Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cita har alltid sovet i sengen min, og sovet stille og rolig hver eneste natt - uten snorking eller masing. Men når hun ble rundt 9 år gammel så begynte hun å drømme på natten. HELE TIDEN. Hun kan legge seg ned i sengen, og etter to minutter er hun i full gang med å boffe i søvne, sparke, puste tungt og hun blir helt vill. Hun har mottatt en rekke hodeputer flyvende gjennom luften midt på natten. Det er ikke kult å bli vekket av det der når du akkurat har klart å sovne selv.

Slik har det pågått de tre siste årene, og hun blir bare mer og mer høylytt når hun drømmer. På grunn av dette må hun nå sove i sofaen på stuen, og jeg er ganske sikker på at Cita mener det er dyremishandling.

Hver eneste kveld setter hun seg i døråpningen inn til soverommet og stirrer på oss med puppyeyes - for hun forstår veldig godt at dersom hun spiller søt nok så får hun sove på soverommet allikevel. Da må jeg og samboeren ta stein-saks-papir om hvem som skal sende henne ut igjen på stuen noen timer senere - når hun vekker oss.

Om ikke det fungerer å kjøre puppyeyes, så løper hun inn og gjemmer seg bak døren på soverommet når vi er på badet og pusser tenner.

Finnes det håp for gamlemor? Det er jo ikke akkurat viljestyrt fra hennes side, og når vi jager henne ut fra soverommet så forstår hun nada. Men det er så trist at hun ikke kan sove på rommet vårt lengre. Noen netter drømmer hun til og med så høyt at vi hører henne fra stuen.

What to do!? Finnes det noen magiske triks for å få hunder til å slutte å drømme eller ha crazy nightmares? :P

Skrevet

Tips mottas med stor takk her og, Trym er en drømmer, og han drømmer hele tiden. Fra små valpebjeff til høylydt hyling.... Her hjelper det tuppe til han da, da holder han som regel kjeft. Men hender vi må sparke til han opptil flere ganger iløpet av natta.

Skrevet

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

  • Like 2
Skrevet

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

Dette gjør jeg med Blondie også. Hun høres så redd ut når hun drømmer, så jeg vil få henne bort fra det hun er redd for. Så da vekker jeg alltid henne forsiktig og sier at jeg er her og passer på :ahappy: Hun kan sovne og drømme igjen, men som oftest ikke :)

  • Like 1
Skrevet

Sorry...men jeg måtte :D litt av Cita, drømme sååå mye da :shocked: og de tingene hun gjør for å få komme inn på soverommet...gjemme seg bak døren er det søteste jeg har hørt på lenge :wub:

Jeg skjønner godt at det er vondt for dere å stenge hun ute fra rommet, hun forstår jo ikke hvorfor hun ikke får være der lenger.

Vet ikke helt hva du skal gjøre med det...er det egentlig noe å få gjort noe med? Annet enn å kanskje vekke hun forsiktig den første gangen også se om hun sovner inn litt roligere?

Chicka har begynt å kose seg så VELDIG, har HØYE gryntelyder til koselyder, både i våken og sovende tilstand, jeg kan våkne på natten av at hun ligger på stuen og koser seg i snøvne (hun gnir hodet ned i teppet/madrassen/dynen, og etterhvert så gnir hun hele kroppen, men HØYE gryntelyder).

Dette er ikke så plagsomt som drømmingen til Cita, men kan tenke meg at det hadde begynt å bli mer plagsomt dersom det eskalerer enda mer.

Det er litt rart å tenke på, alle disse unghundene vi hadde før har blitt gamlinger :wub:

Skrevet

Aner ikke, jeg bruker bare å lage en sånn "smattelyd" så de reagerer litt, gjerne uten at de våkner helt, men de slutter å drømme (ihvertfall utenpå). Nå aner jeg ikke om det hjelper på sikt, da jeg ikke har problemer med drømming når jeg først har sovnet selv.

Ellers så tenker jeg at jeg heller hadde lat vær å ta henne på soverommet i det hele tatt enn å hive henne ut på natten uten at hun skjønner hvorfor, det må jo være vanskeligere å forholde seg til for henne også, selv om det er vanskelig og stå imot puppyeyes på kvelden :P

Guest Christine
Skrevet

V har begynt å bjeffe skikkelig i søvne. Helt infernalsk panikkbjeffing som vekker både meg og sambo, T og hunden som bor over oss(som begynner å bjeffe og holder det gående). Hver gang det skjer så må jeg ut i gangen, og da våkner han, men bjeffer fremdeles. Må alltid roe han ned før jeg kan legge meg igjen. Går jeg til soverommet for tidlig så begynner han å bjeffe skikkelig igjen. Det virker nesten som om han har et skikkelig mareritt, for han høres helt panisk ut..

Skrevet

Bare vær glad for at hun ikke har begynt å ule i søvne.... hilsen Blaze..

Trenger ikke være gammel for å gjøre det :lol: lani skremte liv skiten ut av meg en natt med det.
Skrevet

Bare vær glad for at hun ikke har begynt å ule i søvne.... hilsen Blaze..

Er så gøy å gi menneskene en skikkelig oppvåkning jo! Hilsen Thorvald :ahappy:

Skrevet

Uling, bjeffing, boffeloffe, løping, graving, sette seg opp, rulle ut av senga, sette seg fast under senga - Keo finner på mye i løpet av nettene :lol:

Det eneste som funker på han, er som flere her sier, å vekke han varsomt og be han komme nærmere (opp i sofaen, fotenden, armkroken :wub: osv). Da sovner han somregel uten å drømme videre. Men nå er jeg så heldig at jeg ikke våkner av slikt på nettene, ikke engang ulinga, men han gjør dette på dagtid også :lol:

Skrevet

Cita vekkes stort sett varsomt, men det har dessverre ingen effekt :P Jeg syns det er rart at hun plutselig har begynt slik! Jeg lurer på om hun drømmer om fri tilgang til pølser, eller om hun har mareritt om at hun sultes ihjel :P

  • Like 1
Skrevet

Trenger ikke være gammel for å gjøre det :lol: lani skremte liv skiten ut av meg en natt med det.

Poenget er at Blaze begynnte med det som gammel... Økt drømming.

Skrevet

Samme gjorde den gamle berneren vår. I tillegg til å gå mer og mer i valpetiden og begynner å ødelegge ting igjen. :blink:
(Kan hende det siste var symptomer på noe galt altså, hun ble avlivet 13 år gammel pga organsvikt. Det er jo gammelt for en berner!)

Skrevet

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

  • Like 2
Skrevet

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

:lol:

Lurer på det samme iblandt. Når hun kan stå å

Se på folk hun kjenner en god stund og brått triller poletten ned og hun blir kjempe glad.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...