Gå til innhold
Hundesonen.no

Omskolering dersom jobben gjør en syk, hvordan fungerer det?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Min mor måtte bytte jobb etter 3prolapsen i ryggen og da operasjon. Det var umulig for henne å gå tilbake til jobben sin etter operasjonen for det vil aldri ryggen henne klare. Hun var ambulansearbeider. Hun ble ikke omskolert og fikk klar beskjed av NAV at de alltid så raskeste vei tilbake til jobb og prøvte å få henne inn i en annen jobb der hun kunne bruke utdanningen sin. Tror de kom med 3 forsøk og hvis hun takket nei 3 gangen så fikk hun ikke mer hjelp eller noe sånn. Hun var heldig og bli leder for ambulansestasjonen til slutt :) Så vil tro legen må skrive at nåværende jobb ikke er mulig og deretter ønsker nok NAV å få personen inn i en annen stilling innen sitt yrke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

For meg førte det bare ut i arbedsledighet og engasjement jobber å være på nav. Kort sakt drit lei av å gå arbeidsldig eller på engasjement hvor du hele tiden må leite etter mer jobb for å kunne få en grei økonomi som en kan leve av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det snakk om en elektriker. Kjenner flere håndverkere (kun fagbrev etter 2 år vgs+læretid) som har fått "omskolering" og tatt teknisk fagskole med utbetaling fra NAV. Ingen har vært sykemeldt i et år, men har vært sykemeldt ofte pga. samme skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Blir man syk av den jobben man utfører, er det slik at i første omgang har arbeidsgiver en plikt til å sette den ansatte til andre arbeidsoppgaver som ikke utløser de samme plagene. Om det ikke går fordi der ikke finnes slike oppgaver, er ev omskolering, om de andre kriteriene er oppfyllt, aktuelt. Og man trenger ikke vente ett år med sykmelding først. Man kan, med legen i ryggen, starte denne prosessen ganske raskt.

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har... :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig quote, men den passer ganske bra inn. Han blir ikke noe bedre, og arbeidsgiver har ingen måter å tilrettelegge på. Under forrige legebesøk sa legen nesten rett ut at det ikke er noe poeng i å gå via NAV, fordi det tar lang tid å få hjelp - og at sjansen for ingen hjelp uansett er så stor. At han bare burde begynne å lete etter en ny jobb selv med de kvalifiseringene han har...  :huh: .

Har sendt inn skjema til NAV sammen med arbeidsgiver (jeg vet ikke hva slags skjema), men arbeidsgiver sa at forrige gang dette ble gjort tok det seks måneder før de i det hele tatt fikk svar fra NAV.

 

Hva er beste vei fremover? Legge press på legen? Har legen større gjennomslagskraft hos NAV enn arbeidsgiver?

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sjekk behandlingstid hos nav. Vær der dagen etter behandlingstiden utløper og hør om han har fått noen vedtak. Alle vedtak blir nemlig sendt ut med b post og siste mitt fikk jeg ti dager etter at det var behandlet. Nav lever i en tidsalder som går mye tregere enn det normale verden vi lever i desverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville da bedt om møte med NAV, arbeidsgiver, og lege, fellesmøte, og snakket om vegen videre. Hvis arbeidsgiver overhodet ikke kan tilrettelegge, og det er vanskelig å få annen/ny jobb m de kvalifikasjoner man har, bør omskolering komme opp til diskusjon. NAV har plikt til å overholde tidsfrister de også, selv om de stadig drar strikken.....

Har han kvalifikasjoner som gjør det rimelig enkelt å få ny jobb, hadde jeg gjort det enkelt for meg selv (i hans situasjon) med å søke ny jobb og være sykmeldt til ny jobb var på plass. Vær da i så fall bare obs på at ved jobbstart igjen må han jobbe en viss tid for å opparbeide nye økonomiske rettigheter ift ev sykmelding.

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok vært skeptisk til å slutte i jobben for å finne en ny, med mindre han, som Frk Nesevis sier, har kvalifikasjoner som vil gjøre det enkelt og sannsynlig å få en fulltidsjobb han kan fungere i. Når han er i jobb, og sykemeldt, så har han en del rettigheter som han vil miste dersom han ender opp med å gå arbeidsledig en stund. Det kan også skape problemer med NAV når han til slutt kanskje ender opp der likevel.

Jeg ville tatt kontakt med NAV først som sist (NAV arbeid) og få hjelp og råd om hva man kan gjøre videre. Det finnes en håndfull ordninger og løsninger. Om mulig, få med lege og arbeidsgiver på møte (ihvertfall sistnevnte). Blant annet tilrettelegging i form av redusert stilling er noe NAV kan dekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Hvem av dem kontakter man for å få til et slikt møte?

Det er sikkert mye han kan gjøre, men ikke noe som kommer til å være noe særlig for resten av livet (type jobbe hos grossist med å ta imot ordre osv som "hvem som helst" kan). Hva JEG mener han bør gjøre/få til er jo i grunnen urelevant, men jeg ønsker jo såklart at han skal kunne gå på jobb uten å ha smerter hele dagen og risikere kronisk senebetennelse. :)

Hva med tilrettelagt arbeidsdag hvor man jobber halve dager/ikke full uke? Hvem bestemmer det og hvem tar kostnaden for at han ikke kan jobbe fullt? Er det kanskje en sur løsning for arbeidsgiver?

Føler meg irriterende maktesløs i denne situasjonen og skulle helst ha løst den går.. :|

Han kan be lege initiere et slikt møte, ev arbeidsgiver. Leger har takster som gjør at de får dekket slike møter av det offentlige. Han må uansett ikke si opp jobben sin, og miste rettigheter som @simira nevner over her. Hva han ev skal gjøre på jobb, og hvor mye, må han og lege og arbeidsgiver bli enig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...