Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har eg en eldre dame på 8 en bc blanding. Ho sliter med hofteproblemer og vi er på svømming ganske ofte. No blir det mest sannsynlig en bc på 8 mnd i hus. Dei møttest for første gang i går og vi skal ta det med ro i en periode for å se korleis dei går overens.

Eg har veldig lyst å starte med ag og har vært borti det før med Akita. Men korleis legge dere opp en dag med to hunder med forskjellig aktivitetsnivå? Mye hjernetrim vil de begge få samtidig.

anette

Skrevet

Jeg har bestemt meg for å ikke få en ny hund før Chicka er borte nettopp pga dette med forskjellige aktivitets behov, jeg hadde ikke klart å sette igjen Chicka for å gå ut med den unge og være ute i flere timer.

Chicka er også vant med at det bare er oss to alene, så det skal hun få være helt mot slutten.

Du kan kanskje ta morgen og kveldsturen sammen med begge og dele dem opp på ettermiddagen så den ene får mer og Akita får litt mindre, det er bare bra at de får litt alene tid sammen deg også :)

Skrevet

Jeg tar alltid med de hundene som måtte være i hus på alle turer. Det hender det blir noen interessekonflikter, ja :) Jeg klarer heller ikke å trene med èn og èn, så noe målrettet trening er det ikke her for tiden. Andre får jo til det uten problemer, så jeg er sikkert ganske lat :P

  • Like 2
Skrevet

Kommer an på hva behovet er? Turer kan jo tilpasses individuelt selv om to forskjellige hunder er med samtidig, går de løse styrer de jo selv, viss ikke kan man jo ta med en ball eller noe for å spe på litt til den som gjerne vil ha litt mer(enten bare kaste så den får løpe eller kaste den inn i skogen mens man holder igjen hunden også får den løpe ut å søke etter den), henge på kløv eller kjetting så den ene får jobbe litt ekstra etc.

Om det er tiden det står på, at den eldste ikke kan være ute så lenge så er det jo enten å gå to litt mindre turer (med begge) eller gå hovedtur først, med begge også evt spe på litt med en kveldstur eller morgentur med den yngste(da blir det ikke helt dobbelt opp og den eldste slipper å være lenge alene mens man er ute med den yngste). Eller om du trener noe også så er det jo bare å legge inn litt mer annen trening på den yngste slik at den får ut behovet sitt der.

Skrevet

Jeg har også 2 BC med forskjellige behov(9 og 1 år). Min eldste var 7 år da jeg måtte pensjonere henne med forkalkninger og låsninger. Etter at jeg måtte pensjonere henne brukte jeg tid hos kiropraktor for å få henne så frisk som mulig. Men jeg var ikke klar for pensjonist tilværelsen. Jeg gir henne mye turer, trener hverdagslydighet, kos og går spor med henne nå. Så kom vesle freak i hus:) Gikk inn fort med målrettet trening med henne skal bruke henne i LP og redningshund. Det vil igjen si at jeg slet veldig i begynnelsen med dårlig samvittighet ovenfor eldstemann. Spesielt når hun stod ute i gangen og kikket etter oss når vi skulle dra for hun forstod veldig. Aktiviteter hun var med på før var hun ikke med på lengre. Mang en gang jeg forsvant med tårer i øynene det kan jeg innrømme. Men på trening var jeg kun fokusert på yngste mann og stengte alle tanker på eldstemann ute. Men heldigvis er vi 2 og jeg vet at selv om eldste mann er en ordentlig mamma dalt har hun det også fint med matfar. Hun får jo turer og kos med han. Det hadde ikke gått hvis jeg ikke hadde hatt han. Men når jeg kommer hjem fra trening tar jeg bestandig med meg eldstemann og går tur alene med henne eller stopper på veien hjem for å legge ut et spor til henne. Turer i hverdagen er begge to med uansett lengde i sommer har vi vært på flere flotte fjell turer sammen:) Går også en god del tur orientering ute i marka og der er også begge to med og da koser vi oss legger også inn bade turer her.

Skrevet

Jeg har løst tur-problemet med å først gå langtur med den ene hunden og så plukke opp gamlehunden for en avsluttningsrunde når den unge har fått utløp for en god del av energien sin.

Jeg heiv gjerne inn noen sykkelturer og sånt også, og brukte da den siste runden som "nedkjøling" for unghunden.

De kortere turene gikk vi sammen. Jeg endte opp med å i stor grad ikke gå med de på langtur i bånd sammen, det var ikke gøy for noen egentlig. De eneste langturene "hele flokken" tok sammen var i skog og mark hvor de kunne styre tempoet selv.

Guest lijenta
Skrevet

Tja den yngste kan trekke kjetting når den gamle går tur, den yngste kan bære kløv etter hvert men den adre tusler

Skrevet

Takk og lov for at vi er to om hundene, sier jeg. Vi har to med veldig forskjellig aktivitetsnivå. Selv om begge kan gå ganske lenge så kan den ene gå dobbelt så langt som den andre, den ene trenger en del mentaltrening den andre ingenting.

Jeg kommer aldri til å ha to hunder med så ulikt aktivitetsbehov igjen. Når gubben er på jobbreise blir det enten mye mentaltrening på den ene, lite på den andre, litt for lang tur for den ene eller litt for kort tur for den andre. :P

Men nå skal det sies at jeg er kronisk syk (ME), og det er to ulike raser. Om det er snakk om litt tilrettelegging pga aldersforskjell og kapasitet så vil jeg tro det er litt mindre styr.

  • Like 1
Skrevet

Takk og lov for at vi er to om hundene, sier jeg. Vi har to med veldig forskjellig aktivitetsnivå. Selv om begge kan gå ganske lenge så kan den ene gå dobbelt så langt som den andre, den ene trenger en del mentaltrening den andre ingenting.

Jeg kommer aldri til å ha to hunder med så ulikt aktivitetsbehov igjen. Når gubben er på jobbreise blir det enten mye mentaltrening på den ene, lite på den andre, litt for lang tur for den ene eller litt for kort tur for den andre. :P

Men nå skal det sies at jeg er kronisk syk (ME), og det er to ulike raser. Om det er snakk om litt tilrettelegging pga aldersforskjell og kapasitet så vil jeg tro det er litt mindre styr.

Er det jeg er redd for, at det blir alt for mye aktivisering i forhold til den ene sykdommen min, nå skal jeg helst trene endel, men med kronisk immunsvikt som en annen sykdom så skal jeg vist nok være litt forsiktig også :huh:

Og jeg er IKKE interessert i at Chicka sitte alene hjemme fordi jeg må ut med unghunden, det hadde ikke vært noe godt liv for hun på slutten og å ta hun med på samme tur som en unghund tror jeg hadde bare blitt halvtrening for den unge og litt for mye for Trulte, IKKE aktuelt :no:

Nå er jeg alene, så jeg må tenke på at jeg må gjøre alt selv og jeg kommer ikke til å skaffe meg en unghund som trenger masse trening også bare gi den halvveis (jeg er allergisk mot å gjøre ting halvveis), da hadde jeg bare fått dårlig samvittighet og det hadde sikkert blitt endel mas inne også (jeg har lyst på en aktiv rase neste gang også, som helst vil ha endel aktivitet).

Du har jo ikke noe valg når mannen din er på jobbreise, men det du skrev der fikk meg til å tenke ekstra på at sånn vil ikke jeg ha de permanent, for det hadde det blitt for meg (takk!! :) )

Viktig også å tenke på dersom jeg/man vil ha en eller annen maskot hund, er ikke sikkert det passer sammen den andre hunden i det hele tatt når man tenker på aktiviseringen :)

  • Like 1
Skrevet

Da jeg fikk valpen var eldste hunden min ni år og kunne ikke bli med på like mye som den unge kunne.

For meg var det ikke noe problem, de fikk ofte en tur hver og om jeg gikk med de sammen fikk de tur som var tilpasset den eldste.

Trening var de som regel med på begge to.

Som sagt var det ikke noe problem, men når neste hund kommer har jeg ikke lyst på såå stor aldersforskjell. Er nok mye mer praktisk om de har ca likt behov :)

Guest lijenta
Skrevet

Da jeg gikk fra en til to hunder prøvde jeg å se for meg hvor mye tid det ville ta. Det tok mer tid enn det jeg ahdde satt av til dem. Da vil det si at jeg var akti med hundenen og samtidig så jeg at den yngste skulle vært mer alene enn det jeg gjorde. Kunne fint være alene hjemme og slikt men skulel den slippes og jobbe så var den opptat av den andre i steden.

Skrevet

Vi har for tiden tre hunder, en dachs på 11 år som krever (og tåler) veldig lite, en fuglehund på 3,5 år som krever en del og en fuglehund-valp som også krever en del, men pga alder litt annen trening enn den eldre. Med andre ord blir det tre forskjellige opplegg. Slik jeg ser det har de mer glede av hverandres selskap, enn det de sturer over de gangene de vet den andre skal noe gøy, men de ikke får lov til å være med.

Slik vi legger det opp er noen ganger alle med på trening, da bytter vi på hvem som skal være med, de må jo uansett ha litt pauser i treningen. Andre ganger er det bare den ene som for være med, mens de andre den dagen må nøye seg med en liten tur. Har ikke dårlig samvittighet for de få timene vi er ute med den ene hunden, og gleder meg heller over selskapet de har i hverandre alle de lange arbeidsdagene våre.

Skrevet

Her er det også tre, men alle er unge da (altså ikke "nedsatt" pga alder).

Fuglehunden krever en del, og alles "opplegg" er lagt opp rundt han. Dvergpincher (3 år) krever ingenting, men setter pris på alt av aktivitet. Hun er derfor med på alle gåturer, og en del av fuglehundens treningsturer (sykkel, sparkesykkel, ski). Hun har også egen kløv og trekker kjetting. Hun krever derimot ingenting, og blir derfor "nedprioritert" dager med dårlig tid eller hvis fuglehunden skal få sprinte foran sykkel (dvergen klarer ikke henge med).

For min del er det ikke noe problem, så lenge Kua (dvergen) virker fornøyd så fortsetter jeg slik jeg gjør nå. Det viktigste i hennes verden er oppmerksomhet og kos, og det får hun massevis av.

Ja, så har vi valp da, men han er ikke mitt ansvar så jeg legger meg ikke så mye bort i hans turer og slit :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...