Gå til innhold
Hundesonen.no

Plutselig adferdsending


Recommended Posts

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

post-13538-0-41156200-1407754457_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første jeg ville startet med var å ta ham til veterinæren. Plutselige atferdsendringer kan være et tegn på smerter eller sykdom. Får du avkreftet dette og alt er i orden, så kan man begynne med mer atferdsanalyse etterpå. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm, det første jeg tenkte på var også at hunden ikke er frisk på et eller anent vis. Det er ikke akurat så lett å bevise at unden er syk heller altid. Der har akurat vært. Min slu ut med å bli helt umulig og ikke kunne oppdra han og han gikk som ei kråke. Det viste seg å være en heftig betennelse i den ene lårmuskelen.

Men hvis det ikke er smerte/sykdom kan det være at han har blitt skremt av et heftig tordnevær? At det ahr slått ned i nærheten av der dere bor? Er han san bare hjemme eller skjer det andre plasser å?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva sjekket dere hos vetrinæren da? Jeg ville kanskje dratt til enda en dyrlege og fått en second opinion, bare for sikkerhetsskyld.

Det kan jo være at det er 2. kjønnsmodning da - at han er litt seint på´n, og får en runde med redsel, usikkerhet… Det du kan gjøre er å kjøpe en adaptil diffusor som du setter i stua (du kan også kjøpe flere og sette i andre rom). Adaptilen skiller ut trygghetsskapende feromoner, lukter ingenting for oss, men hunden lukter det. Men som sagt; jeg ville dratt enda en gang til dyrlegen - tatt røntgen o.l. for å se om det er noe som trykker et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund, 2 år, plutselig adferdsendring, jeg tipper hormoner/pubertet hos han eller løpetid i nabolaget. Siden du har sjekket han og det ikke er noe fysisk. Disse hormonene kan jo slå til på mange forskjellige vis, men er det mye som skjer i kroppen så er det jo ikke så rart om hunden kan fremstå som litt usikker, ikke alltid så lett å håndtere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akira spiser og drikker normalt, avføring og alt er normalt, så alt er tilsynelatende bra. hos dårlege sjekket vi tenner, muskler, klør, rygg, tok noen blodprøver, men ikke røntgen. Om ikke han roer seg ned innen noen dager ble det anbefalt at han fikk angst dempende og kontakte atferds ekspert.

Verken jeg eller samboer har hørt sikkelig torden vær, og han har ikke reagert på torden vær tidligere heller. Han har vært slik i to dager, så har kun vært hjemme med han enn så lenge. Vi skal til samboers familie idag for å se hvordan han er der, men virker faktisk dom han er redd for hjemmet.

Det kan fort hende det er løpe tid i nærheten, men han har igjen reagert annerledes de andre gangene vi har møtt ei løpetid tipse.

Får håpe det gir seg snart, vondt å se han stå å sture med halen mellom beina og høylytt piping.. :-(

Takk for svar, skal rpøve den diffus tingen. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - atferdsterapaut/kurs før medisinering! Atferdsterapauten er den som skal anbefale medisinering, ikke vetrinærer - dette har med hundens tilgjengelighet for trening rett og slett. Hvis du ønsker en liste over godkjente atferdsterapauter kan du klikke deg inn på www.nafs.no og finne en som er i nærheten av dere sånn at dere får god hjelp! :-) Lykke til videre! :)

Takk for nett siden. Hadd ikke tenkt å medisinerne han enda, da vi er satt opp på kurs om en uke, skulle isåfall vente til da. Men nå kan jeg like herlig ringe en med en gang. takk skal du ha! :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Jeg vet ikke mine armer råd hvor jeg skal spørre, så jeg prøver her:

Jeg har en Canaan på to år som plutselig er veldig ukomfortabel i hjemmet. Han leker ikke(noe han tidligere gjorde hver dag i timesvis), går å piper og gjemmer seg enten på soverommet eller på badet. Når vi har vært på tur, vil han ikke inn i hjemmet igjen. Når vi først har kommet inn forfølger han meg med halen mellom beina i fem-10 min før han gjemmer seg igjen.

Jeg har ingen ide om hva som kan ha skjedd, noen som har noen tanker?

Veldig frustrerende å se den glade hunden min plutselig bli livredd og ukomfortabel i hjemmet..

Hei.

Er ikke godt å si. Men når jeg ser bilde av hunden, da ansiktsuttrykk og ørene, ligner den veldig på tispa mi. Her var flere runder med torden og lyn og ho er panisk. Etter tre dager med opphold turde ho å komme på rommet mitt og stua. ( gjemte seg i kjelleren)

Og halen løfta seg litt igjen. Var på det værste ikke mottagelig for lek eller godbiter.

Men vet ikke om det er det som har gjort hunden din redd. Nydelig hund du har, håper han er bedre nå-:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spøkelser, løpetid, hormoner, alder.... torden.... en eller annen hendelse...

Det kan være så mangt. Eventuelt at noe har skjedd med han mens han har lekt hjemme - noe som skremte han. Noe som har falt ned mens han har lekt, eller bare at han har tryna i veggen. Mye og mangt kan sette et støkk i en ung hund, men det varer vanligvis ikke mer enn et par dager/en uke.

Staffen ble lettere hysterisk noen dager etter å ha opplevd at et kjelelokk falt ned fra kjøkkenbenken, etter at han var litt for nysgjerrig. Han har også hatt sine spøkelsesperioder der jeg ikke har kjent igjen hunden min. Så lenge det går over i løpet av rimelig kort tid ville jeg ikke bekymret meg. Staffen fikk sine perioder også etter toårsalderen.... Han reagerte også mer på fyrverkeri etter fylte to år, selv om han aldri har reagert på det før, så det at din ikke har reagert på torden tidligere behøver ikke ha noe å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...