Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal vi testbeskrive våre hunder?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

@Siri

Man kan teste uten å bruke stoppeklokken, og jeg har selv ved et tilfelle fått tatt ny test uten problemer da bikkja fikk los og stakk. Skal man ha en god jakthund så kan man ikke avbryte los, aller minst når man er i skogen og de faktisk har fått ferten av noe. Det skal dog ikke forventes at man venter i 30 min eller 5 timer på at hunden skal komme tilbake. Men her blir testen registrert som ikke bestått, og har du ikke muligheten til å reteste ila normert tid er du fucked.

Innkalling med eller uten los er to vidt forskjellige ting.

I Sverige har man også begynt å differensiere testene ift forskjellige grupper hunder, så jeg anbefaler det på det sterkeste til alle som har raser med litt andre bruksområder (jakt og spesielle behov).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes Walstrøm har noen poeng selv om jeg ikke er enig med han. Jeg er enig i at man ikke skal se seg blind på tester. Og en unghunds mentalitet er stadig i utvikling så når testen blir tatt kan o

OT, men; Hva er det med jaktfolk a?

@Bølla Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke

@Bølla

Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke og testen ikke ble gjennomført likt for alle hunder mistet testen sin avlsverdi. ved å endre testen, som ved å ta bort bruken av stoppeklokke kan man ikke benytte disse testene i statistikker og hele konseptet med bruken av MH som avlsverktøy/avkomgransking blir borte. MH beskrivelsens regler er utformet på en slik måte at det ikke skal spille noen rolle om man tester i Oslo eller Umeå. Resultatet skal bli det sammen. Endrer man på disse tingene ødelegger man rett og slett testen

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor det? De har da de samme reglene for MH der? :icon_confused:

Nå skal man huske på at disse mentaltestene i utgangspunktet ble utviklet for brukshundrasene - de rasene som en gang i fordums tid var samlet i FCI gruppe D (nå fordelt i gruppe 1 og 2), så at en del av momentene kanskje ikke helt passer til en del jakthunder er vel ikke så merkelig. Hvor lang tid mener dere man skal la hundene få til å "kommer tilbake fra jakt" under en test liksom?

Momentene er helt fine de, og relevante nok for jakthunder også. Derfor er det synd at man absolutt må kneppe av båndet, og ikke en gang kan ha en kort line på slep. Det hadde hjulpet godt det ;)

@bølla ; mange av testbanene er rene viltåkrene, absolutt også i Sverige, men det kan godt hende de er flinkere til å bruke huet der.

Hadde egentlig tenkt å melde på et par på en test (av de som er ganske lydige, og lette å ha løs) Men når jeg så film fra den banen, slo jeg det greit fra meg:P DET supre rådyrterrenget, liksom :D

Men som det nevnes her er jo BHP en mulighet. Også NJFF i Flå (og nå skjønner jeg jo bedre hvorfor de følte for å utarbeide et eget opplegg)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang langline/bånd e.l. så er det vell noe med at det skal være likt for alle, og et bånd eller en langline kan for noen hunder være nok til at de reagerer annerledes enn uten, og dermed er jo litt av poenget vekke. Klart man ser redsler og slikt uansett, men som XO nevnte med stoppeklokke/tid så forsvinner en del av sammenligningsgrunnlaget om man gjør ting forskjellig. Og man får ikke nødvendigvis et riktig helhetsbilde om man gjør ting som påvirker hunden.

Kanskje det heller hadde vært en ide å utarbeide en egen test for slike jakthunder? Evt at jakthundklubber som føler behovet kan lage feks en inngjerdet bane slik at testen kan utføres korrekt uten at hunden om ikke annet kan stikke på drev under testen, fordi den ikke kommer så langt om den stikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt ser problemet med at tester og beskrivelser er standardiserte. Ok, min bittelille shiba på 10.5 kg klarer ikke leke med den digre draleka som i tillegg stinker av andre bikkjer, men det forventer jeg heller ikke. Ok, så står jeg med hjertet i halsen idet sekundene tikker av sted og jeg ser den andre kråka av en hund intenst leite etter flere småharer å kverke, helt fjern fra denne verden. Ok, så gidder ikke noen av bikkjene mine å leke med figuranten på avstand, og greit, min yngste hund får "går bort til kjeledressen når fører setter seg ned", fordi hun var ferdig med den idet den spratt opp og blei passiv, sånn at hun heller gikk på tur i skogen. Men de reagerer ikke på lyd. Og de tåler å bli håndtert. Og jeg digger at den yngste stikker til skogs for å sjekke ut hvor skytter befinner seg etter at vi er ferdig med skudd, og jeg digger at den eldste står og lukter på blommorna idet spøkelsene nærmer seg.

Poenget er at du får se bikkja di utfolde seg, og mentale brister vil åpenbare seg. Og om nok går MH, vil det etterhvert være mulig å lage en idealprofil. Så får det være opp til den enkelte å vurdere hvorvidt det er relevant for dem i deres hundehold eller oppdrett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det heller hadde vært en ide å utarbeide en egen test for slike jakthunder? Evt at jakthundklubber som føler behovet kan lage feks en inngjerdet bane slik at testen kan utføres korrekt uten at hunden om ikke annet kan stikke på drev under testen, fordi den ikke kommer så langt om den stikker.

Som nevnt har NJFF gjort akkurat det (i samarbeid med østlie) Det som er synd, er jo at man ikke får et offisiellt resultat... Mistenker også at det er dyrt nok å starte :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt har NJFF gjort akkurat det (i samarbeid med østlie) Det som er synd, er jo at man ikke får et offisiellt resultat... Mistenker også at det er dyrt nok å starte :P

Man kan jo i det minste få en mentalbeskrivning og sikkert et papir eller annet bevis man kan bruke om man trenger å legge det frem. Men om lokale klubber lager en bane og gjerder den inn (slik at gjerdene ikke forstyrre på annen måte enn at hunden ikke kan løpe milevis avgårde) og testen dermed kan utføres på normal måte så burde det jo bli en helt normal offisiell MH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo i det minste få en mentalbeskrivning og sikkert et papir eller annet bevis man kan bruke om man trenger å legge det frem. Men om lokale klubber lager en bane og gjerder den inn (slik at gjerdene ikke forstyrre på annen måte enn at hunden ikke kan løpe milevis avgårde) og testen dermed kan utføres på normal måte så burde det jo bli en helt normal offisiell MH?

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla

Man skal ikke teste uten stoppeklokke! Jeg tok min MH beskriver utdanning til den gang lederne i MH komiteen i SBK og det som ble terpet om og om igjen var at om ikke man brukte stoppeklokke og testen ikke ble gjennomført likt for alle hunder mistet testen sin avlsverdi. ved å endre testen, som ved å ta bort bruken av stoppeklokke kan man ikke benytte disse testene i statistikker og hele konseptet med bruken av MH som avlsverktøy/avkomgransking blir borte. MH beskrivelsens regler er utformet på en slik måte at det ikke skal spille noen rolle om man tester i Oslo eller Umeå. Resultatet skal bli det sammen. Endrer man på disse tingene ødelegger man rett og slett testen

Mulig jeg tenker på en annen test? Nå er det 4 år siden sist jeg hadde hunder til testing, men det ble ikke brukt stoppeklokke der. Men uansett så ble ikke resultatet satt som "ikke bestått" når hunden stakk pga los.

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

I Sverige finnes det inngjerdede, permanent oppsatte baner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det ville jo være en super løsning. Finnes det noen inngjerdet bane pr i dag?

Banen på Hauerseter er gjerdet inn - rett nok stort område, men det er gjerde rundt det hele så sjansene for å finne igjen hunden er ganske stor. Det er også godt med vilt der, og det er ikke bare jakthunder som drar på harejakt. Morsomste var vel egentlig når en hare kryssa løypa til "lilleharen"

Det er forbausende få hunder som må brytes fordi de overskrider tiden, de fleste kommer inn sånn rett før tiden går ut - eller de får et sekund eller fire ekstra. Vi er jo ikke helt nazi heller, men når det nærmer seg halvtimen så er det liksom greit nok å begynne på neste hund tenker jeg. Og det gjør de også i Sverige.

Jeg gikk jo MH med mine hunder før de begynte med det i Norge, og har gått noen MH'er i Sverige - jeg synes ikke det er noe særlig forskjell, annet enn at de kun har en beskriver, og at skrammelet sendes i rompa på bikkjene (i Norge går skrammelet når hunden er på høyde med kassa - i Sverige begynner det når hunden er midt på og lyden kommer da i baken på bikkja noe som i mine øyne er uheldig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Banen på Hauerseter er gjerdet inn - rett nok stort område, men det er gjerde rundt det hele så sjansene for å finne igjen hunden er ganske stor. Det er også godt med vilt der, og det er ikke bare jakthunder som drar på harejakt. Morsomste var vel egentlig når en hare kryssa løypa til "lilleharen"

Det er forbausende få hunder som må brytes fordi de overskrider tiden, de fleste kommer inn sånn rett før tiden går ut - eller de får et sekund eller fire ekstra. Vi er jo ikke helt nazi heller, men når det nærmer seg halvtimen så er det liksom greit nok å begynne på neste hund tenker jeg. Og det gjør de også i Sverige.

Jeg gikk jo MH med mine hunder før de begynte med det i Norge, og har gått noen MH'er i Sverige - jeg synes ikke det er noe særlig forskjell, annet enn at de kun har en beskriver, og at skrammelet sendes i rompa på bikkjene (i Norge går skrammelet når hunden er på høyde med kassa - i Sverige begynner det når hunden er midt på og lyden kommer da i baken på bikkja noe som i mine øyne er uheldig)

Hauerseter er jo et topp rådyrterreng, hvor det også selges svært populære jaktkort ;) Derfor slo jeg fra meg å starte der. Altså; formiddag med god nattfot av rådyr, så blir nok selv de lydige hundene mine ganske tunghørte. Kunne fått en fin los å høre på, da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt o.t.

Jeg har en ønskedrøm om at ALLE raser får kjent mentalstatus inn som et avlskriterie hos sine raseklubber.

At det først og fremst er brukshundraser som beskrives er helt bak mål, det er hos familiehunden det trengs mest.

Hvis en eller annen lovende brukshund skulle vise seg å være lydberørt er det dumt og alt det der, men se for dere familiehunden som sliter med å avreagere hver gang brannvarsleren går når mor lager mat ( *host* ) eller husets yngstemann mister noe ned trappa.

Se for dere unger som løper rundt med spøkelseskostymer , masker etc og ei bikkje som freaker totalt ut.

En familiehund må tåle MYE mer enn en ren brukshund og den er så mye mer uvurderlig.

Kjempekjipt hvis det nye IIPO-håpet ikke ble som forventet selvfølgelig, men det er en emosjonell katastrofe hvis man må avlive barnas firbente bestevenn fordi den fikk hetta og beit bestevennen til kidden fordi ungen kom for brått på med strømpebukse tredd over ansiktet.

Jeg synes det bør være en selvfølge at det er et stort fokus på mentalitet hos raser som først og fremst går til vanlige familier, desverre er det ofte stikk motsatt.

Enkelte oppdrettere tror de kjenner hundene så himla godt - og noen FÅ gjør kanskje det - men faktum er at at fryktelig mange oppdrettere lever et liv fjernt fra det livet valpene får og fryktelig mange hunder reagerer helt annerledes enn forventet i nye situasjoner.

I tillegg kommer det faktumet at oppdrettere flest er litt mer en gjennomsnittet opptatt av hunder og har ofte dertil erfaring, noe som gjør at situasjoner de klarer å forutse kanskje ikke er like selvfølgelig at valpekjøper klarer å forutse.

Når jeg plutselig skulle ha en familiehund erfarte jeg brått at kjent mentalstatus ble fryktelig mye viktigere for meg - hunden vil bli en viktig del av mitt barns liv - og fryktelig mye mindre vanlig hos oppdrettere..

Vi valgte å gå for den oppdretteren som gikk MH, fordi det sa oss noe om hva den oppdretteren sto for.

Ting som lekelyst etc kikket jeg knapt på ( burde kanskje gjort det, da hadde ikke ipo-pulien kommet som et like stort sjokk :P ) , men jeg så etter avreagering, reaksjoner og lydberørthet.

Ting som er viktigere hos en familiehund enn hos en brukshund.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud for meg blir det du setter opp et veldig kunstig skille, da det som er en god brukshund som regel er en hund som fungerer utmerket i familier. De rasene som anses som familiehunder er vel i hovedsak retrievere og der har raseklubbene en vei å gå. I tillegg så er vel mentaltester såpass "ungt" i norge enda at det tar tid å endre vaner hos oppdrettere, raseklubber og valpekjøpere. Til tross for at det har blitt hd røntget hunder i dette landet i hele min levetid er det et stort flertall av hundeeiere som ikke ser hensikten med å gjøre det.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg være litt o.t.

Jeg har en ønskedrøm om at ALLE raser får kjent mentalstatus inn som et avlskriterie hos sine raseklubber.

At det først og fremst er brukshundraser som beskrives er helt bak mål, det er hos familiehunden det trengs mest.

Tjah :) Etter min mening er alle brukshunder med unntak av Forsvarets tjenestehunder også familiehunder.

Uten at jeg kjenner spesielt til det er det vel opp til hver raseklubb å utarbeide et "idealskjema" for hvordan MH-statusen for hver enkelt rase bør være og jobbe videre derfra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud for meg blir det du setter opp et veldig kunstig skille, da det som er en god brukshund som regel er en hund som fungerer utmerket i familier. De rasene som anses som familiehunder er vel i hovedsak retrievere og der har raseklubbene en vei å gå. I tillegg så er vel mentaltester såpass "ungt" i norge enda at det tar tid å endre vaner hos oppdrettere, raseklubber og valpekjøpere. Til tross for at det har blitt hd røntget hunder i dette landet i hele min levetid er det et stort flertall av hundeeiere som ikke ser hensikten med å gjøre det.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

De rasene som anses som familiehunder er stort sett alle raser unntatt de mest utpregede brukshundene. De fleste hunder i Norge er rene familiehunder.

Men med en gang man skal ha en annen rase enn belger, schäfer, kelpie o.l så er det skremmende langt i mellom de som beskriver BÅDE i Norge og Sverige.

Jepp, en god brukshund og en god familiehund trenger mye av det samme. Men en familiehund som ikke fungerer er stort sett mer katastrofalt. Det blir brått farligere, verre for bikkja og det er flere som har investert emosjonelt i dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah :) Etter min mening er alle brukshunder med unntak av Forsvarets tjenestehunder også familiehunder.

Uten at jeg kjenner spesielt til det er det vel opp til hver raseklubb å utarbeide et "idealskjema" for hvordan MH-statusen for hver enkelt rase bør være og jobbe videre derfra?

Jeg tror du misset poenget mitt. Mulig jeg var utydelig?

Ja, det er opp til raseklubbene, problemet er at de ikke ser behovet for de tror det er en brukshundtest av noe slag.

At flere av brukshundene er familiehunder er irrelevant da de fleste familiehundene ikke er brukshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene som anses som familiehunder er stort sett alle raser unntatt de mest utpregede brukshundene. De fleste hunder i Norge er rene familiehunder.

Men med en gang man skal ha en annen rase enn belger, schäfer, kelpie o.l så er det skremmende langt i mellom de som beskriver BÅDE i Norge og Sverige.

Jepp, en god brukshund og en god familiehund trenger mye av det samme. Men en familiehund som ikke fungerer er stort sett mer katastrofalt. Det blir brått farligere, verre for bikkja og det er flere som har investert emosjonelt i dyret.

Jeg skal ta et forbehold om mulig skrantende hukommelse, men såvidt jeg husker fra den gang Geneticas spindeldiagrammer lå åpne på nettet var flere raser enn de rene brukshundrasene representert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ta et forbehold om mulig skrantende hukommelse, men såvidt jeg husker fra den gang Geneticas spindeldiagrammer lå åpne på nettet var flere raser enn de rene brukshundrasene representert.

Jepp, men særdeles tynt representert.

Det er langt i mellom oppdrettere i Sverige som beskriver hundene sine på de rasene jeg har undersøkt og i Norge er det omtrent en sjeldenhet.

Det er så fryktelig fryktelig synd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg skjønner litt hva Mud vil frem til, og jeg er helt enig i at jeg gjerne skulle hatt vekk "brukshund"-stempelet på det å gjennomføre MH/BPH etc. Det er selvfølgelig jækla synd med en brukshund som ikke virker, og de også lever jo gjerne også i familier, det er jo ikke det, men blant ikke-brukshundraser ses jo dessverre MH etc på som noe fjas som ikke sier noe om hundene egentlig. Og det er jo synd. Har jo vært med å arrangert MH med raseklubben min, og vi får forhåpentligvis til en runde til, for det ble veldig positivt første gangen, og det fikk ned en del av "barrierene" endel har mot MH at det er nærmeste traumatisk, skummelt og ødeleggende for de snille og uskyldige familiehundene våre. For mentaliteten er viktig og arvelig hos de også. En eller annen form for mentalbeskrivelse skulle jo vært påbudt okkesom liksom. I en utopisk verden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For de som er opptatt av mentaltester på familiehunder, så er det en test i sverige som heter BPH som raseklubber kan legge press på nkk om å få innført i norge.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...