Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpen er inne i en liten omveltning kan man si, her boffes det til hekken, fotballmål, rallyskilt, dørklokka, lenestolen…. :D

Jeg synes jo at det er ganske underholdene, særlig når han to sekunder etterpå ikke har noe issue med det som måtte boffes litt til.

Han hadde ikke noe av dette da han var mini, men nå er han altså over 5 mnd og midt i tida for det, akkurat som forventet.

Hva gjorde dere når valpen kom i spøkelsesalderen? :)
Var det full krisemaksimering eller holdt dere hodet kaldt? Vil gjerne lese historier og erfaringer!

For min del tar jeg ting med knusende ro foreløpig, og belønner valpen når den oppsøker det som var litt skummelt. Jeg er derimot litt usikker på hvor lenge dette vil vare - fram til nå har det bare vært et par ganger over en 3 dagers periode, men vil tro det kanskje varer litt lengre enn som så? :)

Skrevet

Jeg ville uansett holdt hodet kaldt, og det er ingen grunn til krisemaksimering, men jeg ville ikke bare oversett det heller, fordi adferd kan befeste seg. Men jeg ville ikke gjort noe mer om å men enn å forsøke å avlede/avbryte når det boffes å belønne det. Ikke noe mer stress en "se her da" med lys stemme til hunden å belønne når han går på avledningen og glemmer det som boffes på.

  • Like 1
Skrevet

Det var litt avhengig av hvor skummelt valpen synes en ting var. Hvis det bare var et boff eller to, så ignorerte jeg. Litt mer, så distraherte jeg. Hvis valpen ble tydelig redd, så oppsøkte jeg tingen. F.eks. var poser med plastavfall dritskummelt, så da gikk jeg bort til posen og klappet på den uten et ord. Da turte valpen også å se hva dette var, og så var det plutselig ikke skummelt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har egentlig aldri opplevd det, men så har jeg bare hatt 3 valper før denne og den ene jeg tenkte hadde spøkelsesalder hadde det vel hele livet :P

Veldig spent på om hun her får det, har ikke sett noen tendenser enda.

Hun er ikke like potte tett som hun var som liten valp hvor hun ramlet ned av alt og løp bort til alt fordi hun rett og slett ikke eide et snev av frykt eller fornuft, men jeg har ikke opplevd at hun virker mer skeptisk til ting eller boffer på noe utover den rasetypiske voktingen enda.

Hvis det skjer tenker jeg å bare ignorere hele greia og la hun finne ut av det på egenhånd.

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleide å oppsøke gjenstanden rolig, men bestemt da shibaen min var valp. Noen få ganger var hun helt livredd og da brukte jeg litt mer tid. Hvis vi var to stykker som gikk tur, så gikk en bort til gjenstanden og undersøkte den litt demonstrativ og for å vise at den ikke var farlig helt til valpen frivillig kom bort for å undersøke og da fikk hun godbit. Eller så la jeg godbiter bortover bakken mot gjenstanden (men pass på så man timer det riktig så ikke man belønner at den er redd) eller avledet med leker, pinner, kongler og lekte rundt gjenstanden til hun var komfortabel med det. Men alle individer er jo forskjellig, så det vil jo variere hva som fungerer best på din valp :)

Hun kunne bli redd helt absurde ting som søppelspann, en stor stein eller presenning som blåste i vinden ;)

Skrevet

@Snorken

Pust ut, nå har du bare tre år igjen :icon_redface:

I akkurat de verste ukene kan man med fordel unngå å overeksponere valpen helt, men miljøtrening er ekstremt viktig. Oppsøk bussplasser, tog, båt, statuer, store søppelkasser, byggemaskiner - ja alt du kan tenke deg. Og husk at mørket er en utmerket tid på døgnet å drive miljøtrening på. En hannlabrador er en solid pakke utfordring frem til de er 3 år som regel (iallefall om han har en god dose drifter), men igjen; det er jo det som er moro.

Jeg savner nesten den tiden jeg, lo meg skakk enkelte ganger jeg også.

Skrevet

Da virker det som at jeg foreløpig gjør som dere ville gjort, og det er jo godt å vite :)

@Mud akkurat sånn var Marve også, da han var mini. Helt ukritisk, fantes ikke bekymret! Sånn sett var det egentlig veldig greit den kvelden man måtte boffe, for da ble skillet så tydelig! :P

@Bølla haha! :|:D

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!) :P

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre :)

Skrevet

@Bølla haha! :|:D

Vi er jo ute og opplever hele tiden, og er påpasselig med mengden inntrykk. For også som Malamuten skriver, så er det jo fort gjort at noe kan feste seg. Mørket har foreløpig gått veldig greit - så det fortsetter vi jo med. Det lå en genser i gresset her ute, en kveld og med det samme han kom fram til den gikk halen som en propell og hele hunden hoppet av glede (OMG menneskelukt liksom!) :P

Det skal bli spennende å se hvor dette bærer oss hen…Tenker jeg fortsetter i samme spor med å la han oppsøke det som var litt skummelt og så la verden gå videre :)

Blir nesten misunnelig :P

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei :wub:

Skrevet

Blir nesten misunnelig :P

Det er veldig normalt at de reagerer på kreti og pleti, vår ene ble vettskremt av blant annet store søppelkasser og ladestasjoner til el-biler i mørket. Men han fikk lov til å utforske det selv, og jeg oppsøkte gjerne slike gjenstander i mørket. Så fort han tok initiativ til å sjekke det ut selv fikk han uhorvelig mye skryt og en liten godbit (hadde sikkert 100 godbiter i alle jakker på den tiden).

Det viktigste er uansett å ikke stresse med alt annet du har lyst til å lære hunden. Hannhunder er så trange i nøtta på den tiden (unnskyld alle mannfolk), bruk tid på grunnleggende elementer som å være alene, bli trygg i alle sosiale sammenhenger og i alle miljøer og grunnleggende lydighetsøvelser som ligg og bli. Jeg har møtt altfor mange med store håp for sine kjære, og enkelte har uten unntak tilført så mye stress (og lite mestring) i ung alder at bikkja ender opp som et eneste stort uromoment.

Men som sagt, jeg bli valpesyk hver gang jeg leser trådene dine... så helt ille er det ei :wub:

Kjenner meg veldig igjen! :P

Så interessant det du sier om grunnleggende ting som å være alene og sånn - for det kom vi bittelitt seint i gang med, men vi er heldigvis godt i gang. Vi jobber mye med roligtrening og passivitet, så når vi stopper opp et sted bruker han et par minutter på å samle seg før han legger seg ned og venter :wub:

Så han er flink! Og ja, jeg har det som plommen i egget og er veldig fornøyd med den lille pluggen min :D

Skrevet

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Skrevet

@Snorken

Du har jo to kjønnsmodningsperioder foran deg også, og da vil jeg anbefale deg å legge listen på følgende; tren på det hunden kan fra før, terp på ting som alenetrening, gå pent i bånd, ikke få lov til å markere på alt han får lyst til osv. Man kan få grå hår av mindre, men det er rimelig stressende for en ung hanne å bli sendt i videregående lydighetstrening med 5 deilige tisper og 5 yppige andre hannhunder mens man er på det stadiet. Jeg har alltid fokusert på helt grunnleggende og enkle ting til de er ferdige med første kjønnsmodning, så har man gjort det hakket mer avansert frem til andre kjønnsmodning og da har vi konsekvent trent på det samme frem til den verste tiden er over. Den ene labradoren vi hadde før trente vi ikke opp til jakt før den var 3 år (han var helt gærn frem til ca 2,5 år), men han endte opp som en av de beste brukshundene vi har hatt i hus.

Men jeg er helt sikker på at han er et godt eksempel for rasen, det både ser og høres sånn ut!

Jepp - jeg forbereder meg på at det kan gå 2-3 år før han er helt ferdig med alt, og kan erklæres voksen :P

Tusen takk for tips! :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg gikk bort til det som var skummelt, og viste han at det ikke var skummelt likevel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...