Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er heldigvis (forhåpentlig vis) lenge til jeg skal ha ny hund.

Men jeg klarer ikke å velge hvilken rase.

Det står mellom Chodsky pes eller Kooiker.

Jeg føler Chodsky pes er den rasen jeg har letet lenge etter

men jeg elsker kooiker og er veldig fornøyd med rasen og miljøet.

Jeg har kontakt med flere CP eiere og de sier de er fornøyd med rasen.

Noen som har noen råd om hvordan jeg skal bestemme meg?

Vi skal heldig vis ikke har ny hund før Kaninen og kattene er vekke å

forhåpentlig vis er det lenge til :ahappy:

Skrevet

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Skrevet

Hvis du virkelig skal trene redningshund, hvorfor ikke heller en vanlig schæferhund?

Det er flere folk i treningsmiljøet da som kjenner typen hund og kanskje vil kunne hjelpe deg bedre. Man får jo ikke frem en redningshund alene.

  • Like 1
Skrevet

Hvis du virkelig skal trene redningshund, hvorfor ikke heller en vanlig schæferhund?

Det er flere folk i treningsmiljøet da som kjenner typen hund og kanskje vil kunne hjelpe deg bedre. Man får jo ikke frem en redningshund alene.

Skulle gjerne ha hatt schæfer, men foreldrene mine syntes de er for store og kraftige :/

Jeg vet ikke om jeg vil trene redningshund, bare tenker på det ;)

Skrevet

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Nå vet jeg ikke så mye om terapihund, men inntrykket mitt er at dette skal være rolige og stabile hunder. En redningshund er ikke nødvendigvis det, ofte må man ha litt krutt for å få nok treningsvilje og alt annet som trenger for å få frem en redningshund.

Personlig vil jeg anbefale at du trener litt med nåværende hund innen redning for å se og føle litt på hva du syntes og om du kunne tenke deg å drive med det, samt samle tankene ang. hva slags hund du vil ha til det bruket. Det er så dumt å kjøpe en hund, og så viser det seg at den ikke egner seg i det hele tatt.. Dette kan selvsagt skje uansett, men er nok mindre sannsynlig om du kjøper deg en passende rase fra et passende kull.

Skrevet

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Det hele blir nok lettere om du bestemmer deg for hva du vil drive med først. Redningshund er jo noe man enten gjør eller ikke gjør, det er ikke noe det er spes allright å gjøre halveis eller bare litt, nettopp fordi andre bruker tid på å hjelpe deg frem, og kanskje også for din egen del ettersom det ikke er det billigste og holde på med mtp kurs og prøver osv. Det samme gjelder vell terapihund, slikt er det nok best og bestemme seg for enten eller. Spor vil nok de aller aller fleste egne seg greit til, ihvertfall om du ikke har NM ambisjoner og lydighet er jo også litt det samme, ihvertfall for de 2 rasene du nevner. Men Det sikre valget om du vil trene en del og konkurrere er jo CP, det vil nok bli en enklere treningshund, og så vidt jeg har hørt frem til nå så virker det som veldig allrighte, trivelige, arbeidsomme og relativt ukompliserte hunder. Koikeren er outsideren her, men den vil nok greie å henge med helt greit den også, ihvertfall i lydighet og spor, de to andre vet jeg ikke helt da jeg ikke har spes mye referanser mtp slike hunder og slik trening.

Ellers så tenker ikke jeg automatisk at en hund som egner seg til redning ikke egner seg til terapi, det kommer mye an på individ selvsagt, men også an på trening. Får de ut energien sin slik de har behov for på andre arenaer og lærer og oppføre seg så skulle ikke en mer aktiv rase ha noe problem med å bli en grei og rolig terapihund den enn mange andre raser.

  • Like 1
Skrevet

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Skrevet

Bare for å legge til litt ang hund til både redning og terapi så har jeg hatt 2 vidt forskjellige individer som begge har/kunne ha fungert utmerket til begge deler. En hannhund med en enorm arbeidslys men ikke at den letteste og mest elegante typen. Ei tispe av en veldig lett utgave som var både høyt og lav konstant! Hannhunden er behersket og en samlet type som kan tenke før han handler, tispen en hund som både tenker og handler før du gjør det. En som roer seg lett selv og ei som må lære å være rolig å behersket. Ene hunden er meget bra arbeidshund men ingen tvil og at tispa var RÅ å trene med! MEN her går en ting igjen og det er at begge må behandles ut i fra det individet de er. Tispa hadde aldri vært en grei hund å trene hvis hun ikke hadde hatt strenge regler, klare og tydelige beskjeder og hele tiden blitt trent på å roe ned. Hannhunden er et meget lett individ men jeg tror han hadde vært en smule vanskelige å motivere og ikke hatt den iveren i å jobbe med meg hvis jeg ikke hadde lagt et bra grunnlag og trent mye på fart og utholdenhet.

Begge to er også smarte individer som helt fra starten av har vært sosialisert med store og små. Vi har heldigvis mye barn og eldre i familien og hundene har hele tiden fått omgås disse og blitt satt regler for. Det har resultert i 2 hunder som er som natt og dag, som begge to er rolige og finner seg i alt fra omverdenene. Tispa er faktisk den som er best egnet som terapihund for hun har jeg lagt så enorm vekt på at hun må være rolig rundt folk, men hannhunden stoler jeg 110% på, tispa ikke like mye.. Så du må ikke velge enten eller men skal du ha en redningshund så er det langt i fra alt som egnet seg som det :)

Skrevet

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Jeg tør nesten å påstå at ingen hunder hater spor. Med mindre du har utsatt den for en kjempestor tramatiserende opplevelse eller stor smerte under sportreningen, så tror jeg dette går mer på motivasjon. Hunden trenger en forsterker for å ha lyst å gå spor. Selv om alle hunder helt naturlig er interessert i spor og faktisk bruker nesen sin og går litt spor her og der hele døgnet, må de få en belønning å jobbe for, skal de spore slik vi vil :)

Skrevet

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Skal du ha terapihund så MÅ du også like det, du må like å omgås forskjellige mennesker med ulike problemer og kunne prate med de på forskjellige nivåer.

Selvfølgelig så må også hunden like deg, men fører bør også ha gode egenskaper når det kommer til mennesker, da blir dere en god ekvipasje i jobben ;)

Chicka og jeg har vært nede på bo og behandlingshjemmet her nede flere ganger (hun er ikke terapihund, men en rolig og grei hund som ELSKER eldre mennesker) og første gangen så ble jeg litt overrasket over at det faktisk krever litt av eieren, det gikk bra for meg for jeg er naturlig en som prater med de fleste og har lett for å få kontakt med mennesker, men for de som er litt mer innadvendte er det sikkert litt vanskeligere (sier ikke at du er det altså, jeg ville bare nevne eierens oppgave også dersom du ikke har tenkt på det).

Vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet og hørt på fortellinger fra gamledager og når de da kan begynne å gråte så kan det være sårt og litt vanskelig å takle, noen ganger så kan de også stoppe opp i fortellingen og se på deg "hvem er du?? prater vi sammen? hvorfor det??", da er det feks bedre å spørre om man skal spille litt kort eller om h*n vil kose litt med hunden evt gi litt godbiter (det er ikke ofte de trenger middag etter å ha vært på besøk hos eldre for å si det sånn :D )

Det er en kjempe givende "jobb", både jeg og Chicka får mye igjen for å være der.

Jeg har også lagt til tlf nummeret mitt i tilfelle noen er urolige, så kan de bare ringe meg også kommer vi ned en tur, vet ikke om eiere med vanlige terapihunder gjør dette, men jeg gjør dette på litt mer frivillig basis.

Stakk ofte innom alene også, men da spør de så mye etter Chicka at det egentlig ikke var noe vits i å dra dit alene...så populær er jeg... :P

  • Like 2
Skrevet

Skal du ha terapihund så MÅ du også like det, du må like å omgås forskjellige mennesker med ulike problemer og kunne prate med de på forskjellige nivåer.

Selvfølgelig så må også hunden like deg, men fører bør også ha gode egenskaper når det kommer til mennesker, da blir dere en god ekvipasje i jobben ;)

Jeg begynner i helse og oppvekst på VGS i morgen ;) så det er jeg :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Off topic!

Men jeg har funnet ut at man "må" alltid ha en kooiker. Som vil si at neste hund vil nok sannsynlig ikke bli en kooiker (men da har vi jo 2 hunder: kooikeren + en til). Det er noe helt spesielt med dem, og om vi ikke har en kooiker i en periode, så kommer jeg virkelig til å savne rasen!

Skrevet

Off topic!

Men jeg har funnet ut at man "må" alltid ha en kooiker. Som vil si at neste hund vil nok sannsynlig ikke bli en kooiker (men da har vi jo 2 hunder: kooikeren + en til). Det er noe helt spesielt med dem, og om vi ikke har en kooiker i en periode, så kommer jeg virkelig til å savne rasen!

Må ALLTID ha en kooiker i Hus! :teehe:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...