Gå til innhold
Hundesonen.no

Utslett/blemmer som sprekker


Guest *Kat84*
 Share

Recommended Posts

Guest *Kat84*

Mopsen vår har begynt å få et rart utslett. Merket det først for en ukes tid siden, og da så det ut som kviser. Han er halvannet år gammel, så fortsatt under utvikling så jeg tenkte ikke noe på det.
Men nå nettop så jeg at han hadde blødd fra en av disse "kvisene".
Når jeg undersøkte resten av halsen og haka nærmere så det ut som at det hadde utviklet seg. To av kvisene er nå blitt blemmer som er ganske røde og store, og ser ut til å kunne sprekke.

Jeg legger ved to bilder av hvordan de ser ut. Har prøvd å få så godt bilde av dem som mulig men nærbilde av små partier på en liten hund :P

Er det noen her som kjenner det igjen og vet hva det kan være? Vi skal selvfølgelig ta ham med til dyrlege og få sjekke det nærmere, men det kan være greit å vite hva vi skal spørre om og om det er noe vi skal se ekstra etter i tillegg etter deres erfaringer.

(Han har tidligere fått kortison hos dyrlege pga eksem. Derfor det hårløse partiet på halsen. )

post-10514-0-97780100-1408984279_thumb.j

post-10514-0-30902600-1408984296_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

@*Kat84* Jeg har en Mops som har hatt Furunkulose i syv år. Tenkte jeg skulle gi deg litt oppmuntring oppe i all bekymringen (jeg vet hvordan du har det, veldig vondt). I år fyller Mopsen min ti år,

Ser ut som kvise pga inngrodd hår der han er barbert. Jeg ville stukket hull på de, og skrubbet huden som er barbert med en grov vaskeklut med litt strøsukker på hver dag for å forhindre flere inngrod

Posted Images

Guest *Kat84*

Han er ikke barbert. Han har hårløse partier der hvor eksemen utviklet seg. Eneste behandlingen han fikk for det var en langtidsvirkende kortisonsprøyte.
Men stikke hull og skrubbe altså... ? Er det helt sikkert at det er trygt? Er skeptisk til å begynne å tukle med slik selv, men så er jeg litt hysterisk med både barna og hundene da :)
Takk for svar forresten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei igjen.
Nå har jeg renset jevnlig med Klorhexid og har sjekket jevnlig. Det jeg ser er at det er ikke bare på de pelsløse stedene han får disse. Og nå har de begynt å bli store enkelte steder, og de ser røde og hissige ut.

Nå nettop lå han i fanget mitt og koste som vanlig når jeg kjenner at det er noe rart på meg. Viste seg å være noe rødbrunt (nesten litt sånn melkesjokoladefarge) og han blødde fra et par nye blemmer som jeg har stelt.

Hva kan det være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

Nå har jeg renset jevnlig med Klorhexid og har sjekket jevnlig. Det jeg ser er at det er ikke bare på de pelsløse stedene han får disse. Og nå har de begynt å bli store enkelte steder, og de ser røde og hissige ut.

Nå nettop lå han i fanget mitt og koste som vanlig når jeg kjenner at det er noe rart på meg. Viste seg å være noe rødbrunt (nesten litt sånn melkesjokoladefarge) og han blødde fra et par nye blemmer som jeg har stelt.

Hva kan det være?

Dra til dyrlegen for en sjekk når det blir flere og flere ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra til dyrlegen for en sjekk når det blir flere og flere ;)

Skal til dyrlegen etter jobb i morgen :)

Ser de slik ut?

furunkolos.jpg

Ja det ser veldig likt ut. Nesten litt blanke, røde, hissige byller. Og det har kommet en del flere både på magen og på labbene. Han slikker på dem i ett sett i dag =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal til dyrlegen etter jobb i morgen :)

Ja det ser veldig likt ut. Nesten litt blanke, røde, hissige byller. Og det har kommet en del flere både på magen og på labbene. Han slikker på dem i ett sett i dag =/

Det bildet er av furunkler. Furunkulose er en autoimmun sykdom. Du får håpe at det ikke er det i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å finne gode svar på hva furunkulose er ser jeg.
Hva om det er det? Er det en dødelig sykdom? Er det mulig å leve et verdig liv med dette? For det er det viktigste for meg. At han for det første blir frisk (noe som jeg såvidt har sett ikke går an av det...?) og at han har et godt liv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Furunkulose kan holdes i sjakk hos mange hunder. Noen hunder har bare utbrudd innimellom, noen får ikke flere utbrudd og noen er så plaga at de ikke kan leve med det. Det varierer veldig hvor ille det er. Men sånne blemmer trenger ikke være furunkulose, så om det begynner å bli mye blemmer som plager hunden, så syns jeg du skal ta deg en tur til veterinæren jeg :) mye lurere enn å skremme seg selv med å lese på nettet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Furunkulose kan holdes i sjakk hos mange hunder. Noen hunder har bare utbrudd innimellom, noen får ikke flere utbrudd og noen er så plaga at de ikke kan leve med det. Det varierer veldig hvor ille det er. Men sånne blemmer trenger ikke være furunkulose, så om det begynner å bli mye blemmer som plager hunden, så syns jeg du skal ta deg en tur til veterinæren jeg :) mye lurere enn å skremme seg selv med å lese på nettet :P

Ja, det er ikke alltid at Google er ens venn. Det er nå helt sikkert!

Jeg skal som sagt til dyrlege i morgen og be om å få tatt hudprøver, og spørre om han kan sjekke opp det også. For sikkerhets skyld.

Takk for svar alle. Gruer meg til dyrlegebesøket, men mest sannsynlig så blir jeg positivt overrasket. Må jo tenke slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var altså hos dyrlegen i dag.
Han sjekket ham, og så på blemmene. Han tørket også over i neserynka og akkurat som meg så fikk han også mye brunt på vaskeservietten.
Etter hans erfaring var det ingen tvil. Alt tydet på furunkulose, men alvorlighetsgraden kunne han ikke si noe om enda. Han ville prøve antibiotika i 3 uker først. Han gav også kortisonsprøyte og vitamin B.

Så om en måned så ser vi om det er til å leve med eller ikke. Det er en trist dag i huset når vi har måttet innse at gode koseklumpen vår kanskje aldri vil kunne ha det ordentlig bra. Men vi håper på det beste...

Stakkars lille :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. :)

Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass.

Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel.

Dette er ikke en automatisk dødsdom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var jo ikke de nyhetene man håpet på :console: Håper han er en av de som bare får et utbrudd en sjelden gang med flere års mellomrom eller helst aldri mer igjen. Hva forer du på?

Ta nå ikke sorgene på forskudd. Furunkulosehunder kan leve gode og lange liv. :)

Mange opplever god bedring ved å slutte med tørrfôr og begynne å fore rått. To av mine hudhunder fikk flere ekstra år pga det. Det ville vært mitt første tips. Vom og Hundemat er et fullfor og et godt alternativ. En mops skal ikke ha store mengden, så det krever ikke så stor fryseplass.

Hvor hardt angrepet de er og ikke minst hvor plaget de er er svært individuelt. En venninnes hund var til tider som en kjøttkake, men like blid og fornøyd. En herlig hund som ble 13 år gammel.

Dette er ikke en automatisk dødsdom. :)

Takk for det begge to :)

Jeg forer begge hundene med Orijen Regional Red og sper på med V&H nr. 33. Jeg har allerede begynt å ta kontakt med bønder, viltnemda, og jaktslaktere for å få tilgang til alle sesongers råvarer så råforing er jeg godt forberedt på. Det har jeg planlagt å starte med lenge, men jeg begynner jo ikke på noe slikt uten å vite hva jeg gjør! Jeg har også hørt at flere hudplagde hunder har hatt veldig god effekt av det, så det er ikke tvil om at det må bli slik. Og helt naturlig er uansett det sunneste for en hver hund :)

Nei, det er ikke noen dødsdom. Men absolutt ikke noe jeg hadde håpet på. Det hele har utviklet seg veldig raskt hos ham nå og han er hardt angrepet på utsatte steder (halsen, nesefoldene, labbene, og det er begynt på magen), men med en intens kur kan det være at det ordner seg slik at det er til å leve med. Når første antibiotikakuren er over om 3 uker vil det være et bedre grunnlag for å si hvordan prognosene er på lang sikt.

Google og jeg skiller lag når det kommer til akkurat dette temaet. Det er jo bare deprimerende lesing å finne der. Jeg ser an hvordan MIN hund er så får andre være som de er.

Nå håper jeg bare at han har effekt av antibiotika, kortison, og sinksalve som dyrlegen så freidig klinte inn en god kladd i nesefolden av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, herregud, vekk med Google!

Når fikk han kortison? Kortison hemmer immunforsvaret, furunkulose er et symptom på en svikt i immunforsvaret. Om det har blusset opp hånd i hånd han det kanskje ha en sammenheng?

Denne er forresten veldig informativ. :)

Først fikk han behandling med kortison pga seboerisk eksem. Dette er nå 6-7 uker siden. Så dette har blusset opp når virkningen av kortisonen har avtatt ser det ut som.

Nå har han fått ny sprøyte kortison siden han viste noe bedring sist. Så får vi se hva som skjer. Han skal jo ha antibiotika i tillegg nå så kanskje det funker.

Krysser fingrene uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har psoriasis, også en autoimun sykdom og har fått beskjed av hudspesialist om å holde meg langt unna kortison.
Før jeg viste dette fikk jeg kortison etter en oprasjon og hadde tidenes utbrudd i over et halvt år. Så om det fungerer på samme måte så kan kortisonen ha trigget utbrudd.

Håper det order seg for dere! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Rottweiler som hadde furunkulose :-) Han fikk furunkulose når han var 3-4 år og ble avlivet i fjor. Han ble nesten 12 år! Han gikk på 2-3 kraftige kurer medisin i året (spes høsten) og var rimelig dårlig når han hadde utbrudd da det også påvirket allmenntilstanden hans mye... Resten av året var han rimelig fin, dog noen byller hele tiden.

Han slet veldig med byller på potene, mellom tærne, ved klørne, albuer/haser :/ Dette var smertefult for han. Vi vasket poter med grønnsåpe når det stod på som værst. Viktig å holde utsatte områder tørt! Vi gav også kamillete sammen med maten hans.

Han ble avlivet pga alderdom og furunkulose. Veterinæren mente at furunkulosen hadde ordnet forsnevringer på nervene i bakparten. En dag funket plutselig ikke bakparten hans noe mer og vi lot han da slippe :/ Han fikk mange år til tross for furunkulose ;)

Om du har en ung hund så ville jeg prøvd vaksinen :-) Det et absolutt verdt et forsøk! Hadde vi vist om den så hadde vi kjørt den på vår hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Rottweiler som hadde furunkulose :-) Han fikk furunkulose når han var 3-4 år og ble avlivet i fjor. Han ble nesten 12 år! Han gikk på 2-3 kraftige kurer medisin i året (spes høsten) og var rimelig dårlig når han hadde utbrudd da det også påvirket allmenntilstanden hans mye... Resten av året var han rimelig fin, dog noen byller hele tiden.

Han slet veldig med byller på potene, mellom tærne, ved klørne, albuer/haser :/ Dette var smertefult for han. Vi vasket poter med grønnsåpe når det stod på som værst. Viktig å holde utsatte områder tørt! Vi gav også kamillete sammen med maten hans.

Han ble avlivet pga alderdom og furunkulose. Veterinæren mente at furunkulosen hadde ordnet forsnevringer på nervene i bakparten. En dag funket plutselig ikke bakparten hans noe mer og vi lot han da slippe :/ Han fikk mange år til tross for furunkulose ;)

Om du har en ung hund så ville jeg prøvd vaksinen :-) Det et absolutt verdt et forsøk! Hadde vi vist om den så hadde vi kjørt den på vår hund...

Oi, stakkars da :o

Det hørtes absolutt ikke noe bra ut. Jeg håper virkelig ikke at det blir så alvorlig for Tony vår, men jeg har bestemt meg for at hvis det blir så vondt at det er vanskelig for ham å fungere 4 av 12 måneder i året så må jeg fortløpende vurdere om han lever et verdig hundeliv. For jo, det skal være verdig.

Jeg har latt det gå for langt med en katt vi hadde tidligere fordi jeg klamret meg til håpet om at det skulle bli så mye bedre. Men det ble bare vondere og vondere for det stakkars dyret. Det gjør jeg ikke igjen. Men så er det jo forskjell på en mops med rynker som kan få utbrudd på veldig ubehagelige plasser og en rottweiler som har utbrudd på steder som lar seg lettere å behandle. Det er i hvert fall slik jeg ser for meg her og nå.

Men nå i dag satser jeg på at denne kuren med antibiotika gjør susen og at det ikke vil bli veldig store utbrudd igjen. Og at det som kommer fremover faktisk lar seg behandle.

Noen utstillingshund er han ikke lenger selv om han har gjort det veldig bra i ringen. Men det får så være. Han er syk og har plutselig fått misfargede labber og et stort felt på brystet som nesten er pelsløst. Og slik kommer han sikkert alltid til å være. Det viktigste er at han har det bra. Og det vil han ikke ha hvis han skal ha alt det stress med utstilling rundt seg i tillegg til andre plager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det er greit at jeg låner litt plass i tråden. Varga hadde noe slikt for en liten stund siden, men siden det ble bedre rimelig raskt så avskrev jeg det som irritasjon/gnag e.l. fra å ha gått mye i sele, badet i myra med den også gått å trekt rundt på meg igjen, muligens med sand og div fine ting som lå å gnagde inni sela. Det er nok det som var årsak uansett hva det er/var, ser jo at furunkulose ofte kommer i "utsatte" områder, men når det forsvant igjen etter en uke eller to med egen behandling (vask osv) bør en gjøre noe mer selv om symptomene er forsvunnet? Dyrlege? Er det noe hunden har for alltid selv om det nå tilsynelatende er borte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et par dager etter behandling nå, men det har altså dukket opp enda flere byller som har sprukket. Hjelpes hvordan skal det her gå :(
Han er i hvert fall litt mer livsglad etter sårene begynte å leges ved hjelp av sinksalve. De han hadde da har begynt å leges, men nå kommer det altså nye. Sinksalve, bomullspads, og pyrisept skrives på handleliste!
Vi har lenge igjen av kuren så alt kan heldigvis fortsatt skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...