Gå til innhold
Hundesonen.no

redd mennesker


Minhund
 Share

Recommended Posts

Huff... Sånt er kjedelig :( Men første bud må bli å ikke lå folk mase på valpen. Redde hunder synes gjerne det er ekstra skummelt når folk henvender seg til dem... Lå den observere folk, men på trygg avstand - som den velger selv. Og selv bør du late som ingenting. Ikke lag noe styr ut av at valpen er redd...

(Får jo også si at dette høres litt ekstremt ut... Virket valpen normal før du hentet den? Var moren normalt sosial?? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte på samme som over, bare hun ikke er syk eller noe. Jeg ville tatt henne med til en dyktig veterinær å få sjekket for smerter og egenskaper. Ellers hjelper å begrense området valper er på. Når hun tisser på seg høres det ille ut. Har hun møtt noen fremmede hun ikke er redd for?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

slik er vår ene hund også. Jeg er fryktelig glad i henne, og vi har hatt henne i 5 år nå. det tok ca 2 år før hun i det hele tatt turte å komme frem fra under sengen (hvor hun lå å morret og gnalt) når vi har besøk, og enda er hun veeeldig skeptisk til folk og dyr hun ikke kjenner fra før.

jeg vet med meg selv at dersom jeg noen gang får en slik valp igjen, da blir den levert tilbake til oppdretter med en gang.

valpen vi har nå som er 4 mnd er en fryd. hun har MYE bedre språk enn den på fem og er mye tryggere. man merker at det å ha en redd hund blir nesten enda værre når man får valper i hus, for i tillegg til å skjerme den redde hunden vil man jo heller ikke at dens oppførsel skal smitte videre, så hun og valpen får ikke være sammen når noe nytt skal oppleves (nytt for valpen)

jeg er som sagt kjempegla i Maja, men det er utrolig mye jobb med en nervøs hund, og det blir slik at man tilslutt unngår situasjoner fordi man vet at det blir bare et ork når den hunden er tilstede.

jeg kunne aldri ha gitt henne bort nå, men en slik hund har jeg ikke tolmodighet til en gang til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tibetansk spaniel skal ikke være redd folk. Ta kontakt med oppdretter, forklar situasjonen og evt lever tilbake før du blir "for" knyttet. Sosiale redsler er noe som krever mye jobb for å gjøre små endringer i atferd, og svært få blir stabile i det sosiale selv om de blir "bedre".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har da hentet hunden for 2-3 måneder siden. Valpen er nå 5,5 måneder gammel. Hun har alltid vært sånn. Helt siden fra hun var liten har hun gjemt seg. Hun brukte å gjemme seg under en utehus hos der jeg henta hunden. Og dem jeg hente valpen hos, dem bor litt utafor byen og der er det ikke så mye folk. Så hun er nok ikke vant til folk. Jeg har blitt så glad i hunden så jeg klarer ikke å levere ho tilbake.

Jeg har også vært hos dyrlegen, men dyrlegen ga bare vaksine og sånt og jeg ba ikke å sjekke om hun har problemer eller noe, fordi jeg ikke visste at hun var så redd folk. Og hun har vært redd folk helt fra hun var bitte liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden gjemte seg under et uthus av redsel hos oppdretter ville jeg aldri kjøpt valpen. Men gjort er gjort. Jeg ville forsatt levert henne tilbake, men skjønner du er blitt glad i henne. Har egentlig ikke noe annet å si enn at jeg har en hund som var slik da vi fikk henne også og det har vært tre år med mye tårer og riving i håret. Hun er ikke redd mennesker nå, men skeptisk og må tas hensyn til. Jeg kan ikke ta henne med over alt.

Husk at det er en hund du skal leve med i 10 år +.

Ellers kan jeg bare gi deg en klem! Det er ikke alltid så lett med de dyrene våre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er skeptisk da, men hadde nok slått over på frykt om jeg hadde fortsatt å prøve å "kurere" det. Ingen får hilse på når vi går tur og jeg har da en hund som nå ikke bryr seg. Han er blitt litt tøffere faktisk og varmer lettere opp for folk som er sammen med han over litt mer tid enn det tilfeldig forbipasserende er.

Hvis valpen er livredd ville jeg nok også levert tilbake, man knytter seg fort, men det blir ikke lett å ha en hund som er livredd for folk i 10+ år :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

valpen min er redd mennesker. hver gang jeg drar ut med hunden min og det er folk ute, så prøver valpen å stikke av så fort som mulig. når jeg får besøk så gjemmer hun under sofa og får helt panikk, hun bruker også å tisse fordi hun er så redd. hva kan jeg gjøre med dette?

Hvis hun føler seg tryggere av at du bærer henne så skal du ikke være redd for å ha henne i en lommeslynge eller noe. Da får hun oppleve verden på en måte som føles trygt. Hvis hun begynner å mase om å komme ned så kan du la henne gå litt.

Ellers er jeg enige med de andre om å ikke lokke og mase på henne. La henne finne ut av det selv, men ta henne gjerne med hit og dit (feks i lommeslynge) så hun har mulighet til å bli bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Be folk som er på besøk, og de du møter på din vei, om å overse valpen. Ikke se på den en gang. Om noe, så kan du utstyre gjester med godbiter (skikkelig gode!) som de mister på gulvet- kaster litt unna seg i starten, og så nærmere. Uten å se på valpen. etterhvert kan de rekke ut en hånd og ha godbit i hånda- igjen uten å se på valpen.

etterhvert når valpen tør opp: ikke ros valpen når den tar kontakt med folk. Det skal være en helt naturlig ting. Ikke sett deg på huk når folk nærmer seg, lat som ingenting, og hils blidt på folk selv. (og ikke tenk: å nei, nå blir valpen redd. da knyter du deg, og det merker valpen).

Ville anbefalt deg å ta kontakt med hundeinstruktør eller hundeskole for hjelp. En slik valp kan bli bra, men det krever mye jobb, og den blir nok uansett ikke den mest utadvendte og folkekjære hunden.

Når du tar med hunden ut i verden (på tur, osv)- så ikke dra til de stedene med mest folk. Sett deg utenfor den lokale butikken på tider av døgnet det ikke er så mange folk som går inn og ut av butikken, og fortell alle som kommer bort for å hilse at du trener og at de ikke skal ta kontakt med hunden men overse den. I starten kan du fortelle folk at de IKKE skal komme bort. Hold ellers den avstanden til folk hunden trenger uten å bli redd, og etterhvert som hunden tør opp, kan du gå nærmere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk skal aldri trenge seg på hunden, aldri gi den godbiter fra hånd. Vær veldig forsiktig med å bruke tilfeldige, fremmede som "figuranter", oppsøk heller et hundemiljø med litt drevne folk som vet hva de holder på med. Og få gjerne timer hos en som har peiling på adferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...