Gå til innhold
Hundesonen.no

2 hunder med ulike behov


Akita
 Share

Recommended Posts

Nå har eg en eldre dame på 8 en bc blanding. Ho sliter med hofteproblemer og vi er på svømming ganske ofte. No blir det mest sannsynlig en bc på 8 mnd i hus. Dei møttest for første gang i går og vi skal ta det med ro i en periode for å se korleis dei går overens.

Eg har veldig lyst å starte med ag og har vært borti det før med Akita. Men korleis legge dere opp en dag med to hunder med forskjellig aktivitetsnivå? Mye hjernetrim vil de begge få samtidig.

anette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for å ikke få en ny hund før Chicka er borte nettopp pga dette med forskjellige aktivitets behov, jeg hadde ikke klart å sette igjen Chicka for å gå ut med den unge og være ute i flere timer.

Chicka er også vant med at det bare er oss to alene, så det skal hun få være helt mot slutten.

Du kan kanskje ta morgen og kveldsturen sammen med begge og dele dem opp på ettermiddagen så den ene får mer og Akita får litt mindre, det er bare bra at de får litt alene tid sammen deg også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar alltid med de hundene som måtte være i hus på alle turer. Det hender det blir noen interessekonflikter, ja :) Jeg klarer heller ikke å trene med èn og èn, så noe målrettet trening er det ikke her for tiden. Andre får jo til det uten problemer, så jeg er sikkert ganske lat :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på hva behovet er? Turer kan jo tilpasses individuelt selv om to forskjellige hunder er med samtidig, går de løse styrer de jo selv, viss ikke kan man jo ta med en ball eller noe for å spe på litt til den som gjerne vil ha litt mer(enten bare kaste så den får løpe eller kaste den inn i skogen mens man holder igjen hunden også får den løpe ut å søke etter den), henge på kløv eller kjetting så den ene får jobbe litt ekstra etc.

Om det er tiden det står på, at den eldste ikke kan være ute så lenge så er det jo enten å gå to litt mindre turer (med begge) eller gå hovedtur først, med begge også evt spe på litt med en kveldstur eller morgentur med den yngste(da blir det ikke helt dobbelt opp og den eldste slipper å være lenge alene mens man er ute med den yngste). Eller om du trener noe også så er det jo bare å legge inn litt mer annen trening på den yngste slik at den får ut behovet sitt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også 2 BC med forskjellige behov(9 og 1 år). Min eldste var 7 år da jeg måtte pensjonere henne med forkalkninger og låsninger. Etter at jeg måtte pensjonere henne brukte jeg tid hos kiropraktor for å få henne så frisk som mulig. Men jeg var ikke klar for pensjonist tilværelsen. Jeg gir henne mye turer, trener hverdagslydighet, kos og går spor med henne nå. Så kom vesle freak i hus:) Gikk inn fort med målrettet trening med henne skal bruke henne i LP og redningshund. Det vil igjen si at jeg slet veldig i begynnelsen med dårlig samvittighet ovenfor eldstemann. Spesielt når hun stod ute i gangen og kikket etter oss når vi skulle dra for hun forstod veldig. Aktiviteter hun var med på før var hun ikke med på lengre. Mang en gang jeg forsvant med tårer i øynene det kan jeg innrømme. Men på trening var jeg kun fokusert på yngste mann og stengte alle tanker på eldstemann ute. Men heldigvis er vi 2 og jeg vet at selv om eldste mann er en ordentlig mamma dalt har hun det også fint med matfar. Hun får jo turer og kos med han. Det hadde ikke gått hvis jeg ikke hadde hatt han. Men når jeg kommer hjem fra trening tar jeg bestandig med meg eldstemann og går tur alene med henne eller stopper på veien hjem for å legge ut et spor til henne. Turer i hverdagen er begge to med uansett lengde i sommer har vi vært på flere flotte fjell turer sammen:) Går også en god del tur orientering ute i marka og der er også begge to med og da koser vi oss legger også inn bade turer her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løst tur-problemet med å først gå langtur med den ene hunden og så plukke opp gamlehunden for en avsluttningsrunde når den unge har fått utløp for en god del av energien sin.

Jeg heiv gjerne inn noen sykkelturer og sånt også, og brukte da den siste runden som "nedkjøling" for unghunden.

De kortere turene gikk vi sammen. Jeg endte opp med å i stor grad ikke gå med de på langtur i bånd sammen, det var ikke gøy for noen egentlig. De eneste langturene "hele flokken" tok sammen var i skog og mark hvor de kunne styre tempoet selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og lov for at vi er to om hundene, sier jeg. Vi har to med veldig forskjellig aktivitetsnivå. Selv om begge kan gå ganske lenge så kan den ene gå dobbelt så langt som den andre, den ene trenger en del mentaltrening den andre ingenting.

Jeg kommer aldri til å ha to hunder med så ulikt aktivitetsbehov igjen. Når gubben er på jobbreise blir det enten mye mentaltrening på den ene, lite på den andre, litt for lang tur for den ene eller litt for kort tur for den andre. :P

Men nå skal det sies at jeg er kronisk syk (ME), og det er to ulike raser. Om det er snakk om litt tilrettelegging pga aldersforskjell og kapasitet så vil jeg tro det er litt mindre styr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk og lov for at vi er to om hundene, sier jeg. Vi har to med veldig forskjellig aktivitetsnivå. Selv om begge kan gå ganske lenge så kan den ene gå dobbelt så langt som den andre, den ene trenger en del mentaltrening den andre ingenting.

Jeg kommer aldri til å ha to hunder med så ulikt aktivitetsbehov igjen. Når gubben er på jobbreise blir det enten mye mentaltrening på den ene, lite på den andre, litt for lang tur for den ene eller litt for kort tur for den andre. :P

Men nå skal det sies at jeg er kronisk syk (ME), og det er to ulike raser. Om det er snakk om litt tilrettelegging pga aldersforskjell og kapasitet så vil jeg tro det er litt mindre styr.

Er det jeg er redd for, at det blir alt for mye aktivisering i forhold til den ene sykdommen min, nå skal jeg helst trene endel, men med kronisk immunsvikt som en annen sykdom så skal jeg vist nok være litt forsiktig også :huh:

Og jeg er IKKE interessert i at Chicka sitte alene hjemme fordi jeg må ut med unghunden, det hadde ikke vært noe godt liv for hun på slutten og å ta hun med på samme tur som en unghund tror jeg hadde bare blitt halvtrening for den unge og litt for mye for Trulte, IKKE aktuelt :no:

Nå er jeg alene, så jeg må tenke på at jeg må gjøre alt selv og jeg kommer ikke til å skaffe meg en unghund som trenger masse trening også bare gi den halvveis (jeg er allergisk mot å gjøre ting halvveis), da hadde jeg bare fått dårlig samvittighet og det hadde sikkert blitt endel mas inne også (jeg har lyst på en aktiv rase neste gang også, som helst vil ha endel aktivitet).

Du har jo ikke noe valg når mannen din er på jobbreise, men det du skrev der fikk meg til å tenke ekstra på at sånn vil ikke jeg ha de permanent, for det hadde det blitt for meg (takk!! :) )

Viktig også å tenke på dersom jeg/man vil ha en eller annen maskot hund, er ikke sikkert det passer sammen den andre hunden i det hele tatt når man tenker på aktiviseringen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk valpen var eldste hunden min ni år og kunne ikke bli med på like mye som den unge kunne.

For meg var det ikke noe problem, de fikk ofte en tur hver og om jeg gikk med de sammen fikk de tur som var tilpasset den eldste.

Trening var de som regel med på begge to.

Som sagt var det ikke noe problem, men når neste hund kommer har jeg ikke lyst på såå stor aldersforskjell. Er nok mye mer praktisk om de har ca likt behov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Da jeg gikk fra en til to hunder prøvde jeg å se for meg hvor mye tid det ville ta. Det tok mer tid enn det jeg ahdde satt av til dem. Da vil det si at jeg var akti med hundenen og samtidig så jeg at den yngste skulle vært mer alene enn det jeg gjorde. Kunne fint være alene hjemme og slikt men skulel den slippes og jobbe så var den opptat av den andre i steden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har for tiden tre hunder, en dachs på 11 år som krever (og tåler) veldig lite, en fuglehund på 3,5 år som krever en del og en fuglehund-valp som også krever en del, men pga alder litt annen trening enn den eldre. Med andre ord blir det tre forskjellige opplegg. Slik jeg ser det har de mer glede av hverandres selskap, enn det de sturer over de gangene de vet den andre skal noe gøy, men de ikke får lov til å være med.

Slik vi legger det opp er noen ganger alle med på trening, da bytter vi på hvem som skal være med, de må jo uansett ha litt pauser i treningen. Andre ganger er det bare den ene som for være med, mens de andre den dagen må nøye seg med en liten tur. Har ikke dårlig samvittighet for de få timene vi er ute med den ene hunden, og gleder meg heller over selskapet de har i hverandre alle de lange arbeidsdagene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det også tre, men alle er unge da (altså ikke "nedsatt" pga alder).

Fuglehunden krever en del, og alles "opplegg" er lagt opp rundt han. Dvergpincher (3 år) krever ingenting, men setter pris på alt av aktivitet. Hun er derfor med på alle gåturer, og en del av fuglehundens treningsturer (sykkel, sparkesykkel, ski). Hun har også egen kløv og trekker kjetting. Hun krever derimot ingenting, og blir derfor "nedprioritert" dager med dårlig tid eller hvis fuglehunden skal få sprinte foran sykkel (dvergen klarer ikke henge med).

For min del er det ikke noe problem, så lenge Kua (dvergen) virker fornøyd så fortsetter jeg slik jeg gjør nå. Det viktigste i hennes verden er oppmerksomhet og kos, og det får hun massevis av.

Ja, så har vi valp da, men han er ikke mitt ansvar så jeg legger meg ikke så mye bort i hans turer og slit :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...