Gå til innhold
Hundesonen.no

Clomicalm - erfaringer?


Orca
 Share

Recommended Posts

Vet du hvorfor det ikke hadde effekt på din? Hva gjorde du med det da?

Aner ikke, noen fungerer det på, andre fungerer det ikke på. Har prøvd adaptil og iharmoni også, bare for å ha prøvd, og for meg var det penger ut av vinduet :) Nei, det var liksom ikke så mye å gjøre med, bort må jeg og hjemme må han være. Men min er ikke så ille, det er bare akkurat når jeg går og så går noen minutter og han sover som en stein :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har erfaring med Clomicalm? Jeg tenker på det i forbindelse med separasjonsangst.

Takker for svar.

Dårlig erfaring. Nå har ikke hunden min sep angst, men hun har noen runder hatt veldig store hormonforstyrrelser etter løpetid når hun får innbilt svangerskap, hvor hun plutselig har blitt helt panisk og stresset når hun har blitt etterlatt alene. Første gang dette skjedde var vi til vet og fikk galastop mot hormonene og vi fikk clomicalm til å bruke et par dager frem til galastop hadde begynt å gi effekt.

Hunden ble tydelig dopet av det, men ble ikke mindre redd/engstelig, tvert imot virket det som at dopet gjorde det verre siden hun da i tillegg til å være engstelig sleit med å fote seg skikkelig osv når hun skulle opp/ned fra sofa e.l. Så det kommer jeg aldri til å gi til hund jeg skal dra fra alene hjemme flere ganger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig god erfaring med clomicalm, men det er ikke alltid like lett å finne den optimale dosseringen. Hun ble slapp og trøtt de første ukene og da halverte jeg dosen og da hun fungerte bra. Hun var ikke slapp lenger men hadde mindre angst.

Min hund har dessverre sterk seperasjonsangst og Clomicalm gjorde at det ble mulig å nå inn med trening på denne hunden. Hun gikk på det i 3 mnd og ble mye bedre etterpå.

Jeg kan absolutt anbefale Clomicalm, men det er ingen mirakelkul. Man må bruke det i forbindelse med et treningsopplegg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God erfaring her også. Separasjonsangst. Hunden blir trøtt de første dagene, så viktig at man ventet med hjemme alenetreningen til hunden er normal igjen.

Clomicalm gjorde at vi kom over kneika. Hunden ble tydelig roligere, fikk tilbake pels på halsen og var rett og slett mottakelig for trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bestilt time hos veterinær nå for konsultasjon. Håper dette kan hjelpe. Vet ikke hva jeg skal gjøre hvis ikke. Jeg har alenetrent henne før, da kom jeg opp i halvannen time, men det tok meg laaaang tid. Flere måneder. Fikk et tilbakefall og ga opp. Hun har klart å være alene hjemme opp gjennom årene i familiens hus (med tilbakefall nå og da), det er nå som jeg vil ta henne med dit jeg studerer at det er problematisk, i andre hus enn hjemme.

Tilbakefallet nå har skjedd hos besteforeldrene mine som har passet henne de to siste ukene. Hun har løpetid, jeg vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre kombinert med nytt sted, men jeg frykter likevel det verste når jeg tar henne med hit, så jeg vil absolutt gi Clomicalm en sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her inne brukt det i forbindelse med andre angst-relaterte atferder og ikke bare seperasjonsangst?

Jeg prøvde på Laika. Hun utagerte mot alt og alle, pga usikkerhet. Slappet aldri av. Prøvde clomicalm sammen med trening som en siste løsning. Dessverre merket jeg ingen forskjell på henne, hun ble avlivd. Men hun var ekstrem, da. Har hørt mange med gode erfaringer også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi begynt med Clomicalm og foreløpig er jeg veldig positiv! Dixie er helt klart ikke av det aller verste slaget når det gjelder sep.-angst, hun blir ikke panisk idet jeg går ut, så jeg kunne starte med en gang med å gå ut 1 minutt (det også før hun fikk Clomicalm). Så nå har hun fått det 2 dager. Og idag gikk jeg fra henne i 5 minutter. Filmet henne; Hun skrapte et par ganger på døren for å se om hun fikk respons, men etterhvert la hun seg ned og lå der til jeg kom inn igjen :D Hun har lagt seg hver gang jeg har gått ifra henne. Supert, da hun er rolig idet jeg kommer inn igjen. Hun reagerer ikke når jeg lukker døren til rommet for å gå på badet, da ligger hun ofte på samme stedet som sist når jeg er tilbake igjen.

Satser på å gå fra 5 minutter imorgen og, og så kanskje 10 minutter neste dag og se hvordan det går. Går det bra prøver jeg kanskje 15 min neste gang, og derifra er jeg over den verste bøygen troor jeg. Uansett må jeg passe meg så jeg ikke går for fort fram. Men jeg er positiv til nå!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

For de som måtte være interessert i hvordan det har gått;

Har gått på Clomicalm nå siden 26.august, og det har gått helt fantastisk bra! 3 timer er vi oppe i nå, og det er nok til at jeg får gått på forelesninger og kan leve et relativt normalt liv, jeg kan dra på butikken og på skolen og sånn uten at hun må bli med :) Er enda ikke helt i mål, jeg har ikke gått fra henne mye på kveldstid enda utenom korte butikkturer, så jeg har ikke våget meg feks ut på kino eller til venner, pluss at det er så vanskelig å få trent på kveldstid da det stortsett er folk i huset hele tiden.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

I tilfelle noen lurer, så har Clomicalm hjulpet masse her :) Det var helt uvirkelig for meg at det skulle gå så bra. Har ikke hatt et eneste tilbakefall, og hun er alene opptil 6 timer om dagen. :) Ikke helt alene hele tiden da jeg ikke kan kontrollere hvem som er hjemme, men hun er inne på rommet mitt alle disse timene selvom folk går inn og ut. Null problem, ingen lyd, ingen skraping på døren.

Begynte helt gradvis, med 30 sek så 1 min, 2 min, 5 min, 10 min, 15 min, 20, 30, 40, osv osv. Jeg tok det veeeldig gradvis da jeg var livredd for å gå for fort fram og ødelegge det, tok vel to uker før jeg var oppe i en halvtime. Men nå er problemet så og si løst! Er ikke 100 % i mål, men har sluttet på Clomicalm for lenge siden, vi brukte det vel i 6 uker. Egentlig hadde jeg tenkt å trappe ned, men da jeg hadde brukt opp nest siste pakken(to uker per pakke) på resepten var det fredag og jeg hadde glemt å bestille ny på apoteket. Så den helgen klarte hun seg uten, og da jeg egentlig hadde tenkt å fortsette, begynte jeg aldri igjen, og hun har vært uten piller siden da :) Er vel hvertfall over en mnd siden.

Er ikke 100 % i mål da jeg ikke helt tør gå fra henne på kveldstid over flere timer, så jeg har fått søsteren min til å passe henne de få gangene jeg har vært ute i helgene. Men regner med det går seg til etterhvert og, eneste er at det er vanskelig å trene på å gå fra henne på kveldstid da det nesten alltid er noen hjemme her. Går fra henne på kveldds/ettermiddag om jeg skal kort tur på butikken, og det har gått fint. Men føler liksom det er noe annet med kveldstid om jeg skal være borte lenge... Er utenom rutiner, det er mørkt osv... Håper det ordner seg etterhvert det og! Jeg er uansett utrolig glad for at hun kan være alene på dagtid ellers!

Har hatt god hjelp av de jeg bor med sånn at jeg har kunnet gått på forelesninger, har trent når jeg kom hjem igjen eller spurt de jeg bor med om de kunne ta henne ut av rommet etter en viss tid hadde gått. Jeg hadde jo aldri trodd det skulle gå nesten. Så jeg håper dette vil gjøre det lettere dersom jeg skulle flytte igjen, eller på andre steder. At jeg kanskje da bare tar en kort versjon av prosessen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...