Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels/liten hund for agility og lydighet - hund nr. to


Recommended Posts

Skrevet

Nå er det min tur til å starte en "hvilken hund skal jeg ha som hund nr. 2"-tråd - håper dere har tid til å komme med noen gode tips til meg også!

Vi har nå en engelsk springer spaniel på 1,5 år (jaktvarianten). Han er på mange måter min drømmehund, og jeg er litt engstelig for at en hund nr. to ikke skal rekke ham til knehasene engang - men sånn føler man det kanskje alltid... ;) Samtidig ønsker jeg visse ting i en hund nr. to som jeg kanskje ikke helt får hos ham.

Grunnen til at jeg tenker på nr. to - tidsperspektivet er neste sommer eller jul, altså når Derek er 2,5-3 år - er at jeg ønsker å trene mye lydighet og agility. Jeg gjør det med Derek nå, og det er utrolig lærerikt for meg å ha ham som "prøveklut". Men det går sakte framover. Mye av problemene kommer sikkert av at jeg er så fersk og uerfaren som hundeeier (han er min første egne hund), men samtidig føler jeg at han er vanskelig å motivere, og det han virkelig liker best av alt i verden er å løpe/søke/snuse i skogen, i tillegg til å sove på sofaen. Han liker forsåvidt agility også, men det kan overhodet ikke måle seg med å snuse på gressplenen ved siden av banen... Mannen min skal nå begynne å trene jakt med ham (noe han nok også kommer til å like godt), og da blir det nesten sånn at vi må "krangle" om hvem som skal få trene med ham. Så på sikt tror jeg det blir bra hvis Derek kan få bli en skogs- og jakthund, og jeg får en hund som er litt mer lettmotivert og trives litt bedre med lydighet og agility.

Drømmehunden min er egentlig schäfer, men den er litt stor (og dessuten ikke optimal for agility). Retrieverrasene er også litt store og ikke helt det jeg ønsker i forhold til agility. Ikke så uventet har jeg sett på gjeterrasene. Border collie er jeg skeptisk til, men jeg snuser på sheltie eller ev. aussie. Andre forslag? Jeg føler at jeg bare ser meg blind på de samme rasene, kanskje (sikkert!) fins det noen jeg ikke har tenkt på. Jeg blir helt mo i knærne når jeg ser en belgisk fårehund, men de er nok også for store (og krevende?)

Hva kan jeg tilby en hund? Jeg har i hvert fall ikke hatt noe problem med å aktivisere en jaktspringer, men nå vet jeg ikke om han kanskje er fryktelig enkel å ha med å gjøre. Jeg går gjerne 1-1,5 timer i skogen hver ettermiddag (løs når det ikke er båndtvang, så jeg ønsker meg en hund med kort radius, som springeren), en joggetur innimellom, i tillegg til at jeg trener organisert lydighet eller agility 1-2 ganger i uken (pluss kortere økter hjemme stort sett hver dag). Jeg er veldig motivert og vil bruke mye tid på hunden, men vil heller ikke ta meg vann over hodet.

Det som er viktig for meg er til gjengjeld å få en hund som er rolig inne. Jeg ønsker heller ikke en veldig gneldrete hund, derfor er jeg bittelitt skeptisk til sheltien (?). Det jeg også setter så uendelig stor pris på hos Derek er "hengivenheten" hans - at han følger meg som en skygge og alltid vil være der jeg er. Men det holder kanskje med én sånn hund i huset ;) vi har to barn, på åtte og ti, så det er viktig at hunden tåler litt liv og røre.

Ambisjoner? Jeg har ingen ambisjoner om å konkurrere i eliteklassen, men jeg vil ha en hund som liker å trene, som synes det er gøy å lære nye ting, som ikke blir lei med en gang, og som jeg i hvert fall kan ha muligheten til å konkurrere med, om enn ikke i toppen.

Det var vel det jeg kom på i første omgang. Pelstype betyr ikke så mye, selv om jeg liker best hunder med litt lengde på pelsen.

  • Like 1
Skrevet

Det første jeg tenker er Kelpie. Mitt inntrykk av den rasen er at den kan være krevende sånn energimessig, men at de er utrolig lettlærte og elsker å trene. Du trenger på en måte aldri å jobbe en Kelpie opp i energi :P

Jakt Cocker, er jo også en flott rase, de jeg har møtt har et herlig gemytt og en ekstremt stor arbeidsglede. Aussie er jo heller ikke dumt. De er førerorienterte, men jeg er usikker på hvordan de er kontra BC i intensitet og helse (jeg innbiller meg at de kanskje har bedre helse, men ca samme intensitetsnivå). :)

Toller kan også være en mulighet, men da må du være god på å finne en oppdretter som tar både helse og mentalitet alvorlig.

I og med at du har jakthund nå, så tror jeg egentlig at en overgang til en annen rase med høy arbeidsglede og energinivå ikke bør være noe problem. Klart, det er jo individforskjeller, men jeg tror faktisk at du har fått et utrolig godt grunnlag ved å ha en jakthund :)

  • Like 1
Skrevet

Kelpie kan være en mulighet, ja. Jeg er bare usikker på hvor krevende de er?

Jaktcockere er fine, men det holder med en jakthund i huset ;)

Tollere er også flotte, men de jeg har sett på agilitybanen er så treige i forhold til Derek... Jeg liker litt futt og fart!

Kelpie, hm, må undersøkes nærmere...

  • Like 1
Skrevet

Det finnes massevis av raser du kan se på, bla kelpie som er nevnt, mudi, pumi, pyreneisk gjeterhund, Sheltie som du nevner selv, dansk/svensk gårdshund osv.

Mange av gjeterhundene krever litt mer av deg som eier, ikke alltid i forhold til hvor mye turer de skal ha osv, men mer med tanke på at de vil så mye hele tiden og at man må være litt mer konsekvent og "på " hele tiden som eier også, spesielt når de er unghunder.

Om du tror belger blir for mye ville jeg nok ikke sett på kelpie heller :)
Men det kan jo godt være at du tror de krever mer enn hva de faktisk gjør også. Ofte så kommer det mer ann på hva slags forventninger man ha og ikke, og hva slags type menneske man er. Enten liker man gjeterhunder eller så gjør man ikke ;)

  • Like 2
Skrevet

Det er en del å velge i som feks kelpie, mudi, pumi, tolling retriever :)

Jeg har en kelpie selv nå og han har en utrolig god avknapp :) Og mye fart og enkel å motivere. lite lyd på min hvertfall!

  • Like 2
Skrevet

Her var det mange spennende forslag! Takk, jeg skal lese nærmere om de forskjellige rasene!

Når det gjelder hva jeg mener med "for krevende" - vel, jeg tror ikke det blir noe problem å få nok tid eller energi til å aktivisere/trene (og da mener jeg ikke bare fysisk) hunden, men jeg har jo ikke all verdens erfaring, jeg har bare hatt en veldig myk hund som ikke har vært så veldig utfordrende. (På den annen side, jeg har oppdratt to barn, så hvor ille kan det bli :teehe:) Men nå føler jeg meg klar for en hund som krever litt mer på godt og vondt, jeg er villig til å jobbe ganske mye og "være konsekvent og "på" hele tiden" som det sies over. Jeg synes det er litt vanskelig å få inntrykk av hvor "vanskelig" en viss rase er - jaktspringeren beskrives f.eks. som helt umulig og spinnvill på diverse fora, men de individene jeg har truffet har da vært særdeles greie å ha med å gjøre (bortsett fra noen felles utfordringer som å gå pent osv.). Jeg hadde egentlig lyst på en bc, fordi jeg har så mye igjen å gi når Derek blir lei :P , men så hører man jo så mange skrekkhistorier om bc'er som gjeter på alt og alle. Men hvis flere timers fysisk og mental trening per dag, og god motivasjon til å ta tak i eventuelle problemer, kan holde, er det mulig jeg tør våge meg på en mer krevende rase.

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Skrevet

Om vanlig lanhghårsbelger er for krevende, så ville jeg også sett bort fra border collie, kelpie, mudi og pyreneisk gjeterhund.

Edit: så forrige innlegget nå. Drister meg til å si at ikke alle belgere har skrapmentalitet, selv om jeg har møtt en del representanter jeg strengt tatt ikke ville hatt i hus selv.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

  • Like 2
Skrevet

Hvis du tenker agility så er det greit å ha en hund som ikke er for tungt bygd, da agility kan være tungt (evt mye slitasje) med en tungt bygd kropp. Men så er det forskjell på hva man vil med agilityen sin også da. For morro eller sase seriøst. Vanlige raser I agility medium og liten er: Sheltie, kelpie, jaktcocker, jack russel, parson, pyreneisk gjeterhund, dvergpinscher og toller. Har også sett en del raske og kule engelsk toy terriere og podengoer. Disse kom jeg på I farta, men er helt sikkert flere også. :)

Kelpie er ikke vanelig i mellomklassen. Det finnes noen få, men de er da under rasestandarden.

AK tisper er 43-49 og hanner 46-51 cm, om jeg husker rett :)

  • Like 1
Skrevet

Når det gjelder belger er jeg kanskje litt forutinntatt fordi jeg har en veterinærvenninne som sier at "alle" belgerne hun får inn har dårlig gemytt. Jeg vil gjerne vite det om hun tar fullstendig feil (jeg antar jo at det er en overdrivelse i utgangspunktet, men er litt skeptisk likevel).

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

  • Like 1
Skrevet

Enig @mokken. Vanlig er feil, men de finnes. :) samme med toller det. Man blir bare så vant til å ha de rundt seg at man ikke tenker over det.

Skrevet

Det er ikke alle belgere som er skrap nei :) Det er en og annen eg ikke ville ha hatt i hus, men med dagens avl er det veldig stort fokus på å lage omgjengelige og trivelige, aktive familiehunder.

Ikke frist meg :wub:

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Skrevet

Neivel :innocent:

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Skrevet

Milde måne! Har du sett noe så vakkert... Bare synd de er så store. Men fungerer de på agilitybanen likevel, sånn på hobbybasis?

Ja, det gjør de :) De er lette og raske, til tross for høyden. Min hanne er 65cm høy, og veier ca 25kg. Tispene er noe lavere, og som regel 20 kg +. Men, som du sier, det er jo egentlig store hunder :)

Skrevet

Tenkte først sheltie :) Dvergpinschere er også morsomme å trene i agility, og de trives godt i barnefamilier (ja, rasen har dårlig rykte, men det er ingen problem å finne gode hunder og oppdrettere i Norge i dag).

Skrevet

[Får av en eller annen grunn ikke til multisitat]

Ingidano: Han veier ikke mer, nei! Det forklarer hvorfor jeg ikke har hatt inntrykk av at de er så store som høyden tilsier... Interessant.

Elisabeth00: Ja, sheltie er virkelig en het kandidat :) Jeg har truffet flere dvergpinschere på agilitybanen, og de er veldig spretne og artige hunder - men jeg synes nok de er litt for små. Når hjertet mitt egentlig ligger hos de største gjeterhundene, tror jeg ikke jeg kan strekke meg lenger ned enn en sheltie. (Hvorfor jeg ikke bare går for en stor hund: litt strategisk i forhold til å få med mannen på planen, at hundeburet ikke skal ta resten av bagasjerommet osv.)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan bare svare ut fra min lille erfaring med kelpie som da er min hund, ett par jeg har trent med og min oppdretters hunder :) Det er lite gjeteatferd å se. min har til nå aldri slått over i gjeting og meget meeeget sjeldent lyd. Han avreagerer kjapt og jeg kan dra han høyt i stress for så å legge han i dekk der han lander fort :-) Han er ikke av den mest ekstreme kelpietypen, jeg mener at jeg gjerne kunne hatt enda mer drifter selv om det er mye hund. Du finner litt forskjellige linjer på kelpie der noen er heftigere enn andre...

@MegaMarie her inne har en liten kelpietispe fra Kennel Vickulas :) Min hund er fra Kennel Aussie Action.

  • Like 1
Skrevet

Det høres jo bra ut! Takk for info :) Jeg skal definitivt sjekke ut kelpien mer. Vi så noen på Bjerke i helgen, og de flotte hunder!

Skrevet

Det høres jo bra ut! Takk for info :) Jeg skal definitivt sjekke ut kelpien mer. Vi så noen på Bjerke i helgen, og de flotte hunder!

Jeg stilte min kelpie på bjerke ;)

Skrevet

På hvilken måte er kelpien krevende? Kan den begynne å gjete på alt, som border collien? Lærer rampestreker fort?

Hva med sheltien, hvordan er den på godt og vondt? Enklere å ha med å gjøre enn kelpien, f.eks.?

Det er mange av gruppe 1 rasene som kan begynne å gjete på alt, de er tross alt gjeterhunder :)

Og ja, kelpien lærer fort - både det positive og negative, som både bc og belger gjør. Mtp at du helst vil ha schæfer (da regner jeg med at du trives med rasens væremåte), så kan det være greit å vite at kelpien er relativ ulik. Ikke alle trives med deres intense, happy-go-lucky måte å elske halve verden på. Så du bør absolutt treffe flere representanter av rasen før du bestemmer deg :)

Jeg har ikke hatt sheltie selv, men har endel venner og bekjente i treningsmiljøet som har sheltie. Opplever den som en relativt enkel hund ja. Ikke fordi kelpien er så vanskelig (etter mine preferanser), men sheltien oppleves som en forholdsvis ukomplisert hund i mine øyner.

Som tidligere nevt i tråden så er det forskjell på linjene på AK, noen er hakket mer heftig og begeistret enn andre. Min eldste trengte å få brukt seg mye, både fysisk og mentalt, mellom 5 og 9 mnd alder også roet han seg litt.

Min yngste tispe er noe roligere, men har alikevel behov for å få brukt seg jevnlig både fysisk og mentalt.

Harly på junistevnet (litt ute av trening)

http://youtu.be/uiNdKrdXpM4

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville sjekket ut Belgeren mer om det er en rase du liker veldig godt :) Tispene er sikkert noe lettere i kroppen og dermed noe mer egnet til agility.

Selv har jeg en kelpie tispe som det er blitt nevnt tidligere i tråden :) Jeg gikk fra å ha en papillon som jeg trente aktivt i agility og lydighet til å få meg kelpie. Jeg syns ikke det har vært spesielt stor overgang, ihvertfall ikke med tanke på punktet om hvor mye de krever. Driftene har heller vært den delen jeg har syntes har vært litt vanskelig. Hun har f.eks hatt en merkelig fascinasjon av vann hele sitt liv og driver å gjeter/jager bølger. Men det er eneste situasjonen jeg har sett henne gjete i utenom litt tullegjeting av beina mine på tur. Ellers er jeg enig med @ at du bør møte flere individer :) Kelpien er meget sosial, og det er noe man endten elsker eller hater. Det som kan bli problematisk med kelpie om du ønsker tispe i forhold til agility, er at de kan bli litt små og dermed kanskje ha vansker for å hoppe de høye hindrene.

Ellers syns jeg sheltie var et godt forslag også :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...