Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterkt ressursforsvar - biter


Recommended Posts

Skrevet

Men hjelpes meg, det er mulig å ta litt hensyn og ikke ordlegge seg med tenna først.

Tråden i sin helhet har generelt bare vært krasshet, når man bare får tid så tror jeg faktisk jeg skriver TS en pm, for her er det ikke vits å komme med andre meninger, løsninger eller forståelse. Beklager at det ble helt OT, men kjenner jeg er oppgitt.

Bortsett fra ETT svar i denne tråden kan jeg virkelig ikke se denne krasse tonen jeg?

Få er enige med TS, veldig mange kommer med løsninger og de fleste forstår at dette er en kjip situasjon for TS. Det er et diskusjonsforum, det ble spurt et spørsmål.

Ts derimot har fått veldig gode svar, men nekter å ta de til seg fordi det var kanskje akkurat slike svar hun håpet på.

  • Like 3
  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Skjønner i grunnen godt om det hadde vært "bedre" med 3 sider med svar som "ja, familien din MÅ ta tak i dette osv." Problemet er at veldig mange av oss vet hvordan det er å være den som er mest hunde

Jeg hadde heller ikke godtatt å fulgt så mange regler for en hund i mitt eget hus. Hundehold skal være hyggelig. Ang å avslutte så fort han knurrer, da får han det akkurat som han vil. Jeg vill

Jeg skjønner at dette er veldig vanskelig for deg og familien din. Det er absolutt ikke gøy med en hund som biter, been there, done that! Men slik du beskriver det ovenfor er vel veldig typisk i famil

Guest bikkje1
Skrevet

Hva mener dere med at jeg ikke tar til meg svarene deres? Jeg tar til meg absolutt alt, og jeg har nå flere ideer om hva jeg skal og ikke skal gjøre.

Jeg ønsker bare ikke å ta dette noe lengre, rett og slett fordi jeg får de samme svarene igjen og igjen. ;)

Skrevet

Men hjelpes meg, det er mulig å ta litt hensyn og ikke ordlegge seg med tenna først.

Tråden i sin helhet har generelt bare vært krasshet, når man bare får tid så tror jeg faktisk jeg skriver TS en pm, for her er det ikke vits å komme med andre meninger, løsninger eller forståelse. Beklager at det ble helt OT, men kjenner jeg er oppgitt.

Helt enig. Jeg syns tråden generelt er krass, spesielt med tanke på at Therese er ung, og faktisk gjør så godt hun kan. Ikke lett å være i en slik situasjon. Jeg mener ikke at rådene som har kommet er dårlige, men det går an å vise litt medfølelse (som mange andre i lignende situasjoner faktisk har fått på forumet her).

  • Like 1
Skrevet

... spesielt med tanke på at Therese er ung, og faktisk gjør så godt hun kan.

Alder står ikke i første innlegg, heller ikke i profil. Man kan ikke forvente at folk skal måtte lete opp alder til alle man svarer. Forøvrig poster vel de fleste sine utfordringer, der de gjør så godt de kan, men søker mer hjelp - eller er det spesielt for TS?

Er alder veldig ung, så kan jo dette være med på at de i fam ikke tar henne så alvorlig - at de tror hun ikke kan dette bedre enn de?(bare en gjetting). Noe hun jo helt tydelig viser at hun kan. Det er jo en grunn til at hun poster her - hun vil løse utfordringen og lære. Det sier jo sitt også. Men med en fam som ikke kan hund (de viser i alle fall det med hvordan de lar hunden holde på og ikke tar ansvar), så er det vanskelig for en, som kan endel,(selv om denne er voksen) å gjennomføre.

  • Like 1
Skrevet

Hva mener dere med at jeg ikke tar til meg svarene deres? Jeg tar til meg absolutt alt, og jeg har nå flere ideer om hva jeg skal og ikke skal gjøre.

Jeg ønsker bare ikke å ta dette noe lengre, rett og slett fordi jeg får de samme svarene igjen og igjen. ;)

Så godt å høre! Og en klem og lykke til videre! :)

Skrevet

Tror vi skal være litt forsiktig med svarene våre, Therese er UNG og hun har hund for første gang og denne hunden er blanding mellom noen ganske vanskelige raser (i alle fall den ene).

Jeg hadde ryddet bort lekene når jeg ikke var til stede, da får han ikke mulighet til å forsvare dem.

Skal de gi han godbiter så bør de gi han det i buret, døren trenger ikke være igjen, og la han være i fred til han har spist opp godisen.

Jeg kan skjønne at familien kanskje ikke gidder å gjøre så mye med hunden som biter etter dem, men samtidig så kan jeg ikke skjønne foreldrene som ikke virker å bry seg så mye når de ser hvor bra virkning Simba har på deg.

Kanskje du kan ta det opp med foreldrene dine og fortelle de hvor mye han betyr for deg og hvor mye du tørr å gjøre nå i forhold til før du fikk han, kanskje de da vil samarbeide litt mer?

Dersom de ikke vil samarbeide etter du har tatt en prat med dem så ville jeg anbefale deg å sette han i bur den tiden du er borte, du sier jo at du ikke er lenge borte fra han, så da vil han ikke få så lang tid i buret og du slipper at familien behandler han helt feil.

Da jeg var ca 13år så fikk vi en omplasserings Corgi via en oppdretter vi kjenner godt inn i huset, han hadde opplevd mye i sitt unge liv og måtte bare komme til noen med erfaring med hund og adferd.

Han fant ut at broren min (9år) var perfekt å terrorisere og broren min gikk med bitemerker bak på leggen etter hunden.

Mamma aksepterte ikke dette, hun kunne ikke stole på at vi var trygge hvis vi var alene hjemme etter skolen, hun gikk rundt og var bekymret hele tiden og hunden var vanskelig å trene itillegg så han måtte vi avlive, han var for ødelagt til at han hadde det godt med seg selv.

Nå sier ikke jeg at du skal avlive Simba.

Hvor gammel er du og hvor mange år ca har du igjen å bo hjemme?

Skal du flytte hjemmefra for å gå på skole feks?

Jeg syntes det skal være gøy å ha hund og spesielt når man er ungdom, det skal ikke være nødvendig å være bekymret for hundeholdet, man har nok bekymringer når man er ungdom, liksom :P

Det drit vanskelig å tenke på, men prøv å tenke på om livet ditt hadde blitt lettere med en hund som kanskje ikke lagde så mye problemer for deg og familien din.

Syntes du er kjempe flink som er så bestemt på å trene med han og du har veldig fine planer om det du skal gjøre med han for å få bukt på problemene hans, det er bare så synd at familien din ikke er med på ditt lag :(

Ta en prat med foreldrene dine i første omgang og fortell dem hvor mye Simba betyr for deg, kanskje det går opp et lys for dem og de blir flinkere til å hjelpe til, hvis ikke så bør du kanskje begynne med å rydde bort leker og sette han i bur når du ikke er tilstede.

Lykke til :hug:

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det er ikke sikkert familien er uvillige til å gjøre noe. Sannsynligvis er de ganske usikre på en hund som biter dem. Selv om man ikke er redd hunden hele tida, så blir de fleste usikre og kanskje til og med redde i de situasjonene hunden kan finne på å bite. Det gjør jævelsk vondt å bli bitt. Selv bitt som ikke er direkte farlige. Om man da ikke har selvtillit og trygghet til å trene hunden, så vil de ikke klare å få gjort noe med dette ressursforsvaret. For at de skal klare å trene hunden, så må de ha kunnskap og selvtillit. For å få det må de være engasjert og ivrige etter å lære. Det blir man ikke ved å skulle følge regler, og det kan man ikke "pålegge" noen eller overtale noen til å bli.

Å tro folk som svarer i en sånn tråd vet noe om alderen til TS når hun ikke opplyser om dette blir litt tullete...

Guest bikkje1
Skrevet

Takker for svarene jeg har fått. :)

En liten oppdatering for dere som lurte:

Vi har nå hatt tre fine dager, uten noe som helst tull. Jeg tror disse "reglene" har hjulpet de andre til å forstå hvorfor Simba gjør som han gjør, og hva vi, med enkle grep, kan gjøre for å unngå det. Tråden har vært en tankevekker på flere plan, og som sagt har jeg nå fått en mye større oversikt over hvordan denne situasjonen skal håndteres. Vi har en lang vei å gå, men Simba lærer fort. :flowers:

Hadde satt pris på om dette kunne bli siste innlegg her. Oppdateringer vil forhåpentligvis komme, enten i AN eller i egen tråd. :)

Skrevet

Takker for svarene jeg har fått. :)

En liten oppdatering for dere som lurte:

Vi har nå hatt tre fine dager, uten noe som helst tull. Jeg tror disse "reglene" har hjulpet de andre til å forstå hvorfor Simba gjør som han gjør, og hva vi, med enkle grep, kan gjøre for å unngå det. Tråden har vært en tankevekker på flere plan, og som sagt har jeg nå fått en mye større oversikt over hvordan denne situasjonen skal håndteres. Vi har en lang vei å gå, men Simba lærer fort. :flowers:

Hadde satt pris på om dette kunne bli siste innlegg her. Oppdateringer vil forhåpentligvis komme, enten i AN eller i egen tråd. :)

Det er vanskelig å stoppe en tråd slik på et diskusjonsforum. ;) Jeg hadde satt pris på oppdateringer her jeg, har ikke tid til å lese AN.

  • Like 2
Guest bikkje1
Skrevet

Det er vanskelig å stoppe en tråd slik på et diskusjonsforum. ;) Jeg hadde satt pris på oppdateringer her jeg, har ikke tid til å lese AN.

Jeg har rapportert flere ganger i tillegg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...