Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke kjøp disse rasene


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Dette er jo store vinnere innenfor dachsmiljøet.

Drever er på ingen måte like ille som dachs, det ble brukt dachs for å lage rasen i gamle dager, men den har jo blitt krysset med veldig mye annet. Den ser jo på mange måter ut som kanskje en dachs bør? Den har korte ben, men langt på nær like ekstremt som vi ser hos mange av dagens hunder. Igjen så ber jeg prøve å unngå å ta deg så personlig nær av dette, det er helt umulig å ha en saklig diskusjon hvis du ikke klarer det.

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 450
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er e

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en a

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. F

Posted Images

Det blir heller ingen saklig diskusjon av å presenterte faktafeil som sannheten, og gå rett på å gnåle om å ta seg personlig nær, i det man blir korrigert... Dreveren er flott til sitt bruk, en fin kombi hund til hare/rådyr. For de fleste smak for hard som ren rådyrhund. Den er også langt i fra noen hihund. Med sine gjerne 20 kg, bærer beina dems mer enn nok, noe som ikke hindrer dem i å jage alt for lenge...

At ekstrem eksteriøravl ikke er særlig heldig, har vel alle vært enige om over 20 sider.... Kunne man fått jaktkrav for utstilling, så slapp man å få raser radbrukket av utstillingstanter...

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke poenget. Du hevder at en dachs må være en ekstrem dverg for å komme seg inn i hi og gjøre den jobben den skal gjøre, og det stemmer ikke. Det finnes mange hunder som går ned i hi (helt likegyldig av om de jobber på ulike måter eller tidsrom) uten å ha den samme, ekstreme konstruksjonen.

Det siste er jeg helt enig med deg i, men jeg ber deg også om å være svært varsom med å ikke være ubetinget negativ til slik avl som i de to tilfellene jeg viser til over. Dette er norske hunder oppdrettet av nordmenn, og det er en falitterklæring å si at dachser er sunne hunder uten avlsproblematikk. For labradorens del hadde dette et ekstremt utfall, en leir avlet inn andre raser for å maksimere arbeidsegenskapene til den grad at hundene mistet endel rasetypiske (og svært viktige trekk), mens den andre delen konsentrerte seg om show og pølsetønnehunder. Det er ikke for å være slem at jeg er ærlig og rett frem her, utfallet av slik avl er katastrofalt for de rasene som har enormt potensial som brukshunder.

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, arbeidsmåter er ikke likegyldig når man jakter, hverken over eller under bakken. Grunnen til at dachhunden fungerer som den gjør, er at den engang var en støver, grunnen til at den ble liten nok var CD... Nei, den trenger ikke være ekstrem, FCI standarden er heller ikke det...

Nei... Den ene er Svenskoppdrettet, den andre Dansk... Uten at det forandrer poenget. Hadde de jaget eller fungert i hi, ville de alltids kunne tilført noe. Det gjør de altså ikke...

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Primære arbeidsmåter sitter i hodet, ikke i bena, de skal nå en gang bare lystre hodet. Som sagt så finnes det mange maleri og tegninger av gammeldagse dachser, og på den tiden ble vel hundene utelukkende brukt til det de var avlet frem for. Å være dverg trenger ikke å være sykelig eller skadelig, men når det blir så ekstremt som på bildene over er det faktisk det. At folk bejubler dette som en normal og frisk hund er et stort spørsmålstegn for meg.

Når det er sagt så vet jeg godt at det finnes både friske, kjappe og velfungerende dachser som fungerer glimrende på jakt, og det er nå en gang ikke de jeg kritiserer her. De ser heller ikke ut som disse to dyrene over.

Fint at du er klar over disse tingene, da :) Nei, jeg ser heller ingen grunn til å juble over den amerikanske typen. Hunden som ble BIS-plassert på nkk i fjor er feks til å grine av. (Danskeid, Eng. Oppdrettet) Ikke mye FCI standard der... Det er kanskje unødvendig å nevne at de som avler på disse, synes ryggrøntgen er noe tull :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg ser går igjen her er jo den evige " - MEN ALLE ER IKKE SÅNN".. Noe som altså tilsier at noen av individene innen disse rasene ER sånn, og når man kommer med det utsagnet over her så virker det som om man synes at det er greit at enkelte individer er syke fordi "flesteparten" ikke er det. ER det virkelig så greit som det ser ut til at noen i denne tråden synes? Jeg bare skjønner det ikke hvorfor det skulle være greit, bare fordi alle ikke er sånn.

Ja forandringer må skje, og så lenge man ikke får spesifikke krav i standarden, og i avl, så VIL det alltid kunne tolkes til sin egen hensikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som altså tilsier at noen av individene innen disse rasene ER sånn, og når man kommer med det utsagnet over her så virker det som om man synes at det er greit at enkelte individer er syke fordi "flesteparten" ikke er det. ER det virkelig så greit som det ser ut til at noen i denne tråden synes?

Plis plis plis, finn et eneste innlegg som sier noe i nærheten av dette.

Hva slags diskusjon blir dette når man tillegner motparten meninger de på ingen måte gir uttrykk for, tror du man får lyst til å diskutere videre? Det kveler bare konstruktiv debatt, en debatt som er altfor viktig til å bli kvalt.

Det er da ingen i denne tråden som synes det er greit at hunder er syke.

Jeg sier det igjen; ALLE er enige i at det er problemer, utfordringer og sykdom. INGEN synes dette er greit. ALLE kjemper for god velferd og friske hunder som lever innholdsrike, lange og aktive liv. Kan vi vær så snill bare forsøke å holde fokus på hva som kan gjøres, hvordan vi best kartlegger omfanget, og hvordan vi fortest og mest hensiktsmessig kommer i mål?

Herregud...

Ja forandringer må skje, og så lenge man ikke får spesifikke krav i standarden, og i avl, så VIL det alltid kunne tolkes til sin egen hensikt.

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plis plis plis, finn et eneste innlegg som sier noe i nærheten av dette.

Hva slags diskusjon blir dette når man tillegner motparten meninger de på ingen måte gir uttrykk for, tror du man får lyst til å diskutere videre? Det kveler bare kontruktiv debatt, en debatt som er altfor viktig til å bli kvalt.

Det er da ingen i denne tråden som synes det er greit at hunder er syke.

Jeg sier det igjen; ALLE er enige i at det er problemer, utfordringer og sykdom. INGEN synes dette er greit. ALLE kjemper for god velferd og friske hunder som lever innholdsrike, lange og aktive liv. Kan vi vær så snill bare forsøke å holde fokus på hva som kan gjøres, hvordan vi best kartlegger omfanget, og hvordan vi fortest og mest hensiktsmessig kommer i mål?

Herregud...

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

Det må da være lov å fortsatt diskutere selv om alle er enige i at den ekstreme avlen ikke er sunn? Man har forskjellige nyanser på saken som gjør at man ikke er enig 100%. Og det er jo flere som hele tiden trekker frem det at - men det er jo mange som ikke er syke. Og ja det er jo helt klart det, og det vet jo alle, men for meg så virker det som om mange går i forsvar, istedet for å innrømme at jo, mange ER syke. Noe MÅ gjøres, så kommer de med den setningen, som om det skulle rettferdigjøre all urettferden innen enkelte raser. Det er det jeg reagerer på. Alle er jo enige i at dette er dumt, jeg bare skjønner ikke at noen prøver å rettferdiggjøre denne galskapen på noen som helst måte.. Men det er jo meg da.. Og kanskje noen andre...

Og finne løsninger på dette er jo også nevnt. Skal vi stoppe å diskutere da eller? Og lene oss tilbake for å se på "forandringene" som blir gjort?

Spesifikke krav kan være at hundene gjennomfører konkrete helsetester. Slik som å ta en utholdenhetestest på hunder med smale skaller, sette inn krav om å ha minst 2 cm neserygg osv. Dette tar jo tid, men det trenger ikke å ta så lang tid for å SETTE igang slike forandringer. Jeg synes ting går for treigt rett og slett. Og det er nokj en stor del av problemet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med spesifikke krav i standarden? Kan du gi et eksempel?

Rasestandarder per i dag er åpen for alt for mye tolkning. Rasestandarden for en labrador sier at hundene skal være 25-35 kg. Kommer man med en hannhund på 35 kg til en internasjonal utstilling kan du se langt etter en høy premiering, de kjempene som vinner bikker i de fleste tilfeller 45 kg, altså hele 10 kg tyngre enn hva standarden sier.

Der står det også at labradoren skal være en solid og kraftfull hund, dette tolkes i en ekstrem retning og hundene som vinner er ofte for kraftige til å kunne fungere på jakt. En labrador skal på ingen måte være pinglete og av tynn benbygning slik som man ser i enkelte jaktutgaver (like ekstremt avlet), de skal være solide arbeidshunder. Så mange muligheter for subjektivt skjønn gjør at retningen dreies i ekstreme retninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da være lov å fortsatt diskutere selv om alle er enige i at den ekstreme avlen ikke er sunn? Man har forskjellige nyanser på saken som gjør at man ikke er enig 100%. Og det er jo flere som hele tiden trekker frem det at - men det er jo mange som ikke er syke. Og ja det er jo helt klart det, og det vet jo alle, men for meg så virker det som om mange går i forsvar, istedet for å innrømme at jo, mange ER syke. Noe MÅ gjøres, så kommer de med den setningen, som om det skulle rettferdigjøre all urettferden innen enkelte raser. Det er det jeg reagerer på. Alle er jo enige i at dette er dumt, jeg bare skjønner ikke at noen prøver å rettferdiggjøre denne galskapen på noen som helst måte.. Men det er jo meg da.. Og kanskje noen andre...

Setningen kommer fordi det er viktig å kartlegge hvor mye og i hvilken grad hundene er plaget. Det er jo helt essensielt for å komme noen vei. Det ble sagt i tråden at man trenger ikke kartlegge, fordi man ser jo på bikkjene at de er sjuke, noe som ikke medfører riktighet og det er viktig å få fram. Derfor viser man fram hundene som er velfungerende og friske, ikke for å legitimere ekstremavl, men for å nyansere og skape et riktig bilde.

Det er du som tolker det som rettferdiggjøring, jeg ser på det som et innspill for å se på helheten slik at vi får en realistisk framstilling av problemet. Det er veldig nyttig informasjon. Hva er det som skaper de friske hundene? Hvordan får vi flere av de? Hvor mange er friske kontra syke? Hvordan og hvor syke er de syke? Dette er jo kjempeviktige spørsmål. Å finne svar på de vil hjelpe oss veldig på veien, synes du ikke?

Skal vi stoppe å diskutere da eller? Og lene oss tilbake for å se på "forandringene" som blir gjort?

Pippin, du vet veldig godt at det ikke er det jeg mener. Tvert i mot og det kommer klart fram av innlegget mitt. Vær så snill.

Spesifikke krav kan være at hundene gjennomfører konkrete helsetester. Slik som å ta en utholdenhetestest på hunder med smale skaller, sette inn krav om å ha minst 2 cm neserygg osv. Dette tar jo tid, men det trenger ikke å ta så lang tid for å SETTE igang slike forandringer. Jeg synes ting går for treigt rett og slett. Og det er nokj en stor del av problemet...

Vel, ting tar tid. Det kommer du ikke unna. Det finnes ikke enkle løsninger på komplekse problemer. Forbanna synd, men alikevel veldig sant. 2 cm neserygg er veldig arbitrært og lite helhetlig. Det aller viktigste - i min mening - er å sikre god informasjon til alle partene som bidrar til problemet, da vil vi se endringer. Og det ser vi resultatene av i dagens debatt kontra debatten som vi hadde for kun få år siden. Det er en positiv utvikling. Mye har skjedd, mer kommer til å skje. Holdningene er mye, mye bedre. La oss heller ikke glemme det. Jeg synes (selvsagt) også at ting går for tregt, men jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor kort tid som er realistisk å forvente. Kan du?

(Og nei, vi er ikke i mål, bare sånn at jeg har sagt det enda en gang.)

Rasestandarder per i dag er åpen for alt for mye tolkning. Rasestandarden for en labrador sier at hundene skal være 25-35 kg. Kommer man med en hannhund på 35 kg til en internasjonal utstilling kan du se langt etter en høy premiering, de kjempene som vinner bikker i de fleste tilfeller 45 kg, altså hele 10 kg tyngre enn hva standarden sier.

Så det er like mye et dommerproblem som et rasestandard problem. Om standard sier max 35 kilo og det premieres noe helt annet så må man se på andre ting enn bare standarden.

Tolkning vil vi alltid ha med mindre vi skal skrive standard ned til millmeter og vinkelgrader, og med mangfold får man også med mye positivt i hundeavl som vi bør ivareta. Så ja, det er et sammensatt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setningen kommer fordi det er viktig å kartlegge hvor mye og i hvilken grad hundene er plaget. Det er jo helt essensielt for å komme noen vei. Det ble sagt i tråden at man trenger ikke kartlegge, fordi man ser jo på bikkjene at de er sjuke, noe som ikke medfører riktighet og det er viktig å få fram. Derfor viser man fram hundene som er velfungerende og friske, ikke for å legitimere ekstremavl, men for å nyansere og skape et riktig bilde.

Det er du som tolker det som rettferdiggjøring, jeg ser på det som et innspill for å se på helheten slik at vi får en realistisk framstilling av problemet. Det er veldig nyttig informasjon. Hva er det som skaper de friske hundene? Hvordan får vi flere av de? Hvor mange er friske kontra syke? Hvordan og hvor syke er de syke? Dette er jo kjempeviktige spørsmål. Å finne svar på de vil hjelpe oss veldig på veien, synes du ikke?

Pippin, du vet veldig godt at det ikke er det jeg mener. Tvert i mot og det kommer klart fram av innlegget mitt. Vær så snill.

Vel, ting tar tid. Det kommer du ikke unna. Det finnes ikke enkle løsninger på komplekse problemer. Forbanna synd, men alikevel veldig sant. 2 cm neserygg er veldig arbitrært og lite helhetlig. Det aller viktigste - i min mening - er å sikre god informasjon til alle partene som bidrar til problemet, da vil vi se endringer. Og det ser vi resultatene av i dagens debatt kontra debatten som vi hadde for kun få år siden. Det er en positiv utvikling. Mye har skjedd, mer kommer til å skje. Holdningene er mye, mye bedre. La oss heller ikke glemme det. Jeg synes (selvsagt) også at ting går for tregt, men jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvor kort tid som er realistisk å forvente. Kan du?

(Og nei, vi er ikke i mål, bare sånn at jeg har sagt det enda en gang.)

Ja ok, "vi" sier ikke at vi kan se på hundene at de er syke, men vi kan se på KONSTRUKSJONEN av disse rasene og SE at dette aldeles ikke er sunt, og at denne kroppsbygningen skaper mange problemer hos en hund/rase som kunne vært så mye friskere om utseende ikke hadde vært som det er idag. Det er det som er problemet. Jeg regner jo med at oppegående hundefolk, som er mer opptatt av hund en mannen i gata, SER at dette slettes ikke er en sunn konstruksjon av kroppens anatomi. Vi er vel alle enbige der? Eller er vi ikke det?

Selvfølgelig er det i varierende grad hvor syke hunder er innad i disse rasene, og såklart finnes det friske OG syke individer, men som helhet er ikke dette sunne raser PÅ GRUNN AV kroppsbygningen.

Og ja mye må skje, og det er jo ofte dommere som har stor skyld i dette da det er DE som har den endelige påvirkningen på hva som skal avles på, når de premierer hunder som ER ekstreme. Burde det være slik at om en dommer da, for å ta labradoren som eksempel, premierer en hannhund på 45 kg - hvilke konsekvenser burde dette ha for dommeren? Dommeren burde jo blitt slått ned på for å premiere en hund som er så langt unna standarden? Sånn i teorien? Men det er jo ingen som protesterer når slike ting skjer. Det som skjer er jo at oppdrettere da avler for å strebe etter å få bikkja og linjene sine premiert av disse dommerne, istedet for å holde seg til standarden, og da bruker de setninger i standarden, og tolker de i den retningen slik at det skal stemme overens med hva de driver med. Igjen dette gjelder ikke alle, la meg understreke det.

Men igjen det bunner ned i egoisme. Man gjør dette for seg selv, og det gagner ikke alltid hundene å drive på sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er like mye et dommerproblem som et rasestandard problem. Om standard sier max 35 kilo og det premieres noe helt annet så må man se på andre ting enn bare standarden.

Tolkning vil vi alltid ha med mindre vi skal skrive standard ned til millmeter og vinkelgrader, og med mangfold får man også med mye positivt i hundeavl som vi bør ivareta. Så ja, det er et sammensatt problem.

Vel, så lenge en eksteriørbedømmelse består av så mye subjektivt skjønn så blir det som det blir. Standarder er som regel gode, men man ser jo titt og ofte at alvorlige feil ikke blir kartlagt eller vektlagt nok. Det som vektlegges mest i BHK/BTK er typebedømmelsen og det totale inntrykket, og type kan man ikke definere i klare ordlag, så da går det som det går.

Personlig skulle jeg sett at hele bedømmelsessystemet ble endret, i dag er det for mye show og underholdning i det, jeg tror det hadde vært fordelaktig å fjerne endel elementer som er med på å fremme ekstreme tendenser.

Men nå har FCI vært så "smarte", de satser på ungdomsprogram for å rekruttere folk til utstillingssporten med juniorhandling i spissen, dette er dessverre et så stort verdenssomspennende program og det genererer enorme penger med alt fra distributører som profitterer på å ha stands der og kennelklubber/hundeklubber som tjener store penger. Og det er til syvende og sist det alt handler om, som ellers i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@pippin

Det er ikke lov - under noen omstendigheter - å klandre dommeren for hans eller hennes subjektive skjønn. Det gjelder overalt. Det står faktisk nedfelt i utstillingsreglene. Så hvis vi gjør det risikerer du å få aktivitetsforbud, og det gjelder alle sporter hvor NKK er arrangør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@pippin

Det er ikke lov - under noen omstendigheter - å klandre dommeren for hans eller hennes subjektive skjønn. Det gjelder overalt. Det står faktisk nedfelt i utstillingsreglene. Så hvis vi gjør det risikerer du å få aktivitetsforbud, og det gjelder alle sporter hvor NKK er arrangør.

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Det varierer vel fra dommer til dommer? Uansett så er dette et vanskelig tema, jeg tror ikke at man får se en endring, eventuelt kommer det til å bli dannet et konkurrerende forbund (som er hakket mer produktive enn NKKs motpart i dag, de får ikke gjort så mye) som legger opp sine egne systemer.

Et godt alternativ kunne vært å ha to dommere som jobbet sammen, men som måtte enes om resultatet. I tillegg holder det å fastslå beskrivelsen, litt som på mentaltester - der kan nemlig ingen vinne. Er hunden i all vesentlighet nok rasetypisk til å gå i avl holder det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner poenget med å ha en slik regel... Men det ødelegger jo ekstremt mye, når man ikke for lov til å stille spørsmål ved dommerens avgjørelse. Eller om man vil høre begrunnelsen - og da noe annet enn det som står på kritikkskjemaet, for det er jo ikke akkurat utdypende..

Det er ikke forbudt å spørre pent om en mer utdypende forklaring ;) Det er forbudt å sutre, klage og lage drama... Som hundefolk forøvrig er eksperter på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

Men TENK så fantastisk da, at vi her har raser med SYNLIGE problemer som vi raskt, enkelt og billig kan konkludere med "ikke avlbar" og "avlbar"... Uten en eneste scanning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men TENK så fantastisk da, at vi her har raser med SYNLIGE problemer som vi raskt, enkelt og billig kan konkludere med "ikke avlbar" og "avlbar"... Uten en eneste scanning :)

Den der skjønte jeg ikke... Det hjelper ikke cavalieren om man kan se på en annen rase om den er syk eller ikke? Og kan man nå alltids det? Det er disse nyansene igjen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der skjønte jeg ikke... Det hjelper ikke cavalieren om man kan se på en annen rase om den er syk eller ikke? Og kan man nå alltids det? Det er disse nyansene igjen da.

Men det er jo *det* som er cluet. Denne tråden handler ikke om cavalier king charles spanielen. Den handler om hunderaser som har så åpenbare fysiske skavanker at hvem som helst (sett bort fra enkelte….) klarer å se det.

Den handler om hunderaser hvor fysiske skavanker har skapt så store problemer at hundene har nedsatt funksjonsevne.

Den handler om hunderaser hvor disse skavankene er svært visuelle, og derfor enkle å skape seg et bilde av.

Den handler om hunderaser hvor det derfor er ENKELT å hjelpe hunderasene, hvor det ikke kreves en MR(I)-maskin eller 12 måneders anatomisk utdannelse eller 6 års veterinærskole for å kartlegge problemene.

For firehundre og første gang, vi må faktisk begynne et sted. At cavalieren har enorme problemer med hode og hjerte er ikke noe mindre verdt, og det er også noe som må gjøres noe med. Men det er en egen tråd for det, flere, faktisk - i tillegg til pedigree dogs exposed-tråden. Engelsk bulldog blir ikke bedre av at noen mener andre hunder også sliter. Det blir som at frittgående innendørs-høns egentlig ikke har det så bra, for det finnes jo de som får gå ute i skogen. Og egentlig skal man jo ikke se på norske barn som har det vondt, for det finnes jo barn i nord-korea som direkte tortureres….. Det må liksom gå an å kunne diskutere noe uten at man skal ta med all verdens elendighet, dontcha think? :) Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi nesten klare å differensiere og ikke ta ALT på en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg MRIscan som krav før utstilling/avl/registrering av valper, på cavalier. Desverre så koster dette såpass mye at det er bare en utopisk tanke å kreve det. Det samt krav om kjent hd/adstatus og hjertestatus tror jeg ville gjort mye for rasen.

Det er sjarmerende å bivåne hvor glad du er i den rasen, Raksha. Jeg håper du kommer i mål der en gang og får oppleve flere friske hunder i ditt hus, det synes jeg du fortjener.

Det er dessverre bare ikke å scanne disse hundene, mye av problemt ligger jo at hundene har fått endret hode- og skalleform opp igjennom årene, og da må jo litt av målet være å avle seg tilbake til en mer fornuftig konstruksjon.

long_skulls_of_yesteryear.jpg

Med den rasen ville jeg nesten kjøpt en unghund eller en litt eldre hund som var helstetestet og godkjent, og deretter begynt litt i bakvendtland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er jo *det* som er cluet. Denne tråden handler ikke om cavalier king charles spanielen. Den handler om hunderaser som har så åpenbare fysiske skavanker at hvem som helst (sett bort fra enkelte….) klarer å se det.

Den handler om hunderaser hvor fysiske skavanker har skapt så store problemer at hundene har nedsatt funksjonsevne.

Den handler om hunderaser hvor disse skavankene er svært visuelle, og derfor enkle å skape seg et bilde av.

Den handler om hunderaser hvor det derfor er ENKELT å hjelpe hunderasene, hvor det ikke kreves en MR(I)-maskin eller 12 måneders anatomisk utdannelse eller 6 års veterinærskole for å kartlegge problemene.

For firehundre og første gang, vi må faktisk begynne et sted. At cavalieren har enorme problemer med hode og hjerte er ikke noe mindre verdt, og det er også noe som må gjøres noe med. Men det er en egen tråd for det, flere, faktisk - i tillegg til pedigree dogs exposed-tråden. Engelsk bulldog blir ikke bedre av at noen mener andre hunder også sliter. Det blir som at frittgående innendørs-høns egentlig ikke har det så bra, for det finnes jo de som får gå ute i skogen. Og egentlig skal man jo ikke se på norske barn som har det vondt, for det finnes jo barn i nord-korea som direkte tortureres….. Det må liksom gå an å kunne diskutere noe uten at man skal ta med all verdens elendighet, dontcha think? :) Hvis vi skal gjøre verden til et bedre sted må vi nesten klare å differensiere og ikke ta ALT på en gang...

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Det er sjarmerende å bivåne hvor glad du er i den rasen, Raksha. Jeg håper du kommer i mål der en gang og får oppleve flere friske hunder i ditt hus, det synes jeg du fortjener.

Det er dessverre bare ikke å scanne disse hundene, mye av problemt ligger jo at hundene har fått endret hode- og skalleform opp igjennom årene, og da må jo litt av målet være å avle seg tilbake til en mer fornuftig konstruksjon.

long_skulls_of_yesteryear.jpg

Med den rasen ville jeg nesten kjøpt en unghund eller en litt eldre hund som var helstetestet og godkjent, og deretter begynt litt i bakvendtland.

Takk, og ja, unghund/ung voksen er nok den tryggeste plassen å starte og så avle derifra. Men jeg vet ikke om jeg orker tanken på syringomyelia på flere hunder eller selge valper og oppleve at andre får det på hunder som kommer fra meg. Så jeg leter stadig etter gode alternativer til rasen.

Men skalleformen på cavalieren skiller seg ikke ut fra andre bracwhatsitsname, men cavalieren har er overrepresentert med syringomyelia, fordi dette ikke bare er avhengig av skalleformen, men også har et arvelig aspekt. Mener amerikanske forskere på cavalierer nevnte at ca 70% av alle cavalierer har syringomyelia i en eller annen grad. Heldigvis (?!) så er det veldig mange cavalierer som lever utmerket med syringomyelia, det viser seg at graden (deles inn i grader her og) av syringomyelia og graden av berørthet ikke alltid samsvarer. Noe som gjør det både verre og lettere å håndtere. Spørs hvordan man ser det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Jeg trodde faktisk jeg var i denne tråden: http://hundesonen.no/forum/topic/75235-bestilt-lidelse-hjertesukk-fra-en-veterincr/page-21#entry1772978 - så den må jeg ta på mine skuldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme dumme meg, som trodde diskusjonen gikk ut fra lista som er publisert i første post, hvor cavalier king charles spaniel står opplistet. :blink:

Jeg skrev hva jeg ønsker meg for å fikse en rase som faktisk står på lista.

Takk, og ja, unghund/ung voksen er nok den tryggeste plassen å starte og så avle derifra. Men jeg vet ikke om jeg orker tanken på syringomyelia på flere hunder eller selge valper og oppleve at andre får det på hunder som kommer fra meg. Så jeg leter stadig etter gode alternativer til rasen.

Men skalleformen på cavalieren skiller seg ikke ut fra andre bracwhatsitsname, men cavalieren har er overrepresentert med syringomyelia, fordi dette ikke bare er avhengig av skalleformen, men også har et arvelig aspekt. Mener amerikanske forskere på cavalierer nevnte at ca 70% av alle cavalierer har syringomyelia i en eller annen grad. Heldigvis (?!) så er det veldig mange cavalierer som lever utmerket med syringomyelia, det viser seg at graden (deles inn i grader her og) av syringomyelia og graden av berørthet ikke alltid samsvarer. Noe som gjør det både verre og lettere å håndtere. Spørs hvordan man ser det.

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skallen er for trang for hjernen, og det er årsaken til sykdommen. Eksteriørmessig betyr jo det et mindre hode med mer utstående øyne, får man en mer normalformet skalle vil dette også bedre seg dersom man først luker ut de individene som lider av det i dag.

Uansett vil kartlegging av hvilke cavalierer som har det, og avl på de cavalierene som ikke har det nødvendigvis føre med seg at man avler på de som har stor nok skalle. Men forskere mener det er gener for det, ikke kun skalleformen, hvilket gir mer arvbarhet enn bare formen på skallen. Er det så mye som 70% som har det, så vil jo det snevre inn genpolen noe enormt å utelukke alle 70%ene (i en rase med en allerede fryktelig liten genpol). Så vet det ble forsket på om man kan avle på svak grad mot fri, og fremdeles få frie valper. Det viste seg, så vidt jeg husker, at det som vanlig ikke er så enkelt siden det er sjelden hele kull scannes. Så enkleste ville nok vært å avlet ut mot en annen rase for å få en mer funksjonell skalle og "vanne" ut genene.

Hadde det "bare" vært skalleformen så ville det vært enkelt nok å røntge hodet på hundene og se om de har de faktorene som kreves, det har det vist seg at det ikke er.

@Kanger greit å vite hvilken tråd man er i før man ranter om hva folk får lov til å diskutere og ikke, ja. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...