Gå til innhold
Hundesonen.no

Riktig reaksjon ved "slåsskamp"


tuppetroll

Recommended Posts

I helgen ble Minnie flydd på av en venninnes border collie og bitt i ansiktet. Mer om skaden og hva som skjedde kan leses på hjemmesiden min, i dagboka, men kort sagt snuste Minnie på sekken til min venninne og da fløy border collien på.

Det som da skjer er det jeg vil diskutere: Minnie hyler som jeg aldri har hørt henne hyle før, hun trekker seg så langt unna som båndet tillater og jeg ser blodet renner. Jeg vil da bøye meg ned og roe henne, få sett på skaden og vise at jeg bryr meg, men da tar en bekjent tak i skulderen min og drar meg opp og sier at jeg ikke må se på henne engang for da roser jeg henne for å være redd...

Hva mener dere? Jeg er enig dersom hun bare hadde blitt skremt, men hun ble bitt og blodet renner og bikkja er livredd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er STOR forskjell på å begynne å dulle og pludre og ta hunden inntil seg, og å bøye seg ned for å sjekke skaden. Hva mener denne bekjente du skal gjøre da, la hunden kanskje gå rundt med løse skinnfiller i ansiktet, eller store bittskader (bøyer du deg ikke ned så ser du ikke omfanget av skaden).

Jeg syns forresten ikke hunder skal få være så voktende at de flyr på hunder som snuser på eiers sekk. Det er en uting. Hva om det var et barn? Eller hunden din hadde mistet øyet?

Forresten: Du er nok ikke den eneste som gråter når noe skjer med barna dine - tårene spruta hos meg da Mona ble bitt i nesa :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi så jo at skinnfeller ikke var løse, men blodet rant fra like under øyet og nesa. Jeg hadde ikke tenkt å klemme henne inn til meg heller, men roe henne litt ned synes jeg jo ville være normalt. Hun ble jo kjempeskremt!

Den bekjente mente at jeg skulle la henne roe seg ned før jeg så mye som så på henne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått høre at man skal overse hunden når den er blitt skadet, du bare bekrefter at det som skjedde nå var farlig hvis du bøyer deg ned, det er ikke meningen at hunden skal gå rundt skadet, man skal bare late som ingenting skjedde fram til hunden har roet seg og ikke hyler, først da kan man sjekke skadene :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig, men jeg tror at viss Shaylee hadde blitt så redd så hadde jeg gått bort å iallefall sett på skadene, antagelig så hadde jeg prøvd å roe henne og. Noen vil nok si at det er helt feil men det er noe jeg hadde gjort automatisk, akkuratt slik som jeg gjør når et barn gråter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er en forskjell på og trøste og å roe ned..

Trøster du kommer du med masse god ord tar hunden inntill deg osv..

På nyttårsaften ble Kaisa redd,jeg la meg over henne(slik at jeg ble et tak på en måte) strøykl handa på siden hennes og pratet litt innimellom med roooolig stemme,også fikk hun masse ros da hun var rolig. Det funket!

Jeg synes ikke man bare skal la hunden være hvis den er skikkelig redd,du skal stille opp for den og vise at du er der!

Ikke bli hysterisk osv men i tillfellet tråd starter nevner ville jeg satt meg ned,tatt forsiktig tak i hodet på hunden for og se på skaden og prate rolig og rose hvis hun satt stille og lot meg se.. Jeg tror ikke noe på at det vil gjøre hunden enda reddere. DU viser ikke frykt,bare ro,og det skjønner hunden.

(forresten:jeg hadde klappet til det mennesket som tok i meg i en sånn situasjon,ren refleks!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er litt å dra det for langt at man skal overse hunden sin når den er blitt bitt i ansiktet. Hunden kan fort få mere skade av at man overser eventuelt alvorlige skader og venter med å sjekke enn at hunden får oppmerksomhet når den er redd.

Jeg ser mye oftere dette med at to eiere står med hver sin hund i bånd og hundene hilser mens en eier kanskje drar litt i båndet for å få hunden med seg og den andre eieren snakker til hunden sin. Dette er etter min mening en enda større feil, og dette skjer med mange hver eneste dag. Tenk egentlig på alt galt vi gjør med hundene hver dag som de takler helt fint. Står bøyd over hunden, klapper den i nakken, stirrer den i øynene, smiler så alle tennene synes:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært i nesten samme situasjon,en stor hannhund tok tak i vår lille rundt halsen og løftet han opp. Eieren til den store tok nakke skinnet på bikkja si for og få den til og slippe,jeg tok tak i skinnet ved kjeven med tommlene litt inn helt bakerst i kjeven,jeg så ikke annet enn at mmin hund hang i kjeften på den store og ble veldig redd og veldig sint. Da denne hunden ikke så ut til og ville slippe og jeg heller ikke fikk fingrene inn i kjeften på den skulle jeg til og slå den i bakhodet(alle hunder slipper da),i samme øyeblikk så jeg at min hund falt på gulvet og min kusione var raskt på plass og tok han opp. Ga jeg meg der? Nei.. Jeg slang bikkje filla i gulvet,tok tak i stupen på den,stirret han i øynene og knurret.. Veldig feil ille mange sakt,men denne hunden kom inn på MITT terretorie angrep MIN hund(og katt men det kom han ikke langt med(flink pus..). Den hunden lå veldig dtille resten av den kvelden,og ja,han gjorde det kanskje pga frykt men den hunden er veldig glad hvergang den ser meg og er ikke blitt redd meg. Derimot bøller han ikke med meg som han gjør med mange andre.

Jeg forsvarte min bestevenn,på samme måte jeg ville gjort med en menneske venn. Og ingen skal fortelle meg at det er galt..

Men som sagt:mener ikke man skal trøste hunden,men man skal være rolig og trygg og vise hunden at du er der,du passer på og den kan slappe av.

I neste situasjon vil noen hunder vise deg mer tillitt. det har ihvertfall min gjort.

Sorry.. litt langt men sånt gjør meg så hissig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars Minnie! Også så ufortjent...

Jeg skjønner ikke at det kan gjøre noe å ta hunden rolig til sidet for å undersøke..Det blir noe annet å si "staaaakar lille vovvevovven" liksom..Hvis Lassie hadde blitt bitt så blodet randt hadde jeg tatt han rolig ut av situasjonen, vekk fra den andre hunden, og undersøkt skaden uten å si noe særlig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Trist at dette hendte med hunden din.

Jeg ville bare si at det finnes ett naturmiddel som mange bruker etter at en hund har vært med på noe stressende. Tror det var svenske Anders Hallgren som foreslo det en gang. Typisk nok kommer jeg ikke på hva det var for øyeblikket, men jeg skal komme tilbake med det imorgen.

Middelet virke på hjernen og tar av den værste stress-reaksjonen uten å "dope" hele hunden. Mener å huske at det skal brukes i 3-4 uker etter at situsjonen oppsto...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært på agilitytrening i kveld, og det virker ikke som om hun er noe særlig påvirket, fikk en liten reaksjon når en stor hund kom og knurret, men det skal jeg alltids overleve. Men det var jo ingen bc der, kan jo hende hun reagerer litt på¨det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt kommer HELT an på. Det gjelder å skille mellom endel ting i slike situasjoner, og nyansene er små - hunder er kjappe til å ta læring, også slik læring vi ikke ønsker, som å bli varig redde...

- Er det en mindre skade, noe du ser ved et kjapt overblikk, så ikke kast deg over hunden og favne om den. Særlig ikke hvis du selv ble redd eller lei deg, da bekrefter du hundens egen skrekk - og det kan bli med videre i hundens liv. Ikke tenk på det som skjedde DA, men tenk på hundens videre hverdag.

- Hundens redsel kommer også an på situasjonen. Skjedde bittet/angrepet helt uventet, kan dét være verre - selv om det ikke blir skade - enn et bitt som skjer som følge av en handling hunden selv skjønner. For her snuste din hund på en sekk som tilhørte noen andre, og fikk kjeft; det er mer forståelig sett fra hundens øyne, og dermed lettere å akseptere .

(og for all del, jeg er helt enig i at border collien begikk et seriøst overtramp av alle regler når det gjaldt STYRKEN i det den gjorde, men det er relativt normalt for mange hunder å vokte - det vil også andre hunder skjønne - det unormale er at den biter hull og så raskt, det bør eier ta til etterretning, den kan være farlig. Poenget er at din hund antagelig klarte å ta til seg en viss sammenheng mellom egen handling og det som skjedde. Den ene gangen minste hunden ble fløyet brått på UTEN grunn fra 10 meters hold, det er den ene gangen han har blitt redd - og det ganske varig; han er fremdeles skeptisk til denne rasen. Ellers har han blitt fløyet på et par ganger hvor han har vært deltagende part, men hvor den andre hunden gikk altfor langt etter min mening - men hvor min ikke fikk det minste angst).

- Hunder reaksjoner avhenger i stor grad av eiers reaksjoner, det vet vi fra alle andre situasjoner. Vil jeg forsterke en skrekk - som for eksempel på sau, så trøster du og viser at du også synes de er ubehagelige. Motsatt: Er hunden min skeptisk til en hund jeg vet er grei, hilser jeg først og er veldig blid, da aksepterer hunden min denne vurderingen og slapper av.

- Det er IKKE snakk om å overse - men at du opptrer som om du OGSÅ ikke er vettaskremt. Og det i et minutt eller to. Du kan vise mye ansvar og kontroll, uten å sette deg ned og klappe og stryke med angst og beven i stemmen; man kan skjerme hunden, ta et overblikk fra egen høyde, late som om "dette var guffent, men du lever i beste velgående".

- Anders Hallgren sa en gang at man i slike situasjoner nærmest skulle si med hyggelig stemme, "neimen, se du blør jo!" og være tilnærmet normal - til man fikk hunden litt unna, hadde fått den mentalt på beina igjen, ser at hunden "kommer ut av det". DA kan man kaste seg over den og undersøke alle skadene. Timing er viktig.

- Opphører ikke bråket av seg selv, så kaster jeg meg tvert inn i alt slikt - får den andre hunden unna (hvis den er aggressor), skjermer min egen hund og jager den andre.

- Men samtidig, dersom eier viser ansvar og tar sin også i bånd og hunden hans/hennes har roet seg, så blir jeg stående litt og prate - så hunden min ikke oppfatter at vi "flykter", men at jeg tar over alt ansvar. Det gavner meg i nye situasjoner (som vi forøvrig pleier å unngå etter beste evne).

Bra å høre at det går bra, en god og stabil hund tåler heldigvis litt. Men eieren av border collien bør nok passe mye bedre på hunden sin i fremtiden. Biting er ikke "uhell", hunder har altfor bra kontroll over tennene sine - særlig en border, som nettopp skal være ikke-bitende i sauesituasjoner... Den overreagerer, kanskje er den usikker i andre situasjoner og bruker vokting som en mental krykke. Skummelt, og det håper jeg eier skjønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Slutter meg til innlegget til Akela - les og les det nøye :))

Min lille valp knakk beinet under lek før helgen - og han bælja altså noe så hinsides enhver fatteevne at jeg fikk nesten angstnevroser uti skogen der.

Jeg fikk føysa vandalen unna (les rottweileren) og pustet med magen mens jeg løftet valpen ut i lyset - fikk sett at beinet var veeeeeeeldig vondt og løftet han og bar han inn - satte han fra meg - fikk hysterisk anfall - rista liv i gubben og var i det hele tatt relativt i oppløsning *latter*

I sånne stunder er min bedre halvdel ett unikum - han stresser aldri han - og når han var rolig roet valpen seg og når valpen roa seg roet jeg meg.

Beinet var knekt, det kjente vi - men vi fikk kontroll både jeg og valpen - og da gikk ting meget bedre.

Jeg tror jeg klarte å beholde roen ute i skogen, det føltes sånn - men det er lett å bli opprørt i sånne situasjoner. Det beste er imidlertid å få hunden ut av situasjonen først - som Akela sier "dette går bra - du lever" så man samtidig får kontroll over seg selv - først når man har kontroll på seg selv kan man sjekke skader osv. og deretter gjøre de tiltak som er nødvendig.

Nå tror ikke jeg at du har ødelagt noe - hunden din virker stabil i hodet - lykke til med rehabiliteringen og det blir litt som med ridning - detter du av så er det om å gjøre å klatre opp igjen fort som mulig - så ut å miljøtrene så fort som mulig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det preparatet du tenker på er noe som heter DAP. Det er et stoff du både kan få som spray, eller som en rom-diffuser du putter i stikkkontakten. DAP skiller ut feromoner, -et stoff som beroliger hunden uten å dope den.

Klem fra Mia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med trådstarters innlegg å gjøre men shit au:jeg er så glad for at Belgerpia og Akela har kommet med alle rådene sine :)  

Hundesonen har blitt som et online gratis-kurs i hund =D>

Å, du er ikke den enste som synes det..... =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean blei bitt i sommer og fikk stygge sår som blødde. jeg bøyde meg ned får og roe han ned og får å se på sårene. jeg tror det er viktig å se på sårene. så måtte vi jo rense sårene. jeg mener det er viktif og roe ned hunder som blir skremt. jeg vile aldri ha over sed en hund som blør. synes det var riktig det du gjore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det preparatet du tenker på er noe som heter DAP. Det er et stoff du både kan få som spray, eller som en rom-diffuser du putter i stikkkontakten. DAP skiller ut feromoner, -et stoff som beroliger hunden uten å dope den.

Klem fra Mia

Det er ikke DAP jeg tenker på i denne sammenhengen. Det er en type plante-ekstrakt, men jeg er self ikke kar om å klare å finne igjen navnet... Det er noe som både mennesker og dyr kan bruke. Beklager...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke DAP jeg tenker på i denne sammenhengen. Det er en type plante-ekstrakt, men jeg er self ikke kar om å klare å finne igjen navnet... Det er noe som både mennesker og dyr kan bruke. Beklager...

Bach-rescue remedy...Jeg har den fortsatt i kjøleskapet siden den gangen Pan ble angrepet av (nok en) schæfer.Skal visst ha en utrolig effekt i følge mennesker som har prøvd det.Du får kjøpt den hos helsekost.Eller via atferdterapauten til Pan.(kan sende PM hvis det er intressant)Vet ikke om den virket på Pan da.Han avreagerte jo sjelden uansett så han er vel ikke helt representativ...men verdt et forsøk på "normale"hunder?

Edit :full navn er Bach`s blomster medisin.Og den ekstrakten som er spesiellt for å hjelpe folk og fe i mellom traumer heter Rescue Remedy..Bare sånn presisering.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...