Gå til innhold
Hundesonen.no

Riktig reaksjon ved "slåsskamp"


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

I helgen ble Minnie flydd på av en venninnes border collie og bitt i ansiktet. Mer om skaden og hva som skjedde kan leses på hjemmesiden min, i dagboka, men kort sagt snuste Minnie på sekken til min venninne og da fløy border collien på.

Det som da skjer er det jeg vil diskutere: Minnie hyler som jeg aldri har hørt henne hyle før, hun trekker seg så langt unna som båndet tillater og jeg ser blodet renner. Jeg vil da bøye meg ned og roe henne, få sett på skaden og vise at jeg bryr meg, men da tar en bekjent tak i skulderen min og drar meg opp og sier at jeg ikke må se på henne engang for da roser jeg henne for å være redd...

Hva mener dere? Jeg er enig dersom hun bare hadde blitt skremt, men hun ble bitt og blodet renner og bikkja er livredd.

Skrevet

Det er STOR forskjell på å begynne å dulle og pludre og ta hunden inntil seg, og å bøye seg ned for å sjekke skaden. Hva mener denne bekjente du skal gjøre da, la hunden kanskje gå rundt med løse skinnfiller i ansiktet, eller store bittskader (bøyer du deg ikke ned så ser du ikke omfanget av skaden).

Jeg syns forresten ikke hunder skal få være så voktende at de flyr på hunder som snuser på eiers sekk. Det er en uting. Hva om det var et barn? Eller hunden din hadde mistet øyet?

Forresten: Du er nok ikke den eneste som gråter når noe skjer med barna dine - tårene spruta hos meg da Mona ble bitt i nesa :)

Skrevet

Vi så jo at skinnfeller ikke var løse, men blodet rant fra like under øyet og nesa. Jeg hadde ikke tenkt å klemme henne inn til meg heller, men roe henne litt ned synes jeg jo ville være normalt. Hun ble jo kjempeskremt!

Den bekjente mente at jeg skulle la henne roe seg ned før jeg så mye som så på henne...

Skrevet

Jeg har også fått høre at man skal overse hunden når den er blitt skadet, du bare bekrefter at det som skjedde nå var farlig hvis du bøyer deg ned, det er ikke meningen at hunden skal gå rundt skadet, man skal bare late som ingenting skjedde fram til hunden har roet seg og ikke hyler, først da kan man sjekke skadene :wink:

Skrevet

Veldig vanskelig, men jeg tror at viss Shaylee hadde blitt så redd så hadde jeg gått bort å iallefall sett på skadene, antagelig så hadde jeg prøvd å roe henne og. Noen vil nok si at det er helt feil men det er noe jeg hadde gjort automatisk, akkuratt slik som jeg gjør når et barn gråter...

Skrevet

det er en forskjell på og trøste og å roe ned..

Trøster du kommer du med masse god ord tar hunden inntill deg osv..

På nyttårsaften ble Kaisa redd,jeg la meg over henne(slik at jeg ble et tak på en måte) strøykl handa på siden hennes og pratet litt innimellom med roooolig stemme,også fikk hun masse ros da hun var rolig. Det funket!

Jeg synes ikke man bare skal la hunden være hvis den er skikkelig redd,du skal stille opp for den og vise at du er der!

Ikke bli hysterisk osv men i tillfellet tråd starter nevner ville jeg satt meg ned,tatt forsiktig tak i hodet på hunden for og se på skaden og prate rolig og rose hvis hun satt stille og lot meg se.. Jeg tror ikke noe på at det vil gjøre hunden enda reddere. DU viser ikke frykt,bare ro,og det skjønner hunden.

(forresten:jeg hadde klappet til det mennesket som tok i meg i en sånn situasjon,ren refleks!)

Skrevet

Jeg irriterer meg over at jeg ikke blåste i henne og satte meg ned med bikkja mi og roet henne ned. For meg vil et godt lederskap også bety at jeg er der når de skader seg og er redde, som en god venn ville...

Skrevet

Synes det er litt å dra det for langt at man skal overse hunden sin når den er blitt bitt i ansiktet. Hunden kan fort få mere skade av at man overser eventuelt alvorlige skader og venter med å sjekke enn at hunden får oppmerksomhet når den er redd.

Jeg ser mye oftere dette med at to eiere står med hver sin hund i bånd og hundene hilser mens en eier kanskje drar litt i båndet for å få hunden med seg og den andre eieren snakker til hunden sin. Dette er etter min mening en enda større feil, og dette skjer med mange hver eneste dag. Tenk egentlig på alt galt vi gjør med hundene hver dag som de takler helt fint. Står bøyd over hunden, klapper den i nakken, stirrer den i øynene, smiler så alle tennene synes:)

Skrevet

Har vært i nesten samme situasjon,en stor hannhund tok tak i vår lille rundt halsen og løftet han opp. Eieren til den store tok nakke skinnet på bikkja si for og få den til og slippe,jeg tok tak i skinnet ved kjeven med tommlene litt inn helt bakerst i kjeven,jeg så ikke annet enn at mmin hund hang i kjeften på den store og ble veldig redd og veldig sint. Da denne hunden ikke så ut til og ville slippe og jeg heller ikke fikk fingrene inn i kjeften på den skulle jeg til og slå den i bakhodet(alle hunder slipper da),i samme øyeblikk så jeg at min hund falt på gulvet og min kusione var raskt på plass og tok han opp. Ga jeg meg der? Nei.. Jeg slang bikkje filla i gulvet,tok tak i stupen på den,stirret han i øynene og knurret.. Veldig feil ille mange sakt,men denne hunden kom inn på MITT terretorie angrep MIN hund(og katt men det kom han ikke langt med(flink pus..). Den hunden lå veldig dtille resten av den kvelden,og ja,han gjorde det kanskje pga frykt men den hunden er veldig glad hvergang den ser meg og er ikke blitt redd meg. Derimot bøller han ikke med meg som han gjør med mange andre.

Jeg forsvarte min bestevenn,på samme måte jeg ville gjort med en menneske venn. Og ingen skal fortelle meg at det er galt..

Men som sagt:mener ikke man skal trøste hunden,men man skal være rolig og trygg og vise hunden at du er der,du passer på og den kan slappe av.

I neste situasjon vil noen hunder vise deg mer tillitt. det har ihvertfall min gjort.

Sorry.. litt langt men sånt gjør meg så hissig.

Skrevet

Stakkars Minnie! Også så ufortjent...

Jeg skjønner ikke at det kan gjøre noe å ta hunden rolig til sidet for å undersøke..Det blir noe annet å si "staaaakar lille vovvevovven" liksom..Hvis Lassie hadde blitt bitt så blodet randt hadde jeg tatt han rolig ut av situasjonen, vekk fra den andre hunden, og undersøkt skaden uten å si noe særlig..

Skrevet

Heisann!

Trist at dette hendte med hunden din.

Jeg ville bare si at det finnes ett naturmiddel som mange bruker etter at en hund har vært med på noe stressende. Tror det var svenske Anders Hallgren som foreslo det en gang. Typisk nok kommer jeg ikke på hva det var for øyeblikket, men jeg skal komme tilbake med det imorgen.

Middelet virke på hjernen og tar av den værste stress-reaksjonen uten å "dope" hele hunden. Mener å huske at det skal brukes i 3-4 uker etter at situsjonen oppsto...

Skrevet

Nå har vi vært på agilitytrening i kveld, og det virker ikke som om hun er noe særlig påvirket, fikk en liten reaksjon når en stor hund kom og knurret, men det skal jeg alltids overleve. Men det var jo ingen bc der, kan jo hende hun reagerer litt på¨det...

Skrevet

Alt kommer HELT an på. Det gjelder å skille mellom endel ting i slike situasjoner, og nyansene er små - hunder er kjappe til å ta læring, også slik læring vi ikke ønsker, som å bli varig redde...

- Er det en mindre skade, noe du ser ved et kjapt overblikk, så ikke kast deg over hunden og favne om den. Særlig ikke hvis du selv ble redd eller lei deg, da bekrefter du hundens egen skrekk - og det kan bli med videre i hundens liv. Ikke tenk på det som skjedde DA, men tenk på hundens videre hverdag.

- Hundens redsel kommer også an på situasjonen. Skjedde bittet/angrepet helt uventet, kan dét være verre - selv om det ikke blir skade - enn et bitt som skjer som følge av en handling hunden selv skjønner. For her snuste din hund på en sekk som tilhørte noen andre, og fikk kjeft; det er mer forståelig sett fra hundens øyne, og dermed lettere å akseptere .

(og for all del, jeg er helt enig i at border collien begikk et seriøst overtramp av alle regler når det gjaldt STYRKEN i det den gjorde, men det er relativt normalt for mange hunder å vokte - det vil også andre hunder skjønne - det unormale er at den biter hull og så raskt, det bør eier ta til etterretning, den kan være farlig. Poenget er at din hund antagelig klarte å ta til seg en viss sammenheng mellom egen handling og det som skjedde. Den ene gangen minste hunden ble fløyet brått på UTEN grunn fra 10 meters hold, det er den ene gangen han har blitt redd - og det ganske varig; han er fremdeles skeptisk til denne rasen. Ellers har han blitt fløyet på et par ganger hvor han har vært deltagende part, men hvor den andre hunden gikk altfor langt etter min mening - men hvor min ikke fikk det minste angst).

- Hunder reaksjoner avhenger i stor grad av eiers reaksjoner, det vet vi fra alle andre situasjoner. Vil jeg forsterke en skrekk - som for eksempel på sau, så trøster du og viser at du også synes de er ubehagelige. Motsatt: Er hunden min skeptisk til en hund jeg vet er grei, hilser jeg først og er veldig blid, da aksepterer hunden min denne vurderingen og slapper av.

- Det er IKKE snakk om å overse - men at du opptrer som om du OGSÅ ikke er vettaskremt. Og det i et minutt eller to. Du kan vise mye ansvar og kontroll, uten å sette deg ned og klappe og stryke med angst og beven i stemmen; man kan skjerme hunden, ta et overblikk fra egen høyde, late som om "dette var guffent, men du lever i beste velgående".

- Anders Hallgren sa en gang at man i slike situasjoner nærmest skulle si med hyggelig stemme, "neimen, se du blør jo!" og være tilnærmet normal - til man fikk hunden litt unna, hadde fått den mentalt på beina igjen, ser at hunden "kommer ut av det". DA kan man kaste seg over den og undersøke alle skadene. Timing er viktig.

- Opphører ikke bråket av seg selv, så kaster jeg meg tvert inn i alt slikt - får den andre hunden unna (hvis den er aggressor), skjermer min egen hund og jager den andre.

- Men samtidig, dersom eier viser ansvar og tar sin også i bånd og hunden hans/hennes har roet seg, så blir jeg stående litt og prate - så hunden min ikke oppfatter at vi "flykter", men at jeg tar over alt ansvar. Det gavner meg i nye situasjoner (som vi forøvrig pleier å unngå etter beste evne).

Bra å høre at det går bra, en god og stabil hund tåler heldigvis litt. Men eieren av border collien bør nok passe mye bedre på hunden sin i fremtiden. Biting er ikke "uhell", hunder har altfor bra kontroll over tennene sine - særlig en border, som nettopp skal være ikke-bitende i sauesituasjoner... Den overreagerer, kanskje er den usikker i andre situasjoner og bruker vokting som en mental krykke. Skummelt, og det håper jeg eier skjønner.

Guest Belgerpia
Skrevet

Slutter meg til innlegget til Akela - les og les det nøye :))

Min lille valp knakk beinet under lek før helgen - og han bælja altså noe så hinsides enhver fatteevne at jeg fikk nesten angstnevroser uti skogen der.

Jeg fikk føysa vandalen unna (les rottweileren) og pustet med magen mens jeg løftet valpen ut i lyset - fikk sett at beinet var veeeeeeeldig vondt og løftet han og bar han inn - satte han fra meg - fikk hysterisk anfall - rista liv i gubben og var i det hele tatt relativt i oppløsning *latter*

I sånne stunder er min bedre halvdel ett unikum - han stresser aldri han - og når han var rolig roet valpen seg og når valpen roa seg roet jeg meg.

Beinet var knekt, det kjente vi - men vi fikk kontroll både jeg og valpen - og da gikk ting meget bedre.

Jeg tror jeg klarte å beholde roen ute i skogen, det føltes sånn - men det er lett å bli opprørt i sånne situasjoner. Det beste er imidlertid å få hunden ut av situasjonen først - som Akela sier "dette går bra - du lever" så man samtidig får kontroll over seg selv - først når man har kontroll på seg selv kan man sjekke skader osv. og deretter gjøre de tiltak som er nødvendig.

Nå tror ikke jeg at du har ødelagt noe - hunden din virker stabil i hodet - lykke til med rehabiliteringen og det blir litt som med ridning - detter du av så er det om å gjøre å klatre opp igjen fort som mulig - så ut å miljøtrene så fort som mulig

Skrevet

Dette har ingenting med trådstarters innlegg å gjøre men shit au:jeg er så glad for at Belgerpia og Akela har kommet med alle rådene sine :D

Hundesonen har blitt som et online gratis-kurs i hund =D>

Skrevet

Tror det preparatet du tenker på er noe som heter DAP. Det er et stoff du både kan få som spray, eller som en rom-diffuser du putter i stikkkontakten. DAP skiller ut feromoner, -et stoff som beroliger hunden uten å dope den.

Klem fra Mia

Skrevet
Dette har ingenting med trådstarters innlegg å gjøre men shit au:jeg er så glad for at Belgerpia og Akela har kommet med alle rådene sine :)  

Hundesonen har blitt som et online gratis-kurs i hund =D>

Å, du er ikke den enste som synes det..... =D>

Skrevet

sean blei bitt i sommer og fikk stygge sår som blødde. jeg bøyde meg ned får og roe han ned og får å se på sårene. jeg tror det er viktig å se på sårene. så måtte vi jo rense sårene. jeg mener det er viktif og roe ned hunder som blir skremt. jeg vile aldri ha over sed en hund som blør. synes det var riktig det du gjore

Skrevet
Tror det preparatet du tenker på er noe som heter DAP. Det er et stoff du både kan få som spray, eller som en rom-diffuser du putter i stikkkontakten. DAP skiller ut feromoner, -et stoff som beroliger hunden uten å dope den.

Klem fra Mia

Det er ikke DAP jeg tenker på i denne sammenhengen. Det er en type plante-ekstrakt, men jeg er self ikke kar om å klare å finne igjen navnet... Det er noe som både mennesker og dyr kan bruke. Beklager...

Skrevet

Det er ikke DAP jeg tenker på i denne sammenhengen. Det er en type plante-ekstrakt, men jeg er self ikke kar om å klare å finne igjen navnet... Det er noe som både mennesker og dyr kan bruke. Beklager...

Bach-rescue remedy...Jeg har den fortsatt i kjøleskapet siden den gangen Pan ble angrepet av (nok en) schæfer.Skal visst ha en utrolig effekt i følge mennesker som har prøvd det.Du får kjøpt den hos helsekost.Eller via atferdterapauten til Pan.(kan sende PM hvis det er intressant)Vet ikke om den virket på Pan da.Han avreagerte jo sjelden uansett så han er vel ikke helt representativ...men verdt et forsøk på "normale"hunder?

Edit :full navn er Bach`s blomster medisin.Og den ekstrakten som er spesiellt for å hjelpe folk og fe i mellom traumer heter Rescue Remedy..Bare sånn presisering.. :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...