Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.
Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.
Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.

Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.

Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

Men ikke noen shampoo for å forbedre huden for akkurat det hunden sliter med altså? Anbefaler kokosolje til bad, skal ikke svi selv i sår, mykgjør og er antibakteriell og sopphemmende, men ville jo ha brukt et legemiddel attpåtil som sagt. :)

Men igjen, håper det bare går mer fremover nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har ikke hørt om at det finnes noen slik behandling mot akkurat furunkulose. Tror det er mild shampoo som gjelder da. Ellers så har en jo Advocat mot midd, og diverse andre merker for allergier. Men det er jo noe på siden av hva som er problemet her.
Men det er en uke til neste dyrlegebesøk, så da kan jeg jo alltids spørre ham om det. Hvis jeg bare får komme inn til rett dyrlege denne gangen da =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest *Kat84*

Nå har jeg vært hos dyrlegen for andre gang siden sist. Merket dagen etter forrige innlegg at det var kommet flere hårløse partier. Viste seg da at det hadde utviklet seg til demodex :( Så gikk vi over til behandling for det fordi det ble vurdert som en viktigere ting å få bukt med.
Ny prøve i dag, og enda flere antydninger til hårløse partier. Demodexen har slått til for fullt, og i hans alder så er det mest sannsynlig generalisert demodex det er snakk om. I følge dyrlegen er det så godt som umulig å bli frisk fra det når det kommer i denne alderen, og spesielt når det utvikler seg så fort. Han antydet at vi måtte være forberedt på at vi kanskje ikke burde ha ham så mye lengre. For hans skyld :(
Furunklene er så godt som borte nå da. Ved hjelp av Aloe Veraen. Men hva hjelper det med demodex og det at han kanskje blir blind snart?

Dette ble en helt forferdelig dag, og det tok lang tid før jeg orket å kjøre hjem der i fra.
Stakkars, stakkars lille gullet mitt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Føler at jeg må oppdatere litt mer nå.
Jeg var rimelig fortvila i går og måtte ha en utblåsning til en venninne som jobber på en dyreklinikk et stykke unna. Der hun jobber er det ei som er veldig interessert i hudproblemer hos hunder, og hun snakket med henne.
Når hun ringte meg opp igjen ble vi enige om at jeg skulle ta Tony med meg til henne etter neste hudskraping hvis det fortsatt ikke var noen bedring. Og så skal jeg prøve en annen medisin som kollegaen hennes har veldig god erfaring med ved både demodex, allergiske utslett, og eksem, og alt mulig.

Men han har jo fått tynnere pels flere steder. Nedover baklabbene er det nesten gjennomsiktig, på magen trekker pelsen seg mer tilbake, og på ryggen har det altså dukket opp et par flekker som begynner å bli ganske bare.
Jeg har helt ærlig ikke helt troen akkurat nå. Men plutselig kommer hun altså som en reddende engel og gir i det minste et lite håp.

Nok en gang så blir det enda mer venting og usikkerhet. Men nå føles det i hvert fall ikke som at alt er avgjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Ja, jeg vet det innerst inne. Egentlig så vet jeg at det er lite trolig at han blir helt frisk. Men så er det disse prosentene som faktisk har blitt bedre. Hva om han er en av dem?

Min faste dyrlege sa at det ser ikke ut som at medisinen funker. Han har blitt veldig tynn i pelsen fra lårene og nedover, og han begynner å få mørke flekker på ryggen også. Og dette har utviklet seg ETTER medisinen. Så den funker ikke. Men vi går ut kuren. Tar en ny hudskraping, og ser hvordan det er i forhold til første gang.

Er han fortsatt positiv så går jeg til den andre og hører. Hun har visst stor interesse for hudsykdommer og har lang erfaring med det. Så det er verdt å høre hva hun har å si i det minste.

Men akkurat som furunkulose så er vel demodex en av de tingene som alltid vil komme tilbake igjen. Særlig når det er generalisert som det alltid er når de får det som voksen og når det utvikler seg så raskt.

Uff, så fælt! Har ikke så mye annet å bidra med enn masse sympati :hmm: .

Takk for det <3

Grusomt å stå oppi noe sant. Og sel om det er forferdelig vondt så må du vurdere det veterinæren du går til har sakt

Jeg vurderer det selvfølgelig. Og har vært på nippet til å si stopp tidligere. Så var det noe bedring, og plutselig ikke likevel.

Jeg har sagt at hvis vi prøver enda en ny kur som går over 4-6 uker så er det absolutt siste sjans også. Men det er vel noe som er stadig tilbakevendende så om det er noe poeng i å dra ut lidelsene er jo en annen sak... =/

Timen til øyenlysing neste måned blir i hvert fall avlyst. Hva hjelper det å få bekreftet PDE (brunt utflytende på øyet) når det kanskje uansett bare er et par måneder, kanskje et halvår, igjen? :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hårsekkmidd hunden har altså?

Dette smitter fra tispen når valpene dier, og mange hunder har det uten plager.

Ofte kan underliggende sykdommer gjøre immunforsvaret dårlig slik at hårsekkmidden blomstrer opp.

Har dere prøvd å se etter sekundærsykdommer for å få disse under kontroll?

Noen raser rammes vel ofterer av hårsekkmidd enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja, det startet som sagt med seboreisk eksem (våteksem), så utviklet det seg til furunkulose, og nå altså demodex.
Og han har fortsatt å miste pels på nye områder til tross for at han har fått ganske gode doser med Dectomax.

Han klør og klør, men jeg skal i det minste høre med kollegaen til min venninne og høre hva hun tenker ut fra helheten. Vår faste dyrlege mente at vi skulle gi ham et siste godt halvår så vi har i det minste tid til å prøve en siste ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Dette er en veldig tung dag. Smertene har økt, og til tross for smøring med kremer og medinsiner for demodex så har huden fortsatt å forverre seg, og furunklene begynte å komme tilbake.

Dette har han vist med irritasjon og aggressivitet. I går fløy han på papillonen og jeg måtte løfte dem opp og fra hverandre.
Det første som skjedde i dag tidlig var at han fløy på barna. Jenta ble bitt i kneet, og når jeg hadde fått roet henne ned så var gutten den neste.

Det var en tøff avgjørelse, men vi bestemte oss for å la ham slippe. Jeg mener at når en hund går til angrep på eierne og familien så har de det veldig vondt og at det er et veldig klart tegn på at nok er nok.

Vi lot ham sovne inn klokken 17:02 i dag. I armene mine mens jeg strøk ham på labbene.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Takk alle sammen.
Når det kommer til hvordan det har påvirket ham mentalt så ser vi nå at vi faktisk har gjort alt vi kan gjøre. Noe annet ville bare vært å dra ut tiden. Men helst skulle jeg sett at vi kunne nytt tiden litt mer og at det ikke skulle bli så akutt og "dramatisk".

Men det er barnas beste vi har tenkt på nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Så trist, men nå er det ihvertfall ikke noe mer å tenke på.. En fordel er det jo med at det kommer litt akutt også, da slipper man å fundere på hva man skal gjøre, man har liksom ikke noe valg lengre. Det hadde nok ikke vært noe enklere å drøye det et halvår også kanskje avlivet en "halvdårlig" hund. Trist er det uansett, men det høres ut som dere uten tvil tok rett beslutning :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Takk for all omtanke alle sammen.

Det går seg litt mere til nå som det hele er litt på avstand. Og jeg vet jo at det var til det beste.
Og jeg har virkelig hatt verdens beste oppdretter! Hun har tatt det så til seg og har hatt så dårlig samvittighet stakkars. Så hun har sendt mange mld og spurt hvordan det går, og sier at hva enn det måtte være så skal jeg bare si i fra om jeg trenger noe <3

Hun ville også at vi skulle få en ny valp fra henne, og det til en veldig lav pris som en slags kompensasjon. Men det tror jeg ikke at jeg orker. Nå blir det bare Aragon i et par år. Og om det blir mops igjen... Nei, det er heller tvilsomt. Nå har vi trampet uti salaten med viten og vilje en gang. Og det gikk heller dårlig. Min neste hund står jeg for at ikke skal være en rase som finnes i annethvert hus. Både fordi jeg ikke vil ha noe fullt i plager som er avlet i fillebiter, og fordi mitt inntrykk er at miljøene generelt er bedre enn hos "typiske" raser.

Men det blir flere år til....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...