Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

God kveld :)

Blandingshunden vår har vært helt ekstrem med slikking på poter, kløing og mistet pels rundt øynene de siste 5 ukene. Trodde først det var fordi han har badet så mye i havet i sommer.

Vi var hos vetrinæren på mandag og det ble konkludert med allergi. Mest sannsynligvis pollen / midd.

Har lest mye på nettet de siste dagene (farlige greier), og noe som vetrinæren også bekreftet, det er dyrt å behandle hunden med vaksiner. Da allergien er en kronisk sykdom som forverres og hunden trenger livsvarig behandling.

Ulike mennesker har dratt meg i forskjellige retninger i det siste. Noen sier at det ikke er humant å la hunden forsette å leve :cry: og andre har tipset meg om Homeopati/akupunktur.

Er det noen som ønsker å dele sine erfaringer rundt dette temaet? Har noen forsøkt homeopai?

På forhånd takk for svar:-)

Guest lijenta
Skrevet

Førs så er det vel greit å starte med blodprøve for å finen ut av hvor du skal leite etter allergener.

Er det midd så har du det i tørrfor som lagermidd og huset som husstøvmidd.

I forhold til foret så er sanen for som vom og hundemat eller norwegian polar kjekke for å utelukke midden. Huset så gå på naaf.no sine hjemmesider. Den samme infoen som gjelder mennesker gjelder også dyr.

Pollen gjelder vaske skylle regime som andre kan bedre enn meg. det har vært mye av den i sommer da.

Så ville jeg sett på akupunktur eller andre alternativer når jeg hadde gjort det som er nevnt over. Har brukt akupunktur og det hjalp til en hvis grad

Skrevet

Takk for rask svar :) , blodprøver er tatt for å utelukke det ene og det andre, får svar på mandag. Billy spiser Norwegian Polar, og har gjort det siden vi fikk staffen i huset, rundt påsketider i år.

Skrevet

Om hunden ikke blir kvitt plagene så er jo selvsagt avliving et reelt alternativ (litt ettersom hvor mye den plages selvsagt), men først må man jo forsøke :) Finnes mange hunder som lever greit med allergi også, selv om ikke alle gjør det, litt individuelt hvor ille det er og hva de er allergiske mot.

Første bud er jo å finne ut hva hunden er allergisk mot, her kan det være greit å skrive "dagbok", hvor man noterer ned faktorer som kan spille inn på allergi (pollenspredning, hvilken type pollen, hvilken mat/godbiter hunden får, om dere er bort på besøk andre plasser osv, samt notere ned hva dere gjør av tiltak mot allergien) da er det lettere å se evt sammenheng mellom symptomer i ettertid, viss det finnes en rød tråd. Blodprøver er ikke 100% så alltid bedre å stole på det som faktisk foregår.

Når man da etterhvert vet hva hunden er allergisk mot så er det jo i mange tilfeller en god del man kan gjøre for å forebygge så alt håp er ikke ute, men det kan hende dere må belage dere på litt ekstra arbeid for å holde midd eller andre ting unna.

Skrevet

Jeg har ikke tid til å skrive noe utfyllende akkurat nå, men:

Aller først: Hvor gammel er hunden? Fikk hunden en grundig undersøkelse? Har parasitter blitt utelukket? Det er også vanlig å forsøke å utelukke fôrallergi før man havner på diagnosen atopi. Det er vel omtrent en av ti fôrallergiske hunder per ti allergiske hunder, men det må jo utelukkes det også.

Det er masse man kan gjøre. Ja, noen lander dessverre på avlivning ettersom hunden har store plager med allergi, men det er massevis av allergiske hunder der ute som lever et godt liv. God hygiene hjemme hvor man holder det rent for å minimere allergener, hyppige bad av hunden og allergivaksine er blant mulighetene man har. Noen lever godt med små endringer i rutinene, andre krever dessverre mer. Det jeg vil frem til er i alle fall at du bør puste litt med magen og ikke male fanden på veggen helt enda. Noen allergihunder går på kortison i korte perioder og har super livskvalitet ellers, andre har dessverre mer plager. Men det vet man jo ikke enda.

Homeopati er bare tull. Det har aldri hatt noen som helst beviselig effekt og ser du på prinsippet bak så er det jo åpenbart at man like gjerne kan kaste penger ut vinduet.

Lykke til! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...