Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det mistanke om at Santo har osteokondrose. Noen her som har erfaring med det? Hvilke symptomer hadde hunden, og hvordan behandling fikk den?

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Skrevet

Dessverre. Symptomene var aggresjon og tidvis halting.

Det tok 2 år med undersøkelser før de fant noe på røntgen og da var det langs hele ryggen. Behandling var smertestillende og sånne leddpiller ( som ikke fungerte ) , men aggresjonen hadde satt seg så mye at hunden ble avlivet pga gemytt.

Takk for at du delte :) Har ikke vært noe borti osteokondrose tidligere, så greit å få høre andres erfaringer, uansett hvordan det har gått.

Santo begynte plutselig å hyle til pga smerter i stad, mange ganger. Klemte ca over alt, men fant ikke helt ut akkurat hvor han hadde vondt, bortsett fra at det var på venstre side. Jeg tenkte det kunne være skulderen eller noe i det området. Dro til veterinæren, som etter litt klemming og strekking konkluderte med at det måtte være venstre skulder, og muligens osteokondrose. Santo hadde en episode for et års tid siden også, hvor han hylte pga smerter. Da fant ikke veterinæren ut hvor smertene satt, men de ble bedre smertestillende.

Veterinæren sa vi kunne ha tatt røntgen i dag, men vi drøyer det litt (i og med at klinikken holdt på å stenge da vi kom). Så da blir det evt på mandag i stedenfor.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.
Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Skrevet

Tispe fra mitt siste kull fikk diagnosen da hun var 6 - 7 mnd gammel. Det var da "bare" bakbena som var rammet.

Hunden ble avlivet etter anbefaling av veterinær.

Symptomer var halting, først lett så eskalerte det etter hvert.

Jeg vet om et par tilfeller hvor de sier operasjon har vært vellykket, men hunden har da hatt en, etter min mening, alt for lang rekovalenstid, samt heavy bruk av smertestillende.

Takk for at du delte :) Det er ikke påvist enda, men vil vite mest mulig sånn i tilfelle.

Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

  • Like 2
Skrevet

Faro hadde det, fikk diagnosen degenerativ ostekondrose i ryggen når han var 6 mnd. Levde til han var 6,5 år men da sviktet bakparten for godt. Han fikk behandling en dag i uka av fysioterapeut med svømming, samt at han sto på smertestillende.

På bilde er han rundt 4 :) Så mange klarer seg fint også, selv om det å holde han i livet noenlunde smertefri kostet en formue

10557337_10152660670290833_4938093096572

(ja han var så stor ... )

Takk :)

Hvis det er osteokondrose så må jeg tenke litt igjennom ting. Han har jo sine problemer, og vi er avhengige at han fungerer sånn som i dag hvis det skal gå. Dersom han går rundt med konstante smerter, eller de plutselig dukker opp så kan det jo hende det plutselig smeller her, mtp på datteren vår. Han har fortsatt aldri noensinne gjort det, men med smerter vet jeg ikke hva han kan gjøre. Nå ligger han bare rolig og later som om han ikke er tilstede når hun koser med han selv om han har vondt, men det kan jo utvikle seg.

Skrevet

Osteokondrose er vel en bruskløsning og jeg har hørt om mange hunder som har hatt det i skuldra, blitt operert og blitt helt fine etterpå. Dette står på Agria sine sider:

Osteokondrose hos hund

: 04-09-2013 08:00

Ole Frykman er overveterinær på Regiondjursjukhuset Strömsholm, Sverige. Hans spesialistkompetanse er kirurgi og han reiser også rundt i Sverige for å veilede andre veterinærer i emnet.

– Jeg får ofte spørsmål om albueleddsdysplasi er medfødt, noe jeg da forklarer at det ikke er, sier han.

– Albueleddsdysplasi er en utviklingsforstyrrelse som oppstår når radius og ulna vokser, forklarer Ole Frykman, og sykdommen kan ytre seg på flere måter.

Når ben vokser i ulik takt blir trykket på det ene for sterkt og en bit brusk eller ben kan løsne – det vil si at det oppstår osteokondrose. Dette er en form av albueleddsdysplasi.

Hvis en hund har fått osteokondrose synes det ofte tydelig på røntgen. Men det kan også finnes tilfeller hvor det ikke er synlig ved en røntgenundersøkelse.

– Det trenger altså ikke være slik at hunder som er uten anmerkning ved innlesning hos Kennelklubben aldri får problemer med osteokondrose, sier Ole.

Artrosen som osteokondrose fører til er det første man ser på et røntgenbilde.

– Symptomer viser hunden først når brusket sprekker og leddveske kommer i kontakt med det underliggende benet. Da oppstår det nemlig en betennelse som er smertefull for hunden.

Symptomer som en hund med osteokondrose kan vise, er:

  • Varierende halthet
  • Ofte verre etter hvile
  • Rotasjon av albue og labb
  • Fylninger i ledd (hevelse i ledd)
  • Smerte ved palpasjon

Ole påpeker hvor viktig det er at en hund som har fått diagnosen osteokondrose behandles med en gang.

– Det finnes for eksempel ikke noe som heter voksesmerter, det er alltid en utviklingsforstyrrelse når hunden får smerter av å vokse. Selvfølgelig kan problemet være ”godartet” som for eksempel panosteit – en liten betennelse i benhinnen. Osteokondrose skal derimot behandles så tidlig som mulig da det ikke er en tilstand som forbedres av seg selv, sier Ole.

Symptom hos en hund med panosteit:

  • Ømme benhinner
  • Aldri fylninger i ledd (hovne ledd)

Osteokondrose kan også forekomme hos eldre hunder som er frirøntget (dvs hund som ved røntgen ikke har anmerkninger) og som aldri tidligere har hatt symptomer.

– Da kan dette skyldes at en ”gammel” osteokondrose er aktiv igjen. En bruskbit som tidligere var løs, men som la seg tilrette på en bra måte, kan løsne igjen, forklarer han.

Også på eldre hunder er det viktig at den løse benbiten plukkes bort.

– Da kan hunden leve et relativt normalt liv selv om artrosen fremdeles er der, sier Ole.

Susanna Martell

Skrevet

Kråka sin BC er operert for Ocd i albuen mener jeg. Tror han er frisk nå. Skal se om jeg får henne inn hit :)

Her er jeg :P

Min hund ble operert for OCD i skulderen da han var 7 mnd. Fikk beskjed av veterinæren at det var en av de inngrepene som hadde/har størst sjanse for suksess.

På albue er det ca. en måned med rekonvalesens, men Koda var så fin at jeg kunne begynne tidligere (i samråd med vet og fysio).

Koda har ikke hatt noen problemer med skulderen etter operasjonen, som nå er 4 år siden han hadde. Kan jo nevne at han var helt fin igjen to dager.

Har endel papirer fra da han ble operert (tror jeg) så hvis det er interessant så kan jeg se om jeg får rotet dem fram seinere i dag.

Skrevet

Hatt ocd på dalmis som vokste for rask (om det er av betydning). Opplevde også aggresjon/ frustrasjon om smerte.

Ocd i begge skuldre.

Opererte den ene, men under rekonvalens ble belastningen på den andre for stor, og vi endte opp med avlivning før neste operasjon kunne utføres.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

Skrevet

Jeg har rehabilitert flere hunder med OCD operasjon i skulderen, det gikk bra med de fleste, den ene var litt uheldig, men det var også fordi eier ikke holdt hunden tilstrekkelig rolig.

Dersom han har så vondt så ville jeg hørt med dyrlegen om å få smertestillende så han får dempet smertene sine frem til dere vet mer om diagnose eller hva dere skal gjøre fremover.

(Og alle andre) takk for svar! Han får smertestillende nå, så får vi se. :)
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...