Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Recommended Posts

Guest *Kat84*
Skrevet

Mopsen vår har begynt å få et rart utslett. Merket det først for en ukes tid siden, og da så det ut som kviser. Han er halvannet år gammel, så fortsatt under utvikling så jeg tenkte ikke noe på det.
Men nå nettop så jeg at han hadde blødd fra en av disse "kvisene".
Når jeg undersøkte resten av halsen og haka nærmere så det ut som at det hadde utviklet seg. To av kvisene er nå blitt blemmer som er ganske røde og store, og ser ut til å kunne sprekke.

Jeg legger ved to bilder av hvordan de ser ut. Har prøvd å få så godt bilde av dem som mulig men nærbilde av små partier på en liten hund :P

Er det noen her som kjenner det igjen og vet hva det kan være? Vi skal selvfølgelig ta ham med til dyrlege og få sjekke det nærmere, men det kan være greit å vite hva vi skal spørre om og om det er noe vi skal se ekstra etter i tillegg etter deres erfaringer.

(Han har tidligere fått kortison hos dyrlege pga eksem. Derfor det hårløse partiet på halsen. )

post-10514-0-97780100-1408984279_thumb.j

post-10514-0-30902600-1408984296_thumb.j

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Skrevet

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrodde hår.

  • Like 1
Guest *Kat84*
Skrevet

Han er ikke barbert. Han har hårløse partier der hvor eksemen utviklet seg. Eneste behandlingen han fikk for det var en langtidsvirkende kortisonsprøyte.
Men stikke hull og skrubbe altså... ? Er det helt sikkert at det er trygt? Er skeptisk til å begynne å tukle med slik selv, men så er jeg litt hysterisk med både barna og hundene da :)
Takk for svar forresten :)

Skrevet

Nei du kan alltids dra til dyrlegen og få antibiotikasalve, men slike kviser er helt ufarlig å stelle selv. Det vil sannsynligvis komme flere etterhvert som hårene vokser ut.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei igjen.
Nå har jeg renset jevnlig med Klorhexid og har sjekket jevnlig. Det jeg ser er at det er ikke bare på de pelsløse stedene han får disse. Og nå har de begynt å bli store enkelte steder, og de ser røde og hissige ut.

Nå nettop lå han i fanget mitt og koste som vanlig når jeg kjenner at det er noe rart på meg. Viste seg å være noe rødbrunt (nesten litt sånn melkesjokoladefarge) og han blødde fra et par nye blemmer som jeg har stelt.

Hva kan det være?

Skrevet

Hei igjen.

Nå har jeg renset jevnlig med Klorhexid og har sjekket jevnlig. Det jeg ser er at det er ikke bare på de pelsløse stedene han får disse. Og nå har de begynt å bli store enkelte steder, og de ser røde og hissige ut.

Nå nettop lå han i fanget mitt og koste som vanlig når jeg kjenner at det er noe rart på meg. Viste seg å være noe rødbrunt (nesten litt sånn melkesjokoladefarge) og han blødde fra et par nye blemmer som jeg har stelt.

Hva kan det være?

Dra til dyrlegen for en sjekk når det blir flere og flere ;)
Skrevet

Dra til dyrlegen for en sjekk når det blir flere og flere ;)

Skal til dyrlegen etter jobb i morgen :)

Ser de slik ut?

furunkolos.jpg

Ja det ser veldig likt ut. Nesten litt blanke, røde, hissige byller. Og det har kommet en del flere både på magen og på labbene. Han slikker på dem i ett sett i dag =/

Skrevet

Skal til dyrlegen etter jobb i morgen :)

Ja det ser veldig likt ut. Nesten litt blanke, røde, hissige byller. Og det har kommet en del flere både på magen og på labbene. Han slikker på dem i ett sett i dag =/

Det bildet er av furunkler. Furunkulose er en autoimmun sykdom. Du får håpe at det ikke er det i alle fall..

Skrevet

Ikke så lett å finne gode svar på hva furunkulose er ser jeg.
Hva om det er det? Er det en dødelig sykdom? Er det mulig å leve et verdig liv med dette? For det er det viktigste for meg. At han for det første blir frisk (noe som jeg såvidt har sett ikke går an av det...?) og at han har et godt liv..

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Furunkulose kan holdes i sjakk hos mange hunder. Noen hunder har bare utbrudd innimellom, noen får ikke flere utbrudd og noen er så plaga at de ikke kan leve med det. Det varierer veldig hvor ille det er. Men sånne blemmer trenger ikke være furunkulose, så om det begynner å bli mye blemmer som plager hunden, så syns jeg du skal ta deg en tur til veterinæren jeg :) mye lurere enn å skremme seg selv med å lese på nettet :P

Skrevet

Furunkulose kan holdes i sjakk hos mange hunder. Noen hunder har bare utbrudd innimellom, noen får ikke flere utbrudd og noen er så plaga at de ikke kan leve med det. Det varierer veldig hvor ille det er. Men sånne blemmer trenger ikke være furunkulose, så om det begynner å bli mye blemmer som plager hunden, så syns jeg du skal ta deg en tur til veterinæren jeg :) mye lurere enn å skremme seg selv med å lese på nettet :P

Ja, det er ikke alltid at Google er ens venn. Det er nå helt sikkert!

Jeg skal som sagt til dyrlege i morgen og be om å få tatt hudprøver, og spørre om han kan sjekke opp det også. For sikkerhets skyld.

Takk for svar alle. Gruer meg til dyrlegebesøket, men mest sannsynlig så blir jeg positivt overrasket. Må jo tenke slik :)

Skrevet

Jeg var altså hos dyrlegen i dag.
Han sjekket ham, og så på blemmene. Han tørket også over i neserynka og akkurat som meg så fikk han også mye brunt på vaskeservietten.
Etter hans erfaring var det ingen tvil. Alt tydet på furunkulose, men alvorlighetsgraden kunne han ikke si noe om enda. Han ville prøve antibiotika i 3 uker først. Han gav også kortisonsprøyte og vitamin B.

Så om en måned så ser vi om det er til å leve med eller ikke. Det er en trist dag i huset når vi har måttet innse at gode koseklumpen vår kanskje aldri vil kunne ha det ordentlig bra. Men vi håper på det beste...

Stakkars lille :cry:

Skrevet

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. :)

Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass.

Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel.

Dette er ikke en automatisk dødsdom. :)

Skrevet

Uff, det var jo ikke de nyhetene man håpet på :console: Håper han er en av de som bare får et utbrudd en sjelden gang med flere års mellomrom eller helst aldri mer igjen. Hva forer du på?

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. :)

Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass.

Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel.

Dette er ikke en automatisk dødsdom. :)

Takk for det begge to :)

Jeg forer begge hundene med Orijen Regional Red og sper på med V&H nr. 33. Jeg har allerede begynt å ta kontakt med bønder, viltnemda, og jaktslaktere for å få tilgang til alle sesongers råvarer så råforing er jeg godt forberedt på. Det har jeg planlagt å starte med lenge, men jeg begynner jo ikke på noe slikt uten å vite hva jeg gjør! Jeg har også hørt at flere hudplagde hunder har hatt veldig god effekt av det, så det er ikke tvil om at det må bli slik. Og helt naturlig er uansett det sunneste for en hver hund :)

Nei, det er ikke noen dødsdom. Men absolutt ikke noe jeg hadde håpet på. Det hele har utviklet seg veldig raskt hos ham nå og han er hardt angrepet på utsatte steder (halsen, nesefoldene, labbene, og det er begynt på magen), men med en intens kur kan det være at det ordner seg slik at det er til å leve med. Når første antibiotikakuren er over om 3 uker vil det være et bedre grunnlag for å si hvordan prognosene er på lang sikt.

Google og jeg skiller lag når det kommer til akkurat dette temaet. Det er jo bare deprimerende lesing å finne der. Jeg ser an hvordan MIN hund er så får andre være som de er.

Nå håper jeg bare at han har effekt av antibiotika, kortison, og sinksalve som dyrlegen så freidig klinte inn en god kladd i nesefolden av ;)

Skrevet

Ja, herregud, vekk med Google!

Når fikk han kortison? Kortison hemmer immunforsvaret, furunkulose er et symptom på en svikt i immunforsvaret. Om det har blusset opp hånd i hånd han det kanskje ha en sammenheng?

Denne er forresten veldig informativ. :)

Skrevet

Ja, herregud, vekk med Google!

Når fikk han kortison? Kortison hemmer immunforsvaret, furunkulose er et symptom på en svikt i immunforsvaret. Om det har blusset opp hånd i hånd han det kanskje ha en sammenheng?

Denne er forresten veldig informativ. :)

Først fikk han behandling med kortison pga seboerisk eksem. Dette er nå 6-7 uker siden. Så dette har blusset opp når virkningen av kortisonen har avtatt ser det ut som.

Nå har han fått ny sprøyte kortison siden han viste noe bedring sist. Så får vi se hva som skjer. Han skal jo ha antibiotika i tillegg nå så kanskje det funker.

Krysser fingrene uansett :)

Skrevet

Jeg har psoriasis, også en autoimun sykdom og har fått beskjed av hudspesialist om å holde meg langt unna kortison.
Før jeg viste dette fikk jeg kortison etter en oprasjon og hadde tidenes utbrudd i over et halvt år. Så om det fungerer på samme måte så kan kortisonen ha trigget utbrudd.

Håper det order seg for dere! :hug:

Skrevet

Vi hadde en Rottweiler som hadde furunkulose :-) Han fikk furunkulose når han var 3-4 år og ble avlivet i fjor. Han ble nesten 12 år! Han gikk på 2-3 kraftige kurer medisin i året (spes høsten) og var rimelig dårlig når han hadde utbrudd da det også påvirket allmenntilstanden hans mye... Resten av året var han rimelig fin, dog noen byller hele tiden.

Han slet veldig med byller på potene, mellom tærne, ved klørne, albuer/haser :/ Dette var smertefult for han. Vi vasket poter med grønnsåpe når det stod på som værst. Viktig å holde utsatte områder tørt! Vi gav også kamillete sammen med maten hans.

Han ble avlivet pga alderdom og furunkulose. Veterinæren mente at furunkulosen hadde ordnet forsnevringer på nervene i bakparten. En dag funket plutselig ikke bakparten hans noe mer og vi lot han da slippe :/ Han fikk mange år til tross for furunkulose ;)

Om du har en ung hund så ville jeg prøvd vaksinen :-) Det et absolutt verdt et forsøk! Hadde vi vist om den så hadde vi kjørt den på vår hund...

Skrevet

Vi hadde en Rottweiler som hadde furunkulose :-) Han fikk furunkulose når han var 3-4 år og ble avlivet i fjor. Han ble nesten 12 år! Han gikk på 2-3 kraftige kurer medisin i året (spes høsten) og var rimelig dårlig når han hadde utbrudd da det også påvirket allmenntilstanden hans mye... Resten av året var han rimelig fin, dog noen byller hele tiden.

Han slet veldig med byller på potene, mellom tærne, ved klørne, albuer/haser :/ Dette var smertefult for han. Vi vasket poter med grønnsåpe når det stod på som værst. Viktig å holde utsatte områder tørt! Vi gav også kamillete sammen med maten hans.

Han ble avlivet pga alderdom og furunkulose. Veterinæren mente at furunkulosen hadde ordnet forsnevringer på nervene i bakparten. En dag funket plutselig ikke bakparten hans noe mer og vi lot han da slippe :/ Han fikk mange år til tross for furunkulose ;)

Om du har en ung hund så ville jeg prøvd vaksinen :-) Det et absolutt verdt et forsøk! Hadde vi vist om den så hadde vi kjørt den på vår hund...

Oi, stakkars da :o

Det hørtes absolutt ikke noe bra ut. Jeg håper virkelig ikke at det blir så alvorlig for Tony vår, men jeg har bestemt meg for at hvis det blir så vondt at det er vanskelig for ham å fungere 4 av 12 måneder i året så må jeg fortløpende vurdere om han lever et verdig hundeliv. For jo, det skal være verdig.

Jeg har latt det gå for langt med en katt vi hadde tidligere fordi jeg klamret meg til håpet om at det skulle bli så mye bedre. Men det ble bare vondere og vondere for det stakkars dyret. Det gjør jeg ikke igjen. Men så er det jo forskjell på en mops med rynker som kan få utbrudd på veldig ubehagelige plasser og en rottweiler som har utbrudd på steder som lar seg lettere å behandle. Det er i hvert fall slik jeg ser for meg her og nå.

Men nå i dag satser jeg på at denne kuren med antibiotika gjør susen og at det ikke vil bli veldig store utbrudd igjen. Og at det som kommer fremover faktisk lar seg behandle.

Noen utstillingshund er han ikke lenger selv om han har gjort det veldig bra i ringen. Men det får så være. Han er syk og har plutselig fått misfargede labber og et stort felt på brystet som nesten er pelsløst. Og slik kommer han sikkert alltid til å være. Det viktigste er at han har det bra. Og det vil han ikke ha hvis han skal ha alt det stress med utstilling rundt seg i tillegg til andre plager.

Skrevet

Håper det er greit at jeg låner litt plass i tråden. Varga hadde noe slikt for en liten stund siden, men siden det ble bedre rimelig raskt så avskrev jeg det som irritasjon/gnag e.l. fra å ha gått mye i sele, badet i myra med den også gått å trekt rundt på meg igjen, muligens med sand og div fine ting som lå å gnagde inni sela. Det er nok det som var årsak uansett hva det er/var, ser jo at furunkulose ofte kommer i "utsatte" områder, men når det forsvant igjen etter en uke eller to med egen behandling (vask osv) bør en gjøre noe mer selv om symptomene er forsvunnet? Dyrlege? Er det noe hunden har for alltid selv om det nå tilsynelatende er borte?

Skrevet

Bare et par dager etter behandling nå, men det har altså dukket opp enda flere byller som har sprukket. Hjelpes hvordan skal det her gå :(
Han er i hvert fall litt mer livsglad etter sårene begynte å leges ved hjelp av sinksalve. De han hadde da har begynt å leges, men nå kommer det altså nye. Sinksalve, bomullspads, og pyrisept skrives på handleliste!
Vi har lenge igjen av kuren så alt kan heldigvis fortsatt skje!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...