Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg syns personlig at sånne lister generaliserer raser i for sterk grad, da ikke alle mops sliter med pusten, ikke alle schäfere har dårlig bakpart/rygg og ikke alle dachser har problemer med den lange ryggen - men enkeltindivider innenfor rasen. I noen tilfeller en høy prosentandel, i andre raser en lav prosentandel av rasens bestand.

Har selv mops og labrador. Én rase hvor åndedrett, fedme, problemer i varmen og hundens fysikk er nevnt, og én rase hvor HD, AD, overvekt og overavling har vært ett problem. Men dette betyr ikke at alle individer innenfor rasen sliter med dette. Begge våre hunder er friske, uten helsemessige problemer. De er normale familiehunder som kan være med på alt. Eneste forskjellen på de er størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Jeg syns personlig at sånne lister generaliserer raser i for sterk grad, da ikke alle mops sliter med pusten, ikke alle schäfere har dårlig bakpart/rygg og ikke alle dachser har problemer med den lange ryggen - men enkeltindivider innenfor rasen. I noen tilfeller en høy prosentandel, i andre raser en lav prosentandel av rasens bestand.

Har selv mops og labrador. Én rase hvor åndedrett, fedme, problemer i varmen og hundens fysikk er nevnt, og én rase hvor HD, AD, overvekt og overavling har vært ett problem. Men dette betyr ikke at alle individer innenfor rasen sliter med dette. Begge våre hunder er friske, uten helsemessige problemer. De er normale familiehunder som kan være med på alt. Eneste forskjellen på de er størrelsen.

Så fordi dine enkeltindivider er OK, så bør man ikke gå ut med en advarsel om at avlen er på god veg over et stup? Litt usikker på hva du vil fram til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns personlig at sånne lister generaliserer raser i for sterk grad, da ikke alle mops sliter med pusten, ikke alle schäfere har dårlig bakpart/rygg og ikke alle dachser har problemer med den lange ryggen - men enkeltindivider innenfor rasen. I noen tilfeller en høy prosentandel, i andre raser en lav prosentandel av rasens bestand.

Har selv mops og labrador. Én rase hvor åndedrett, fedme, problemer i varmen og hundens fysikk er nevnt, og én rase hvor HD, AD, overvekt og overavling har vært ett problem. Men dette betyr ikke at alle individer innenfor rasen sliter med dette. Begge våre hunder er friske, uten helsemessige problemer. De er normale familiehunder som kan være med på alt. Eneste forskjellen på de er størrelsen.

Kudos til deg for at du deltar i tråden.

Problemet er at mange hunders helse påvirkes av et veldig ekstremt og HELT unødvendig eksteriør. En mops er da akkurat like elskelig med nese og åpne luftveier? Det er en nokså markant forskjell på sykdommer som skyldes et ekstremt eksteriør og overvekt, det sistnevnte skyldes utelukkende late og uansvarlige hundeeiere. HD er mangefaktorielt og mange andre arvelige sykdommer skyldes en tidsalder med svært mye linjeavl og innavl.

Hvorfor må hunder lider for dette, disse trekkene har jo absolutt ingen funksjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata.

For meg er det RART at folk i det hele tatt kan forsvare slike raser... Jeg trenger ikke statistikker for å SKJØNNE at jo mer funksjonelt og friskt utseende en rase har, jo mer optimalt vil den fungere. Jeg fatter ikke at folk ikke SER dette..? Men at de må ha tall for å skjønne det? Det ligger jo i naturen å ha den mest funksjonelle kroppsbygningen for det en dyreart er ment for. Enten det er snakk om reinsdyra på vidden, selen i havet eller giraffen i Afrika. Det er derfor ville firbente ser ut som de gjør...!

Joda mange av rasene vi har idag HADDE en oppgave, men vi mennesker har dratt dette ALT for langt. Og siden mange av rasene idag bare er familiehunder (altså at de ikke har en spesiell oppgave/jobb) så er det greit å ihjelavle de? Folk må åpne øynene!

For min del hadde det ikke gjort noe om både mopsen, bulldogen og andre så innihampen usunne raser forsvant fra jordas overflate. Og nei, prøv å ikke ta dette personlig hvis man eier en slik rase. Jeg skjønner at man får lyst til å gå i forsvar, men for MEG så er det ekstrem dyremishandling å holde slike raser gående... Og det er min mening, og det er ikke personlig rettet mot noen som eier en slik rase. Jeg bare synes det er ufattelig trist å benekte at slike raser er fine, bare fordi man kjenner eller vet om individer som har et godt liv. Rettferdigjør det alle de tilfellene hvor bikkjer IKKE har et godt liv?

Og jo jeg synes det blir HELT feil å sammenlikne en sykdom som allergi med et eksteriør som er helt høl i huet. Joda, sykdommer er store problemer det også, men når man avler bikkjene så mongo at de ikke kan fungere i hverdagen, eller formere/føde selv, fordi de har et horribelt utseende... Det er faktisk noe vi SER foran oss. Og det burde jo ringe en bjelle hos alle - og hvordan det ikke kan gjøre det er for meg helt uforståelig.

Så å starte i denne enden tror jeg er lurt. Lære folk at "snorkingen" til bulldoggen ikke er søt i det hele tatt. Eller at store øyne som nesten er større en skallen ikke er søtt... At dette faktisk skaper problemer i hundens liv, og ikke er noe man bør avle videre på.

Jeg vet det sikkert er mange som er uenige med meg, men vi må gjøre noe for bikkjene og sette vårt eget ego til side.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det også et annet viktig aspekt som bør tas med i denne diskusjonen, som jeg synes underkommuniseres:

Det er fint at mange franske bulldoger (eller kanskje de fleste), mopser og dachser fungerer bra i hverdagen og er glade hunder. Men hvor etisk er det egentlig å avle fram ekstremiteter bare fordi vi har lyst på noe rart og "søtt"? Det blir jo helt Frankensteins monster ut av det.

For å eksemplifisere med noe personlig, siden det er måten å få legitimitet i sonendiskusjoner:

Min eldste hund har en skjelettdefekt som gjør at hun går rart. Hun er faktisk skikkelig søt der hun bumpehumpedilter avgårde i passgang og beveger bakbeina som en hjulvisp. Aiko er en utrolig lykkelig, leken, uhøytidelig og beint fram kjempemorsom hund å ha rundt seg. Hadde hun vært av en stor rase hadde hun nok vært avliva for lengst, men fordi hun tilhører en ekstremt funksjonell og sprek rase, så går det stort sett veldig bra. Vi som ser henne hele tida eller som har kjent henne hele livet ser nok ikke hvor "ille" det egentlig er, for jeg blir alltid så forundra når jeg får velmenende spørsmål om hvordan det er med Aiko, eller folk som går på tur med oss for første gang reagerer på ganglaget hennes. Og hun veit jo ikke om noe annet, så hun er like glad. Tenk om jeg hadde syntes at måten hun gikk på var så sjarmerende at hun burde få valper som kunne være like sjarmerende og diltete?

Og sånn starter moroa...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det også et annet viktig aspekt som bør tas med i denne diskusjonen, som jeg synes underkommuniseres:

Det er fint at mange franske bulldoger (eller kanskje de fleste), mopser og dachser fungerer bra i hverdagen og er glade hunder. Men hvor etisk er det egentlig å avle fram ekstremiteter bare fordi vi har lyst på noe rart og "søtt"? Det blir jo helt Frankensteins monster ut av det.

Mulig mopser og bulldogger lages for å ha noe søtt og rart, og det kan man jo diskutere nytten av..

Dachsen derimot er en støver med dvergvekst. Uten denne dvergveksten ville den ikke kunne brukes i hi, eller som drivende rådyrhund. De andre drivende rådyrhundene er også opprinnelig støvere med dvergvekst (drever, basset fauve, atresiend og pgv)

Men det finnes andre hihundraser, sier dere da... Ja, men terrierene arbeider på en helt annen måte både over og under bakken. De arbeider kort og eksplosivt, som gjør dem egnet som revesprengere og kortdrivere. Men de fungerer ikke på grevling og til å drive lengere. Der kommer utholdenheten fra støveren inn i bildet, og gjør dachsen egnet til dette arbeidet. Det gjør den ganske unik som jakthund. Man får ganske enkelt ikke samme pakka i noen annen rase.(forsåvidt bare i to av dachshundrasene også, pr. i dag, men det er en annen sak) Så nei, det er ikke fordi det ser søtt og rart ut.... De mindre dachsrasene ble i sin tid avlet fram for å brukes i kaninhi, også et formål ingen annen rase kunne fylle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kudos til deg for at du deltar i tråden.

Problemet er at mange hunders helse påvirkes av et veldig ekstremt og HELT unødvendig eksteriør. En mops er da akkurat like elskelig med nese og åpne luftveier? Det er en nokså markant forskjell på sykdommer som skyldes et ekstremt eksteriør og overvekt, det sistnevnte skyldes utelukkende late og uansvarlige hundeeiere. HD er mangefaktorielt og mange andre arvelige sykdommer skyldes en tidsalder med svært mye linjeavl og innavl.

Hvorfor må hunder lider for dette, disse trekkene har jo absolutt ingen funksjon?

DETTE er et flott lite innlegg som åpner for videre diskusjon om et viktig tema, og som kan få folk til å tenke uten at de går i forsvar.

For min del hadde det ikke gjort noe om både mopsen, bulldogen og andre så innihampen usunne raser forsvant fra jordas overflate. Og nei, prøv å ikke ta dette personlig hvis man eier en slik rase. Jeg skjønner at man får lyst til å gå i forsvar, men for MEG så er det ekstrem dyremishandling å holde slike raser gående... Og det er min mening, og det er ikke personlig rettet mot noen som eier en slik rase. Jeg bare synes det er ufattelig trist å benekte at slike raser er fine, bare fordi man kjenner eller vet om individer som har et godt liv. Rettferdigjør det alle de tilfellene hvor bikkjer IKKE har et godt liv?

Jeg vet det sikkert er mange som er uenige med meg, men vi må gjøre noe for bikkjene og sette vårt eget ego til side.

Mens dette ikke gjør annet enn å få folk til å gå i forsvar, eller å bare stenge ørene/øynene.

Jeg er derimot enig i siste setningen, men jeg mener at hvis man tar denne debatten på hundenes vegne så går man ikke så hardt ut, siden det bare skaper avstand mellom partene.

Pippin, hvis jeg kaller deg for dyremishandler og sier at polarhunder har visst seg å være farlige både for sau og folk, og burde havne på en forbudsliste av den grunn, hva tenker du da? Jeg går ut i fra at du enten vil avskrive meg som en uvitende fjott som krisemaksimerer noe som jeg ikke har peiling på, eller så vil du gå i forsvar. Hvis denne holdningen om polarhunder ble utbredt, ble trukket frem i media konstant over flere år, du fikk kommentarer på byen om de farlige hundene, osv, så ville du nok bare ha holdt deg unna den typen diskusjoner og miljøer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig mopser og bulldogger lages for å ha noe søtt og rart, og det kan man jo diskutere nytten av..

Dachsen derimot er en støver med dvergvekst. Uten denne dvergveksten ville den ikke kunne brukes i hi, eller som drivende rådyrhund. De andre drivende rådyrhundene er også opprinnelig støvere med dvergvekst (drever, basset fauve, atresiend og pgv)

Men det finnes andre hihundraser, sier dere da... Ja, men terrierene arbeider på en helt annen måte både over og under bakken. De arbeider kort og eksplosivt, som gjør dem egnet som revesprengere og kortdrivere. Men de fungerer ikke på grevling og til å drive lengere. Der kommer utholdenheten fra støveren inn i bildet, og gjør dachsen egnet til dette arbeidet. Det gjør den ganske unik som jakthund. Man får ganske enkelt ikke samme pakka i noen annen rase.(forsåvidt bare i to av dachshundrasene også, pr. i dag, men det er en annen sak) Så nei, det er ikke fordi det ser søtt og rart ut.... De mindre dachsrasene ble i sin tid avlet fram for å brukes i kaninhi, også et formål ingen annen rase kunne fylle.

Du har rett, det er ikke riktig å sette dachsen som faktisk funker på praktisk ettersøk og jakt i samme kategori som selskapshunder uten nese, jeg tar den. Likevel er det påfallende mange dype bringer, lave peniser og vanvittige vinkler på mange dachser, som gjør at de neppe er spesielt funksjonelle mtp framkommelighet i ulendt terreng hvor rådyra liker seg best, og det er ikke spesielt ålreit.
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett, det er ikke riktig å sette dachsen som faktisk funker på praktisk ettersøk og jakt i samme kategori som selskapshunder uten nese, jeg tar den. Likevel er det påfallende mange dype bringer, lave peniser og vanvittige vinkler på mange dachser, som gjør at de neppe er spesielt funksjonelle mtp framkommelighet i ulendt terreng hvor rådyra liker seg best, og det er ikke spesielt ålreit.

Dessverre er der noen som nok avler dachsen etter "utstillings-ideer", men heldigvis er der mange bruksfolk som avler etter funksjon. Det er som med irsk-setteren; i USA og etterhvert også Norden og Sverige (og de har begynt å komme til Norge, jeg har sett annonser på finn.no der de annonseres som "utstillings irsk-settere med lav jaktlyst"), så avles "utstillings-linjer" med lang svanehals, lavt ansatte ører, overvinklet med haser som nesten tar i bakken, og en abnorm pels. Søte, syns mange. Slipp dem i høyfjellet blandt dvergbjørk og steinur, så ser man raskt hvordan funksjonen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett, det er ikke riktig å sette dachsen som faktisk funker på praktisk ettersøk og jakt i samme kategori som selskapshunder uten nese, jeg tar den. Likevel er det påfallende mange dype bringer, lave peniser og vanvittige vinkler på mange dachser, som gjør at de neppe er spesielt funksjonelle mtp framkommelighet i ulendt terreng hvor rådyra liker seg best, og det er ikke spesielt ålreit.

Det er selvfølgelig helt riktig, desværre. Men har ikke så mye med "før og etter" som enkelte tydeligvis tror, etter å ha sett to bilder i Dagbladet. Dvs. før og etter Dachsen kom til US, ja, men det skjedde på 1800 tallet... Dette handler om at Amerikanere skal ha alt ekstremt - såpass at de måtte lage sin helt egen standard...

Fra dachsen kom til US på slutten av 1800 tallet, tok det ca. 5 minutter før de avlet fram noen lange hangarskip uten bein. De skulle jo ikke brukes til noe uansett... Denne er fra 40 tallet, men de så slik ut alt ved århundreskiftet. Faktisk har Amerikanerene moderert tyngde og lengde noe i dag:

002-300x233.jpg

Til sammenlignig hunder av i dag, som følger FCI standarden, satt av rasens hjemland, hvor hundene den dag i dag er den kombi-jakthunden den er laget for å være:

hundene_ovnsror_randi250.jpgbilder_dimmubhunder_kongle.jpghundene_ovnsror_snult250.jpg

FCI standarden angir høyde/lengde til 1:2, og forholdet markavstand/brystdybde til 1:3

Ikke særlig hverken ekstremt eller dysfunksjonelt, og langt unna AKC standard... Men disse "før og etter" bildene hadde kanskje ikke solgt like godt i en tabloidavis :icon_redface:

Desværre, så finnes det dem i Europa, som har latt seg fasinere av disse Amerikanske misfostrene. Det burde være unødvendig å nevne at det ikke er jegere :shifty:

Ideellt sett, så skulle i hvert fall kort og strihår Standard hatt reelle jaktkrav, så de ikke ble attraktive for eksteriøroppdretterene. Vel, jeg tror ikke det er eneste rasene som er delt på denne måten? :ike:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da har jo all kveruleringen og diskusjonen på de siste sidene vært 101% poengløs, siden alle plutselig er enige. Det var bare det at de med dachs følte seg litt vonbroten over å ha blitt nevnt på en liste og måtte poengtere ut at ikke alle er sånn og og og. I stedet for å bare si "deler av avlen på en rase som jeg avler på er helt borti natta ekstremavla og skakkkjørt, ikke rart det havner på lista". Lots of time and energy gone to waste der ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DETTE er et flott lite innlegg som åpner for videre diskusjon om et viktig tema, og som kan få folk til å tenke uten at de går i forsvar.

Mens dette ikke gjør annet enn å få folk til å gå i forsvar, eller å bare stenge ørene/øynene.

Jeg er derimot enig i siste setningen, men jeg mener at hvis man tar denne debatten på hundenes vegne så går man ikke så hardt ut, siden det bare skaper avstand mellom partene.

Pippin, hvis jeg kaller deg for dyremishandler og sier at polarhunder har visst seg å være farlige både for sau og folk, og burde havne på en forbudsliste av den grunn, hva tenker du da? Jeg går ut i fra at du enten vil avskrive meg som en uvitende fjott som krisemaksimerer noe som jeg ikke har peiling på, eller så vil du gå i forsvar. Hvis denne holdningen om polarhunder ble utbredt, ble trukket frem i media konstant over flere år, du fikk kommentarer på byen om de farlige hundene, osv, så ville du nok bare ha holdt deg unna den typen diskusjoner og miljøer.

Selvfølgelig, dette er jo satt på spissen for å skape diskusjoner - noe som er sunt. Men jeg mener virkelig dette og vil ikke legge skjul på det. Om eiere av disse rasene tar seg nær av det jeg sier så får det være deres problem, og da er det jo bare enda tristere at de går i forsvar istedet for å innrømme at - jo, det står faktisk ganske ille til med denne rasen, kanskje vi burde gjøre noe med det. Istedet for å si - DE SKAL VÆRE SÅNN.. Det er den teiteste unnskyldningen jeg har hørt.

Og nei jeg tar meg ikke nær av at du snakker om huskyen. Og det du sier der er jo for det meste sant. De fleste har det inntrykket av huskyen at den er farlig, vill og ekstremt sky, samt at den må ha 5 timer morsjon hver eneste dag hvis ikke ødelegger den alt inne. Dette er jo såklart fordi de ser på femundløpet på TVen, med alle huskyene som bjeffer og er mongo før starten går..

Men dette går på instinkter og væremåte, og handler ikke om huskyens anatomi i det hele tatt, så det blir litt urelevant for hele diskusjonen iom at vi diskuterer eksteriør og ikke gemytt og oppførsel. Huskyen har blant den mest funksjonelle anatomien, sammen med andre langbeinte atletiske raser som fuglehunder, labradorer (ikke tønnene såklart) osv. Joda det finnes noen på kantenindivider der og, men i sin helhet er dette en meget funksjonell kropp å ha.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saksopplysning, men NKK abefaler ikke oppdrettere.

NKK registrerer valpekull som følger de reglene de har satt, samt de rasespesifikke reglene som raseklubben eventuelt har bedt om i tillegg.

Jeg ble anbefalt av nkk å gå på klubbsiden , men jeg snakket med noen i nkk som hadde ansvar for rasen. De snakket om en oppdretter der som var kjent i miljøet. Jeg ringte deretter sankt Bernhards klubben å ble anbefalt den oppdretteren nkk snakket om. Jeg brukte en del tid og var nøye. Jeg snakket med flere sankt Bernhards oppdrettere uten om. Jeg fikk god kontakt med den oppdretteren som klubben anbefalte, men dersom jeg hadde visst hva jeg hadde gått til i senere tid hadde jeg aldri kjøpt hund derifra :)

Jeg vet at oppdretteren jeg kjøpte valp av ikke lengre driver oppdrett på Sankt Bernhard lengre pga rasen har så mye sykdommer. Jeg så det når jeg søkte på henne i ettertid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da har jo all kveruleringen og diskusjonen på de siste sidene vært 101% poengløs, siden alle plutselig er enige. Det var bare det at de med dachs følte seg litt vonbroten over å ha blitt nevnt på en liste og måtte poengtere ut at ikke alle er sånn og og og. I stedet for å bare si "deler av avlen på en rase som jeg avler på er helt borti natta ekstremavla og skakkkjørt, ikke rart det havner på lista". Lots of time and energy gone to waste der ja...

Det er vel kanskje mer det at måten enkelte velger å diskutere på ikke er veldig konstruktivt mtp hva man oppnår. Med alderen har jeg lært at hvis jeg skal nå inn til folk, så nytter det lite å gå hardt ut og tro at man "trigger til diskujon", og at det attpåtil positiv sådan. Tvert imot - det eneste man ofte oppnår er at "motparten" automatisk avskriver alle ens argumenter som "Lite seriøse". I beste fall. Spesielt hvis motparten har gjort seg en del erfaringer om eller har oppfatninger av som er det motsatte av hva argumentasjonen påstår er tilfellet.

(Forøvrig uavhengig av dachs, som jeg nok forøvrig snart blir lykkelig eier av :ahappy:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje mer det at måten enkelte velger å diskutere på ikke er veldig konstruktivt mtp hva man oppnår. Med alderen har jeg lært at hvis jeg skal nå inn til folk, så nytter det lite å gå hardt ut og tro at man "trigger til diskujon", og at det attpåtil positiv sådan. Tvert imot - det eneste man ofte oppnår er at "motparten" automatisk avskriver alle ens argumenter som "Lite seriøse". I beste fall. Spesielt hvis motparten har gjort seg en del erfaringer om eller har oppfatninger av som er det motsatte av hva argumentasjonen påstår er tilfellet.

(Forøvrig uavhengig av dachs, som jeg nok forøvrig snart blir lykkelig eier av :ahappy:)

Så i stedet for å kalle en spade for en spade, brette opp armene og gjøre en konkret og endelig forskjell for hundene som er der ute og lider pga avlen vi mennesker driver fram - skal vi sitte og prate oss rundt grøten, liste opp alle unntak og ikke minst huske å være åpne for alle enkeltindividene som jo slettes ikke plages?

Tenker det blir mye endring da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men….Kremt. Det er MIN hverdag….og i starten var det rimelig kvelende ubehagelig. Men man vennes til det meste…. nå greier jeg å løpe en time med høy intensitet før jeg blir sliten i luftevegene :sleep:. Og tenker ellers ikke så veldig mye over det.

Man vennes til veldig mye rart :) Men tror du ikke at hundene (og deg forsåvidt) hadde valgt frie luftveier hvis de hadde hatt et valg? Jeg har selv en hund som kan ha problemer med pusten under visse omstendigheter, og jeg veit at hun heller ville hatt frie luftveier hele tiden hvis hun kunne valgt (hodet vil så mye mer enn det kroppen tillater)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vennes til veldig mye rart :) Men tror du ikke at hundene (og deg forsåvidt) hadde valgt frie luftveier hvis de hadde hatt et valg? Jeg har selv en hund som kan ha problemer med pusten under visse omstendigheter, og jeg veit at hun heller ville hatt frie luftveier hele tiden hvis hun kunne valgt (hodet vil så mye mer enn det kroppen tillater)

Dette var bare et OT. Og poenget var at det trenger ikke være så ille som man kan TENKE seg utenfra. Uten at jeg sier at det er greit at kortsnuter ikke greier å puste.

Jeg ville forøvrig heller hatt min egentlig enese om jeg hadde kunnet velge. Men som sagt - man kan venne seg til mye. Og leve bra med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så i stedet for å kalle en spade for en spade, brette opp armene og gjøre en konkret og endelig forskjell for hundene som er der ute og lider pga avlen vi mennesker driver fram - skal vi sitte og prate oss rundt grøten, liste opp alle unntak og ikke minst huske å være åpne for alle enkeltindividene som jo slettes ikke plages?

Tenker det blir mye endring da!

Hvorfor tror du man får gjort så mye mer ved å virke provoserende? Man får gjort mye mer om man greier å skape gode allianser.

Og du hadde virket mye mer troverdig om du hadde endret retorikken din en smule ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å kalle en spade for en spade jeg, eller ei skrapbikkje for ei skrapbikkje, men det blir ikke så godt mottatt i diskusjoner om mentalitet.. Som forøvrig er noe flere hunder lider av hver dag det og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig, dette er jo satt på spissen for å skape diskusjoner - noe som er sunt. Men jeg mener virkelig dette og vil ikke legge skjul på det. Om eiere av disse rasene tar seg nær av det jeg sier så får det være deres problem, og da er det jo bare enda tristere at de går i forsvar istedet for å innrømme at - jo, det står faktisk ganske ille til med denne rasen, kanskje vi burde gjøre noe med det. Istedet for å si - DE SKAL VÆRE SÅNN.. Det er den teiteste unnskyldningen jeg har hørt.

Og nei jeg tar meg ikke nær av at du snakker om huskyen. Og det du sier der er jo for det meste sant. De fleste har det inntrykket av huskyen at den er farlig, vill og ekstremt sky, samt at den må ha 5 timer morsjon hver eneste dag hvis ikke ødelegger den alt inne. Dette er jo såklart fordi de ser på femundløpet på TVen, med alle huskyene som bjeffer og er mongo før starten går...

Men dette går på instinkter og væremåte, og handler ikke om huskyens anatomi i det hele tatt, så det blir litt urelevant for hele diskusjonen iom at vi diskuterer eksteriør og ikke gemytt og oppførsel. Huskyen har blant den mest funksjonelle anatomien, sammen med andre langbeinte atletiske raser som fuglehunder, labradorer (ikke tønnene såklart) osv. Joda det finnes noen på kantenindivider der og, men i sin helhet er dette en meget funksjonell kropp å ha.

Først og fremst må jeg få sagt at jeg ikke mener det jeg sa om huskyen. Det var bare et eksempel. Jeg prøvde bare å få deg til å sette deg inn i hvordan du ville følt det hvis du møtte den type påstander på alt av hundenettsider (bortsett fra raseforum), i hundeklubben, på tur, og fikk det på trykk i media flere ganger i løpet av et par mnd. Det er den ekstreme mengden med ensidige beskyldninger, selv på fristeder som i hundemiljøer. Når det bare er en og annen uvitende person som kommer med beskyldninger så er det lett å riste det av seg, men når media henger seg på i såpass stor grad, og du blir stemplet som dyremishandler på sonen og lignende forum, så er ikke det noe man gidder i lengden.

Jeg skjønner at du mener at det er noe helt galt med konstruksjonen hos mange raser, og det er jeg enig i. Det jeg synes er dumt er at man ikke tenker over hvor man vil med budskapet sitt. Går man for hardt ut, så ødelegger det for hundene i stedet for å hjelpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du man får gjort så mye mer ved å virke provoserende? Man får gjort mye mer om man greier å skape gode allianser.

Og du hadde virket mye mer troverdig om du hadde endret retorikken din en smule ;) .

Som Kanger sa, det hjelper ikke å tråkke rundt grøten, uten å komme til poenget. Joda, man kan være snill og grei å legge frem saker på en hyggelig måte, men noen ganger trenger folk å få høre den harde sannheten. Og da er det FINT at media setter søkelyset på noe som er så forferdelig som noe av den avlen som idag foregår.

Og det er ikke mulig å skape allianser med folk som nekter å åpne øyene...

Først og fremst må jeg få sagt at jeg ikke mener det jeg sa om huskyen. Det var bare et eksempel. Jeg prøvde bare å få deg til å sette deg inn i hvordan du ville følt det hvis du møtte den type påstander på alt av hundenettsider (bortsett fra raseforum), i hundeklubben, på tur, og fikk det på trykk i media flere ganger i løpet av et par mnd. Det er den ekstreme mengden med ensidige beskyldninger, selv på fristeder som i hundemiljøer. Når det bare er en og annen uvitende person som kommer med beskyldninger så er det lett å riste det av seg, men når media henger seg på i såpass stor grad, og du blir stemplet som dyremishandler på sonen og lignende forum, så er ikke det noe man gidder i lengden.

Jeg skjønner at du mener at det er noe helt galt med konstruksjonen hos mange raser, og det er jeg enig i. Det jeg synes er dumt er at man ikke tenker over hvor man vil med budskapet sitt. Går man for hardt ut, så ødelegger det for hundene i stedet for å hjelpe.

Jeg er klar over at det var et eksempel, så no hard feelings. Men jeg klarer utmerket å sette meg inn i hvordan folk føler det når media langer ut mot enkelte raser. Huskyen har da fått mang en artikkel på trykk fordi de har angrepet sauer og whatnot. Det var en periode da ordet polarhund var meget negativt ladet. Men jeg tar meg ikke personlig nær av det bare fordi jeg er eier av denne hundetypen.

Hadde jeg hatt en rase på denne listen, så hadde jeg fortsatt ikke tatt meg nær over det da jeg mest sannsynlig ville vært klar over at det sto meget dårlig til med den. Og det er for meg merkelig at eiere av slike raser nekter å se dette, eller ihvertfall nekter å innrømme det. Men igjen, det er et litt rart scenario for meg, da jeg aldri ville støttet slik avl i utgangspunktet.

Budskapet er vel ganske klart uansett hvordan man legger det frem. Dagens avl er for mange av rasene meget skadelig. Så kan såklart hvermansen tolke det hvor man vil, men jeg mener at det hele er ganske opplagt...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å kalle en spade for en spade jeg, eller ei skrapbikkje for ei skrapbikkje, men det blir ikke så godt mottatt i diskusjoner om mentalitet.. Som forøvrig er noe flere hunder lider av hver dag det og..

Men nå handler denne diskusjonen om det FYSISKE. Vi *KAN IKKE* gjøre alt på en gang, vi *KAN IKKE* sette oss ned og lage en liste over alle ting som er galt med hunder og si "det er alt for mye, det finnes andre ting som også er galt. Du kan ikke si det uten å si det…" MAN MÅ BEGYNNE ETT STED.

Jeg fatter ikke at det er så vanskelig å akseptere at man kunne begynt forbedringen av våre hunderaser med noe som er så vanvittig banalt ENKELT som å la være å avle på fullstendig unødvendige abnormaliteter som ikke-eksisterende snuter, luftveger med fullstendig kollaps, neser uten nesebor… Det krever ingen avanserte tester, det krever ikke mye innsats, det krever bare 2 stk øyne som fungerer og en kjapp veterinærsjekk for å bekrefte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå handler denne diskusjonen om det FYSISKE. Vi *KAN IKKE* gjøre alt på en gang, vi *KAN IKKE* sette oss ned og lage en liste over alle ting som er galt med hunder og si "det er alt for mye, det finnes andre ting som også er galt. Du kan ikke si det uten å si det…" MAN MÅ BEGYNNE ETT STED.

Jeg fatter ikke at det er så vanskelig å akseptere at man kunne begynt forbedringen av våre hunderaser med noe som er så vanvittig banalt ENKELT som å la være å avle på fullstendig unødvendige abnormaliteter som ikke-eksisterende snuter, luftveger med fullstendig kollaps, neser uten nesebor… Det krever ingen avanserte tester, det krever ikke mye innsats, det krever bare 2 stk øyne som fungerer og en kjapp veterinærsjekk for å bekrefte.

Det var ikke det som var poenget, Kangerlussuaq, poenget var at når man kaller en spade for en spade - som når jeg kaller en skrapbikkje for en skrapbikkje - så blir folk fornærma. Du er ikke så glad i den betegnelsen du heller, om jeg ikke husker helt feil.

Det er ikke så ****** vanskelig å avle hunder som ikke sliter med hverdagslige ting heller. Det er bare å la være å avle på hunder som sliter med hverdagslige ting, det. Enkelt og greit. Men folk er like blinde for hundens psykiske funksjonshemninger som de er for de fysiske, og det er ytterst få spade-eiere som kaller spaden sin for skrapbikkje.. Unnskyld, spade var det ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...