Gå til innhold
Hundesonen.no

Crazy nightmares


Benedicte
 Share

Recommended Posts

Cita har alltid sovet i sengen min, og sovet stille og rolig hver eneste natt - uten snorking eller masing. Men når hun ble rundt 9 år gammel så begynte hun å drømme på natten. HELE TIDEN. Hun kan legge seg ned i sengen, og etter to minutter er hun i full gang med å boffe i søvne, sparke, puste tungt og hun blir helt vill. Hun har mottatt en rekke hodeputer flyvende gjennom luften midt på natten. Det er ikke kult å bli vekket av det der når du akkurat har klart å sovne selv.

Slik har det pågått de tre siste årene, og hun blir bare mer og mer høylytt når hun drømmer. På grunn av dette må hun nå sove i sofaen på stuen, og jeg er ganske sikker på at Cita mener det er dyremishandling.

Hver eneste kveld setter hun seg i døråpningen inn til soverommet og stirrer på oss med puppyeyes - for hun forstår veldig godt at dersom hun spiller søt nok så får hun sove på soverommet allikevel. Da må jeg og samboeren ta stein-saks-papir om hvem som skal sende henne ut igjen på stuen noen timer senere - når hun vekker oss.

Om ikke det fungerer å kjøre puppyeyes, så løper hun inn og gjemmer seg bak døren på soverommet når vi er på badet og pusser tenner.

Finnes det håp for gamlemor? Det er jo ikke akkurat viljestyrt fra hennes side, og når vi jager henne ut fra soverommet så forstår hun nada. Men det er så trist at hun ikke kan sove på rommet vårt lengre. Noen netter drømmer hun til og med så høyt at vi hører henne fra stuen.

What to do!? Finnes det noen magiske triks for å få hunder til å slutte å drømme eller ha crazy nightmares? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips mottas med stor takk her og, Trym er en drømmer, og han drømmer hele tiden. Fra små valpebjeff til høylydt hyling.... Her hjelper det tuppe til han da, da holder han som regel kjeft. Men hender vi må sparke til han opptil flere ganger iløpet av natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere prøvd å vekke henne mildt og forsiktig? Hvis mine drømmer intenst så har jeg av og til vekket de med å stryke de forsiktig og si "hei-sover du?" eller noe lignende. Da våkner de og ofte så drømmer de ikke videre når de sovner igjen :) Virker som Cita har mye mer intense drømmer enn mine da så da må dere kanskje vekke henne hundre ganger per natt og det er jo ikke særlig avslappende det heller :P

Dette gjør jeg med Blondie også. Hun høres så redd ut når hun drømmer, så jeg vil få henne bort fra det hun er redd for. Så da vekker jeg alltid henne forsiktig og sier at jeg er her og passer på :ahappy: Hun kan sovne og drømme igjen, men som oftest ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry...men jeg måtte :D litt av Cita, drømme sååå mye da :shocked: og de tingene hun gjør for å få komme inn på soverommet...gjemme seg bak døren er det søteste jeg har hørt på lenge :wub:

Jeg skjønner godt at det er vondt for dere å stenge hun ute fra rommet, hun forstår jo ikke hvorfor hun ikke får være der lenger.

Vet ikke helt hva du skal gjøre med det...er det egentlig noe å få gjort noe med? Annet enn å kanskje vekke hun forsiktig den første gangen også se om hun sovner inn litt roligere?

Chicka har begynt å kose seg så VELDIG, har HØYE gryntelyder til koselyder, både i våken og sovende tilstand, jeg kan våkne på natten av at hun ligger på stuen og koser seg i snøvne (hun gnir hodet ned i teppet/madrassen/dynen, og etterhvert så gnir hun hele kroppen, men HØYE gryntelyder).

Dette er ikke så plagsomt som drømmingen til Cita, men kan tenke meg at det hadde begynt å bli mer plagsomt dersom det eskalerer enda mer.

Det er litt rart å tenke på, alle disse unghundene vi hadde før har blitt gamlinger :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aner ikke, jeg bruker bare å lage en sånn "smattelyd" så de reagerer litt, gjerne uten at de våkner helt, men de slutter å drømme (ihvertfall utenpå). Nå aner jeg ikke om det hjelper på sikt, da jeg ikke har problemer med drømming når jeg først har sovnet selv.

Ellers så tenker jeg at jeg heller hadde lat vær å ta henne på soverommet i det hele tatt enn å hive henne ut på natten uten at hun skjønner hvorfor, det må jo være vanskeligere å forholde seg til for henne også, selv om det er vanskelig og stå imot puppyeyes på kvelden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

V har begynt å bjeffe skikkelig i søvne. Helt infernalsk panikkbjeffing som vekker både meg og sambo, T og hunden som bor over oss(som begynner å bjeffe og holder det gående). Hver gang det skjer så må jeg ut i gangen, og da våkner han, men bjeffer fremdeles. Må alltid roe han ned før jeg kan legge meg igjen. Går jeg til soverommet for tidlig så begynner han å bjeffe skikkelig igjen. Det virker nesten som om han har et skikkelig mareritt, for han høres helt panisk ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling, bjeffing, boffeloffe, løping, graving, sette seg opp, rulle ut av senga, sette seg fast under senga - Keo finner på mye i løpet av nettene :lol:

Det eneste som funker på han, er som flere her sier, å vekke han varsomt og be han komme nærmere (opp i sofaen, fotenden, armkroken :wub: osv). Da sovner han somregel uten å drømme videre. Men nå er jeg så heldig at jeg ikke våkner av slikt på nettene, ikke engang ulinga, men han gjør dette på dagtid også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme gjorde den gamle berneren vår. I tillegg til å gå mer og mer i valpetiden og begynner å ødelegge ting igjen. :blink:
(Kan hende det siste var symptomer på noe galt altså, hun ble avlivet 13 år gammel pga organsvikt. Det er jo gammelt for en berner!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi burde starte Hundesonens eldreforening for de med nye rare vaner? :innocent:

Herregud, det er gøy med disse gamle, men noen ganger så blir man litt *riste på hodet* også, her finner hun på såpass mye rart at jeg lurer noen ganger på om hun har blitt bitte litt senil.... :shocked::P

:lol:

Lurer på det samme iblandt. Når hun kan stå å

Se på folk hun kjenner en god stund og brått triller poletten ned og hun blir kjempe glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...