Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Arya var ute i hagen med meg på luftetur, så kommer naboen hjem og hun gjør noe hun aldri har gjort før, hun boffet! flere ganger til naboen var gått inn og noen boff etter han var gått inn. Jeg ble så paff at jeg ikke reagerte på noe vis, da hun sluttet å boffe snakket jeg med henne så gikk vi inn. Er dette noe som kan bli værre? :/ hva burde jeg gjøre? bare overse som bjeffing? og hva etter overseing? rose?

mye mas herfra men vil så gjerne gjøre en god jobb og ikke ende opp med gneldrehund..

Hun elsker jo alle mennesker, barn,dyr ( så langt) trygg i alle situasjonene hittil.. så boffinga mot ett menneske overrasket meg veldig.

Skrevet

Du har en hund. Det er helt normalt at de "snakker" altså bjeffer nå og da. Slapp helt av...

Skrevet

Jeg ville distrahert henne sånn at hun snapper ut av det. Ropt på henne eller sagt med lys og entusiastisk stemme feks noe sånt som "næmmen, så hyggelig, nå kommer naboen, jo!" Nå er hun jo bare valpen, så hun tester sikkert ut hva som er kult, og det å bjeffe på naboen faller sikkert i den kategorien. :P Om hun gjør det pga usikkerhet vil det å få henne til å forstå at naboen er snill og velkommen (lyse stemme-taktikken) være lurt. Jeg hater bjeffing og river meg i håret hver eneste gang den fordømte nabobikkja får lov å holde på med sine høyfrekvente, hysteriske konserter. De har ignorert bjeffinga og nå er det ingen vei tilbake.

Du må ikke være redd for å rettlede valpen din. :)

  • Like 1
Skrevet

Bjeffing er selvforsterkende, hunder syns det er så digg å høre sin egen stemme at de gjerne fortsetter med det, og jo mer de holder på, jo mer vil de holde på.

Ikke la hunden være i situasjoner hvor du vet at den vil bjeffe (mye), og avbryt + led bort fra situasjoner når de begynner.

  • Like 1
Skrevet

Boffing er jo sånn typisk usikker. Det kan være at det kom litt brått på, eller fordi det er mørkere ute nå enn tidligere, eller om hun er ung så skal de jo gjennom en del forandringer osv. Men uansett så ville jeg bare forsøkt å avlede, ikke lage noen sak utav det med "nei" eller "fy" eller lignende, men enten bare godsnakket litt med mild stemme type "tullehund, det der er jo ikke noe å bjeffe på" bare for å ufarliggjøre situasjonen, eller kalt henne inn for å få forkus bort fra mennesket og det som evt er litt ekelt også rost henne når hun har fokus på deg og er stille. Det går nok helt fint.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...