Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Skrevet

Huff... Sånt er kjedelig :( Men første bud må bli å ikke lå folk mase på valpen. Redde hunder synes gjerne det er ekstra skummelt når folk henvender seg til dem... Lå den observere folk, men på trygg avstand - som den velger selv. Og selv bør du late som ingenting. Ikke lag noe styr ut av at valpen er redd...

(Får jo også si at dette høres litt ekstremt ut... Virket valpen normal før du hentet den? Var moren normalt sosial?? )

Skrevet

Tenkte på samme som over, bare hun ikke er syk eller noe. Jeg ville tatt henne med til en dyktig veterinær å få sjekket for smerter og egenskaper. Ellers hjelper å begrense området valper er på. Når hun tisser på seg høres det ille ut. Har hun møtt noen fremmede hun ikke er redd for?

Skrevet

Slik var min valp også. Jeg ville vurdert å levert henne tilbake til oppdretter. Min hund ble aldri trygg på mennesker. Det er mest sannsynlig noe du vil slite med resten av hundens liv :(

  • Like 3
Skrevet

slik er vår ene hund også. Jeg er fryktelig glad i henne, og vi har hatt henne i 5 år nå. det tok ca 2 år før hun i det hele tatt turte å komme frem fra under sengen (hvor hun lå å morret og gnalt) når vi har besøk, og enda er hun veeeldig skeptisk til folk og dyr hun ikke kjenner fra før.

jeg vet med meg selv at dersom jeg noen gang får en slik valp igjen, da blir den levert tilbake til oppdretter med en gang.

valpen vi har nå som er 4 mnd er en fryd. hun har MYE bedre språk enn den på fem og er mye tryggere. man merker at det å ha en redd hund blir nesten enda værre når man får valper i hus, for i tillegg til å skjerme den redde hunden vil man jo heller ikke at dens oppførsel skal smitte videre, så hun og valpen får ikke være sammen når noe nytt skal oppleves (nytt for valpen)

jeg er som sagt kjempegla i Maja, men det er utrolig mye jobb med en nervøs hund, og det blir slik at man tilslutt unngår situasjoner fordi man vet at det blir bare et ork når den hunden er tilstede.

jeg kunne aldri ha gitt henne bort nå, men en slik hund har jeg ikke tolmodighet til en gang til.

Skrevet

En tibetansk spaniel skal ikke være redd folk. Ta kontakt med oppdretter, forklar situasjonen og evt lever tilbake før du blir "for" knyttet. Sosiale redsler er noe som krever mye jobb for å gjøre små endringer i atferd, og svært få blir stabile i det sosiale selv om de blir "bedre".

Skrevet

Jeg har da hentet hunden for 2-3 måneder siden. Valpen er nå 5,5 måneder gammel. Hun har alltid vært sånn. Helt siden fra hun var liten har hun gjemt seg. Hun brukte å gjemme seg under en utehus hos der jeg henta hunden. Og dem jeg hente valpen hos, dem bor litt utafor byen og der er det ikke så mye folk. Så hun er nok ikke vant til folk. Jeg har blitt så glad i hunden så jeg klarer ikke å levere ho tilbake.

Jeg har også vært hos dyrlegen, men dyrlegen ga bare vaksine og sånt og jeg ba ikke å sjekke om hun har problemer eller noe, fordi jeg ikke visste at hun var så redd folk. Og hun har vært redd folk helt fra hun var bitte liten.

Skrevet

Hvis hunden gjemte seg under et uthus av redsel hos oppdretter ville jeg aldri kjøpt valpen. Men gjort er gjort. Jeg ville forsatt levert henne tilbake, men skjønner du er blitt glad i henne. Har egentlig ikke noe annet å si enn at jeg har en hund som var slik da vi fikk henne også og det har vært tre år med mye tårer og riving i håret. Hun er ikke redd mennesker nå, men skeptisk og må tas hensyn til. Jeg kan ikke ta henne med over alt.

Husk at det er en hund du skal leve med i 10 år +.

Ellers kan jeg bare gi deg en klem! Det er ikke alltid så lett med de dyrene våre..

Skrevet

Det som fungerte best på min hund var at folk overså henne. Ikke la folk snakke til henne, lokke henne osv. Og ikke prøve å ta på henne.

Om hun er livredd ser jeg ikke poenget med å ta henne med til steder fult i folk.

  • Like 1
Skrevet

Min er skeptisk da, men hadde nok slått over på frykt om jeg hadde fortsatt å prøve å "kurere" det. Ingen får hilse på når vi går tur og jeg har da en hund som nå ikke bryr seg. Han er blitt litt tøffere faktisk og varmer lettere opp for folk som er sammen med han over litt mer tid enn det tilfeldig forbipasserende er.

Hvis valpen er livredd ville jeg nok også levert tilbake, man knytter seg fort, men det blir ikke lett å ha en hund som er livredd for folk i 10+ år :(

Skrevet

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Hvis hun føler seg tryggere av at du bærer henne så skal du ikke være redd for å ha henne i en lommeslynge eller noe. Da får hun oppleve verden på en måte som føles trygt. Hvis hun begynner å mase om å komme ned så kan du la henne gå litt.

Ellers er jeg enige med de andre om å ikke lokke og mase på henne. La henne finne ut av det selv, men ta henne gjerne med hit og dit (feks i lommeslynge) så hun har mulighet til å bli bedre :)

Skrevet

Be folk som er på besøk, og de du møter på din vei, om å overse valpen. Ikke se på den en gang. Om noe, så kan du utstyre gjester med godbiter (skikkelig gode!) som de mister på gulvet- kaster litt unna seg i starten, og så nærmere. Uten å se på valpen. etterhvert kan de rekke ut en hånd og ha godbit i hånda- igjen uten å se på valpen.

etterhvert når valpen tør opp: ikke ros valpen når den tar kontakt med folk. Det skal være en helt naturlig ting. Ikke sett deg på huk når folk nærmer seg, lat som ingenting, og hils blidt på folk selv. (og ikke tenk: å nei, nå blir valpen redd. da knyter du deg, og det merker valpen).

Ville anbefalt deg å ta kontakt med hundeinstruktør eller hundeskole for hjelp. En slik valp kan bli bra, men det krever mye jobb, og den blir nok uansett ikke den mest utadvendte og folkekjære hunden.

Når du tar med hunden ut i verden (på tur, osv)- så ikke dra til de stedene med mest folk. Sett deg utenfor den lokale butikken på tider av døgnet det ikke er så mange folk som går inn og ut av butikken, og fortell alle som kommer bort for å hilse at du trener og at de ikke skal ta kontakt med hunden men overse den. I starten kan du fortelle folk at de IKKE skal komme bort. Hold ellers den avstanden til folk hunden trenger uten å bli redd, og etterhvert som hunden tør opp, kan du gå nærmere.

  • Like 2
Skrevet

Folk skal aldri trenge seg på hunden, aldri gi den godbiter fra hånd. Vær veldig forsiktig med å bruke tilfeldige, fremmede som "figuranter", oppsøk heller et hundemiljø med litt drevne folk som vet hva de holder på med. Og få gjerne timer hos en som har peiling på adferd.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...