Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp meg å velge en organisasjon å støtte


Mirai
 Share

Recommended Posts

Handlet på IKEA her om dagen og der var det to selgere fra Redd Barna (de er jo selgere, selv om de jobber for en god sak :P ). Minstebeløpet å gi i måneden var 250,-, men jeg sa nei fordi jeg rett og slett aldri sier ja til sånne ting på sparket, uansett hvor god pris eller whatever.

Jeg pleier å gi f. eks til jul til organisasjoner som UNICEF, men jeg har ingen fast avtale eller noe, det blir gjerne med den ene gangen. Etter at jeg var på IKEA og takket nei, så har jeg tenkt litt på det og jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre tanker til handling (jeg poster jo ofte på Facebook om fæle ting i verden, så....) og støtte en organisasjon med et fast beløp i mnd. Men kanskje litt mindre enn 250,- er student og prøver å spare så mye jeg kan av det jeg har.

Så! Jeg vil gjerne støtte en organisasjon som bevist får resultater, eller at hjelpen faktisk betyr noe (altså ikke at 75% av min støtte faller bort i et mellomledd, om det er mulig å unngå da).

Gjerne noe som hjelper barn i katastrofeområder, noe med fokus på utdanning f. eks.

Har dere tips og råd? :)

Edit: Flere må gjerne slenge seg på, altså! :whistle: . Jeg har tenkt meg sånn 150-200,- bare, de sløser jeg sikkert vekk på blader eller drikke i løpet av måneden uansett, ubevisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er jo så mange å velge! Det er jo sånn at de store, tunge organisasjonene ofte bruker mye penger på byråkrati og organisering. Samtidig er jo mange av disse virkelig til stede og får gjort en forskjell, nettopp fordi de er store. Organisasjonen du velger å støtte bør være medlem av innsamlingskontrollen. For å være medlem der må minst 65% av de innsamlede midlene gå til formålet - noe som jo er en trygghet. Der kan du også søke direkte på organisasjonen og finne ut hvor mange prosent av innsamlede midler gikk direkte til formålet de siste tre årene. Leger Uten Grenser har f.eks. ligget på mellom 74% og 83% - det må sies å være bra. Du finner også en liste over organisasjoner som bidrar mot ulike formål og en liten omtale. Jeg har veldig sans for Leger Uten Grenser selv, de jobber direkte med de menneskene som trenger det mest, med medisiner og medisinsk hjelp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maritastiftelsen er en stiftelse jeg støtter ofte, jeg syntes det er en flott stiftelse og de har så mange avdelinger som hjelper folk som har det vanskelig, de har bruktbutikk, kafe, ungdom avdeling og bosteder for ungdom som trenger hjelp til å komme seg på rett spor igjen.

http://www.fattighusetoslo.no/ syntes jeg er en flott organisasjon som jeg også pleier å støtte.

Begge hjelper folk i vanskelige situasjoner her i Norge og det syntes jeg er kjempe fint :)

Ikke det at jeg ikke vil gi til utlandet, men når folk i Norge trenger hjelp så føler jeg at mine penger kan gå dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter en del dyrevernorganisasjoner, de har årlig medlemskapsavgift i stedet får månedlig, er vel rundt 250,- i året på alle mener jeg å huske, det har jo "alle" råd til. Så gir jeg heller ekstra når jeg føler jeg har råd til det. Er medlem av dyrevernalliansen, NOAH og en lokal omplasseringsforening.

Ellers er jeg medlem av Amnesty, der går det nok helt sikkert en del til adm osv, men Amnesty er en organisasjon jeg stoler på, og som gjør mye bra. Er også medlem av Luftambulansen, synes det er fint å støtte de siden jeg går mye i fjellet :P

Er usikker på hvem jeg skulle gitt til om jeg skulle støttet flere, er jo veldig varierende hvor mye som faktisk går til hjelp, men seriøse organisasjoner har vel gjerne tall tilgjengelig på hva pengene går til på hjemmesiden kanskje..?

Forresten, Leger uten Grenser, de kunne jeg veldig gjerne støttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leger uten grenser er min personlige favoritt. "I over 40 år har Leger uten grenser jobbet for å redde liv og lindre nød i noen av verdens verste kriser og katastrofer, og organisasjonens ansatte er kjent for å være blant de modigste i konfliktområder. De er ofte de første som reiser inn, og de siste som trekker seg ut av et konfliktområde. Dette har også kostet dem dyrt." (kilde)

Forøvrig har jeg også hørt en del negativt om Røde Kors fra internasjonale kriser. Blant annet at de ikke er flinke til å samarbeide med andre i krisesituasjoner.

Også har vi våre egne helter, Norske Redningshunder :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er usikker på hvem jeg skulle gitt til om jeg skulle støttet flere, er jo veldig varierende hvor mye som faktisk går til hjelp, men seriøse organisasjoner har vel gjerne tall tilgjengelig på hva pengene går til på hjemmesiden kanskje..?

Forresten, Leger uten Grenser, de kunne jeg veldig gjerne støttet.

Som nevnt - innsamlingskontrollen har oversikten :) Jeg ville heller stolt på de enn på organisasjonenes egne hjemmesider, da de er et uavhengig kontrollorgan. Leger uten grenser er dritbra :):)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...