Gå til innhold
Hundesonen.no

Klarer ikke å velge


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Det er heldigvis (forhåpentlig vis) lenge til jeg skal ha ny hund.

Men jeg klarer ikke å velge hvilken rase.

Det står mellom Chodsky pes eller Kooiker.

Jeg føler Chodsky pes er den rasen jeg har letet lenge etter

men jeg elsker kooiker og er veldig fornøyd med rasen og miljøet.

Jeg har kontakt med flere CP eiere og de sier de er fornøyd med rasen.

Noen som har noen råd om hvordan jeg skal bestemme meg?

Vi skal heldig vis ikke har ny hund før Kaninen og kattene er vekke å

forhåpentlig vis er det lenge til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du virkelig skal trene redningshund, hvorfor ikke heller en vanlig schæferhund?

Det er flere folk i treningsmiljøet da som kjenner typen hund og kanskje vil kunne hjelpe deg bedre. Man får jo ikke frem en redningshund alene.

Skulle gjerne ha hatt schæfer, men foreldrene mine syntes de er for store og kraftige :/

Jeg vet ikke om jeg vil trene redningshund, bare tenker på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Nå vet jeg ikke så mye om terapihund, men inntrykket mitt er at dette skal være rolige og stabile hunder. En redningshund er ikke nødvendigvis det, ofte må man ha litt krutt for å få nok treningsvilje og alt annet som trenger for å få frem en redningshund.

Personlig vil jeg anbefale at du trener litt med nåværende hund innen redning for å se og føle litt på hva du syntes og om du kunne tenke deg å drive med det, samt samle tankene ang. hva slags hund du vil ha til det bruket. Det er så dumt å kjøpe en hund, og så viser det seg at den ikke egner seg i det hele tatt.. Dette kan selvsagt skje uansett, men er nok mindre sannsynlig om du kjøper deg en passende rase fra et passende kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å prøve litt forskjellig. men har kanskje lyst å prøve redningshund eller terapihund.

Nå går vi en langtur på ca. 3 timer hver dag. vil bli brukt til utstilling. har også lyst å prøve spor.

Trener ganske mye lydighet hverdags. Elsker generelt pels og stell.

Det hele blir nok lettere om du bestemmer deg for hva du vil drive med først. Redningshund er jo noe man enten gjør eller ikke gjør, det er ikke noe det er spes allright å gjøre halveis eller bare litt, nettopp fordi andre bruker tid på å hjelpe deg frem, og kanskje også for din egen del ettersom det ikke er det billigste og holde på med mtp kurs og prøver osv. Det samme gjelder vell terapihund, slikt er det nok best og bestemme seg for enten eller. Spor vil nok de aller aller fleste egne seg greit til, ihvertfall om du ikke har NM ambisjoner og lydighet er jo også litt det samme, ihvertfall for de 2 rasene du nevner. Men Det sikre valget om du vil trene en del og konkurrere er jo CP, det vil nok bli en enklere treningshund, og så vidt jeg har hørt frem til nå så virker det som veldig allrighte, trivelige, arbeidsomme og relativt ukompliserte hunder. Koikeren er outsideren her, men den vil nok greie å henge med helt greit den også, ihvertfall i lydighet og spor, de to andre vet jeg ikke helt da jeg ikke har spes mye referanser mtp slike hunder og slik trening.

Ellers så tenker ikke jeg automatisk at en hund som egner seg til redning ikke egner seg til terapi, det kommer mye an på individ selvsagt, men også an på trening. Får de ut energien sin slik de har behov for på andre arenaer og lærer og oppføre seg så skulle ikke en mer aktiv rase ha noe problem med å bli en grei og rolig terapihund den enn mange andre raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å legge til litt ang hund til både redning og terapi så har jeg hatt 2 vidt forskjellige individer som begge har/kunne ha fungert utmerket til begge deler. En hannhund med en enorm arbeidslys men ikke at den letteste og mest elegante typen. Ei tispe av en veldig lett utgave som var både høyt og lav konstant! Hannhunden er behersket og en samlet type som kan tenke før han handler, tispen en hund som både tenker og handler før du gjør det. En som roer seg lett selv og ei som må lære å være rolig å behersket. Ene hunden er meget bra arbeidshund men ingen tvil og at tispa var RÅ å trene med! MEN her går en ting igjen og det er at begge må behandles ut i fra det individet de er. Tispa hadde aldri vært en grei hund å trene hvis hun ikke hadde hatt strenge regler, klare og tydelige beskjeder og hele tiden blitt trent på å roe ned. Hannhunden er et meget lett individ men jeg tror han hadde vært en smule vanskelige å motivere og ikke hatt den iveren i å jobbe med meg hvis jeg ikke hadde lagt et bra grunnlag og trent mye på fart og utholdenhet.

Begge to er også smarte individer som helt fra starten av har vært sosialisert med store og små. Vi har heldigvis mye barn og eldre i familien og hundene har hele tiden fått omgås disse og blitt satt regler for. Det har resultert i 2 hunder som er som natt og dag, som begge to er rolige og finner seg i alt fra omverdenene. Tispa er faktisk den som er best egnet som terapihund for hun har jeg lagt så enorm vekt på at hun må være rolig rundt folk, men hannhunden stoler jeg 110% på, tispa ikke like mye.. Så du må ikke velge enten eller men skal du ha en redningshund så er det langt i fra alt som egnet seg som det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Jeg tør nesten å påstå at ingen hunder hater spor. Med mindre du har utsatt den for en kjempestor tramatiserende opplevelse eller stor smerte under sportreningen, så tror jeg dette går mer på motivasjon. Hunden trenger en forsterker for å ha lyst å gå spor. Selv om alle hunder helt naturlig er interessert i spor og faktisk bruker nesen sin og går litt spor her og der hele døgnet, må de få en belønning å jobbe for, skal de spore slik vi vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror nok Spor er mest relevant, det er en ting jeg alltid hatt lyst å prøve, men min hund hater spor så da gjør jeg det ikke.

vet at kennelen i Norge av CP har godkjent Terapihund. For meg gjør det ikke noe om hunden ikke egner seg til det likevel,

det er bare ting jeg har lyst å se om hunden liker det eller ikke.

Skal du ha terapihund så MÅ du også like det, du må like å omgås forskjellige mennesker med ulike problemer og kunne prate med de på forskjellige nivåer.

Selvfølgelig så må også hunden like deg, men fører bør også ha gode egenskaper når det kommer til mennesker, da blir dere en god ekvipasje i jobben ;)

Chicka og jeg har vært nede på bo og behandlingshjemmet her nede flere ganger (hun er ikke terapihund, men en rolig og grei hund som ELSKER eldre mennesker) og første gangen så ble jeg litt overrasket over at det faktisk krever litt av eieren, det gikk bra for meg for jeg er naturlig en som prater med de fleste og har lett for å få kontakt med mennesker, men for de som er litt mer innadvendte er det sikkert litt vanskeligere (sier ikke at du er det altså, jeg ville bare nevne eierens oppgave også dersom du ikke har tenkt på det).

Vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet og hørt på fortellinger fra gamledager og når de da kan begynne å gråte så kan det være sårt og litt vanskelig å takle, noen ganger så kan de også stoppe opp i fortellingen og se på deg "hvem er du?? prater vi sammen? hvorfor det??", da er det feks bedre å spørre om man skal spille litt kort eller om h*n vil kose litt med hunden evt gi litt godbiter (det er ikke ofte de trenger middag etter å ha vært på besøk hos eldre for å si det sånn :D )

Det er en kjempe givende "jobb", både jeg og Chicka får mye igjen for å være der.

Jeg har også lagt til tlf nummeret mitt i tilfelle noen er urolige, så kan de bare ringe meg også kommer vi ned en tur, vet ikke om eiere med vanlige terapihunder gjør dette, men jeg gjør dette på litt mer frivillig basis.

Stakk ofte innom alene også, men da spør de så mye etter Chicka at det egentlig ikke var noe vits i å dra dit alene...så populær er jeg... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha terapihund så MÅ du også like det, du må like å omgås forskjellige mennesker med ulike problemer og kunne prate med de på forskjellige nivåer.

Selvfølgelig så må også hunden like deg, men fører bør også ha gode egenskaper når det kommer til mennesker, da blir dere en god ekvipasje i jobben ;)

Jeg begynner i helse og oppvekst på VGS i morgen ;) så det er jeg :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off topic!

Men jeg har funnet ut at man "må" alltid ha en kooiker. Som vil si at neste hund vil nok sannsynlig ikke bli en kooiker (men da har vi jo 2 hunder: kooikeren + en til). Det er noe helt spesielt med dem, og om vi ikke har en kooiker i en periode, så kommer jeg virkelig til å savne rasen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off topic!

Men jeg har funnet ut at man "må" alltid ha en kooiker. Som vil si at neste hund vil nok sannsynlig ikke bli en kooiker (men da har vi jo 2 hunder: kooikeren + en til). Det er noe helt spesielt med dem, og om vi ikke har en kooiker i en periode, så kommer jeg virkelig til å savne rasen!

Må ALLTID ha en kooiker i Hus! :teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...