jeg har høy livskvalitet og jeg MERKER det jo ikke i hverdagen. Jeg har alltid vært sånn. Men kunne jeg velge hadde jeg definitivt blitt født med en nese som ikke måtte fikses kirurgisk for å fungere som den skal.

....og allikevel har du gått i avl?

Og jeg kjenner jo ganske mange mennesker som har et dysfunksjonelt eksteriør som har gått i avl også. Blir vel litt dumt å dra inn folk og fe i dette eller? Avlskriteriene er uansett rase - ganske mye strengere på dyr.

For øvrig - til sammenligning - min franske bulldog kan løpe og samtidig svelge en grillpølse på langs uten å få hverken pusteproblemer eller annet, og hun har munnen åpen kun når hun er på jakt etter noe, fjaser eller har "raptus", eller vi går tur og det er rundt 20 grader - ellers er det svært lite pesing med åpen munn, selv på lange turer......... det er mer pesing på puddelen og belgeren.

(nei, jeg sier ikke at alle er sånn - og ja, jeg ser også at en del fraller har svært trange nesebor)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det, så er ikke folk egentlig så veldig uenige. Man bare snakker rundt hverandre.

Alle er enige om at ekstreme utseendemessige trekk er dumt. Alle er enige at veldig korte snuter ikke er sunt. Alle er enige om at fokuset skulle blitt satt på å avle lengre snuter, mindre løshud i gane og større nesebor. Ingen mener at avlen på kortsnutehunder er spesielt ideell ift. funksjon. Og alle er enig i at selv om raser har ekstreme trekk, så lider ikke nødvendigvis alle individer innad i rasen for dette. Det finnes funksjonelle og lykkelige individer innenfor skakkjørte raser.

Så hva er det egentlig dere krangler/diskuterer om? Annet enn at noen skriver litt krassere enn andre?

Slik jeg leser det "må" bare noen av de som føler seg truffet poengetere at enkeltindivider faktisk ikke er slik det forklares... Og egentlig så er det galt å klage på disse rasene for det er så slemt det man sier?

Se bare på hva Belgerpia skriver, jeg reagerer sterkt på hennes måte å ordlegge seg på. Det er sånn politikeraktig hvor man stiller et problem i et hjørne. Hun bruker ordlag som "ja jeg ser en del franske bulldogs har trange nesebor"... En del, det er så mange en deler at man kan gå på hvilken som helst hjemmeside til franske bulldogoppdrettere her i Norge og finne groteske eksempler.

Men siden de med rasene bare blir vonbroten og sier "en del har problemer, men ikke min", så skjønner vi jo hvor vegen går. Som så mange andre har sagt, når selv et "selvutnevnt spesialistforum" for hund hvor folk er selvutnevnte hundeeksperter med mange års erfaring ender opp med å faktisk ha uenigheter i en diskusjon om hvorvidt det er rett eller galt å innføre tiltak for å forbedre hunderasene vi har i dag.... Ja da er det ikke mye håp for grilldresslaila med 6 bulldogs og 40 N UCH titler på slep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og allikevel har du gått i avl?

Og jeg kjenner jo ganske mange mennesker som har et dysfunksjonelt eksteriør som har gått i avl også. Blir vel litt dumt å dra inn folk og fe i dette eller? Avlskriteriene er uansett rase - ganske mye strengere på dyr.

Det er vel ikke akkurat sammenligningen mellom mennesker og dyr hun trekker fram, men EFFEKTEN av å faktisk ha en feilkonstruert nese - HVORDAN det faktisk kjennes ut å ha det sånn som en del hunder har det - som var poenget?

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig så er jeg helt uenig i at det ikke finnes verktøy for å luke ut mental søppel fra avlen. Det kalles MH, FA, Bruksprøver, jaktprøver osv.

Det er ikke noe problem for klubbene å innføre krav om ett og annet for registrering av valpekull - nada problem. Problemet er at det IKKE bare er bulldog oppdrettere som kjører hue opp i ræva og later som problemer ikke eksisterer - det gjelder ALLE.

Personlig så skulle jeg f.eks. ønske at det for belger ble KRAV om gjennomført MH på avlshunder - med MINIMUM 3 på det sosiale/håndtering - god avreagering (maks 3 der også) og MAKS 2 på skudd. Alternativt godkjent FA.

Jeg synes det burde være minimum.

For retrievere, krav om jaktpremie for deltagelse på utstilling etter fylte 18 måneder, eventuelt for bruk i avl. Osv.

Det er ikke noe problem å stille krav - problemet ligger i at raseklubbene ikke vil - og siden klubbene også da bestemmer hva NKK skal gjøre så er det ikke bare bare.

Men jeg synes jo - helt ærlig - at dere engasjerte mennesker som har alle løsninger, og som tydeligvis har tall som vi andre ikke har tilgang til - bør engasjere dere i raseklubber og forsøke å påvirke - for dere har jo løsningen.

Jeg sa ikke at verktøy ikke finnes, jeg sa at et system for å luke ut dårlige individer ikke eksisterer. I veldig mange raser er det verken krav om MH eller andre tester, og det i tillegg også tilnærmet fraværende krav om helseprøver hos de rasene som faktisk sliter mest.

Jeg skal være den første til å si at jaktprøver bør befatte alle raser oppdrettet for jakt, det samme gjelder dyr med spesielle bruksområder (enten det er trekk, hi, spor eller IPO). På den måten fjerner man også litt av den automatiske retten alle tror de har til å eie hund, noe jeg mener er veldig feil. Problemet er ikke at medlemmer i raseklubbene ikke vil, det er nemlig mange som vil veldig mye, problemet er at man ikke får gjort noe så lenge raseklubber og styrer kun består av mennesker som har som hovedmål å hevde seg innenfor eksteriørutstillinger.

Bakdelen ved å stille mange krav er at det åpner for en større "svartebørshandel" med kjøp av uregistrerte valper, men dette er noe NKK og andre instanser bør gå i dialog med landets myndigheter og offentlige instanser med om.

Men likevel så er det en kjenskjerning at selv med et system som skal iverata rasenes særhet og egenpreg, og dertil funksjonelle bygning nettopp for å fungere som de skal så fungerer ikke det. Utstillinger kan være et fantastisk verktøy for enhver oppdretter, men dessverre så ødelegger dagens system mer enn hva det godt gjør når man ser på de rasene som virkelig er utfordret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er vel ikke akkurat sammenligningen mellom mennesker og dyr hun trekker fram, men EFFEKTEN av å faktisk ha en feilkonstruert nese - HVORDAN det faktisk kjennes ut å ha det sånn som en del hunder har det - som var poenget?

Ehh... ja..... og ingen er uenig i at det er spesielt sundt - Frk. Nesevis har MER enn trange nesebor og har ingen problemer med å løpe i godt tempo på tur. Kanskje det er sånn med hunder også, at noen plages mer enn andre og at fysisk form også spiller en rolle?

Igjen - jeg er ikke uenig i at trange nesebor er et problem på en del hunder, men hvor plagsomt det er tror jeg er individuelt - akkurat som på mennesker. Og jeg presiserer nok engang at jeg synes det er veldig fint at det er fokus på dette, samt at det for meg ikke er et tema å avle franske bulldogger. Jeg nekter imidlertid å godt at dere mener at min hund lider FORDI hun er fransk bulldogg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... ja.... og ingen er uenig i at det er spesielt sundt - Frk. Nesevis har MER enn trange nesebor og har ingen problemer med å løpe i godt tempo på tur. Kanskje det er sånn med hunder også, at noen plages mer enn andre og at fysisk form også spiller en rolle?

Hun sa vel strengt tatt at hun har "vent seg til" det, og nå greier å løpe en time før det blir slitsomt... Om hun hadde hatt normal nese hadde hun kanskje greid mer?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... ja.... og ingen er uenig i at det er spesielt sundt - Frk. Nesevis har MER enn trange nesebor og har ingen problemer med å løpe i godt tempo på tur. Kanskje det er sånn med hunder også, at noen plages mer enn andre og at fysisk form også spiller en rolle?

Igjen - jeg er ikke uenig i at trange nesebor er et problem på en del hunder, men hvor plagsomt det er tror jeg er individuelt - akkurat som på mennesker. Og jeg presiserer nok engang at jeg synes det er veldig fint at det er fokus på dette, samt at det for meg ikke er et tema å avle franske bulldogger. Jeg nekter imidlertid å godt at dere mener at min hund lider FORDI hun er fransk bulldogg.

Ingen av dem er vel ikke født sånn av ren tvang fordi mor og far ønsket den spesifikken nesen vel? Menneskeavl kommer stort sett av menneskers ønske om å ha 1) sex og 2) ønske om avkom.

Du må slutte å ta dette personlig. Dere er et team ja, men denne saken er mye større enn deg og din hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun sa vel strengt tatt at hun har "vent seg til" det, og nå greier å løpe en time før det blir slitsomt... Om hun hadde hatt normal nese hadde hun kanskje greid mer?

Ja, sannsynligvis og naturligvis hadde jeg da greidd mer. Nå sliter jeg i tillegg til fravær av funksjonell nese med den økte vekten etter 18 mnd med forbud mot fysak. Og jeg trenger nok trene mer enn før for å oppnå resultater ift kondisjon. Som før blir jeg aldri. Men med ytterligere vekttap, og mye trening fremover tror jeg at jeg kan komme oppi et par timer med høyintensitets-trening før "krampa tar meg". :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som så mange andre har sagt, når selv et "selvutnevnt spesialistforum" for hund hvor folk er selvutnevnte hundeeksperter med mange års erfaring ender opp med å faktisk ha uenigheter i en diskusjon om hvorvidt det er rett eller galt å innføre tiltak for å forbedre hunderasene vi har i dag....

Kan du finne fram noen i denne tråden som mener at man ikke skal sette i gang tiltak for å forbedre avlen? Det er da ikke der uenigheten ligger. Uenigheten ligger i hvor ille tingenes tilstand er, om det finnes tiltak som kan fikse og evt hvilke tiltak det best skulle være.

Slik jeg ser det. Alle er enige i at det er problemer. Ikke alle er enige i at det er dyreplageri å holde de i live eller at det beste hjelpemiddelet vi har er å utrydde rasene fra verdens overflate. Og ikke alle mener at det å stå på sidelinjen med pekefinger og skrike er den beste måten å få folk til å spille på lag.

Fokuset på denne problemstillingen er noe totalt annet enn det det var tidligere. Det er 100% positivt. Det betyr at vi følger med, det betyr at vi stiller krav, det betyr at holdninger er i ferd med å endres, det betyr at folk har begynt å teste der de ikke testet før og det betyr at det er håp. Dommerkompendier endres og det skal slås hardt ned på respirasjonsproblemer. Engelsk bulldog har innført hjerteauskultasjon og patella som avlskrav. Det er absolutt ikke nok, men det er faktisk en start, det viser en vilje og det viser en aksept for at det finnes issues som tas på alvor. Kan vi ikke gi dem det da, og så vise dem hvor veien videre går?

Av RAS til engelsk bulldog så kommer det tydelig fram at pusteproblemer er et helseproblem og at klubben ønsker å utvikle en belastningstest. Hudproblemer virker å være et større problem. Problemer med øyne virker å ha blitt bedre. Reproduksjonsproblemer er delvis kartlagt og det kommer klart fram at man ønsker bulldogger som kan både parre seg og føde selv. Tallene for inseminering og keisersnitt er forferdelige (yikes!). Det observeres at folk i større grad nå enn tidligere ønsker å la tispen prøve å føde vaginalt.

Er vi i mål? Nei, langt der i fra. Men kan vi iallfall gi kred for dette? Kan vi slutte å si at alle stikker hodet ned i sanden og nekter å innse at det er problemer? Kan vi i det alle minste gi dem det?

Greit, noen mener alt håp er ute. Jaja, så får dere mene det, helt greit det. Men alle mener ikke det. Det er ikke enighet om dette, og da skal man ha nok selvinnsikt til akseptere at det muligens ikke finnes én fasit for hva som er riktig. Og som vi alle vet så endres ikke noe over natten med hundeavl. Det er aksept rundt at det er problemer. Det finnes hunder som er velfungerende og med super livskvalitet, målet må da vel være å skape fler av disse, ikke at de utryddes? Jeg kan ikke fatte og begripe at det ikke jubles over Belgerpias Hermine, men at hun bare kostes under en stol og avskrives. Er det ikke slik velferd man ønsker å se, hun bør da løftes fram og opp? Applauderes?

Jeg har ingen personlige investeringer i denne fighten, jeg går ikke i forsvar og jeg har ikke skylapper på.

Jeg tror at den aller beste måten å få bukt med denne type avl er grundig informasjonsarbeid, konkrete tiltak basert på god kartlegging*. Spørsmålet er ikke hvorvidt hundene trenger hjelp, men hva slags hjelp som er mest fruktbar og i hvilken form. 2ne kom med masse gode forslag litt lengre tilbake her. De burde være et godt utgangspunkt for videre diskusjon i stedet for å fortsette denne smørja her.

I forhold til nesebor, @Mud og @Siri , alle er fullstendig enige i at alle hunder bør ha åpne og godt ventilerte nesebor. Jeg lover! Det er et ikke-tema. Å si at hunder plages av trange nesebor i varierende grad er ikke det samme som å si "yay, trange nesebor til alle!"

Kan vi også åpne for at utstillingens konkurransedel har en finger med i spillet for hvordan raseavlen utvikler seg?

At dommere, oppdrettere, klubber og valpekjøpekjøpere har et delt ansvar?

* Det holder ikke å bare se på en hund og felle en dom fordi man selv synes den ser hårreisende ut. Gode tiltak har ikke grobunn i antagelser. Det er jeg sikker på at vi kan være enig i.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den må ikke det. HD forekommer selv i populasjoner som har 6 ledd med HD-A foreldre, det er en liten andel som KAN være arvelig (antatt 20 %), resten er miljøfaktorielt. Vel, er det så mange valpekjøpere som vet hvor stor andel kalsium det bør være i et valpefôr da? Det er ikke så mye kunnskap om dette som man vil ha det til, selv ikke blant erfarne oppdrettere.

Det er også alvorlig, og i enkelte raser har det gått veldig langt. Men man skal selvfølgelig være like kritisk til det som hunder som lever uten neser og med trange pustepassasjer. Men du svarer likevel ikke på spørsmålet mitt; hva er grunnen til at vi må ha hunder uten et normalt fungerende pusteorgan og normalt konstruert kropp?

Arvbarhet ja, ikke arvelig, det er rett.

Nå kan ikke jeg snakke for schæferen, jeg har personlig bare kjennskap til mastiff, labrador og tildels også leonberger. Igjen, det er veldig lite kunnskap (overraskende lite) over hvor mye miljøfaktorer har å si for utvikling av HD. Jo større hund man har, jo mer utsatt er dem. Jo mer skrøpelig anlagt i bakenden (overvinklet osv), jo verre er det.

HD er til en viss grad arvelig, men langt i fra i så stor grad som man vil ha det til, og kravet til røngten kan være misvisende ift viktigheten av dette (det er dog et godt tiltak uansett i de raser hvor man har vært veldig plaget da både kunnskapen om årsaker til HD utenom arv øker og fokuset på valpens første år blir stort). Hadde jeg kjøpt en valp med foreldredyr fri for HD, men hvor 50 % av søsknene på begge sider var affisert hadde jeg blitt mer skeptisk enn om det var fritt, men det første man må sjekke er oppvekstvilkår. Jeg har sett leonbergere på 5 mnd som har syklet og trent agility, og jeg har også vært borti labradorer som skal trenes til å hoppe over gjerder i ung alder. Utsatte raser skal ikke utsettes for så store belastninger i så ung alder. Og fôret er ekstremt viktig, det er overraskende mange typer som overdoserer mtp kalsium.

Man får nødvendigvis ikke HD bare fordi man er disponert, men det er veldig lett å trå feil i jungelen av misinformasjon.

Nå har jeg ikke lest ferdig diskusjonen riktig enda, så vet ikke hva som har blitt diskutert rundt dette, men må bare svare på det du skriver her. Hvordan kan en rase som mellompuddel, som 2ne nevner, ha en forekomst av HD på 30%, mens andre større raser, ligger på rundt 5%. Ikke kan du argumentere med at pudlene er store og tunge. Det er kanskje puddeleierne som ikke vet hvordan man skal fore valper da? Eller, kanskje det ER sånn at HD er akkurat så arvelig som man tror? Dette høres ut som argumenter fra noen med en HD-rase (nei, jeg aner ikke hvilken rase du har).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...