Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.
Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.
Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Nei, jeg tror ikke en slik shampoo vil være veldig lur å bruke. For det er jo nettop åpne sår eller såre partier han har.

Jeg skal bruke Aloe Vera shampoo også. Den skal visst hjelpe med å få rett PH i huden.

Så vi får håpe det fortsetter å bli bedre :) :)

Men ikke noen shampoo for å forbedre huden for akkurat det hunden sliter med altså? Anbefaler kokosolje til bad, skal ikke svi selv i sår, mykgjør og er antibakteriell og sopphemmende, men ville jo ha brukt et legemiddel attpåtil som sagt. :)

Men igjen, håper det bare går mer fremover nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Jeg har ikke hørt om at det finnes noen slik behandling mot akkurat furunkulose. Tror det er mild shampoo som gjelder da. Ellers så har en jo Advocat mot midd, og diverse andre merker for allergier. Men det er jo noe på siden av hva som er problemet her.
Men det er en uke til neste dyrlegebesøk, så da kan jeg jo alltids spørre ham om det. Hvis jeg bare får komme inn til rett dyrlege denne gangen da =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest *Kat84*

Nå har jeg vært hos dyrlegen for andre gang siden sist. Merket dagen etter forrige innlegg at det var kommet flere hårløse partier. Viste seg da at det hadde utviklet seg til demodex :( Så gikk vi over til behandling for det fordi det ble vurdert som en viktigere ting å få bukt med.
Ny prøve i dag, og enda flere antydninger til hårløse partier. Demodexen har slått til for fullt, og i hans alder så er det mest sannsynlig generalisert demodex det er snakk om. I følge dyrlegen er det så godt som umulig å bli frisk fra det når det kommer i denne alderen, og spesielt når det utvikler seg så fort. Han antydet at vi måtte være forberedt på at vi kanskje ikke burde ha ham så mye lengre. For hans skyld :(
Furunklene er så godt som borte nå da. Ved hjelp av Aloe Veraen. Men hva hjelper det med demodex og det at han kanskje blir blind snart?

Dette ble en helt forferdelig dag, og det tok lang tid før jeg orket å kjøre hjem der i fra.
Stakkars, stakkars lille gullet mitt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Føler at jeg må oppdatere litt mer nå.
Jeg var rimelig fortvila i går og måtte ha en utblåsning til en venninne som jobber på en dyreklinikk et stykke unna. Der hun jobber er det ei som er veldig interessert i hudproblemer hos hunder, og hun snakket med henne.
Når hun ringte meg opp igjen ble vi enige om at jeg skulle ta Tony med meg til henne etter neste hudskraping hvis det fortsatt ikke var noen bedring. Og så skal jeg prøve en annen medisin som kollegaen hennes har veldig god erfaring med ved både demodex, allergiske utslett, og eksem, og alt mulig.

Men han har jo fått tynnere pels flere steder. Nedover baklabbene er det nesten gjennomsiktig, på magen trekker pelsen seg mer tilbake, og på ryggen har det altså dukket opp et par flekker som begynner å bli ganske bare.
Jeg har helt ærlig ikke helt troen akkurat nå. Men plutselig kommer hun altså som en reddende engel og gir i det minste et lite håp.

Nok en gang så blir det enda mer venting og usikkerhet. Men nå føles det i hvert fall ikke som at alt er avgjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Men det ER viktig å ha hundens BESTE i tankene - det ER grenser for hva en hund bør utsettes for tenker jeg. Så helt ærlig, jeg synes det er SUPERT at du i utgangspunktet går hos en veterinær som faktisk sier til deg at "vet du, nå må du vurdere om nok er nok" - og når en veterinær sier det så betyr det at du ER i ferd med å gå over en grense hvor det faktisk er snakk om dyrevelferden.

Jeg skjønner at det er trist, men det ER viktig å tenke på hva hunden din gjennomgår. All ære til veterinæren som faktisk sa det rett ut.

Ja, jeg vet det innerst inne. Egentlig så vet jeg at det er lite trolig at han blir helt frisk. Men så er det disse prosentene som faktisk har blitt bedre. Hva om han er en av dem?

Min faste dyrlege sa at det ser ikke ut som at medisinen funker. Han har blitt veldig tynn i pelsen fra lårene og nedover, og han begynner å få mørke flekker på ryggen også. Og dette har utviklet seg ETTER medisinen. Så den funker ikke. Men vi går ut kuren. Tar en ny hudskraping, og ser hvordan det er i forhold til første gang.

Er han fortsatt positiv så går jeg til den andre og hører. Hun har visst stor interesse for hudsykdommer og har lang erfaring med det. Så det er verdt å høre hva hun har å si i det minste.

Men akkurat som furunkulose så er vel demodex en av de tingene som alltid vil komme tilbake igjen. Særlig når det er generalisert som det alltid er når de får det som voksen og når det utvikler seg så raskt.

Uff, så fælt! Har ikke så mye annet å bidra med enn masse sympati :hmm: .

Takk for det <3

Grusomt å stå oppi noe sant. Og sel om det er forferdelig vondt så må du vurdere det veterinæren du går til har sakt

Jeg vurderer det selvfølgelig. Og har vært på nippet til å si stopp tidligere. Så var det noe bedring, og plutselig ikke likevel.

Jeg har sagt at hvis vi prøver enda en ny kur som går over 4-6 uker så er det absolutt siste sjans også. Men det er vel noe som er stadig tilbakevendende så om det er noe poeng i å dra ut lidelsene er jo en annen sak... =/

Timen til øyenlysing neste måned blir i hvert fall avlyst. Hva hjelper det å få bekreftet PDE (brunt utflytende på øyet) når det kanskje uansett bare er et par måneder, kanskje et halvår, igjen? :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er hårsekkmidd hunden har altså?

Dette smitter fra tispen når valpene dier, og mange hunder har det uten plager.

Ofte kan underliggende sykdommer gjøre immunforsvaret dårlig slik at hårsekkmidden blomstrer opp.

Har dere prøvd å se etter sekundærsykdommer for å få disse under kontroll?

Noen raser rammes vel ofterer av hårsekkmidd enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Ja, det startet som sagt med seboreisk eksem (våteksem), så utviklet det seg til furunkulose, og nå altså demodex.
Og han har fortsatt å miste pels på nye områder til tross for at han har fått ganske gode doser med Dectomax.

Han klør og klør, men jeg skal i det minste høre med kollegaen til min venninne og høre hva hun tenker ut fra helheten. Vår faste dyrlege mente at vi skulle gi ham et siste godt halvår så vi har i det minste tid til å prøve en siste ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Dette er en veldig tung dag. Smertene har økt, og til tross for smøring med kremer og medinsiner for demodex så har huden fortsatt å forverre seg, og furunklene begynte å komme tilbake.

Dette har han vist med irritasjon og aggressivitet. I går fløy han på papillonen og jeg måtte løfte dem opp og fra hverandre.
Det første som skjedde i dag tidlig var at han fløy på barna. Jenta ble bitt i kneet, og når jeg hadde fått roet henne ned så var gutten den neste.

Det var en tøff avgjørelse, men vi bestemte oss for å la ham slippe. Jeg mener at når en hund går til angrep på eierne og familien så har de det veldig vondt og at det er et veldig klart tegn på at nok er nok.

Vi lot ham sovne inn klokken 17:02 i dag. I armene mine mens jeg strøk ham på labbene.

:heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Takk alle sammen.
Når det kommer til hvordan det har påvirket ham mentalt så ser vi nå at vi faktisk har gjort alt vi kan gjøre. Noe annet ville bare vært å dra ut tiden. Men helst skulle jeg sett at vi kunne nytt tiden litt mer og at det ikke skulle bli så akutt og "dramatisk".

Men det er barnas beste vi har tenkt på nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: Så trist, men nå er det ihvertfall ikke noe mer å tenke på.. En fordel er det jo med at det kommer litt akutt også, da slipper man å fundere på hva man skal gjøre, man har liksom ikke noe valg lengre. Det hadde nok ikke vært noe enklere å drøye det et halvår også kanskje avlivet en "halvdårlig" hund. Trist er det uansett, men det høres ut som dere uten tvil tok rett beslutning :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Takk for all omtanke alle sammen.

Det går seg litt mere til nå som det hele er litt på avstand. Og jeg vet jo at det var til det beste.
Og jeg har virkelig hatt verdens beste oppdretter! Hun har tatt det så til seg og har hatt så dårlig samvittighet stakkars. Så hun har sendt mange mld og spurt hvordan det går, og sier at hva enn det måtte være så skal jeg bare si i fra om jeg trenger noe <3

Hun ville også at vi skulle få en ny valp fra henne, og det til en veldig lav pris som en slags kompensasjon. Men det tror jeg ikke at jeg orker. Nå blir det bare Aragon i et par år. Og om det blir mops igjen... Nei, det er heller tvilsomt. Nå har vi trampet uti salaten med viten og vilje en gang. Og det gikk heller dårlig. Min neste hund står jeg for at ikke skal være en rase som finnes i annethvert hus. Både fordi jeg ikke vil ha noe fullt i plager som er avlet i fillebiter, og fordi mitt inntrykk er at miljøene generelt er bedre enn hos "typiske" raser.

Men det blir flere år til....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...