Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv/Usikker atferd i bånd.


Thrones89
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg har lest litt rundt på forumet her, men ikke funnet svar på det jeg lurer på. Derfor spør jeg på nytt i håp om at noen kan hjelpe oss.

På lørdag hentet jeg og min samboer en 6 mnd gammel Australian Shepherd. Han ble hentet fra oppdretterne sine da han var 9 uker og har frem til nå bodd hos et hyggelig par. De måtte omplassere han på grunn av helsemessige årsaker, og nå er vi så heldig å ha fått han hjem til oss.

Han er en herlig liten tass, med masse masse kjærlighet. Han har fort blitt veldig trygge på oss, og har virkelig funnet roen i hjemmet vårt.

Før han kom til oss bodde han i en blokk i en travel liten by, og hos oss bor han litt mer utpå landet med mulighet til masse aktivitet og lek.

Søndag formiddag gikk vi tur med han i skogen i nærområdet, og han fikk gå i lang line så han kunne løpe så fritt som mulig. Siden vi ikke har hatt han lenge så ville vi ikke teste å slippe han løs enda siden han ikke er vant med oss og området enda. Helt ut av det blå kom det en jogger mot oss, og han viste ekstremt aggressiv atferd! Han bjeffa og skreik og beit ut i lufta. Samboeren min måtte dra han tilbake og forsøkte først å "ta han", men da ble han voldsomt aggressiv mot samboeren min. Senere på dagen forsøkte jeg meg på en litt mer rolig tilnærming på dette, og forsøkte å avlede han med hundegodt da vi var på tur. Han bjeffet på alt som rørte seg, til og med biler! Men dersom jeg klarte å avlede han i det bilen/syklisten suste forbi så gikk det greit. Likevel så skjedde det et par ganger at jeg ikke fort nok klarte å avlede han, og han lagde et voldsomt spetakkel!

Er det noen som har noen tips/råd/erfaringer rundt denne type adferd? Vi er veldig opptatte av at denne oppførselen skal trenes bort, men vi har ikke lyst til å gjøre det på feil måte slik at det blir verre. Vi vil kun det beste for hunden, og vi vil ikke at noen skal komme til skade.

Som sagt er han fantastisk innendørs, og dersom det kommer noen hjem til oss for å hilse på så er han bare kjempe glad og lykkelig for oppmerksomhet og kos. Så han er nok ikke egentlig aggressiv, bare veldig usikker?! Rasen er jo kjent for å være litt skeptisk.

Er det noe vi gjør feil? Vi er så avslappet som vi kan for å vise at ingenting er farlig, oppmuntrer han masse når han gjør ting riktig, lar båndet henge slapt så han ikke skal oppfatte situasjoner som anspent osv.

Hva bør vi gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ser ut til å gjøre alt riktig, men kanskje de dere har overtatt ham fra ikke har vært helt ærlige? Jeg ville tatt kontakt med dem og/eller oppdretter for å høre om han har hatt utfall og overslagshandlinger (der han biter mot dere når han blir hindret i å angripe det som passerer) og hva de eventuellt har gjort med det. Så ville jeg så fort som mulig kommet meg på et passeringskurs med ham. Lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere ser ut til å gjøre alt riktig, men kanskje de dere har overtatt ham fra ikke har vært helt ærlige? Jeg ville tatt kontakt med dem og/eller oppdretter for å høre om han har hatt utfall og overslagshandlinger (der han biter mot dere når han blir hindret i å angripe det som passerer) og hva de eventuellt har gjort med det. Så ville jeg så fort som mulig kommet meg på et passeringskurs med ham. Lykke til :)

Det er jo bra å høre. Jeg tenkte at dersom en tilnærming ikke fungerte så var det lurt å prøve en ny. Den siste gangen vi prøvde å avlede han i går så var det to ungdommer og en hund, og da var ikke leken og godisen interessant nok. Men vi får fortsette å prøve! Det kan være lurt å kontakte dem ja, det har jeg ikke tenkt på :)

Tusen takk for rådet!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noe av det samme med min. Han utagerer mot andre hunder på tur, samt også noen passerende mennesker. Jeg har hatt stort hell med å bruke kindereggmetoden. Den er temmelig tilsvarende det du nå har gjort - når det kommer noen mot dere, så kan du lage en kontaktlyd (samme hvilken lyd, bare det er samme lyd hver gang), og så gi godbit når hunden snur seg mot deg. Antagelig vil han snu seg tilbake til de som kommer passerende med en gang, da gir du igjen samme lyd og godbit når han snur seg mot deg. Blir det for tett slik at du ser han blokkerer i stress og er i ferd med å utagere, så ta ham med deg ut i grøfta, evt rygg, slik at du får såpass med avstand igjen at du får kontakt og kan fortsette å trene.

Poenget er å endre hundens assosiasjoner til "uæh, det er skummelt og må bjeffes på!" til "Åh, passerende mennesker/hunder, da får jeg godbit hos matmor!" Da får du en hund som både blir mindre usikker i situasjonen samt en hund som heller fokuserer på deg enn på de som passerer og som da allerede er i jobbemodus. :)

Bare husk at dette tar tid. Jeg gikk et passeringskurs og jobbet så med dette på hver eneste passering på hver eneste tur i ca fem måneder før jeg så tydelige resultater. Folk og hunder er forskjellige, for noen ville det tatt mye kortere tid, for andre lengre. Men ikke gi opp om du ikke ser resultater etter en uke eller to, dette tar tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noe av det samme med min. Han utagerer mot andre hunder på tur, samt også noen passerende mennesker. Jeg har hatt stort hell med å bruke kindereggmetoden. Den er temmelig tilsvarende det du nå har gjort - når det kommer noen mot dere, så kan du lage en kontaktlyd (samme hvilken lyd, bare det er samme lyd hver gang), og så gi godbit når hunden snur seg mot deg. Antagelig vil han snu seg tilbake til de som kommer passerende med en gang, da gir du igjen samme lyd og godbit når han snur seg mot deg. Blir det for tett slik at du ser han blokkerer i stress og er i ferd med å utagere, så ta ham med deg ut i grøfta, evt rygg, slik at du får såpass med avstand igjen at du får kontakt og kan fortsette å trene.

Poenget er å endre hundens assosiasjoner til "uæh, det er skummelt og må bjeffes på!" til "Åh, passerende mennesker/hunder, da får jeg godbit hos matmor!" Da får du en hund som både blir mindre usikker i situasjonen samt en hund som heller fokuserer på deg enn på de som passerer og som da allerede er i jobbemodus. :)

Bare husk at dette tar tid. Jeg gikk et passeringskurs og jobbet så med dette på hver eneste passering på hver eneste tur i ca fem måneder før jeg så tydelige resultater. Folk og hunder er forskjellige, for noen ville det tatt mye kortere tid, for andre lengre. Men ikke gi opp om du ikke ser resultater etter en uke eller to, dette tar tid!

Ja, det skal jeg prøve!! Vi brukte navnet hans, men jeg er usikker på om det er feil at han assosierer navnet med en slik hendelse. Lyder var lurt! Vi prøvde også å snu og gå andre veien til han roet seg, for så å forsøke å gå riktig vei på nytt.

Forventer ikke resultater med det første nei :) Han er en smart liten tass, men han trenger trening!

Takk takk :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det skal jeg prøve! Vi brukte navnet hans, men jeg er usikker på om det er feil at han assosierer navnet med en slik hendelse. Lyder var lurt! Vi prøvde også å snu og gå andre veien til han roet seg, for så å forsøke å gå riktig vei på nytt.

Forventer ikke resultater med det første nei :) Han er en smart liten tass, men han trenger trening!

Takk takk :):)

Enig med hvordan du tenker, jeg ville ikke brukt navnet hans. Hvis du har en klikker, så kan du bruke den. Hvis ikke, så lag en lyd som faller naturlig for deg og som er lett for deg å gjenta. Du kan med fordel tørrtrene på dette hjemme. Lag lyden og gi ham godbit flere ganger på rad hjemme slik at han allerede har koblet lyden med "nå vanker det godbit". Det gjør det lettere å nå gjennom ute med forstyrrelser.

Masse lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med hvordan du tenker, jeg ville ikke brukt navnet hans. Hvis du har en klikker, så kan du bruke den. Hvis ikke, så lag en lyd som faller naturlig for deg og som er lett for deg å gjenta. Du kan med fordel tørrtrene på dette hjemme. Lag lyden og gi ham godbit flere ganger på rad hjemme slik at han allerede har koblet lyden med "nå vanker det godbit". Det gjør det lettere å nå gjennom ute med forstyrrelser.

Masse lykke til! :)

Veldig godt tips! Nå gleder jeg meg til å tese det ut :):) Fantastisk at man kan få så god hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husk at han er 6 mnd, og at dette kan være spøkelsesalder, så ikke ta sorgene på forskudd! Joggeren kan ha kommet for brått på og skremt valpen. Men veldig lurt å være føre var, så han ikke får disse opplevelsene. Ellers veldig enig med Tabris ifht hvordan dere kan håndtere og trene på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

husk at han er 6 mnd, og at dette kan være spøkelsesalder, så ikke ta sorgene på forskudd! Joggeren kan ha kommet for brått på og skremt valpen. Men veldig lurt å være føre var, så han ikke får disse opplevelsene. Ellers veldig enig med Tabris ifht hvordan dere kan håndtere og trene på det :)

Jeg tenkte også på alderen, men det gjør det jo ikke mindre viktig å få det bort før det eskalerer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette synes jeg folk bør la være å si noe om før de har sett hunden. Det er en seks måneder gammel valp, en gjeterhund - og å anta at det den gjør er som alle andre utagerende bikkjer blir feil. Vi kan anta - men ikke egentlig vite. Med over 20 års erfaring med rase i gjeterhund kategorien skal jeg komme med en liten gjetting jeg også. Dog - ville nok det beste vært å sett det live.

Det er snakk om en aussie - slik jeg kjenner rasen så er dette hunder som ofte har litt jakt/gjeterinnstinkt. Min første gjetning blir derfor at reaksjonen mot joggeren handlet om nettopp jaktlyst mer enn aggresjon. Bjeffingen og snappingen er en naturlig følge av høy jakt, og litt over i tiltmodus. Og nettopp det siste er årsaken til at den oppleves som aggressiv mot den personen som forsøkte å "ta han" når han var midt i tilten. Den gjør ikke det fordi den er sint eller blir aggressiv, den gjør det fordi den er blokkert på jakt og blir da "redd" eller frustrert.

Som sagt så har jeg hatt rase av gjeterhundtype i over 20 år, og hatt min andel av hunder med høy jakt - og OM det er jaktlyst/gjeterinstinkt som utløser adferden til valpen din så vil jeg på det sterkeste anbefale at dere enkelt og greit gir valpen beskjed om å gi ****. Beskjeden må komme FØR valpen får gå i tiltmodus, dvs. når den begynner å vurdere å hause seg opp.

Om dere har mulighet - ta kontakt med oppdretter å få hjelp.

Som sagt, dette er bare gjetting, men jeg tviler på at dette har noe med aggresjon å gjøre. Jeg har hatt et par sånne som har lurt på om de ikke bare burde jakte joggere og syklister. Jeg har gjort kort prosess, dvs. korrigert en gang og kraftig nok til at valpen ikke har vurdert å jakte joggere og syklister igjen - dvs. det har vært nok å bare kremte. Ja - det høres slemt ut - men både du, bikkja og joggerne og syklistene vil bli mye gladere når ting er under kontroll.

For en ting er skikkelig sikkert - man spør ikke en gjeterhund om det passer å oppføre seg, man forteller den at den skal.

Det er vanskelig å si noe - sånn egentlig - når man ikke har sett, så ja - jeg gjetter basert på rase. Jeg vil jo egentlig anbefale deg å ta kontakt med noen som kan se dette live. Det er det enkleste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg, Belgerpia, det er slett ikke sikkert at det er aggresjon som gjør det. Men det trenger ikke være aggresjon som ligger bak for at man kan bruke kindereggmetoden. De forsøkte jo å ta hunden for dette, noe som førte til biting som overslagshandling. Da synes jeg det kan være lurt å komme med en alternativ måte å takle dette på. Men det er jo selvsagt opp til hundeeier hvordan de ønsker å gjøre det fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Enig med deg, Belgerpia, det er slett ikke sikkert at det er aggresjon som gjør det. Men det trenger ikke være aggresjon som ligger bak for at man kan bruke kindereggmetoden. De forsøkte jo å ta hunden for dette, noe som førte til biting som overslagshandling. Da synes jeg det kan være lurt å komme med en alternativ måte å takle dette på. Men det er jo selvsagt opp til hundeeier hvordan de ønsker å gjøre det fremover.

Ja, jeg leste også det - men det er fordi de ventet til hunden var helt i tilt og da får man gjerne sånne utslag - men som jeg sier, det lureste er å oppsøke noen som har erfaring med gjeterhund og trening av hund og få hjelp, for med gjeterhunder så er timing viktig, og man må være i forkant. Man kan ikke vente til hunden har fått dilerium, man må ta det når den begynner å vurdere det. Og da er det fort inn og ut igjen, å holde og lage tirade er inget poeng, det skal være en rask, tilpasset korreks som umiddelbart skal oppløses av tilbakemelding når hunden vender fokus :). Ikke så lett å få til, derfor anbefaler jeg at de får hjelp til å se på problemet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg folk bør la være å si noe om før de har sett hunden. Det er en seks måneder gammel valp, en gjeterhund - og å anta at det den gjør er som alle andre utagerende bikkjer blir feil. Vi kan anta - men ikke egentlig vite. Med over 20 års erfaring med rase i gjeterhund kategorien skal jeg komme med en liten gjetting jeg også. Dog - ville nok det beste vært å sett det live.

Det er snakk om en aussie - slik jeg kjenner rasen så er dette hunder som ofte har litt jakt/gjeterinnstinkt. Min første gjetning blir derfor at reaksjonen mot joggeren handlet om nettopp jaktlyst mer enn aggresjon. Bjeffingen og snappingen er en naturlig følge av høy jakt, og litt over i tiltmodus. Og nettopp det siste er årsaken til at den oppleves som aggressiv mot den personen som forsøkte å "ta han" når han var midt i tilten. Den gjør ikke det fordi den er sint eller blir aggressiv, den gjør det fordi den er blokkert på jakt og blir da "redd" eller frustrert.

Som sagt så har jeg hatt rase av gjeterhundtype i over 20 år, og hatt min andel av hunder med høy jakt - og OM det er jaktlyst/gjeterinstinkt som utløser adferden til valpen din så vil jeg på det sterkeste anbefale at dere enkelt og greit gir valpen beskjed om å gi ****. Beskjeden må komme FØR valpen får gå i tiltmodus, dvs. når den begynner å vurdere å hause seg opp.

Om dere har mulighet - ta kontakt med oppdretter å få hjelp.

Som sagt, dette er bare gjetting, men jeg tviler på at dette har noe med aggresjon å gjøre. Jeg har hatt et par sånne som har lurt på om de ikke bare burde jakte joggere og syklister. Jeg har gjort kort prosess, dvs. korrigert en gang og kraftig nok til at valpen ikke har vurdert å jakte joggere og syklister igjen - dvs. det har vært nok å bare kremte. Ja - det høres slemt ut - men både du, bikkja og joggerne og syklistene vil bli mye gladere når ting er under kontroll.

For en ting er skikkelig sikkert - man spør ikke en gjeterhund om det passer å oppføre seg, man forteller den at den skal.

Det er vanskelig å si noe - sånn egentlig - når man ikke har sett, så ja - jeg gjetter basert på rase. Jeg vil jo egentlig anbefale deg å ta kontakt med noen som kan se dette live. Det er det enkleste.

Takk for svaret! Det er akkurat derfor jeg spør, vi trenger råd og tips til hva vi kan gjøre!

Det å prøve å be han om å gi **** er jo akkurat det vi gjorde, noe som endte i at samboeren min ble bitt (ikke voldsomt, men nok til at det kom blod) i hånda et par ganger. Jeg så også da jeg forsøkte meg på den rolige tilnærmingen at dersom jeg hadde hatt henda i nærheten av hodet hans så hadde jeg også blitt bitt!

Jeg spør om hjelp fordi jeg syns det var bra å få råd, og vi har allerede bestemt oss for å få noen til å se på hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å få til, derfor anbefaler jeg at de får hjelp til å se på problemet. :)

Nei, det er utfordringen med bruk av positiv straff, det krever svært god timing og rett styrke, noe som kan være vanskelig å få til. Fordelen med kindereggmetoden er at den kan man prøve på selv fra dag èn, og konsekvensene er ikke så store om man gjør noe feil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avledning må jo skje i forkant og blir på en måte aldri feil, hvis man gjør det riktig. Selv om jeg har rimelig enkle hunder, er det så mange bikkjer med så mye rar atferd her, at jeg rett som det er tar mine ut av "banen", får dem i sitt og gir dem godbit når tullebikkja har passert. Hundene får for "sitt og bli", egentlig og jeg kunne ha gjort samme øvelsen om vi var alene i verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Takk for svaret! Det er akkurat derfor jeg spør, vi trenger råd og tips til hva vi kan gjøre!

Det å prøve å be han om å gi **** er jo akkurat det vi gjorde, noe som endte i at samboeren min ble bitt (ikke voldsomt, men nok til at det kom blod) i hånda et par ganger. Jeg så også da jeg forsøkte meg på den rolige tilnærmingen at dersom jeg hadde hatt henda i nærheten av hodet hans så hadde jeg også blitt bitt!

Jeg spør om hjelp fordi jeg syns det var bra å få råd, og vi har allerede bestemt oss for å få noen til å se på hunden :)

Men - sånn sett fra erfaring med gjeterhunder i 20 år - så er det nettopp det som skjer når man korrigerer når hunden allerede har ausa seg opp i jaktmodus, da kan man ikke gå inn å korrigerer, da må man bare vente det ut, da hunden ut av settingen og bare vente. Korreksen må komme idet hunden begynner å gå i jakt/gjetemodus (eller helst tenker på det). Og hvorfor i all verden skal du stikke fingrene borti hunden? Det er jo ingen grunn til det, du kan kakke den i siden med en finger (passe hardt), fort inn og kjapt ut, mens du sier bestemt NEI eller kutt ut, deretter belønne fort når han ser på deg og skifter fokus.

Du skal jo ikke henge i halsbåndet hans, eller grabbe tak i han. En korreks skal være rask, og presis og oppløses ved belønning av at hunden endrer fokus. Et rolig, braaaaa og en godbit. Eventuelt nappe tak i båndet, men du skal ikke holde på hunden.

Ta kontakt med Arendal og Omegn hundeklubb - det er MANGE flinke folk der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men - sånn sett fra erfaring med gjeterhunder i 20 år - så er det nettopp det som skjer når man korrigerer når hunden allerede har ausa seg opp i jaktmodus, da kan man ikke gå inn å korrigerer, da må man bare vente det ut, da hunden ut av settingen og bare vente. Korreksen må komme idet hunden begynner å gå i jakt/gjetemodus (eller helst tenker på det). Og hvorfor i all verden skal du stikke fingrene borti hunden? Det er jo ingen grunn til det, du kan kakke den i siden med en finger (passe hardt), fort inn og kjapt ut, mens du sier bestemt NEI eller kutt ut, deretter belønne fort når han ser på deg og skifter fokus.

Du skal jo ikke henge i halsbåndet hans, eller grabbe tak i han. En korreks skal være rask, og presis og oppløses ved belønning av at hunden endrer fokus. Et rolig, braaaaa og en godbit. Eventuelt nappe tak i båndet, men du skal ikke holde på hunden.

Ta kontakt med Arendal og Omegn hundeklubb - det er MANGE flinke folk der.

Men det er jo derfor jeg spør! Fordi jeg lurer på om noen har tips til hvordan det er best å gå frem. Slik at når jeg eventuelt får hjelp av en som faktisk kan dette, så har jeg allerede noe kunnskap. Jeg vet ikke hvordan du best lærer når det er noe du er usikker på, men jeg prøver å tilegne meg så mye kunnskap som mulig! Du var sikkert ikke fullt utlært da du begynte for 20 år siden du heller :) Så derfor setter jeg veldig pris på at du gir meg disse svarene, så jeg vet hva som er lurt for meg å fortsette med slik at det ikke oppstår noen uheldige situasjoner! Alt jeg vil er at vi skal komme best ut av dette for hunden sin skyld :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tilnærmingen til problemet godt kan være mye det samme, uansett om det er usikkerhet, aggresjon, stress, gjeting eller jakt. I hvertfall det jeg ville gjort. Har selv holdt på en stund med en voksen hund (gjeter det også, men en belger, ikke en aussie) som kunne gå etter både folk og fe, for hennes del bunnet det i mye stress og en del usikkerhet (og de fyrer jo på hverandre gjerne) som ga utslag i jakt/gjeting og overslag.. I starten så blokkerte hun å jeg fikk henne ikke utav det når hun først hadde begynt så da var det egentlig ikke annet å gjøre enn å få henne ut av situasjonen og bare glemme alt som het trening.

Det som er fint i slike situasjoner er jo å oppsøke plasser hvor man til en viss grad har kontroll på omgivelsene, eller man har jo ikke kontroll på omgivelsene, men at man er i omgivelser som lett tillater at man selv kan holde den avstanden man trenger. Feks i parken, eller andre områder med god plass og god oversikt. Plasser hvor man enkelt kan gå litt unna slik at hunden får avstand, men alikevell ser det man trenger å trene på. Større avstand gir gjerne mindre reaksjon å da er det lettere å komme igjennom med en godbit får å gi positive og rolige assosiasjoner til det hunden reagerer på, samt belønne riktig adferd (kontakt med dere, ingen utagering osv). Avledning har vi brukt mye altså jeg holder en godbit fremfor nesa som hunden blir opptatt av å dropper å utagere. Like viktig som å få trent på det er jo å unngå at hunden får gjøre feil, så i situasjoner der dere ser at dette ikke går så er det bedre å gå ut av situasjonen og unngå den helt heller enn å gå inn i den å la hunden få enda en erfaring med utagering, også ta treningen neste gang når dere har en bedre treningssituasjon. Når dere først står i det (for det vil mest sannsynlig hende, siden man ikke kan kontrollere alt rundt seg) så er det bedre å bare rolig og behersket komme seg ut av situasjonen og ikke lage noe styr utav det.

etterhvert som ting blir bedre så vil man jo kunne komme nærmere innpå og fortsette på samme vis man har gjort tidligere. Og til slutt så vil jo problemet være så å si borte. Når problemet er blitt litt mindre så vil det også være lettere å stoppe hunden med en lett korreksjon også, fordi hunden ikke er like oppkavet som før og dermed er mer motagelig.

Nå er han jo også i en litt vanskelig alder, nye folk osv og det vil nok gjøre at ting eskalerer litt ekstra uansett hva som ligger i bunn for problemet. Å sette krav på andre måter enn å be de gi f kan være vell så virkningsfulle, spesielt i starten når han blokkerer uansett, men det kan kreve litt mer tålmodighet og tid. Og det at man selv er tålmodig og rolig vil være en glimrende påvirkning på hunder som ikke er fult så rolige selv ;)

Andre tips er å dra på kurs/klubbtreninger, alliere seg med folk man kjenner som kan komme å møte dere på tur (og oppføre seg som en fremmed, uten å snakke med dere eller ta kontakt) hvor dere på forhånd avtaler hva som skal skje og hvordan de skal oppføre seg om hunden reagerer. Feks at de stopper å løpe å går rolig forbi, og går frem og tilbake forbi dere til hunden er rolig eller fortsetter å løpe, men løper litt frem og tilbake så mange ganger det trengs for at hunden skal være rolig å fokusert på dere, slik at dere får trent på det heller enn at dere møter en jogger som hunden får erfaring med at den greier å "jage bort" siden joggeren bare forsvinner forbi å blir borte. Trene litt kontakt og samarbeid uten forstyrrelser slik at hunden får en forventning til at det er fint å være med å fokusere på dere. Pass på hva dere gjør ellers i andre settinger, at dere er konsekvent, har regler han må forholde seg til, lære seg selvkontroll osv. At man gjør slike ting i andre settinger vil ikke fikse problemet på tur, men det vil gi hunden og dere noe å støtte seg på, noe den kjenner igjen i de forskjellige følelsene og det vil gjøre at det er lettere å ta ibruk samme ting også i vanskelige situasjoner etterpå, å da vil det gå mye fortere i riktig retning fordi hunden har gjort det før og kjenner igjen konseptet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tilnærmingen til problemet godt kan være mye det samme, uansett om det er usikkerhet, aggresjon, stress, gjeting eller jakt. I hvertfall det jeg ville gjort. Har selv holdt på en stund med en voksen hund (gjeter det også, men en belger, ikke en aussie) som kunne gå etter både folk og fe, for hennes del bunnet det i mye stress og en del usikkerhet (og de fyrer jo på hverandre gjerne) som ga utslag i jakt/gjeting og overslag.. I starten så blokkerte hun å jeg fikk henne ikke utav det når hun først hadde begynt så da var det egentlig ikke annet å gjøre enn å få henne ut av situasjonen og bare glemme alt som het trening.

Det som er fint i slike situasjoner er jo å oppsøke plasser hvor man til en viss grad har kontroll på omgivelsene, eller man har jo ikke kontroll på omgivelsene, men at man er i omgivelser som lett tillater at man selv kan holde den avstanden man trenger. Feks i parken, eller andre områder med god plass og god oversikt. Plasser hvor man enkelt kan gå litt unna slik at hunden får avstand, men alikevell ser det man trenger å trene på. Større avstand gir gjerne mindre reaksjon å da er det lettere å komme igjennom med en godbit får å gi positive og rolige assosiasjoner til det hunden reagerer på, samt belønne riktig adferd (kontakt med dere, ingen utagering osv). Avledning har vi brukt mye altså jeg holder en godbit fremfor nesa som hunden blir opptatt av å dropper å utagere. Like viktig som å få trent på det er jo å unngå at hunden får gjøre feil, så i situasjoner der dere ser at dette ikke går så er det bedre å gå ut av situasjonen og unngå den helt heller enn å gå inn i den å la hunden få enda en erfaring med utagering, også ta treningen neste gang når dere har en bedre treningssituasjon. Når dere først står i det (for det vil mest sannsynlig hende, siden man ikke kan kontrollere alt rundt seg) så er det bedre å bare rolig og behersket komme seg ut av situasjonen og ikke lage noe styr utav det.

etterhvert som ting blir bedre så vil man jo kunne komme nærmere innpå og fortsette på samme vis man har gjort tidligere. Og til slutt så vil jo problemet være så å si borte. Når problemet er blitt litt mindre så vil det også være lettere å stoppe hunden med en lett korreksjon også, fordi hunden ikke er like oppkavet som før og dermed er mer motagelig.

Nå er han jo også i en litt vanskelig alder, nye folk osv og det vil nok gjøre at ting eskalerer litt ekstra uansett hva som ligger i bunn for problemet. Å sette krav på andre måter enn å be de gi f kan være vell så virkningsfulle, spesielt i starten når han blokkerer uansett, men det kan kreve litt mer tålmodighet og tid. Og det at man selv er tålmodig og rolig vil være en glimrende påvirkning på hunder som ikke er fult så rolige selv ;)

Andre tips er å dra på kurs/klubbtreninger, alliere seg med folk man kjenner som kan komme å møte dere på tur (og oppføre seg som en fremmed, uten å snakke med dere eller ta kontakt) hvor dere på forhånd avtaler hva som skal skje og hvordan de skal oppføre seg om hunden reagerer. Feks at de stopper å løpe å går rolig forbi, og går frem og tilbake forbi dere til hunden er rolig eller fortsetter å løpe, men løper litt frem og tilbake så mange ganger det trengs for at hunden skal være rolig å fokusert på dere, slik at dere får trent på det heller enn at dere møter en jogger som hunden får erfaring med at den greier å "jage bort" siden joggeren bare forsvinner forbi å blir borte. Trene litt kontakt og samarbeid uten forstyrrelser slik at hunden får en forventning til at det er fint å være med å fokusere på dere. Pass på hva dere gjør ellers i andre settinger, at dere er konsekvent, har regler han må forholde seg til, lære seg selvkontroll osv. At man gjør slike ting i andre settinger vil ikke fikse problemet på tur, men det vil gi hunden og dere noe å støtte seg på, noe den kjenner igjen i de forskjellige følelsene og det vil gjøre at det er lettere å ta ibruk samme ting også i vanskelige situasjoner etterpå, å da vil det gå mye fortere i riktig retning fordi hunden har gjort det før og kjenner igjen konseptet.

Tusen takk for godt svar! Vi har skjønt at dette er noe som kommer til å ta tid og mye trening, men det er vi villige til! Det å gå ut på en slette eller i en park var veldig lurt, for da slipper vi at det "plutselig" kommer noen forbi oss.

Siden han er i en såpass ung alder så føler vi at dette er noe vi må begynne å jobbe med så fort som mulig, ikke vente til vi har lært han alle mulige andre kommandoer først :)

Tusen takk for svaret :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for godt svar! Vi har skjønt at dette er noe som kommer til å ta tid og mye trening, men det er vi villige til! Det å gå ut på en slette eller i en park var veldig lurt, for da slipper vi at det "plutselig" kommer noen forbi oss.

Siden han er i en såpass ung alder så føler vi at dette er noe vi må begynne å jobbe med så fort som mulig, ikke vente til vi har lært han alle mulige andre kommandoer først :)

Tusen takk for svaret :):)

Det er veldig lurt å begynne tidlig, ja, for det tar mye lengre tid jo lengre adferden får befeste seg til uvaner.

Kort oppsummert, tren i så mange tilfeller som mulig (altså trening vil si der dere har kontroll på situasjonen, hunden viser rett adferd og dere får belønnet det), unngå flest mulig av de situasjonene dere ser at dere ikke kommer til å komme igjennom på en bra måte, feks om det er trang eller det dere møter er så vanskelig for hunden at den kommer til å reagere uansett hva dere gjør (unngå vil jo si å gå ut av syne, snu å gå motsatt vei eller hva som helst som gjør at hunden ikke får erfaring med å skape seg å utvise feil adferd), og til sist de gangene dere ikke greier å verken trene/avlede eller unngå situasjonen så bare gå igjennom å bli ferdig med det, uten at dere blir sinte eller lager noe unødig styr med det, bare kort inn båndet å gå.

Jo mer dere får trent å får positive erfaringer jo raskere vil progresjon komme. Jo mindre hunden får erfaring med å brøle (unngå der dere ikke får trent) jo mindre befestelse av adferd. Man vil aldri kunne unngå helt alle dumme situasjoner, men jo ferre negative opplevelser hunden har ifht positive, jo bedre for trening og progresjon, og jo mindre dere gjør utav de negative situasjonene, jo mindre vil de påvirke hunden når de først intreffer.

Andre ting enn å gi avstand som kan hjelpe er jo å gi hunden en komando. Når dere ser at det kommer noen som han kan reagere på (men dere ser det før han reagerer) så kan dere feks gå litt ut i kanten (gi hunden plass) be den om å sitte eller ligge feks (en komando kan gjøre at de holder seg i skinnet litt bedre) og stå i ro der, gjerne med en godbit i handa som hunden kan vite at er der til å hjelpe seg å gjøre rett å holde motivasjon på dere, gi godbiten når joggern er forbi si flink å gå videre. Eller om hunden er glad i mat å dere får til å avlede så kan det være nok å få hunden inn til seg på siden, holde en godbit fremfor nesa mens dere går forbi det som den kan reagere på å gi den godbiten å ros når dere er forbi uten reaksjon. (dette fungerer ikke på alle fordi noen bryr seg ikke om godbiten om de kaver seg opp for mye). Og avledningen må selvsagt skje før hunden kaver seg opp for mye.

Edit: En annen smart ting for å være litt føre var med en reaktiv hund er jo å kalle den inn før svinger o.l. der dere ikke har oversikt, kall den inn få den på siden å gå "fot" trenger ikke å stresse med komando, bare hold godbiten der så hunden går fint selv, til det er mer oversiktlig. Så slipper man hund som er langt unna og kommer brått på en jogger e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig lurt å begynne tidlig, ja, for det tar mye lengre tid jo lengre adferden får befeste seg til uvaner.

Kort oppsummert, tren i så mange tilfeller som mulig (altså trening vil si der dere har kontroll på situasjonen, hunden viser rett adferd og dere får belønnet det), unngå flest mulig av de situasjonene dere ser at dere ikke kommer til å komme igjennom på en bra måte, feks om det er trang eller det dere møter er så vanskelig for hunden at den kommer til å reagere uansett hva dere gjør (unngå vil jo si å gå ut av syne, snu å gå motsatt vei eller hva som helst som gjør at hunden ikke får erfaring med å skape seg å utvise feil adferd), og til sist de gangene dere ikke greier å verken trene/avlede eller unngå situasjonen så bare gå igjennom å bli ferdig med det, uten at dere blir sinte eller lager noe unødig styr med det, bare kort inn båndet å gå.

Jo mer dere får trent å får positive erfaringer jo raskere vil progresjon komme. Jo mindre hunden får erfaring med å brøle (unngå der dere ikke får trent) jo mindre befestelse av adferd. Man vil aldri kunne unngå helt alle dumme situasjoner, men jo ferre negative opplevelser hunden har ifht positive, jo bedre for trening og progresjon, og jo mindre dere gjør utav de negative situasjonene, jo mindre vil de påvirke hunden når de først intreffer.

Andre ting enn å gi avstand som kan hjelpe er jo å gi hunden en komando. Når dere ser at det kommer noen som han kan reagere på (men dere ser det før han reagerer) så kan dere feks gå litt ut i kanten (gi hunden plass) be den om å sitte eller ligge feks (en komando kan gjøre at de holder seg i skinnet litt bedre) og stå i ro der, gjerne med en godbit i handa som hunden kan vite at er der til å hjelpe seg å gjøre rett å holde motivasjon på dere, gi godbiten når joggern er forbi si flink å gå videre. Eller om hunden er glad i mat å dere får til å avlede så kan det være nok å få hunden inn til seg på siden, holde en godbit fremfor nesa mens dere går forbi det som den kan reagere på å gi den godbiten å ros når dere er forbi uten reaksjon. (dette fungerer ikke på alle fordi noen bryr seg ikke om godbiten om de kaver seg opp for mye). Og avledningen må selvsagt skje før hunden kaver seg opp for mye.

Edit: En annen smart ting for å være litt føre var med en reaktiv hund er jo å kalle den inn før svinger o.l. der dere ikke har oversikt, kall den inn få den på siden å gå "fot" trenger ikke å stresse med komando, bare hold godbiten der så hunden går fint selv, til det er mer oversiktlig. Så slipper man hund som er langt unna og kommer brått på en jogger e.l.

Ja, jeg tror det trengs å jobbes med som du sier. Og at vi jobber med det hver gang det skjer, slik at det kan komme progresjon ut av det. "Heldigvis" skjer det jo kun når vi møter på hunder/mennesker/biler/syklister osv som ikke stopper opp og prater med oss. Dersom han ser at noen kommer mot oss for å si hei eller som vi sier hei til først så er han musestille! Bare suuuperglad for å kunne hilse på noen.

Samboeren min hadde nå testet dette med å korrigere før utfallet, og det hadde gått kjempefint! Ikke en lyd. Så jeg tror dette er noe vi kan få til :D Jeg gleder meg til å komme hjem og teste det ut!

Tusen takk for all hjelp :):):)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror det trengs å jobbes med som du sier. Og at vi jobber med det hver gang det skjer, slik at det kan komme progresjon ut av det. "Heldigvis" skjer det jo kun når vi møter på hunder/mennesker/biler/syklister osv som ikke stopper opp og prater med oss. Dersom han ser at noen kommer mot oss for å si hei eller som vi sier hei til først så er han musestille! Bare suuuperglad for å kunne hilse på noen.

Samboeren min hadde nå testet dette med å korrigere før utfallet, og det hadde gått kjempefint! Ikke en lyd. Så jeg tror dette er noe vi kan få til :D Jeg gleder meg til å komme hjem og teste det ut!

Tusen takk for all hjelp :):) :)

Så bra :D Bare pass på at dere ikke korrigerer når hunden ikke gir noen signaler som tyder på at den har tenkt til å gjøre noe, kan jo fort få motsatt effekt om dere korrigerer han for å oppføre seg normalt. Korreksjonen må selvsagt komme før ha tilter, men ikke korriger før han viser noe tegn på å bry seg (fokuserer på "byttet", spisser ørene, stivner litt i kroppen og andre slike små tegn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra :D Bare pass på at dere ikke korrigerer når hunden ikke gir noen signaler som tyder på at den har tenkt til å gjøre noe, kan jo fort få motsatt effekt om dere korrigerer han for å oppføre seg normalt. Korreksjonen må selvsagt komme før ha tilter, men ikke korriger før han viser noe tegn på å bry seg (fokuserer på "byttet", spisser ørene, stivner litt i kroppen og andre slike små tegn).

Ja, det var det godt du sa! Viktig å ha det i bakhodet, bare så lenge vi klarer å ikke gå og konstant være på allerten, for da merker han sikkert at det er noe.

Men da mener du altså at vi ikke skal prøve å avlede oppmerksomheten hans dersom det ikke ser ut til at han skal reagere? Eller mener du at vi godt kan avlede han, men ikke bruke lyder/kroppskontakt eller lignende? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer andre over her, ta kontakt med noen og få hjelp! Uansett hvor alvorlig eller ikke dette er så koster det så utrolig mye både for hund og eier om dette gjøres feil.

Hilsen skyldig i nettopp det, som lever med en 8 år hund som fortsatt kan finne på å angripe andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...